Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Guttorm Flygel

[#29865] Backstugusittare

Recommended Posts

Gjest Guttorm Flygel

I folketellinga 1870 i Sverige kom jeg over yrkesbetegnelsene 'Backstugusittare' og 'Volontär'. Vet noen hva disse yrkesbetegnelsene betyr på norsk?Mvh Guttorm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiHer er en forklaring:Backstugusittare, ett ålderdomligt uttryck för en person som bor i en backstuga och försörjer sig på arbete hos jordägaren. Backstugusittaren har inget krav på prestation och är ofta medellösaMvh Lars OveBackstuga Från Wikipedia, den fria encyklopedin. ursprungligen en stuga som ligger i en backe. I äldsta tider ibland delvis nedgrävd i en sluttning (jordkula) men vanligen en komplett stuga ovan mark. Begreppet är känt minst sedan början av 1600-talet. Beteckningen backstuga ska inte ses alltför bokstavligt utan användes om en liten, enkel stuga belägen på annans mark och utan jordbruksmark, bebodd av person(er) som inte huvudsakligen sysslar med jordbruk. Ofta låg dessa stugor på allmänningar (jämför med torp). Backstugor beboddes ofta av gamla och/eller fattiga människor. Många av dem har byggs som 'pensionärsbostad' för gamla föräldrar, pensionerade trotjänare eller socknens fattighjon. Dessa personer kallades därför ofta backstugusittare (backstusittareEn volontär hjälper till där det behövs. Tanken är inte att en volontär ska ersätta ordinarie arbetskraft utan vara två extra händer. En volontär får inte heller någon vanlig lön.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Guttorm Flygel

Lars Ove, jeg takker deg hjerteligst for oppklarende og utfyllende svar!Mvh Guttorm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Vi hadde også det samme her i Norge. På Østlandet ofte kalt koje eller jordkoje. Man kan se 'rester' av det i mange bruksnavn som ender på - kojen/køyen. Også kalt kørre.Maleren Gerhard Munthe, oppvokst i Elverum, skriver:Før i Tiden boede mange fattigfolk i disse Sandmæler ( sandbakker ned mot Glomma ), men jeg mindes bare et sligt Hus, og der laa en Mængde Børn og grov i Sanden og de store slæbte paa de smaa. Moren var ude i Arbeide et eller andet steds, men Manden stod alltid oppe paa Skrænten og glante....... Jeg var naturligvis aldrig inde i denne Jordgamme, men den havde som alle de smaa Stuer nede ved Veien, en liden Kjælder til Gjeterne for at holde Stuen Gulvevarm ”

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Nærmeste norske parallell er nok 'husmann uten jord', 'jordløs husmann'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Med tanke på norske forhold var det nok et klart skille mellom husmenn og de som bodde i jordkojer. En husmann hadde tross alt en form for kontrakt (skriftlig eller muntlig)med en bonde, noe folk som bodde i jordkojene ikke hadde. Som klasse sett levde de på et vis utenfor samfunnet. Det kunne nok være mange forskjellige slags folk, men et felles trekk var nok at de på en eller annen måte var den tids tapere, kvinner som hadde fått barn utenfor ekteskap og blitt forkastet av familien, folk som var mer eller mindre sinnsforvirret og gikk som originaler i bygda med sine faste kallenavn. De ernærte seg ved tigging, eller ved å tilby sin arbeidskraft der de kunne få arbeid for et par dager. Kanskje lagde de et eller annet de prøvde å få solgt.Men husmenn var de ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg har i prinsippet sans for Arild Kompeliens påpekning av at vi må skille mellom husmenn (med jord) og den store og uensarte gruppen av fattigfolk lenger ned på stigen, men jeg er ikke sikker på at koje/køye/kørre gir noen landsdekkende parallell til Backstuga. For det første viser Wikipedia at det i Sverige ble brukt også i mer overført betydning for ” en liten, enkel stuga belägen på annans mark och utan jordbruksmark”. For det andre var kanskje jordkojer eller jordgammer neppe like utbredt over hele landet. For det tredje ser det ut til at betegnelsen koje o.l. er en ren østlandsbetegnelse.Jeg gjorde et oppslag i FT 65 på gårdsnavn på kojen/køyen/kørre. Slike navnekombinasjoner fantes bare i innlandsfylkene Oppland og Hedmark, samt i Asker. Til dels dreide det seg om ordinære gårdssnavn, også med underliggende husmannsplasser og/eller tjenestefolk, eller om husmenn(plasser) med jord. Det var bare to unntak på plasser med slikt navn, som kunne passe med Kompeliens beskrivelse: en dagarbeider og et legdelem.I kystområdene vil jeg antar at betegnelsen ”strandsitter”, eller mer allment: ”husmann uten jord” best dekker det svenske begrepet, selv om sistnevnte kanskje er et mer vidtfavnende begrep. For eksempel kjente omstreifere og tatere er ofte betegnet som ”husmann uten jord” i folketellingene. Denne tolkningen er for øvrig også i samsvar med Ida Falbe-Hansen: Svensk-Dansk-norsk Ordbog København og Kristiania 1912. Der heter det: ”Backstuga [også bakstu] jordløst husmandshus. –stuguhjon, -stugysittare: jordløs Husmand, Indsiidder, Strandsidder (som er den tilsvarende norske betegnelse).”Oppslag i Falbe-Hansen på ”volontär”: frivillig Soldat, især vordende Befalingsmænd. (jfr. det norske volontør: lærling, yngstemann på en arbeidsplass. – LKS)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg mente ikke at 'jordhytteboere' skulle 'oversettes' med 'husmann uten jord'. Selv om det etymologisk er bakgrunnen, tror jeg nok det som i Sverige i det 19. og begynnelsen av det 20. århundre ble kalt 'backstugusittare' ikke er så forskjellig fra det som i Norge ble kalt 'husmann uten jord'. Ofte ville en 'backstugusittare' arbeide på en gård og som del av 'lønnen' ha rett til å bo i en stue på gårdens eiendom. En 'torpare' hadde samtidig kontraktsfestet rett til å drive en jordlapp, og tilvarer vel 'husmann med jord' i norsk terminologi. Et svensk torp tilsvarer en norsk husmannsplass (med jord). I Sverige hadde man dessuten en gruppe landarbeidere som ble kalt statare (backstugusittare og statare går litt i hverandre) som kanskje ikke har noen norsk parallell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Bruken av termene koje/køye/kørre hører muligens til østlandet. Om fenomenet som dekkes av begrepet også hører til østlandet vet jeg ikke. Fra ei side sett er det sannsynlig at det kunne være et østlandsfenomen siden klasseforskjellene her var større enn på f. eks. vestlandet.Min kjennskap til fenomenet begrenser seg til Solør, og særlig en artikkel av Gunnar Tanga i Årbok for Glåmdalen 1955 kalt - Proletariatet i bygda. Han bygger på stoff fortalt ham av folk som selv hadde opplevd at folk bodde i jordkojer, hans mor, svigermor og andre. Dette var i Grue kommune i Solør.Tanga skiller forresten mellom huker, kojer og kørrer. Hukene lå helt oppe på bakken, mens jordkojene var gravd inn i en skråning som et hi med et slags påbygg i front. Kørrene mener han var enkle, dårlige hus som minnet om skogskojer.Siden dette er forhold som ligger før mi tid, har jeg ikke egen kjennskap til bruken av jordkoje, men er blitt fortalt om 3 konkrete tilfeller. På Finnskogen i Våler i Solør går det historier om ei Ingeborg Henriksdatter som levde under en stein som i dag kalles Ingeborgsteinen. Hun fikk flere barn utenfor ekteskap. Ved en innsjø i samme kommune finner en ei vik kalt Jordkojvika. Der bodde ei som ble kalt Dokke-Berte-Mærja. Hun var muligens noe skadet på sinnet og levde av tigging og salg av egenproduserte dokker laget av filler. Det er lett å se i terrenget hvor jordkoja var. Tredje person, også hun kvinne, var også noe skadet på sinnet og bodde i ei jordkoje ikke langt fra bebyggelsen og fikk understøttelse fra fattigkassa.. Ifølge Tanga var det vanlig at kojene eller hukene ble lagt ved innsjøer eller elver.Aasmund Olavsson Vinje kommer med ei øyevitneskildring av jordkojefolket. Etter å ha kjørt tog til fra Oslo til Eidsvoll, tar Vinje fatt på turen videre mot Odalen og Solør. ” Etter denne tvo mil breie skog er ein geiteveg på forfedra vis med jordhytter ikringom austigjennom ville skogen so der kom rjukande røyken opp gjenom eit rundt hol i bratte bakken. Halvnakne ungar og fillute og svarte foreldre kom ut or desse jordholane, liksom folk seier det er ikring Rom ”Vinje bruker ikke ordet husmann, og det virker som han har sett noe han ikke kjente til, men som minnet ham om fattigfolk? som levde utenfor Roma.Kan dette være de som faller under betegnelsen husmann uten jord? I utgangspunktet virker det på meg som det ikke stemmer. Selv en husmann uten jord hadde en eller annen form for kontrakt med bonden, og var en del av bygdesamfunnet. Det er tvilsomt om mange av de som levde i jordkojer hadde noen form for kontrakt, men var mer det som tidligere kunne nevnes som lausfolk. Jeg har også lurt på om disse folkene er med i folketellingene. Et annet spørsmål er også hvor bofaste de var, bodde kanskje ei tid i et område for så å flytte videre etter kort tid.Begrepet husmann uten jord er enkelt nok, men kan også fint fungere som et sekkebegrep for folk man ikke fikk til å passe inn i vante termer.En av Tangas informanter forteller at man i Grue kalte mange av jordkojfolket for bearar. De gikk rundt for å tigge etter mat eller selge et eller annet. Særlig ved juletider med slakting og matlaging på gardene var det stor trafikk av jordkojfolket. Tangas informant kunne navngi 28 personer som dukket opp i dagene før jul.Navnene kjente folk lite til, men alle hadde sine kallenavn. Tanga skriver: ”Det var Lørve-Mærte, Slærkan og Tomtegubben. Det var ei halvtulle som heitte Pål-Karen, det var Purus-Bernt som slukte heile silder og drog dei opp att, og det var Kake-Tore som selde øresnipper.”Tanga mener taterne hadde lite med denne gruppa å gjøre siden de levde mer samlet i storfamilier og så ikke på seg selv som noen underklasse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Som Per B. Lilje peker på, var den etymologiske bakgrunnen for den svenske betegnelsen ”Backstugusittare”, folk som bodde i en bakkekoje. På svensk fikk dette en utvidet betydning tilsvarende våre allmenne betegnelser: ”strandsitter” eller ”husmann uten jord” – og det var dette spørsmålet gjaldt.Hvilken betegnelse beboere i bakkekoje fikk i de norske folketellingene, er et annet spørsmål. Selv om svenskene sikkert fortsatte å bruke backstugusittare også om folk dem, er bruken av de norske og svenske termene neppe identiske. Det er derfor ingen logikk som tilsier den norske betegnelsen ”husmann uten jord” nødvendigvis ble brukt, for eksempel i folketellingene, om disse personene. Ellers har jeg selv opplevd at jordgammer ble brukt i Nord-Troms og Finnmark så sent som i 1969. Jeg vet for øvrig ikke hvordan folketellerne klassifiserte beboerne av disse på 1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Det skulle vel ikke være at Vinje blander sammen Rom-folket (Romani, sigøynere) med 'det han har hørt om svarte foreldre og unger i Roma'? Jeg aner ikke, det bare springer meg i øynene--- For jeg får jordhyttebeskrivelsen til å stemme dårlig med det jeg vet om husmannsvesenet, selv på sitt mest elendige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.