Gå til innhold
Arkivverket

[#30126] Tyske arbeidere ved Eidsvoll Verk +/- 1700


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Da Heinrich Schlanbusch overtok som eier av Eidsvoll Verk i 1688, tilkalte han en del tyske spesialister. En av disse har vært Hans Jørgen Bartz, som tidligere bl.a. er debattert her: Lenke.Andre med tysk-klingende navn i W. Lassens kirkebok-avskrifter, og som jf. fadderoversiktene ser ut til å ha stått ham og kona, Juditha Cathrine Lorentzdtr., nær (ved siden av medlemmer av Schlanbusch-familien, som ofte er faddere for Hans J. Bartz' barn i 1690-årene): Andreas Petersen Böglum (som var hytteskriver), Engelhard Kuppi/Küppi/Köppi og kona Mari(e) Gotfridsdtr. Kind(t), Gerhard Burmeister, Georg Fredrik Frissell/Frössell.Er det noen som vet mer om noen av disse personene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når jeg er litt usikker på skrivemåten av noen av navnene, skyldes det dels at det finnes flere varianter (f. eks av Ms. Engelhards etternavn - varianten Kypi finnes også) i Lassens avskrifter, dels at skriften på mine mikrokort er av 'miniatyrtypen' - noe som passer mitt lett skrantne syn heller dårlig.Jeg kan ellers føye til at også en Bernhard Kuppi finnes i avskriftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er en del som tyder på at denne Engelhard Kuppi/Küppi har hatt en høyere stilling på jernverket. Muligens har han vært forvalter e.l. Det kan man se av de fadderne han har engasjert. Der finner vi f.eks. soknepresten Jens Kraft og flere personer med militær rang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg kan jo legge til at Andreas Petersen Bøglum (jeg er litt usikker på om jeg har lest etternavnet 100 % riktig) trolover seg 23/10 1688 med Annikken Gulbrandsdatter. Han er da kalt enkemann og hytteskriver ved jernverket. Vielsen foregår i Eidsvold Kirke 9/12 1688. Anniken må ha dødd ikke så svært lenge etterpå, uten at jeg har kunnet finne det i Lassens avskrifter. 18/9 trolover nemlig Andreas Bøglum seg på nytt med Maren Nilsdatter. Han dør i 1694 og blir begravet 19/5, 55 år gammel. En sønn ved navn Hans Andreas (i det første av disse ekteskapene) blir døpt i 1689, og ei datter - Anne Cathrine (det andre ektesk.) - blir døpt i 1693.Ellers:'Ms. (Monsieur) Engelhard Küppi/Köppe og Mari Gotfridsdatter Kind, viedes efter Bevilling i Hr. Berghauptmand Schlanbusch's Hus den 18 Decbr 1694.' De døper følgende barn: 1. Aslov Marie (1695; død 1696) og 2. Dorthe Marie (1697; død samme år). Mari Gotfridsdtr. dør i barselseng ved den siste fødselen.Georg Gerhard Burmeister og Marthe Amundsdtr. gifter seg 30/12 1704 'efter Copulations Brev'. De får et barn jeg ikke har oppfattet navnet på, i 1705 som dør året etter. I 1707 får de sønnen Georg Ludvig som dør som spebarn. I 1708 blir så dattera Anne Maria født, og i 1710 får de et barn der Lassen kommenterer at navnet er glemt. Det må imidlertid være den Johan Hend.(?) Burmeister som dør i 1714. To er tidligere dør faren, 'Georg Gerhard Burmeister fra Verket, 40 Aar gl.'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd K. Stuvstad

Kan etternavnet til Andreas Petersen være Bõglund?Det er flere Bõglund på Kongsberg omkring 1700, deriblant en Andreas Bõglund og også en Peter Bõglund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er ikke umulig, men Lassen har ingen 'd' med i slutten av navnet. Siste bokstaven kan imidlertid god være en 'n', altså Böglun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd K. Stuvstad

Fonetisk vil vel Böglun og Böglund høres ganske likt ut.Fra Vigerust sin nettside over innvandrere i Bergstaden Kongsberg: http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html1707 Christian Bøglund, borger. Født i Eidsvoll, har så utvandret til København. Innvandret igjen 1707 til Kongsberg. Borgered 1718. Gift (1723). Leier hus. - Manntall over borgerskapet på Kongsberg 19.10 1723.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg finner det svært sannsynlig at denne Christian Bøglund er sønn til Andreas Petersen Bøglun/Bøglum, og at sistnevntes etternavn dermed hos Lassen ender på 'n'. Denne Christian må i så fall være født før 1688, i farens første ekteskap. Andreas B. er, som nevnt, enkemann når han gifter seg i 1689 med Anniken Gulbrandsdtr. Den oppgitte alder ved begravelsen i 1694 (55 år) peker mot et antatt fødselsår rundt 1640.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Teige

Sigmund Engelhart Koppi (osv.), død ca. 1704, nevnes som forvalter ved Eidsvolds verk i 1698. Han hadde etter Lassens opptegnelseri hvert fall to barn, Oloug Marie (1692-95) og Berte Marie (1697-97). ved den siste datterens dåp nevnes Bernhard Kopp blant fadderene.Denne siste må være identisk med Nicolaj Bernhard Køpp. Denne skal være født ca. 1672 i Harz, og døde i Tønsberg 1741 (skifte 28/2). Køpp hadde en lang karriere i det norske bergvesenet (som tildels kan følges her Lenke). Han var også 1700-07 byfogd i Stavanger. Han nevnes på Kongsberg første gang ca. 1687 som hüttenreuer. Kilder til dette er også Lassens samlinger.Det er en rekke Køpper i Kongsberg-kilder, som enten trolig er brødre eller barn av Nikolaj Bernhard; eller i slekt med ham på en annen måte.Trolig er dette en bergverksslekt Køpp(i), opprinnelig fra det store bergverksmiljøet i Harz, der mange ble rekruttert tilnorsk bergverksindustri på 1600-tallet.Den må ikke forveksles med familien Coppy, som også var tilstede i Norge på 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk for mye interessant og avklarende informasjon! Det bekrefter også min antakelse om at brødrene Køpp (med navnevarianter) tilhørte den kontingent av tyske fagfolk som Schlanbusch fikk til Eidsvoll rundt 1690, og at Engelhard var forvalter ved verket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Vervingsvirksomheten av tyske fagarbeidere fra Harz-området til norske bergverk på 1600-tallet er omtalt i flere kilder. I NORSK INNVANDRINGSHISTORIE 1 (red. Knut Kjelstadli, Oslo 2003) finner vi denne beskrivelsen (s. 265): 'I 1684-85 forhandlet kaptein von Schört - sønn av overbergmesteren i Norge - i et vertshus i Hartz med bergfolk som ville til Norge. Han ble arrestert og forhørt av lokale myndigheter, men blånektet for at han hadde til hensikt å verve bergfolk til Norge. Indisiene tydet imidlertid på det motsatte, og bekreftes av en senere kilde. rett før denne episoden hadde allerede 10 - 12 bergfolk gitt seg i vei nordover, blant andre kapteinens gode kjenning, tiendeforvalteren i Clausthal, Heinrich Schlanbusch, som før utreisen hadde måttet sverge på at han ikke skulle forlede andre bergfolk til å gjøre som han'.Dette løftet holdt han - som vi vet - ikke.I FAMILIEN SCHLANBUSCH MED INNGIFTEDE FAMILIER 1665-1890 av Fred. T. Salicath (Bergen, 1892) hevdes det at Heinrich Schlanbusch i 1670 var 'hütten-reüter' på St.Andreasberg. Boken presenterer alle hans barn eo deres etterslekt, men navngir ikke kona. Det gjør imidlertid Kjelstadli & Co: Ilse Dorothea. Hun er fadder for Hans Jorgen Bartz' og Judtitha Cathrine Lorentzdatters sønn Henrik (1692), sammen med sin mann og døtrene Catherine (Dorothea) og Anna Maria. Det er litt påfallende at dåpsbarnet får samme navn som førstefadderen (Henrik). Enda mer påfallende er det at da Jon Ludvig Bartz blir døpt (1697), så er verkseierens sønn Jon Ludvig Schlanbusch førstefadder. Oppkalling? I så fall - hvorfor? Det sannsynligste svaret er vel, hvis det er snakk om oppkalling, at det er gjort enten av takknemlighet (for et bedre liv; lønningene var høyere i Norge enn i Sachsen) eller i beundring. Det kan selvsagt ikke utelukkes at Henrich Schlanbusch og Hans Jørgen Bartz har vært i slekt (eller kanskje helst konene deres). Det kan også nevnes at (Georg) Caspar Schlanbusch (en annen av verkseierens sønner) var fadder for Johan Fredrik Bartz (1691.Den flere ganger omtalte Engelhard Køppi var for øvrig fadder for Anne Gjertrud Bartz (1695), og kona hans - Mari Gotfridsdatter - var fadder for Hans Jørgen Bartz jr. (1694).Andre faddere for Bartz-barna med tysk-klingende navn er de tidligere nevnte Georg Fredrik Frissell/Frössell (1691) og (Georg) Gerhard Burme(i)ster (1697). Det er også nevnt en Giert C(...)ss (1691; jeg har ikke klart å komme nærmere en tolkning av etternavnet. Og Andreas Bøglum/Bøglum og hans 3. kone, Mari Nilsdatter, er faddere i 1694.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Fra Innset Bygdebok. Flatmo Nordre, side 466:Første bruker Frantz Franck, f 1585, var blandt de bergmenn Kongen lot forskrive fra Tyskland, for å organisere drifta av Kobberverket i Kvikne. Han kom fra Sangerhausen i Thyringen i desember 1635.-------Kona het Barbro. Blandt barna var tre sønner: Andreas, Petter og Gudbrand:Gudbrand reiste i ung alder til Eidsvold Verk, hvor han ble gift, og etterlot seg en familie som har hevdet seg godt, og satt spor etter seg i bygdesamfunnet dernede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Interessant. Denne Gudbrand kan jo passe godt til å være far til Anniken Gulbrandsdtr. som gifter seg med hytteskriver Andreas Petersen Bøglum/Bøglun i 1688.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det finnes flere personer i Lassens avskrifter av de eldste kirkebøkene for Eidsvoll som kan tenkes å være beslektet med Gudbrand Frantsen. Noen ser ut til å ha vært knyttet til jernverket, andre har hatt en militær karriere. En Niels Frans (g.m. Anne Baltzersdtr.) er nevnt flere ganger i 1690-årene. Etter fadderne å dømme har nok han hatt en eller annen militær tilknytning. I 1689 blir Corporal Ole Gulbrandsen begravet, 18 år gl. I 1691 nevnes en Gulbrand Andersen Verket - sannsynligvis den samme som året etter må skrifte offentlig for 'lejermaal'. Da er han soldat. I 1697 gifter Corporal Augustinus Gulbrandsen seg. Det gjør også Gulbrand Christensen. Ellers treffer vi på en Gulbrand Rasmussen som er Corporal i 1704, Sergeant i 1708 og Kvartermester i 1713-14.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Et par gjengangere blant fadderne, som muligens også kan ha tysk opphav, er Giert G(i)erhard og Petter Gerhard - sannsynligvis brødre. Etternavnet kan være et forkortet patronymikon, men da er det litt underlig at navnene konsekvent skrives slik, og det er ikke tilfelle ellers i kirkebokavskriftene.Nok en person som nevnes ofte, er Daniel Hansen Hammersmed. Det er ikke lett å ha noen formening om hans opphav, siden han ikke er utstyrt med noe slekts-/etternavn utover patronymet og yrkesbetegnelsen. Han får, sammen med kona Anne Pedersdtr., mange barn i perioden 1695-1707. Sannsynligvis flere enn dem som er nevnt hos Lassen, siden årene 1702-1705 ser ut til å ha en del mangler. Mange av fadderne for deres barn har navn med utenlandsk klang:1695: Anniken Danielsdtr. Faddere bl.a.: Engelhard Køppi og Hans Jørgensen Former (= Hans Jørgen Bartz).1697: Frantz Henrik Danielsen. Faddere bl.a.: Engelhard Køppi og Hans Jørgen Bartz1698: Hans Danielsen. Faddere bl.a.: Petter Gerhard og Engelhard Køppi.1700: Kari Danielsdtr. Faddere bl.a.: Abraham Møller og Mogens Hammersmed.1701: Anne Danielsdtr. Faddere bl.a.: Gerhard Burmeister.1707: Johan Danielsen. Faddere bl.a.: Anders Piro og Anne Marie Hans Jørgen Barts's Datter.(Sistnevnte må være ei datter som var født før familien kom til Eidsvoll.)Hammersmed Daniel Hansen gjorde seg ellers ufordelaktig bemerket i 1696, da han måtte skrifte offetntlig for 'Fylderi og drukkenskab paa den dag, han gik til alters'.Jeg har ikke funnet hverken vielse eller begravelse på Eidsvoll for Daniel Hansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Og jeg er fremdeles nysgjerrig på Georg Fredrik Frissell (Frisell/Frisel), som er nevnt som fadder flere ganger i perioden 1691-1693 for barn av Hans Jørgen Bartz, Ole Halvorsen fra Verket, Nils Jensen Vagtmester, John Jensen Skomager og Herman Jensen fra Verket. Dessuten er Georg Fredrik Frisels Datter fadder for et av Andreas Bøgluns barn.Etternavnet kan se svensk ut, men det avhenger litt av hvordan man staver/uttaler det. Fornavnene kan tyde på tysk opphav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har gjort et nytt forsøk på å finlese direkte fra mikrokortene, og da ser jeg at den flere ganger omtalte Georg Fredrik får etternavnet sitt skrevet slik: Fristell. Et annet pussig navn blant fadderne for barn fra jernverket er Rasmus 'platt'/'pladt' - her gjengitt slik Lassen skriver det (med liten p og i anførselstegn). Her kan vi vel tenke oss flere tolkninger: 'platt' kan ha noe med yrket å gjøre (f.eks i forbindelse med en funksjon som smed), eller det kan ha noe med hans bakgrunn å gjøre (jf. uttrykket 'platt-tysk').

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
Gjest Frank Schlanbusch Hansen

Bare til opplysning, så var Heinrich Von Schlanbusch min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar å min farmor`s side...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Artig! Og en av hans importerte tyske fagarbeidere, Hans Jørgen Bartz (se f.eks. innlegg 11), var min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar på min farmors side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg henter fram denne gamle tråden, først og fremst for å legge en lenke til Lassens avskrifter av de eldste kirkebøkene for Eidsvoll. Det er bemerkelsesverdig hvor mye bedre kvalitet det er på DAs skanning enn på mine gamle mikrokort! Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Bakgrunnen for at Heinrich Schlanbusch kom til Norge (se innlegg 11) blir også bekreftet av M. T. Brünnich (Lenke) i _Kongsberg Sølvbergverk i Norge, Dets Opdagelse i Aaret 1623 og dets Udvidelse intil Verkets Jubelaar 1723_ (Kiøbenhavn 1826, faksimileutgave ved Sølvverksmuseets Venner 1980).Brünnich skriver bl.a. (og bygger da på Schlanbuschs 'egenhændige Journal'):(Det) 'behøvedes duelige Betiente og en Bestyrer, som var fuldkommen bevandret i Berg- og Hytte-Væsenet; men en saadan var ikke i Landet, og måtte søges ved de Sachsiske Bergverker, hvor de dertil fornødne Videnskaber og Erfaringer havde fra ældre Tider vundet Borgerskab. Herfra blev, efter Kongelig Ordre af 26de August 1684 til Brostrup Schiort, og formodentligen efter hans eget giorte Forslag, indbudet Zehntneren (= tiendeinnkrever) paa Clausthal Henr. Schlanbusch, paa Kongelig Bekostning at foretage en Reise til kiøbenhavn for derfra at besøge Sølvverket. Denne Mand havde forhen som Hüttenreuter forestaaet Smeltehytten ved Clausthal. Tilladelsen for denne Reise bevirkedes ham ved Haxthausen, som var Gesandt ved det Hannoverske Hof. Af hans holdte egenhændige Journal, som skal, med flere hans Haandskrivter i Bergsager, være i sildigere Tid sendt til Norge, har jeg giort et Udtog, som her tiener til Historiens Vished:' (s. 199-200)Og så følger en lang, detaljert beretning om Schlanbuschs reise til Norge - som etter hvert ender med at han blir tilsatt som administrator av de norske bergverkene:'Den kongelige bestalling for Schlanbusch, at være Berghauptmand i Norge, udgiven den 11te August (1685), tillægger ham 3.000 Rdl. aarlig Gage af Tiendekassen, Rang med Generalmajorer, fri Bolig og Brændsel, Brug af 5 Bøndergaarde til Køkkenet og til Hestehold, frie for Skatter, alt dette at nyde uden Forandring, og i alle Tilfælde af Forfølgelse, om saadanne skulde møde ham, maatte ham tillades at forsvare sig og nyde Beskyttelse; men dersom han nogensinde vilde resignere, skulde ham gives fri Passage ved en Fregat til Lübech, ligesom ved hidreisen'. (s. 205-206)Dette må en vel kalle eksepsjonelt gode tilsettingsvilkår! Og kongens gunst fikk han absolutt bruk for, da de bergverksansatte på sølvverket (oppildnet av enkelte av Schlanbuschs fiender, som hadde sett seg forbigått) flere ganger forsøkte å gjøre opprør bl.a. på grunn av manglende lønn.Så - kanskje som et plaster på såret for dårlig behandling (?) - fikk han Eidsvoll verk i gave av kongen, ved et gavebrev av 10. november 1688: 'Bemeldte Jernværker maa han, efter at han derpaa af Berg-Amtet behørig Muting har bekommet, for sig og sine Arvinger nyde til evindelig Odel og Ejendom, med derhos findende Inventarium, foruden nogen Paatale eller Prætension; dog at de samme Verker efter den udgangne Interims-Berg-Ordnings Tilhold tilbørligen drive og fortsætte' (sitert etter Albert J. Lange: Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens Historie, Christiania 1902, s. 18).

bilete4854.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er stadig nokså overbevist om at Hans Jørgen Bartz må ha vært blant de tyske fagfolkene Schlanbusch skal ha hentet til verket etter at han overtok på Eidsvoll i 1688. Det er flere faktorer som peker i en slik retning:1. Navnet Bartz (som åpenbart må være tysk).2. Schlanbuschs bakgrunn som 'Hüttenreuter' med ansvar for smeltehytta i Clausthal. Hans Jørgen Bartz ble tilsatt som former på Eidsvoll (ble senere masmester ved Moss verk).3. En overvekt av faddere med tysk-klingende navn for de av Hans Jørgen Bartz' barn som blir døpt på Eidsvoll. Ved sønnen Henriks dåp i desember 1692 tilhører faktisk alle fadderne Schlanbusch-familen: Oberbergmester Henrik Schlanbusch ('Slagenbus'), Fru Else Dorthea (Kona til H. Schlanbusch) - og døtrene Cathrine Dothea og Anna Maria. Ekstra påfallende er det kanskje at førstefadderen for Hans Jørgen Bartz' sønn Jon Ludvig (døpt 30/5 1697) var Jon Ludvig Schlanbusch!Hans Jørgen Bartz og Juditha Catharina Lorentzdtr. (som døde i barselseng, 30 år gammel, på Eidsvoll i 1699) hadde disse barna (flere av dem døde som små): 1. Johan Lorentz (ant. ikke døpt på Eidsvoll), 2. Johan Fredrik (døpt Eidsvoll 1691), 3. Henrik (døpt Eidsvoll 1692), 4. Hans Jørgen (døpt Eidsvoll 1694), 5. Anne Giertrud (døpt Eidsvoll 1695), 6. Jon Ludvig (døpt Eidsvoll 1697), 7. Knud (døpt Eidsvoll 1699).Siden Johan/Jon går igjen hele tre ganger, vil jeg gjette på at Hans Jørgen Bartz må ha vært sønn til en Johan Bartz. Alternativt kan en tenke seg at faren kan ha vært en Hans Bartz. En Hans Christofer Bartz ved verket ble begravet på Eidsvoll 30 år gammel i 1697. Antakelig Hans Jørgens bror.Lorentz må være oppkalling etter Juditha Catharinas far. Når det gjelder Henrik og Jon Ludvig har jeg altså merket meg at førstefadderne var Henrik Schlanbusch og Jon Ludvig Schlanbusch. Åpenbart oppkalling - på grunn av slektskap? Eller på grunn av vennskap/respekt? Uansett ser forbindelsen mellom familiene Schlanbusch og Bartz ut til å ha vært såpass tett at det i seg selv indikerer en sannsynlig felles bakgrunn.--------------Bare for å ha nevnt det - siden spørsmålet har vært reist flere ganger (også her i Brukarforum): Jeg tror ikke på noen (nær) slektsforbindelse mellom Bartz- og Barth-familiene i Norge. Hans Jørgen Bartz må altså ha kommet til Norge litt før 1690, sannsynligvis fra Harz-området i Niedersachsen. Barth-familienes stamfar i Norge er Daniel Barth, som jf. M. T. Brünnich kom til Norge allerede i 1630 'fra Weisbach i det Sachsiske Ertzberg'. Og det ligger et stykke fra Harz (på grensen mellom nåværende Tyskland og Tsjekkia). Han ble først tilsatt som hytteskriver ved kobberhytta i Sandsvær, men etter kort tid (30/6 1630) fikk han bestalling som Schichtmester ved Sølvverket på Kongsberg - der han etter hvert arbeidet seg opp til å bli Oberbergmester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.