Gå til innhold
Arkivverket

[#30166] Kommunane i Norge frå 1769 til nå


Gjest Marie Skålnes
 Del

Recommended Posts

Gjest Marie Skålnes

Eg kom over ei liste over alle nåverande og tidlegare kommunar, sett opp fylkesvis. Det står og kva kommune/kommunar dei gamle gjekk inn i og når.Eg har ikkje sjekka opplysningane ennå, men eg håpar me kan få nytte av dei, når me lurer på ein kommune. Eg har sett det har vore spørsmål om kommunar på denne sida.http://home.eunet.no/~jeri/kommuner.shtml#rogaland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Knudsen

Du fornekter deg ikke,Tore H. Vigerust. Var du aldri inne på tanken å forklare Marie Skålnes at loven om formannskap ikke kom før i 1837, og at det derfor ikke kan være en oversikt over kommuner hun har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Til Vigerust (2): opplysningane om kommunar i 1769 er ikkje så sensasjonelle: I følgje DA sin databaseveljar var dei første kommunane på plass allereie i 1660.Om vi legg spissfinderiet til sides: Lista ser ikkje dårleg ut. Eg har sjekka nokre tilfeldige grensereguleringar av ny dato - og lista har fått dei med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Klefsås

Takk skal du ha, Marie! Formannskapslov eller ikke, - denne oversikten er nyttig. Men du må være forsiktig. Tenk om Vigerust ble så forskrekket at han falt ned fra sin høye hest!Mvh Ola

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Men Tore H. Vigerust har jo rett, kommuner (herreder) eksisterte ikke før 1837. Lista forteller dessverre ikke om det er kirkesokn eller verdslige enheter (for eks. fjerdinger) den regner opp mellom 1769 og 1837. Jeg har en mistanke om ei sammenblanding her, for eksempel oppgis Sortland (i Nordland) å være egen kommune fra 1853. Men det var året området blei eget prestegjeld, og da hadde Sortland herred eksistert et drøyt tiår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hva betyr årstallet 1789 rett til høyre på listen for kjøpstadsnavnet Fredrikshald ? Byen fikk kjøpstadsprivilegier 1665 og endret navn til Halden 1921 (tror jeg). Men hva med 1789? Er tallet tilfeldig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Klefsås

Til Johan Borgos (Hei, forresten!) Javisst har Tore Vigerust rett. Det er ytringsformen jeg reagerer på, og jeg ser med mellomrom at andre reagerer på samme måten. Ikke alle i dette forumet er historikere, og det er visst heller ikke satt som noe kriterium for å delta eller komme med innlegg. Så på amatørenes vegne: Det er denne tonen som mange av oss kan oppfatte som arrogant, til og med sårende - DEN kan vi klare oss godt foruten, sogar bedre! Og det var årsaken til mitt forrige innlegg. De som kan mer enn de andre, må så inderlig gjerne bidra med råd og dåd, men det er flere måter å gjøre det på. Velg en hyggelig en!Mvh Ola

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Knudsen

Hei alle sammen. Jeg har nå sett litt på denne listen over 'kommuner' og kommet til at den er en salig blanding av prestegjeld og kommuner. Den må ta utgangspunkt i folketellingen i 1769, som var den første landsomfattende folketelling i Norge. Går vi til det fylket jeg er best kjent, nemlig Aust-Agder kan jeg vise noe eksempler på hvor vilkårlig den er. Tromøy står oppført som egen kommune fra 1778 til 1991. I 1877 ble Tromøy skilt ut som eget prestegjeld, og i 1991 ble Tromøy en del av Arendal. Man blander sammen prestegjeld og kommune. Kommunearkivet til Tromøy starter i 1837. Arendal er oppført fra 1769, men det er det ingen grunn til. Arendal ble skilt ut som eget prestegjeld i 1709. Grimstad er oppført fra 1800. Hva som skjedde da vet ikke jeg, enda jeg bor her. Grimstad ble eget ladested i 1791 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1816. Noe er imidlertid riktig. Froland ble skilt ut som egen kommune og eget prestegjeld i 1850 (1849?)Men jeg har en mistanke om at det er prestegjeldet som er registrert i listen og ikke at den ble egen kommune. Jeg skal stoppe her. Alle kan finne ut liknende forhold i sine lokalsamfunn. Listen må brukes med den største forsiktighet og her må skilles mellom 'skitt og kanel' for å si det sånn. Med vennlig hilsen Kjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Sjølvsagt er lista ein samanblanding av prestegjeld og kommunar. Men var ikkje prestegjeldgrensene grunnlaget då grensene for formannskapsdistrikta vart definert i 1837? - sjå t.d. http://www.rhd.uit.no/dok/kommuneendringer.htmlGenerelt har eg sans for humoren til han som har skrive innlegg (2), men har bør vere meir galant når han irettesetter damer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Hovedregelen var trolig at prestegjeld blei til herreder, men det finnes mange unntak, ikke minst der prestegjeldet besto av flere sokn eller der det allerede var etablert verdslige enheter. Poenget i forhold til denne debatten er at tabellen det gjelder, ikke avklarer hva som ligger til grunn før 1837.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Aalen

Er veldig enig med Knudsen i sitt innlegg der han nevner Vigerust sin nedlatende måte å svare på enkelte innlegg. Ikke alle er like flinke som Vigerust, men god folkeskikk det mangler han noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Kansje der er noen som kan forklare ordet KOMUNE og hvor og når det oppsto? Tror neppe det ble oppfunnet i 1837.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Historie og slektsgranskning er en utmerket hobby for de fleste av oss, enkelte har endog gjort det til sitt levebrød. Om dette medfører at man får lettere for å hanskes med avdøde personer enn nålevende personer, så tar jeg personlig til takke med slektsgranskning som en fritidsgesjeft.M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Vær så snill å hold dere til innhold og ikke til form. Kommuner: De oppsto (som herreder) ved loven av 1837, men det finnes mange tilløp til lokal forvaltning før den tid - fattigvesen, skolestell osv, noen ordninger på bygdene, andre typer i byene. I mange tilfeller gjaldt slike ordninger innafor sokn og prestegjeld, men også med verdslige avgrensninger, så vidt jeg veit. Loven av 1837 satte ting mer i system og innførte ei lokal styring (formannskap), dermed fikk enhetene også klare grenser. Ta en kikk på katalogene i statsarkivene, de viser utviklinga av de enkelte enhetene i lokalforvaltninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Marie har gitt oss lenke til 'Anne Mette & Jan' si side med ei historisk oversikt over norske kommunar. 'Anne Mette & Jan' har ikkje sett opp lista sjølv, som andre gode aktørar gjev dei oss kjelda for opplysningane.Og den kjelda er 'Norwegian Social Science Data Services', så vidt eg forstår same institusjonen som har ansvaret for digitalarkivet sine sider: Universitet i Bergen (www.uib.no). Og dei skriv om norske kommunar frå 1769 til i dag: http://www.nsd.uib.no/data/region/Eg har ikkje passord til sidene, men om vi går inn her, vil eg tru vi finn dei same - ubrukelege? - listene. Kanskje vi kunne semjast om at alle kjelder er ubrukelege om vi ikkje har litt bakgrunnskunnskap og sunn kjeldekritikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan tilføye at jeg ikke er overrasket over at Digitalarkivet anvender ordet kommuner om norske forhold fra 1660. (Jeg har ikke selv sjekket etter, men det er nevnt i et innlegg ovenfor.) Her kalles jo også alle kildene fra 1600- og 1700-tallets Christiania for kilder fra Oslo, en skifteprotokoll fra Christiania stift kalles for skifteprotokoll fra Akershus stift (et stift som aldri har eksistert), en kilde fra Bragernes kalles fra Drammen (hvilket også er historisk ukorrekt). Men er det så nøye da ! For mange brukere her er svaret på siste spørsmål: nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Kva som har 'eksistert' og kva som er rette nemningar på geografiske område i ein historisk samanheng, er ikkje berre enkelt. Er det t.d. rett å seie at Olav Haraldson den heilage var konge i 'Norge'? Denne namneforma kom trass alt til lenge etter Olav si tid, og grensene for riket var ikkje likeins. Og om 'Akershus stift' ikkje har eksistert, så eksisterte det iallfall noko som (offisielt eller ikkje) vart kalla 'Aggershu(u)s Stift', sjå t.d. http://www.vigerust.net/adel/adel1747_rappe.html , og som no vert skrive som 'Akershus stift'. Og er det eigentleg rett å snakke om 'Oslos historie' før 1925 (etter 1600), og skal i så fall Aker reknast med?'Kommuner' før 1837 er nesten berre tull, men kanskje ikkje heilt. Det kan ha meining å snakke om 'Oslos historie' frå 1700-talet ved at 'alle forstår' at det er ei forkorting av 'historia om det som i dag er Oslo'. Likeins kan det vere meining i å snakke om den/dei administrative einingane som geografisk svarar til dei kommunene som finst i dag. På den andre sida hadde det vore enklare å snakke om sokn eller prestegjeld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det Akershus stift som det skrives om i Rappes innberetning 1747 (se lenken ovenfor), er det samme som Akershus stiftamt. Dette er et verdslig amt, styrt av stiftamtmannen. Det geistlige stiftet som biskopen styrte, het Christiania stift (og Oslo stift før det igjen). Det er en geistlig skifteprotokoll fra Christiania stift som kalles fra Akershus stift (som altså ikke har eksistert som geistlig stift).Som jeg har nevnt i andre debatter i Brukerforumet, hadde Oslo prestegjeld ca 600 innbyggere ved midten av 1700-tallet. Oslo var en realitet dengang, og har en helt en annen utstrekning idag.Jeg undres fortsatt hvorfor årstallet 1789 står utenfor Fredrikshald. Hva skal årstallet fortelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Knudsen

Skal det egentlig stå 1769? Dersom det ikke skjedde noen endring i prestegjeldgrenser i 1789 må det antakelig være en feil i listen, men det må de som kjenner området kunne si noe om. Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til(22): Det er liten tvil om at Akershus stift vart nytta som nemning på stiftet (biskopsdømet) i samtida. At det kanskje ikkje var den offisielle nemninga, er ei anna sak. (Men så kan ein spørje kva ei 'offisiell nemning' var på 1700-t.) I dokumentet i lenkja ovanfor er det t.d. nemnt 'fordum Biskop her i Aggershuus Stift'. Det er ikkje vanskeleg å finne fleire samtidige døme.At 'Oslo' eksisterte som indelingsnamn på 1700-talet, er greitt nok. Men det er neppe denne inndelingseininga det vanlegvis vert sikta til når ein skriv om 'Oslos historie' på 1700-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Det er nok riktig at det i samtiden ble brukt om hverandre. Eksempelvis står det 'Danske Jubel-Lærere eller ...' fra 1753 i Cap. I. 'Om Mag. Frans Berg, Biskop i Opsloe, som siden kaldes Aggershuus eller Christiniæ Stift i Norge'. (Det var hva jeg fant i original fra den tiden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.