Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tor Olav Haugland

[#30223] Begravelse av druknede ?

Recommended Posts

Gjest Tor Olav Haugland

Vi tenker oss at en person tidlig på 1800-tallet mistet livet ved drukning og at liket aldri ble funnet. Ville det da bli holde noen begravelsesseremoni etter vedkommende? Ja ville det i det hele tatt bli skrevet i kirkeboken at han var død? (Jeg har jo sett dødsårsaken 'drukning' mangen en gang i gamle kirkebøker, men alt det kan jo ha vært tilfelle der man hadde et lik å begrave). Dersom det skulle være ulike skikker på kysten og i innlandet, nevner jeg at det særlig er området ved Mjøsa jeg tenker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Grasto

Ut ifra idèen om at selve begravelsen var familiens anliggende, dvs. stelle liket, bringe liket til kirkegården samt begrave det, vil jeg ikke tro at det ville ha blitt holdt noen seremoni dersom liket ikke hadde blitt funnet. Prestens oppgave var begrenset til å utføre jordpåkastelsen og eventuelt holde en liten tale over den begravne dersom det var betalt for dette.De steder i kirkeboken hvor man finner en innførsel om en person som har omkommet på sjøen og ikke plitt funnet, må man nok heller betrakte som en registrering av dødsfallet og ikke selve gravleggingen.Om dette kan ha variert geografisk og i forhold til samfunnsstatus, kan jeg ikke uttale meg om.M. Grasto

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Tverå

) der det ved drukning ikke er innført noen begravelsesdato. Man må da forstå det slik at den omkomne ikke er funnet. 'Begravelsessermoni' i slike tilfeller har jeg ikke hørt om.Det virker på meg som det var vanlig å registrere dødsfall på personer som hadde fast oppholdssted i prestegjeldet, selv om vedkommende døde, og faktisk ble gravlagt, et helt annet sted. Jeg regner med at registreringspraksis ble mer og mer lik utover 1800-tallet, og særlig etter at kirkebøker med ferdigtrykte skjema kom i bruk omkring 1820. (Mine erfaringer er fra Vefsn pr.gj.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Tverå

Noe gikk galt med mitt forrige innlegg. Det skulle starte slik:Jeg har sett en rekke tilfeller (fra 1850) der det ved drukning ikke er innført noen begravelsesdato.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Eg kjenner eit tilfelle frå 1837 i Ulstein, der fire mann frå same gard (øy) kom bort, utan at det er ført i kyrkjeboka. Eg kjenner også eit tilfelle frå hausten 1814, der fem mann frå Volda forliste nord for Stad. Namna er innførte i kyrkjeboka i kollonna for jordfesting (ikkje trykt skjema) med merknad om at nr. 1, 3 og 4 er funne og gravlagde på Sande kyrkjegard. Dei er ikkje nemnde i kyrkjeboka for Herøy (som Sande sokn høyrde til). Med andre ord: praksis varierte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mette Værnes

Hei Tor Olav..Min erfaring med å registrere kirkebøkene for Ytterøy prestegjeld i Nord-Trøndelag, er at de druknedes dødsdato ble skrevet inn i kirkeboka. Ble de funnet seinere, ble de selvsagt begravd og innført i kirkeboka igjen. Flere personer som tilhørte prestegjeldet, men som døde et annet sted - f.eks. på en reise, er også innført i kirkebøkene med dødsdag, begravelsesdato- og sted. I tillegg ble også selvmordere innført i kirkebøkene. Prestene i prestegjeldet Ytterøy har egentlig vært veldig informative opp gjennom åra, andre steder i landet har de heller vært 'gniene'. Som Ivar er inne på, var det stor forskjell på praksisen med kirkebokinnføringer rundt omkring..Legger ved et par eksempler på innføringer av druknede personer fra Ytterøy:Fra 1787: 'NB 8 Jan. omkom p Søen 1) Lars Gunnerson Forberg. 24 aar gl. 2) Tørres Gunnerson Forberg. 22 aar, som blev funden, og begravet dj 19. 3) Ole Lucasson Sandvingen 25 aar. 4) Peter Henrich Hanson Forberg - 18 aar gl. 5) Peder Madson Øvre 21 aar gl'.Fra 1803: 'Den 12te Aug: Ingebricht Lars: Wigen, paa Reise til Fiskerie ved de nordre kyster, omkommen i Nærøesund, ved at af kastvind foraarsaget Fald af hans Jægt i Søen, 41 A: 8 M: gl'.Hei så lenge.. Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkel R. Bråthen

HeiDette går litt utenfor spørsmålet, og kanskje du vet dette. Dødsfall skulle uansett føres inn i dødsfallsprotokollene av lensmennene uansett om liket ble funnet eller ikke. Dette måtte til for at det skulle kunne holdes skifte etter personen. Disse protokollene ble tatt opp utover 1800-tallet, og gjaldt personer som var bosatt i lensmannsdistriktet.Det er også mulig å finne dødsmeldingsprotokoller i arkivet etter sorenskriveren, av samme grunn som over (for skiftebehandlingen).Torkel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Vel, dødsfallslister fantes i mange sorenskriverarkiv fra 1781. Da fikk prestene pålegg om å sende årlige (senere kvartalsvise) lister over alle døde til sorenskriveren. Fra 1812 registrerte også lensmennene dødsfall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Olav Haugland

Jeg som startet dette temaet vil få takke alle som har bidratt (så langt). Det har vært interessant å lese svarene, og det viser seg atter en gang at det stadig er mye nytt å lære gjennom Brukerforum.Hilsen Tor Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.