Gå til innhold
Arkivverket

[#30252] Mannsnavnet NIRILD ??


Gjest Iver Mosvold
 Del

Recommended Posts

Gjest Iver Mosvold

Vet noen om opprinnelsen til mannsnavnet NIRILD ? (Nirhild, Niril)Er navnet utledet av et annet mannsnavn ?Er ”NIRI” en Telemarks-variant av ”Nirild” ? IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ja, trolig er 'Nirild' den samme 'forvanskning' av Niri/Neri som 'Nerild'. Jeg har et par forfedre i Drammen som het Nerildsen, de stammet fra Niri Knudsen.Iflg. en navnebok er Niri/Neri typiske Telemarks-/Buskerud-navn. Hvilken form som ble brukt mest hvor, husker jeg i farten ikke.Navnet er forresten også brukt sporadisk andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Nirild står ikke i Kruken og Stemshaugs 'Norsk Personnamnleksikon', derimot Neri (Nere, Niri), trolig med tysk forledd som kan bety 'den som berger seg selv'. I etterreformatorisk tid skal Nere være brukt i Aust-Agder, Neri i Telemark og Niri i Buskerud.Men Neri var ikke noe uvanlig navn i indre Østfold på 1500- og i begynnelsen av 1600-tallet. Og midt på 1700-tallet finner vi Näril Eriksson i Holmedal, to mil inne i Värmland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Høiness

Så vidt jeg vet er Neri/Nerid norrøne navn (betyr 'den sterke'), og har vært brukt som både mannsnavn og kvinnenavn. I nyere tid har Neri vært brukt som mannsnavn, særlig i Telemark. Nerid (med endelsen -id som i f.eks. Astrid, Turid, Ingrid) brukes idag som kvinnenavn - bl.a. av min mor og min datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Sten: Det var også forekomsten i Østfold jeg hadde i tankene. Kanskje navnet har vært spredt frem og tilbake over Oslofjorden? At navnet også har vært brukt i Sverige, var nytt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Näril Eriksson i Holmedal er nok en sjelden fugl. Jeg har gjennomgått et stort antall svenske kilder, men han er den eneste jeg har støtt på med det navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Takk for innspill !Steins opplysning om bruken av navnet i Holmedal (Västra Värmeland ) midt på 1700-tallet var meget interessant. Min egen interesse av navnebruken knytter seg til grensbygda Øymark (Snaue 2 mil fra Holmedal).(Her er navnet i patronyms form i FT 1801 Lenke ).IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Den der hørtes jo ganske interessant, men mitt bekjentskap Näril Eriksson i Myrevarv i Holmedal hadde et barnløst ekteskap fra 1730-årene med en kvinne som levde helt til 1781, så da må det i så fall være en illegitim frukt. Veien fra Holmedal til Aremark er for så vidt ikke lang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Beklager Iver, jeg så ikke ditt innlegg før jeg sendte mitt forrige. To illegitime barn er vel for mye å håpe på, slik at det vel er en annen Näril eller Neril i nærmeste nabolag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Firing Hanssen

I følge IGI på [url="http://familysearch.org/>http://familysearch.org/ døpte Nerel Nilsson og Sigrid Börjesdr. sønnen Eric 9. mars 1744 i Holmedal: LenkeNärel Tullson og Sigrid Börgesdr. døper sønnen Nills Nartsson 2. september 1739 i Holmedal: LenkeMarck (Märck?) Nilson og Sigri Börjesdr. døper sønnen Nils Mark 21. august 1751 i Holmedal: LenkeJeg tipper dette dreier seg om tre søsken, og at farens navn er feiltolket av ivrige amerikanske(?) transkribenter. Fødselsår for Eric (1744) og Nils (1751) stemmer godt overens med alderen til de to Nerildssønnene i Aremark i 1801.Her er vielsen til Närel og Sigri 1737 i Holmedal: LenkeKanskje er det enken Sigrid som gifter seg i 1757 med Olof Bryngelson:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Her går det i express-fart.Jeg takker og bukker !! – Håper det er mulig å sjekke dette opp mot originalkilder,En liten refleksjon: Ville slektsgransking vært mer eller mindre utfordrende om alle hadde båret spesielle navn ??? IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Fra Eivind Vågslid: NORDERLENDSKE FYRENAMN (1988):'Nereid og Nerid m. ein som ikkje rid. (...) Gn. eigeform Nereis og Nerids' (jeg har dessverre ikke stungen d på mitt tastatur, og jeg håper over noen filologiske detaljer som den spesielt interesserte kan slå opp selv).Videre: 'Næreid um ein lensmann (død) i Sarpsborg 1134, nairithsun med uviss lesnad på ein runestein ved Otrunes kirkja, ælin neræis toter på runestein frå Skrautvål kirkja, på Gordin (Gåra) i Bø i Telamork, truleg same mann som Kor Næiris son i eit brev frå 1354, elles Ner-, Næridr, Neirid(he)r, Næ(i)rider, eigef. Neri(d)z, Neris(on), N(æ)iris, Neradas, Nerigs, Sud-Austland 1308-1521, i gardn. i Noreg med Bohuslän, Neri i falskt brev frå kring 1650 med tidfeste 1375, Neri, Nerj i avskrift frå 1650-1700 til brev frå 1409-10, Næri, Nærre, Niri, Nerrig, Nirild Sud-Austland og Nere Rogaland 1740-50, i no. målføre Neri, Niri, Nære Naumardal, Telamork, Aust-Agdir, i skrift Nirild Vestfold'.(Sitatene er fra s. 254)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

For å klargjøre Vågslids resonnement en smule: Han tar altså utgangspunkt i de islandske (med gammelnorske avledninger) navneformene Nereid og Nerid. Etterstavelsen -reid tolker han som 'ridefør' - og etterstavelsen -rid som 'ein som rid'. Forstavelsen Ne- tolker han videre som en negasjon. Dermed blir betydningen av Nereid 'den som ikke er ridefør' og av Nerid 'den som ikke rir/rid(er)'.Han hevder så at Nirild er en senere avledning, og steds- og tidfester denne til Sør-Østlandet på midten av 1700-tallet. 'I skrift' henviser han til funn i Vestfold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Å gi et lite barn navnet 'den som ikke er ridefør' synes merkelig. Jeg stiller spørsmålstegn ved den tolkningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, det kan virke litt underlig - men det finnes faktisk ikke så få navn det går an å stusse over i så måte. Jeg har ikke gode nok faglige forutsetninger for hverken å gå god for eller avvise Vågslids tolkninger. Det er imidlertid viktig å understreke at han ikke var noen hvem som helst innenfor norsk navnegransking, selv om han nok til en viss grad ble oppfattet som litt kontroversiell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Til innlegg 3-4 på den ene siden og 14-16 på den andre siden.Kruken/Stenshaug (Norsk personal-leksikon) og Vågslid (Nordenfjeldske fyrenamn) gir så vidt jeg forstår sprikende forklaringer på navnets opprinnelse.Men kan det tenkes at utviklingen fram til mannsnavnet Nirild, Niri etc… (NB: på 1700-tallet !) også kan ha hatt forskjellige linjer, som har vært geografisk betinget ?IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det skal vi ikke se bort fra. Kristoffer Kruken og Ola Stemshaug er jo svært kompetente, og de kjenner selvsagt godt til Vågslids verk. Om deres tolkning dermed skal oppfattes som en kritikk av hans tolkning, eller om de følger et annet 'spor', er vel ikke så godt å vite.Det finnes forresten en 'spørsmålskasse' på nettet ved Avdeling for namnegransking ved UiO. Kanskje en henvendelse dit kunne løse gåten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.