Gå til innhold
Arkivverket

[#30949] Bøxel over 3 høns -


Gjest Berit Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Berit Knudsen

Er det noen som kan forklare meg hva dette egentlig betyr:1748: Heri medregnet jord i Dæli 1/2 skipd. med bøxel og bøxel over 3 høns mere for 300 rdl. ?Prøver nå for 9. gang å legge inn innlegget, men linja faller ut hele tida. Har hatt store problemer med internet over lengre tid nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei BeritKanskje dette forklarer ? (Sakset fra Google)I leilendingstida var så og si all eiendom skyldsatt, dvs. at det var satt en landskyld på eiendommen, den tidens eiendomstakst. Denne landskylda var grunnlag for skatter (som alle måtte betale) til krone (f.eks. leidang) og kirke (f.eks. tiende). Den var også grunnlag for den leia (bøksel) leilendingen måtte betale til grunneieren. Enkelte gårder var delt opp i parter, med flere grunneiere å betale til, og grunneierne byttet parter seg i mellom villig vekk. I AB er ført kun bispesetets parter i hver gård, det kan ligge høyere total landskyld på noen gårder. Dette var et svært komplisert system, som ikke kan utredes i en håndvenningMvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Takk for et utfyllende og velmenende forklaring, men fremdeles forstår jeg ikke den siste delen: og bøxel over 3 høns mere for 300 rdl. Mulig det er ganske enkelt og at det bare er meg som synes dette er et slag bakvendt språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Vedkommende eide 1/2 skippund tunge og 3 høns i Dæli med bygsel, verdt 300 rd.Dvs at dersom jorda ble bygslet bort (leid bort), ville leieavgifta være 1/2 skippund tunge (et mål for korn og/eller mel) og 3 høns årlig. Kjøpesummen var derimot 300 rd. At vedkommende eide parten med bygsel, var viktig dersom vedkommende ikke var eneeier til Dæli. Da var det den som rådde bygselen som bestemte hvem som skulle få bygsle (leie) gården, og det var vanlig at den som rådde bygselen innkasserte hele førstebygselen, som var en engangsavgift som leilendingen måtte betale for å ta gården i bruk. Fordi førstebygselen kunne være høy (høyere enn den årlige leieavgiften), var det god butikk å være bygselrådig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

'3 høns mere', dvs 'og i tillegg 3 høns'. Litt gammeldags, ja.Kan ellers tilføye at det hjalp lite for en bonde å eie halve gården selv, dersom eieren av den andre halvparten var den bygselrådige. Da måtte bonden ut med førstebygsel for hele gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Hvis jeg forstår deg rett så er spørsmålet om han måtte betale 300 rd for bygsel av 3 høns. Uten å være ekspert på dette så vil jeg tro at han betalte totalt 300 rd for hele bygselen, inklusive de tre hønene.Mvh. Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Nei, 300 rd for å bygsle 1/2 skippund og 3 høns ville vært blodpris!Jeg antar at vi har for oss et utdrag fra et skifte, og blant eiendelene er det altså jordegods i Dæli. 1/2 skippund [tunge] og 3 høns, alt med bygsel, og dette takseres til 300 rd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Min forståelse er at vedkommende har kjøpt eller solgt 1/2 skippund i Dæli med bygsel for 300 rdl. I tillegg til 1/2 skippund i Dæli, rådet han også for bygselen over jord i Dæli til en bygselverdi av 3 høns. Men denne jordparten var eid av andre.Hvis meininga var at han også eide de 3 høns ville formuleringa vært at han hadde kjøpt 1/2 skpd. 3 høns i Dæli med bygsel. Bygselen over de 3 høns kommer tydelig i tillegg til kjøpet ved formuleringa - 3 høns mere (enn det som var kjøpt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ved nærmere ettertanke, må jeg si meg enig med Arild Kompelien. Det skulle vel da understreke poenget om at man kunne råde bygselen over mer enn hva man selv eide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Det var et skifte. Men mannen hadde kjøpt (hele) gården i 1729 for 300 rdl., og da han døde i 1748 hadde han betalt gården.Vet ikke om dette hjalp noe. Jeg skulle jo skrevet med en gang at det gjaldt et skifte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Takk skal dere ha Kristian, Birger og Arild. Da ser det ut til at mannen eide bøxel for 300 rdl. pluss 3 høner om jeg har forstått det rett.Det skulle det vært morsomt å vite hva ei høne var verdt i 1748. Noen som vet det? Med tanke på i dag er ei høne ikke stort verdt, ihvertfall ikke etter påske når de har lagt de nødvendig egg til påskefrokosten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

'Da ser det ut til at mannen eide bøxel for 300 rdl. pluss 3 høner (...)'Det blir vel ikke helt rett. Jeg prøver å oppsummere igjen, og håper at det blir riktig: Mannen eide en eiendom som var verdt 300 rdl. Landskylden til mannens eiendom var 1/2 skippund tunge, hvilket vil si at han kunne kreve 1/2 skippund tunge i årlig leie dersom eiendommen ble leid bort. Dersom denne leieavgiften skulle omregnes til penger, kan vi sette 1 skippund lik 4 rdl (det ble gjort i Vestfold i 1699, i alle fall). Den årlige leieavgiften var derfor langt lavere enn verdien på eiendommen.En annen person eier en eiendom i samme gård (Dæli), som har landskyld 3 høns. Leieinntekten av denne parten er altså 3 høns. I skattematrikkelen 1647 for Vestfold, ser det ut til å gå hele 40 høns på ett skippund, så dette var en langt mindre part.Det spesielle her nå, er at eieren av den store parten ikke bare bestemte hvem som skulle bruke sin egen eiendom, men også eiendommen som ga 3 høns årlig i leie. Det er denne retten til å bestemme som er bygselretten. Eieren av det 1/2 skippund hadde bygsel over sin egen part OG bygsel over parten på 3 høns.Skyldeiesystemet er ikke det enkleste å forstå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Det siste kan jeg ihvertall si meg helt enig i. Ellers så tror og håper jeg at jeg nå begynner å forstå dette.Takk for kjempefin innsats for å hjelpe meg Kristian.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Som en særdeles grov tommelfingerregel betalte en leilending på 1600/1700-tallet ca. 1/5 av årsproduksjonen i landskyld til eieren(e).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.