Gå til innhold
Arkivverket

[#31146] Billedhugger Hans Hansens bosted i Chr.ania 1841-45?


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Billedhuggeren Hans Hansen (f. Næs Verk i Aust-Agder 1820; d. Christiania 1858) var i perioden 1841-45 elev ved Tegneskolen i Christiania. Læreren hans var maleren Johannes Flintoe. Jeg har prøvd å finne ut hvor han bodde i denne perioden, men det har ikke vært enkelt. I et brev fra Flintoe til jernverkseier Jacob Aall (som finansierte Hansens utdannelse) høsten 1841, kan det virke som om både Flintoe selv og Hans Hansen losjerte hos snekkermester Hans Borge (som også var en av Hansens lærere). I 1845 bodde Borge i Pilestredet 7, men jeg vet ikke hvor lenge han hadde bodd der. Tegneskolen flyttet inn i nye lokaler i 1843 - i det såkalte 'Maltheby' på hjørnet av Akersgaten 65 og Teatergaten 1. I 1845 bodde Flintoe der (adresse: Theatergaden 1A). Er det noen som vet om det også var losjiplass for skolens elever der?Etter en flereårig kunstnertilværelse i København, Stockholm og Roma vendte Hansen sommeren 1858 tilbake til Christiania og ble selv lærer ved Tegneskolen (skolens første skulpturlærer). Han døde imidlertid i desember samme år. Går det an å finne ut hvor han bodde i denne perioden (altså høsten 1858)? Jeg har også prøvd å finne ut hvor han ble begravet, uten å lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at kilden til opplysningene om Borges og Flintoes bosted i 1845, er Oslo Byarkivs base over skattebetalerne i Christiania 1845.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Her har vi for øvrig snekkermester Borge med familie i 1865 (har da flyttet til Øvre Vognmandsgade 15): Lenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Om du ikke får hjelp, kan gjenta etterlysningen til høsten. (Jeg antar Johannes Flintoe har tilknytning til murmester I Christiania Jacob Edvard Flintoe, gift med Cecilia Jensen - dette er etter 'min tid' i Christiania så jeg har ikke informasjon tilgjengelig herfra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg legger inn en lenke til Malermester Flinto i 1845.LenkeJeg er litt interessert i dette da min farfar Håkon Alexander Jørgensen fikk sin utdannelse litt senere ved samme skole.Jeg har oppbevert en del gamle dokumenter fra hans skoletid. Skal se om jeg finner noe av interesse der. ( Om jeg finner igjen papirene midt i en flyttesjau)Mvh. Gunn Huglen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg fant ikke noen opplysninger om elevene bodde på skolen i den tiden.Derimot fant jeg ordensregler for Lærlinger ved den Kgl Tegneskole i Christiania , samt Adgangstegn , med kvitt. for betalte skolepenger på baksiden.Jeg har kopiert dette og sender deg i mail privat. Litt artige gamle dokumenter fra samme skole, riktignok noen 10 år senere.Mvh. Gunn. H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk til Geir og Gunn for interessen for emnet. Jeg har mottatt din e-post, Gunn. Takk skal du ha. Jeg har sendt deg et svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Beklager så mye! Her hendte det noe merkelig. Fikk inn lenke fra det forrige innlegget mitt i en debatt.Skal prøve på ny.Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, jeg har vært borti disse lenkene før. Ellers finnes den fyldigste informasjonen på papir om Tegneskolen i følgende bøker: Anders Krogvigs FRA DEN GAMLE TEGNESKOLE 1818-1918 (Kristiania 1918) og Øistein Parmanns TEGNESKOLEN GJENNOM 150 ÅR (Oslo 1969). Når det gjelder Johannes Flintoe, er Henning Alsviks monografi JOHANNES FLINTOE (Oslo 1940) den fyldigste kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Takk for den informasjonen, Oddbjørn. Jeg skal prøve med fjernlån av disse bøkene til høsten.Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder en mulig forbindelse mellom maleren Johannes Flintoe og den Jacob Edvard Flintoe som Geir nevner i innlegg 4, antar jeg at de var i slekt. Det ser i hvert fall ut til at begge er omtalt i samme artikkel av Finne-Grønn i NST: 'Maleren Johannes Flintoe. Nogen oplysninger om familien Flinthoug' (NST 4/1933, s. 79-84). La meg ile til med å si at jeg selv ikke har lest artikkelen, men en Jacob E. Flintoe skal altså også være nevnt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Uten å kunne dokumentere det på noen annen måte enn v. hj. a. FS, ser det ut til at Johannes og Jacob Edvard Flintoe var brødre. Det stemmer for så vidt med det jeg har lagret i hukommelsen (men som jeg selvsagt ikke helt tør stole på) fra andre kilder, som jeg her og nå dessverre ikke har for hånden. Foreldre: Abraham Nielsen Flinthoug og Cecilie Marie Jensdtr. Hvidberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Har sett det samme som deg og tør heller ikke stole på opplysningen (vedr. Jacob). Men usannsynlig er det ikke.Det jeg imidlertid vet, er at Jacob Edvard Flintoe ikke er født i Christiania.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, nå viser det seg at jeg etter å ha lett i min private papirflom faktisk fant kopier jeg har tatt av Henning Alsviks Flintoe-monografi, og jeg siterer fra s. 12: 'Han (Johannes Flintoe) besluttet å bli mester i malerfaget, og etter et mislykket forsøk, fikk han den 10. april 1810 attest for godtatt mesterstykke, som besto av 'et maleri samt en marmorert tavle'. Fra livjegerkompaniet slapp han fri ved å søke permisjon av helbredshensyn for å 'reise innenlands' på ubestemt tid. Den ble innvilget i april 1811. Da han hadde hørt at Kristiania hadde et sunt klima, ble Norge målet for Flintoes reise. Alt tidligere hadde hans bror Jacob Edvard slått seg ned i byen som murmester, og ellers var han også knyttet til landet gjennom slekten sin. Så sent som i august 1811 fikk han borgerskap som malermester i Kjøbenhavnerlauget, men ikke lenge etter må han ha tiltrådt reisen.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Om du skal til Oslo i løpet av de første par månedene, kan jeg sende deg en mail (om du oppgir e-adresse) om hvordan du kan finne snekkermester Borge's adresser uten å ty til skatteprotokoller og de svært sporadiske adressebøkene før 1865. (Den gir ikke garantert resultat, men en god sjanse). Av grunner som eh skal forklare, vil samme metode neppe være anvendbar for Johannes Flintoe.Og det var vel noe av dette du i utgangspunkt spurte om i (1). Men som sagt, skal du ikke til Oslo og kan tilbringe 1-3 timer i arkivet, har dette ikke noe for seg.Jeg antar at du har vært igjennom skatteprotokollene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk for det gode tilbudet, men jeg skal nok ikke til Oslo med det første. Av familiære årsaker er jeg dessverre ikke så geografisk fleksibel for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg prøver å friske opp problemstillingen i denne tråden. Det jeg er ute etter er altså hvor i Christiania billedhuggeren Hans Hansen fra Nes Verk i Holt kan ha bodd i følgende to perioder: 1. Som elev ved Tegneskolen 1841-1845/46. 2. Som lærer ved samme skole høsten 1858.Jeg har også et annet problem som er enda vanskeligere å løse. Hans Hansen var aldri gift, men han hadde en kjæreste i Christiania. Hun var også fra Nes Verk. Dette går fram av et brev fra Hans Hansen til den kjente sognepresten i Holt, Andreas Faye, datert 'Kjøbenhavn den 18/5 1847'. I brevet ber han Faye (som hadde konfirmert både han selv og kjæresten) om å ansette kjæresten som 'Hus-Jomfrue' ved prestegården i Holt. Og grunnen? 'Hun haver som det lader ikke nogen Lyst til at ophaalde sig i Christiania da hun der er saa langt fra sin Familie og især da jeg er reist derfra er det hende et daabbelt Savn'. Hans Hansen var på dette tidspunktet elev av H. W. Bissen ved Akademiet i København.Her er selvsagt det mest åpenbare problemet at Hansen ikke navngir kjæresten sin, og siden de ikke var formelt trolovet, finnes det heller ingen dokumentasjon på forholdet der hun kan identifiseres. Jeg vil jo anta at hun har vært tjenestejente i hovedstaden. Finnes det adressebøker e. l. fra den aktuelle perioden (siste halvdel av 1840-årene) der det kan tenkes at tjenestejenter (og deres fødested) er nevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg henter fram igjen denne gamle tråden med utgangspunkt i at jeg har funnet dødsmeldingen for Hans Hansen på mikrokort 1/8 i 'Dødsfallsprotokoll - eldre' for Oslo Skifterett (perioden 20/9 1858 - 31/12 1863). Jeg har imidlertid noe problemer med å lese hele teksten, både fordi kvaliteten på kortet ikke er helt god, og fordi skriften er liten og litt slurvete.Det jeg likevel kan lese, er at Billedhugger H. Hansen er meldt død 17. desember 1858, 'omt 36 Aar gl.', og at han døde dagen før (altså 16. desember). Bostedet var da 'Grendsen'. Gateadressen har jeg litt problemer med. Nummeret er 21, og jeg tror det også der står 'Grendsen'.I det ene kommentarfeltet er det opplysninger som virker litt underlige: 'Faderen Verksbestyrer (?) eller S..gmester i Sarpsborg (?)'. Den faktiske faren, som også het Hans Hansen, var imidlertid modellsnekker ved Nes jernverk i Holt.Her har vi, slik jeg ser det, to muligheter m.h. tolkningen av kommentaren i dødsmeldingen: 1. Det har ikke vært noen i nærheten med nøyaktig kunnskap om Hans Hansens familieforhold dagen etter dødsfallet. Man har kun visst at faren hadde en 'verksfunksjon'. 2. Jeg har begått en durabelig feillesning.Er det noen med tilgang på samme kilde som kan hjelpe meg med å løse floken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Oppfølgingsspørsmål til Oslo-spesialister: Hvor er det mest sannsynlig at en som var bosatt i Grensen i 1858 ble gravlagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg vet ikke om noen av disse temaheftene kan hjelpe deg med litt opplysninger om Grensen på den tiden? LenkeLurer på om ikke Vår Frelsers gravlund var mest brukt for dette området, men der håper jeg at Oslo-ekspertene vil hjelpe deg.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.