[#31146] Billedhugger Hans Hansens bosted i Chr.ania 1841-45?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon av forrige innlegg: Den Munch Hans Hansen omtaler i brev til Steensballe, var selvsagt ikke Jacob Munch (som riktignok var lærer ved Tegneskolen, men han døde alt i 1839). Det skal være Andreas Munch - dikteren - som fra begynnelsen av 1850-årene til begynnelsen av 1860-årene satt i Christiania Kunstforenings styre. Hansen hadde for øvrig noen år tidligere (sannsynligvis 1850) laget en portrettbyste av Andreas Munchs første hustru, Charlotte.Ellers har jeg, ved nylesing av et par Flintoe-brev, fått et mer konkret bilde av hvilken adresse Hans Hansen må ha hatt i perioden 1841-43. I et brev til Jacob Aall, datert 23/9 1841 skriver Johannes Flintoe at han står 'i et Erkjendtlighedsforhold nu fortiden med en ung Mand, der er vor bedste Ornamentskjærer og en af vore dueligste Snedkermestere, og boer tillige i hans Huus'. Senere i brevet identifiserer han ham som 'Snedker Borge'. Måten han formulerer seg på ellers i brevet kan tyde på at også Hansen losjerer der ('Klæder og Smaafornødenheder maate han selv forskaffe sig'). Alt dette har jeg for så vidt nevnt allerede i innlegg 1, men er nå noe sikrere på at det forholdt seg nettopp slik. Adressen var sannsynligvis da Pilestredet 7.Noe som ytterligere styrker denne antakelsen, er et par uttalelser Flintoe kommer med i et brev til sokneprest Andreas Faye i Holt, datert 2/6 1844: 'Til Høsten var jeg bestemt paa at flytte hen i Gaarden hvor det nye Tegneskolelokale blev; der fik jeg et saa indskrænket Rum at jeg ikke kunde have Hansen hos mig, jeg foreslog da at Værket kunde godtgjøre ham de nøieste Udlæg for Material, tarvelig Kosthold og Logie'. Her refererer Flintoe til forhold som skjedde høsten 1843. Da flyttet han til Teatergaten 1, men kunne altså ikke lenger huse Hansen. Altså må Hansen ha bodd hos ham inntil da. Det som ellers skjedde den høsten, og som har foranlediget brevet til Faye, var at Jacob Aall jr. (som nevnt i et tidligere innlegg) hadde varslet at verkets økonomiske støtte til billedhugger-eleven skulle opphøre ved årsskiftet 1843/1844.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Det ser ut til at du på det nærmeste har kommet i mål på spørsmålet om hvor Hansen bodde. Hvis jeg får tid, skal jeg ta for meg skatteprotokollene igjen for om mulig å få bekreftet Borges adresse.Borge, og også Flintoe selv, står for øvrig, idéhistorisk sett, som interessante overgangsskikkelser for tiden hvor den billende kunst skilte lag med håndverket. Begge var utdannet som håndverksmestere på en tid hvor dette skillet ikke hadde manifestert seg. Først under romantikken fikk Baumgartens ideer om estetikken gjennomslag, og kunsten skilte lag med håndverket. I Norge kan dette stort sett tidfestes til 1820-40. Slik sett er det interessant at allerede ved etableringen av tegneskolen i 1818, fikk den navnet Den Kongelige Kunst- og Tegneskole.Gjennom de første femti år av tegneskolens virksomhet var det likevel et ganske uskarpt skille mellom håndverkere og kunstnere som fikk samme undervisning. Det ble forventet at maleren som håndverker også skulle kunne utføre billeddekorasjoner/takmalerier, mv. Flintoes egen dekorasjon av ”Fugleværelset” på slottet kan sees som et slikt grensetilfelle mellom kunst og håndverk, selv om kunstmalerne likevel skilte seg ut rundt 1820. Den tilsvarende utvikling for billedhuggerne kom først 25 år senere med billedhuggeren Hansen som var den første nordmann som løsrev billedhuggingen fra snekkerfaget. Snekker Borges eget spesialfelt, ornamentering, treskjæring og billedhugging var en videreføring av bilthuggerhåndverket som døde ut om lag ved stiftelsen av tegneskolen. Også Arnesen underviste i dette faget og var, sammen med Borge, antagelig Hansens lærer også i billedhugging. Bøndene fra Valdres etc. som Arnesen refererer til i intervjuet, kom nettopp for å lære treskjæring og ornamentering.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg tror nok vi er kommet så langt det er mulig å komme m.h.t. Hans Hansens adresser i Christiania.Ellers var det interessant å lese betraktningene omkring den estetiske overgangsepoken. At vi har med en tidsskifte å gjøre, kommer ellers fram på flere måter. Det raste noen heftige kunstdebatter i hovedstadspressen i 1850-årene. Et par av dem var direkte foranlediget av utstilte Hansen-skulpturer - og angrepene mot ham kom fra forskjellige kunst-estetiske ståsteder.I 1857 aksler en ung Bjørnstjerne Bjørnson den nasjonalromantiske kappen og foretar et grusomt slakt av Hansens store Homer-statue. Den mangler 'heroisme' og proporsjonene stemmer ikke. Mot dette framholder han Christopher Borchs 'Eggepige' som et uttrykk for norsk 'sunnhet'. Noe av det mest interessante her, sett med et ettertidsblikk, er at det Bjørnson antakelig misliker (Hansen har gjort Homer til en gammel 'Krøbling'), er en for sterk realisme. For å si det noe overforenklet: Det kan virke som om Hansens kunstneriske uttrykk beveger seg fra klassisismen mot det mer realistiske - uten å gå veien om det (nasjonal)romantiske.Et annet angrep kommer fra klassisistisk kant - og gjelder Hansens framstilling av barn. Det konkrete utgangspunktet er 'Drengen med Sprøiten' (som altså havnet hos Thorvald Meyer). Emil Tidemand lanserte på bakgrunn, av disse portrettene av barn i lek, begrepet 'genreskulptur' (1858) og fikk kraftig svar på tiltale av protokollsekretær Hans Arentz, som ville ha seg frabedt den slags vulgarisering og 'folkeliggjøring' av den klassiske kunstarv.La meg ellers føye til at Hans Hansen nok ikke var 'den første nordmann som løsrev billedhuggingen fra snekkerfaget'. Den noe eldre navnebroren Hans Michelsen var nok pioneren her, men Hansen var den første skulpturlæreren ved Tegneskolen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her gjorde jeg sannelig et pussig (og ganske tilfeldig!) funn på nettet: Lenke. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er gipsutgaven av den bysten av Oscar I som Hans Hansen også lagde i marmor. Sistnevnte befinner seg på Stockholms slott. Den eneste kjente gipsutgaven til nå, har siden 1850 befunnet seg i Tullgarn slott. Dersom ikke Hansen hadde laget en kopi, må det alstå være den som ble auksjonert bort her. Auksjonsdatoen var 17. mai (!) 2004 - og prisen altså 1000 kr (!).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Klikker man på det lille forstørrelsesglasset i hjørnet til høyre for bildet av skulpturen (lenken til forrige innlegg), vil man kunne registrere to iøynefallende forhold: 1. Det er snakk om et svært så retusjert portrett i tidens stil. 2. Skulpturen later til å være usedvanlig godt bevart (særlig i betraktning av at materialet er gips).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette er i og for seg en liten avsporing i forhold til temaoverskriften, men siden jeg allerede har presentert mitt auksjonsfunn av Hansens kongebyste (Oscar I), så får jeg ile til med at det antakelig likevel ikke kan være snakk om eksemplaret fra Tullgarns slott.Etter å ha bladd litt i papirene mine, fant jeg nemlig bysten omtalt i et brev til undertegnede, datert 29. mars 2004, fra 1. intendant ved Kungl Husgerådskammaren, Lars Ljungström. Da er den i hvert fall fremdeles ved Tullgarns slott og har referansenummeret GVStT 2. Selv om brevet er datert før auksjonen (som altså ble avholdt 17. mai), er det lite trolig at Kungl. Husgerådskammaren (som bl.a. forvalter de kongelige slottenes kunstsamlinger) har lagt den ut for salg hos et privat auksjonsfirma - blant en mengde nipsgjenstander og 'godtkjøpsvarer'. Sannsynligvis har bysten hatt et større opplag enn det som til nå har vært kjent.