[#31163] Ord og uttrykk 1755

[Gjest Audun Kristensen]

Et skifte fra 1755 nevner ting som: Pronckefad, drevne og dreide tin-stager, callemanckes undertrøye, hørgarns lagen,drejels dug,olmerdugs overdyne,hollandsk bolsters underdyne,cartuns stopped dækken,Nurenberger tavler,oxehoveder,beedendes kiæde,Consumptionsforordningen 1682,Søren Mathiassøns regnebog, osv.Har noen kjennskap til disse gamle ord og uttrykk?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Prøv å Google litt! :-)KALEMANKES: (Valle-Manques) Halvuldent, atlaskvævet stof med blank overflade.Kalemankes skiørt (silken skirt, the surface of the silk cloth was cured with fir juice to achieve a special effect).kalemankes brystduk (fint vevet stoff av ull/geitehår).Hør (dansk) er en tekstilplante som stammer fra Asia. På norsk lin... :-) Så det skulle bli et linlaken.osv...Jan Peter

[Gjest Marie Skålnes]

Eg såg i dag at dei hadde Hørfrø til salgs på Kiwi...

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Her har du Søren Mathiesen's regnebok: http://www.rundetaarn.dk/dansk/bagsiden/sm.htmlKonsumpsjonsskatt (Consumption=forbruk)'I 1681 ble det innført en konsumpsjonsskatt i Norge, som alt hadde eksistert lenge i Danmark, og som skulle være med på å gi riktigere fordeling av skattetrykket og gi større skatteinntekter. Konsumpsjonsskatten var som det ligger i ordet, en forbruksskatt. Embetsmenn og 'de trafikerende som på atskillige uthavner og små ladesteder bor og byene til undertrykk negotierer', skulle betale en viss sum for hver person over 12 år som hørte til husstanden. I byer og større ladesteder, blant dem Molde, skulle det betales konsumpsjonsskatt av praktisk talt all mat- og drikkevarer som ble ført inn fra landdistriktene. Ikke en tønne korn, ikke en sau, en hare eller en kvartel salt fisk eller nøtter skulle føres inn i Molde uten å passere konsumpsjonsoppkreveren, som der var tolleren eller hans folk. De som kom med båt, skulle alltid først legge til ved tollbua, og de forholdsvis få som kom over land, måtte også innom der.'Jan Peter

[Gjest Randi Overgaard]

Beedendes Kiæde. Bogens fulde titel er 'De Bedendes aandelige Kiæde', forfatteren er Hans Jacobsen Hvalsøe, en degnesøn fra Sjælland, født 1656 i Serkeløse; præst i Sandager på Fyn fra 1684 - 1711. Døde 1712.Den danske forfatter Jeppe Aakjær skriver i sine barndomserindringer 'Fra min bitte-tid' at hans bedstefar terpede morgenbønner med sine børnebørn, fra denne 'Bedendes Kjæde'.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Bolster er underdyne, brukt som madrass. De fineste var fylt med dun.Drejel er et stoff som tydeligvis ble brukt til forskjellige ting. Hva slags stoff det er vet jeg ikke, men i omtalen av Bøsnes kirke står følgende uttalelse: 'Lerret med smal kniplingskant på forsiden og brodert i hvitsøm: 'SJA IIDL 1710'. L 189 cm, br. 112 cm. Antagelig identisk med ' 1 fin dreiels alterduk' som ble gitt av Ingeborg Jensdatter i følge kirkestolen.' Sannsynligvis er det lerret.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Olmerduk = oppr. et treskaftet stoff av lin og bomull, oftest randet og ble særlig brukt til dyne- og putevar. Stoffet har navn etter den tyske byen Ulm.Cartun (kartun, kattun) = tettvevd, glatt, toskaftet bomullstøy, oftest med påtrykt mønsterOxehoveder = oksehoder(De to første forklaringene etter Historisk leksikon, som er å anbefale)

[Gjest Per Nermo]

'Drevne og dreide tin-stager' kan kanskje være stenger/staker (lysestaker) av tinn. Tinn kan dreies (i dreiebenk) og er vel såpass mykt at det også kan drives / 'stappes' / ekstruderes gjennom hull/dyse til 'stenger' (slik man idag gjør med bl.a. aluminium-detaljer som vinduslister, etc.). Men 'drevne' har kanskje en annen betydnig her ...

[Gjest Randi Overgaard]

Oksehoved (ældre nydansk.; gennem plattysk fra engelsk hogshead, egl. 'svinehoved', der er blevet omtydet til oksehoved) tønde, der kan rumme ca. 240 liter; nu især om vintønder.Iflg. Nudansk ordbog, Politikens Forlag.

[Gjest Knut Bryn]

'Nurenberger tavler' kan kanskje være såkalte 'Nürnberger bilder'. Jeg vet lite om hva det er, men jeg ser at H. C. Andersen flere steder bruker denne betegnelsen. F.eks. heter det i romanen 'Kun en spillemann': «Han stod med Forældrene foran en glimrende Boutik, hvor Silkehuer, broderede med Pallietter, blændede Øinene; deilige Nürnberger Billeder med preussiske Soldater og Tyrken i sit Serail vare udhængte.»

[Gjest Anne Minken]

Nürnbergerkram var en betegnelse på pyntesaker, lekesaker, bilder o.l. produsert i Nürnberg og solgt for en forholdsvis rimelig penge. En som solgte slike varer ble kalt en Nürnberger (Nuremberger) selv om han ikke kom fra Nürnberg - det gjorde sikkert ikke alle varene heller.Forslag på pronckefad: PyntefatNederlandsk/fransk/engelsk/tysk/pronkstuk/pièce d'ornement/showpiece/PrachtstückNorsk: prunke v1 nå sjelden: vise seg i sin glans og prakt, prange p- med noe bære til skue, skilte med

[Gjest Ragnhild Stavne Bolme]

'Drejels duk.' Dreil er linvevnad som ofte vart bruka til handklede og dekkety.

[Gjest Audun Kristensen]

Alle disse gamle danske ord og uttrykk ser ut til å tilhøre 16-og 1700-tallet. På samme gard var de helt forsvunnet fra 1820-årene. Så det har nok med en ny generasjon embetsmenn å gjøre.