Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Audun Kristensen

[#31184] Anders Vrålsen Gullestad i Kvinesdal

Recommended Posts

Gjest Audun Kristensen

Anders Vrålsen Gullestad nevnes i flere brev i tiden 1553-1574. I 1557 er han lensmann i Fedde tingsted. I et dokument som den 9. februar 1568 ble utstedt på garden Birkeland i Feda, benevnes han som 'Kongelig Majestæts Ombudsmann over Lister Len'. Men hva innebar denne stillinga? Var det bare noe han fant på selv - en luretittel? Hvorfor har ingen sjekket dette mer grundig? For hvorfor var han ellers så anonym? Vi kjenner kun navnet på en av sønnene, men ikke resten av barna og kona.Var Anders Gullestad en luring fra samtida. Mange lurte titler på seg under forfallets tid på 1500-tallet..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Vraal hans fader er vel neppe kjent - det synes et stummende mørke med manglende dokument. Men flere foreløpige teorier skal finnes.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan H. Trelsgård

Sitatet i innlegg 2 medfører ikke riktighet. At Anders Vrålsen var sønn av Vrål Torgeirsen er fastslått av flere, se bl.a. LenkeTittelen 'Kong: Magts Ombudz Manndt offuer Liste Lenn' som han bærer i et brev fra 1568 har vært diskutert i flere lokalhistoriske bøker. Per Seland skriver i bygdeboken for Kvinesdal: 'Anton Espeland skrev i 1930 en artikkel i Agder Historielags årsskrift om Anders Gullestad og han gjør ham der til lensherre på Lister. Bakgrunnen for denne hans hypotese var kun den nevnte betegnelse fra 1568. Nå er saken den at man i utallige historiske verker kan finne rekken av lensherrer som har sittet på Lister, men blant dem finnes ingen Anders Gullestad. Enhver lensherre har satt merker etter seg, bl.a. i form av dokumenter de har utstedt, men det finnes overhodet ingen utstedt av Anders Gullestad. Det hendte av og til at fremstående bønder kunne vikariere for fogdene, og man kan i høyden strekke seg til å anta noe slikt for Anders Gullestads vedkommende i året 1568. Ludvig Daae sier om Anders Gullestad i sin bok “En krønike om Kvinesdal” at “Hvilken stilling han (Anders) har inntaget er ikke klart” Og dette må man også i dag si seg helt enig i.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Audun Kristensen

Ja, Ludvig Daae er vel den enste historikeren som har nedtonet fenomenet Anders Vrålsen Gullestad. På 1900-tallet har derimot andre lokalhistorikere tonet opp hans virke. Sannsynligvis i manko på andre kjente personligheter fra distriktet på 1500-tallet. Etter mitt syn var etterslekta på Elle, Duvoll og Knustad vel så fremtredende på 16-1700-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

På 1500-tallet finner vi ofte at folk er kalt «lensherrens fogd og ombudsmann». Ordet ombudsmann ble vel helst brukt i de tilfellene hvor lensherren ikke var tilstede i Norge og hans fogd ble hans stedfortreder med større ansvar enn ellers og fullmakt til å handle på lensherrens vegne. Ut fra dette er det vel ikke så helt urimelig å tro at Anders Vrålsen Gullestad kan ha vært fogd i 1568, eller som Jan Helges sitat i innlegg 3 indikerer: Vikar for fogden. På den andre siden, er det kjent hvem som var fogd på Lista i 1568? Jeg finner Jens Riber som døde i 1565 og Bent Nilsen fra 1572, men vet ikke hvem som virket i mellomtiden. Kan det ha vært Anders Vrålsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Audun Kristensen

Om bondeopprøret på 1500-tallet skriver undalspresten Peder Claussen: 'Og kan det ikke dølges eller negtes at de altid af gammel Tid her udi Lenet have havt saadanne oprørisk sind, som kan bevises med de Herremænds og Fogders Begravelse, som de endnu selv vide at vise paa Sigersvold, at de udi fordum Tid paa deres almindelige Ting have ihjelslaget og gravet dem derned (...).' Ut fra dette kan en nok skjønne fogdene lot såkalte 'welagtbare' bondelensmenn vikariere for seg på 1500-tallet. De var vel de eneste som kunne roe gemyttene blant sultne og sinte bønder. Skal derfor ikke se bort fra at Anders Gullestad vikarierte ei tid for en død- eller vettskremt fogd på Agder..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

DN XXI, nr. 994:Torgeir Berntsson på Aukland, Åsmund Torgeirsson og Anders Jørgensson, på vegne av sin hustru Ingeborg Torgeirsdotter, kunngjør at de har latt Ståle og Anders Vrålssønner på egne og søskens vegne innløse den delen av Eikeland i Liknes kirkesokn i Kvinesdal som disse søskens farbror Berg Torgeirsson hadde solgt til avdøde Stig Bagge. De erkjenner å ha mottatt i betaling 5 mark gull i gode penger. Innseglet av utstederne, og sammen med dem av Jon Simonsson, lagmann på Agdesida, herr Jens på Tveit og Torjus Eik. Jfr. nr. 996 og 1079.Også bl.a. Petrus Valand i AHÅ nr. 43. 1965.Husk også på at vi beveger oss i slektskretsen rundt væpneren og Lensherren Stig Bagge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Nå har jeg kun snust på eiendomsforholdene rundt Gullestad men vi har en Ragnild Gullestad i 1617 med barn og Torgius Ofte=? Torgius Gullestad med disverse eiendommer, deriblandt sameierskap med Sigbjørn Øie og det aktualiserer hennes eiendom Duevold på Lista.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Audun Kristensen

Randi Hansdatter Gullestad, født ca.1580. Gift med Einar Andersen Duvoll på Lista. Disse bodde på Lindland i Kvinesdal i hvert fall i årene 1610-1617. Duvoll har de arvet etter Randis foreldre, idet det er mora Ragnhild Gullestad som eier gården i 1618. De hadde også gård på Knustad på Lista. Begge døde før 1664. Randi og Einar Duvoll hadde 7 barn. Fra dem stammer en stor del av folket på Lista - også undertegnede...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Bygdebøkene for Kvinesdal m.fl. gir endel løse tråder bakover. Den vedlagte kan være noe å begynne med f.eks. fra Vraal eller spinnesiden (glemte ham i farten).LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Fra DN I, nr. 81 som Knut viser til er det flere navn som nevnes: Valtjof-navnet finner jeg igjen i Tveit i sammenheng med Torgilsnavnet i Setesdal og derigjennom Aga.Byre-ætten. Så er det spørsmål om Torgilsnavnet i dette brevet har noen sammenheng med Torgils-navnet i Lyngdal med forbindelse til Heddeland. 'Boðuar magr hans'. Hvem 'han er det det vises til? Bodvor finner jeg i skattelista for Lista Len 1594 på Drange i Herad.Bodvar er et så sjeldent navn at jeg har festet meg med dette brevet fra Bergen 1312, DN I, nr. 134 hvor følgende passus finnes:'Arnliotu Boduars konu' som en av de tilstedeværende.Om det kan passe inn vet jeg ikke ennå, men?Uansett så tror jeg ikke brevet fra 1292 er ferdigtolket og det kan være forbindelser som kan føres framover. Det er også andre brev fra Lista som muligens kan settes i forbindelse med Aga/Byre og Måge i Hardanger.Foreløpiget er det noe diffust for meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Også i DN VII, nr. 653: Asmwndh Bodwarson, men nå tenkte jeg på tida rundt 1300

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.