Gå til innhold
Arkivverket

[#31332] Den spanske armadaen


Gjest Kristin S. Aasen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristin S. Aasen

Hei!I min familie så går det et sagn (vi vet ikke om det er sant, men vi har hørt det i mange år i flere generasjoner) om at vi stammer fra en portugisisk/spansk prest som var ombord i et skip som forliste utenfor Vestlandet etter å ha deltatt i armadaen i England på 1500-tallet. Så dro presten innover i Sogn & Fjordane langs Sognefjorden mot Lærdal (der slekten vår kommer fra).Grunnen til sagnet/historien, er fordi noen av oss har vært ganske mørke og hadde kraftig hår + mye øyebryn.I påsken så støtte jeg på noen fra Måløy hvor jeg fortalte om sagnet. Da kunne hun fra Måløy fortelle at hun hadde hørt om noen som var mørke i huden som deretter hadde født barn med rødt hår. Og de mørke i huden ble sagt å ha aner etter spanske/portugisiske som var med i armadaen.Så det hadde vært interessant om andre brukerer av forumet kan fortelle om de har hørt om armadaen (hva de evt. vet?) og om de har hørt om folk som stammer fra folk som deltok i armadaen.Mvh. Kristin S. Aasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Slike historier finnes det relativt mange av, og de er nok i de fleste tilfeller fri fantasi. F.eks. har det vært fortalt på folkemunne gjennom flere generasjoner at folk på Flekkerøya utenfor Kristiansand skal ha spanske sjømenn blant sine aner (av noen av de samme grunnene som du nevner). Ingen har hittil kunnet kilde-belegge disse spekulasjonene. Selvsagt kan noen virile spanjoler ha lagt igjen noen frø på øya, men det vil sannsynligvis være umulig å etterspore disse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det finnes noe stoff her: Lenkeog det kan vises til Torbjørn Ødegaards bok 'Den spanske armada og Norge', utgitt på eget forlag i 1997.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Hei min Bestemor forteller omtrent det samme hennes mormor hadde mørke øyne(brune?)og blåsvart hår,og min Bestemors familie og etterkommere har flere kullsvart hår og krøller(nesten afrokrøller) Bestemors far skal ha vært litt av en skrøner,fortalte om skipsbrudne sjømenn fra Skottland.og hennes mormor var ikke noe bedre hun fortalte at hun stammet fra en skipsbrudden Spanjol fra den Spanske? Armada en adelsmann ved navn Fanuel som giftet seg med ei Norsk jente på Jæren.Men på farssiden hadde jo også min Bestemor forfedre fra Sogn og Fjordane så det kan jo godt være at familiesagnene har blitt litt blandet sammen.Her spør jeg om navnet Fanuel som nesten utelukkende finnes i Gjesdal(Rogaland)Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mary-Ann Hersvik

Jeg tror nå virkelig at det finnes mer sannhet enn fantasi i disse sagnene. Min farfar fortalte at han var etterkommer av en forlist etter den spanske armada og farmor som etterkommer av en prest som ble landsforvist fra Danmark omtrent på samme tidspunkt. Farfar hadde en ganske detaljert historie, han fortalte om nøyaktig hvor denne spanjolen hadde fått sitt opphold og hvordan de ble gift i nabobygden og deretter generasjonenes vandring fra bygd til bygd frem til i dag. Da jeg senere studerte kildene fant jeg at det stemte så lang tilbake det lar seg dokumentere, dessverre mangler det kilder for de siste 80 årene. Men historien til min farmor fikk jeg dokumentert med sikkerhet så noe sannhet i muntlige overleveringer må det jo være. (Vår familie har også det karakteristiske sydlandske utseendet. Med vennlig hilsen Mary-Ann Hersvik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Gjest Svehn Ruskelöv

Hei folkens!I min fars släkt Rysjedal/Ytre Sogn har vi jo alltid undret på hvor vårt mörke utseende kunne komme i fra. Man har jo pratet om jöde og sigöynerblod,men det tror ikke jeg på.Selv om min fafar Gustav Rysjedal sa mange ganger i min oppvekst att våre forfädre en gang hette noe med Rydinsava. Fantasi eller ikke,jeg syntes i etterhand att det var litt for likt Rysjedal. Hälften av min fars 10 sösken var veldigt mörke,blåsvart og med tydlig sydlandsk utseende,og jeg selv hadde krölla hår. Etter att jeg begjynte og interessere mig for slektsforskning og sökte opp slektninger langt ut,så kunne de fortelle helt uten kjennskap til hverandre att vi var etterkommere etter en forlist fra den spanske armada innan 1600. Etter dette har jeg fått höre att flere familier i Ytre Sogn påstår att de har spansk opprinnelse,og det kan helt enkelt ver sånn att etter ca.12 generasjoner senere kan de ha samme stammfar/forlist etter spanske armada.Hvert 3-5 år så har vi slektstreff med opp til 300 personer på Ustadoset,og da kan jeg ikke annet enn og betrakte de som er runt omkring mig,og får en kjensel av att jeg er i ett familiesammenkomst i ett sydeuropeiskt land.Takk for mig,Mvh Svehn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Her kan du lese om de historiene som går om dette på fylkesarkivets side LenkeStedene det er snakk om er i Norevik og på Strond. Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svehn Ruskelöv

Hei igjen!Takk for interesant lesestoff,dette var uventet. Skall også sjekke det du har sent mig på e-mail,og Fylkesark./Leikanger på måndag.Ha en fortsatt fin helg.Mvh,Svehn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Sandblost

Jeg har 'inngiftede' folk i slekta med mørk hud og sort hår, sånn at de ofte har blitt tatt for å være innvandrere. De anene hvor dette trekket kommer fra, holdt til på kysten av Nord-Møre. Det har vært sakt der at sånne folk ble kalt P-kaller, hvor P'en skulle referere til portugisisk, nettopp med en slik forlishistorie i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det har vore sjøfart langs landet vårt i lang tid. Skuter har forlist, eller drive ut av kurs og kome til land på andre stader enn der dei hadde tenkt.Eg tykkjer ikkje det ville vere så merkelege om sjømenn på vidvanke avla born her i landet, i eller utanfor faste forhold; eg vil tykkje det er mykje meir usannsynleg at dei IKKJE gjorde det. Kjønnsdrifta er ei gammal oppfinning og etter mange veker på havet - vel, eg treng vel ikkje gå nærare i detaljar.På den andre sida er det ei kjent sak at ikkje alle ektemenn er far til alle kona sine born. Er ulikskapen stor, kan det vere kjekkare å kunne vise til ein spansk armada for 200 år sidan enn ein omvandrande blikkenslagar for 9 mnd sidan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

det kan også tenkes at portugiserhistoriene har opphav i folkelig forklaringeforsøk på hvorfor enkelte vestlendinger er brunere enn andre; men det betyr ikke at historiene er sanne, for hvorfor skal brunere folk være innvandrere mens de lysere, underforstått, er infødte ? Brunere mennesker på vastlandet kan vel ha sitt opphav i regionen minst like mange tusen år bakover i historien som lysere mennesker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Var det ikke noe som het kortskaller (=vestlendinger) og langskaller (=østlendinger)? Ellers kan det vel være andre folkeslag enn ibererne som har ansvaret for mørke vestlendinger som det i alle tilfelle er så mange av at det måtte minst én armada til for å forklare årsaksforholdet.Gamle familiesagn er artige, men det er ikke alltid at de står seg ved nærmere kontroll. Var det ikke en kongelig svenske som etterlot seg 'synlige' spor i grensetraktene på norsk side en gang? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(13): LenkeOg du har eit godt poeng: Det skal meir enn eitt mannskap til for å forklare at det er mange mørkhåra på vestlandet. Og kva med dei mørkhåra elles i landet?Mørk hårfarge er vanleg i Tyskland også... og det har vel kansje vandra inn nokre hundre tyskerar for kvar portugisar eller spanjol? Samar har også temmeleg mørkt hår - og dei har vore her ganske lenge. Og kvar kjem dei raudhåra frå? Kanskje har dei vore her nokre tusen år dei også.Mørktlet (hår, hud, augo) er dominante arvelege eigenskapar og kan skrive seg frå innvandring for tusenvis av år sidan. Ein spanjol eller to endrar ikkje forklaringa på hårfargen. Men ein spanjol - røynleg eller fantasiprodukt - er naturlegvis eit eksotisk innslag som krydrar familietradisjonen, særleg om han kan plasserast på armadaen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristin S. Aasen

Hei.Takk til Oddbjørn,Yngve,David,Mary-Ann,Svehn,Arnfrid,Tore,Knut,Aase,Torgeir,Ivar for deres innlegg nå og for tre år siden.To ting jeg lurer på. Jeg lurer på om det er noen som kanskje vet når disse armada-fortellingene begynte? Så lurer jeg på hvordan folk lenger inne i landet fikk vite den gangen (1500-tallet, 1600-tallet, 1700-tallet) om skipsforlis utenfor Vestlandet på et tidspunkt da det ikke var tv,radio og kanskje ikke aviser el. lignende.Tilslutt: Er det noen som leter tilbake for å finne ut om det er hold/riktighet i disse fortellingene? Jeg har rukket tilbake til 1700-tallet på noen få av mine vestlandske grener uten å kunne se at det er hold i disse historiene.mvh. Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Gjennomsnittlig hårfarge endrer seg jo en del tvers over den skandinaviske halvøy, med mørkest hår vest i Norge og lysest hår øst i Sverige. Det er lett å se hvis man har en større gjeng svensker samlet ved siden av en gjeng nordmenn, det er mange flere svensker enn nordmenn som har helt lysblondt hår. Dette har vel heller bakgrunn i forskjellige innvandringer i førhistorisk tid enn hva som har skjedd de siste 500 årene.En annen sak er hvor fort genetisk tilpasning av hudfarge skjer i forhold til klima. Mørk hudfarge beskytter jo bedre mot sterk sol, og gir dermed mindre dødlighet av særlig hudkreft i tropene, men beskytter for mye her opp i nord, slik at folk med mørk hud (afrikanere) her kan få underskudd av D-vitamin (hvis kosten samtidig er lav på D-vitamin). Men forskjellen i dødelighet er bare en meget liten prosent, slik at det vil ta temmelig lang tid for naturlig utvalg å virke. Jeg hørte en genetiker anslå at det ville ta et sted mellom 5000 og 10000 år fra man flyttet en populasjon afrikanere til Norge (isolert fra andre) før de ville ha lys hud (fordi i hver generasjon ville de som hadde lysest hud ha litt bedre overlevelse enn de som hadde mørk hud, grunnet bedre evne til å produsere D-vitamin fra en liten mengde sollys, dette uten ekstra tilskudd av D-vitamin selvfølgelig!). Inuitene har tydeligvis kommet til polarstrøkene såpass sent at de ennå ikke er ideelt tilpasset når det gjelder hudfarge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg er enig med Tore i at svart hår og brune øyne ikke er indikasjon på at man har sydlandske aner.Forøvrig har jeg kikket etter hvilke navn bøndene på de nevnte gårdene i YTRE SOGN, Vattekar, Røyrvik, Strond, Klevol hadde. Det eneste jeg kan si kan være en indikasjon i 1611 er Gregorius. På den anne side var jo dette navnet også i bruk i Norge. Elles er der ingen interessante sydlandske navn i Ytre Sogn.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Kristin (15): Folk 'spurde nytt' når ei treffte andre. Det finst ein del myter om kor 'uopplyste' og 'isolerte' folk var for 2-3-4 hundreår sidan. Det vi ser av spreidde kjelder - og det vi kan tenkje oss frå det vi veit om handel m.m. - tyder på at dei var godt orienterte om 'storhende' ute i verda. Nyhende om krigen mellom England og Spania, og den spanske armadaen, kom rett nok ikkje i direktesending - men etter nokre veker. 'Ekspert-kommentatorar' hadde dei nok den gongen også....Det kan variere omrkring i landet, men på Sunnmøre, som eg kjenner best til, var det neppe mange som ikkje kjende nokon som hadde vore i Bergen siste 2-3 månader (og iallfall siste året). Og Bergen hadde direkte samband i mange retningar.Om du med 'armada-forteljingar' meiner nyhende (meir og mindre pålitande) om armadaen og forlis (i Noreg og elles) kom dei nok etter kvart i vekene og åra etter toktet. Om du meiner familielegender om 'armada-opphav', kom dei nok når det hadde gått så lang tid at ingen visste sikre detaljar om desse spanjolane. Som Aase (1) seier, kan eit spansk innslag bak i tida vere ei greiare forklaring enn ein omvandrande kar for 9 månader sidan. Arnfrid (17): I 1603 (skatteliste) er det 4 Gregoriusar på Sunnmøre (og 6 Jørgen, som er ei meir fornorska form av det same namnet). Dei var vaksne og kan ikkje ha vore noko resultat frå armada-forlis 15 år tidlegare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svehn Ruskelöv

Jeg ser att det var flere(ca.8) kvinner som hadde det uvanlige/unorske fornamnet Lukritse i Lavikområdet,men det var så sendt som efter 1800. Kan det vere ett utlandsk namn som har gått i arv?Svehn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anna Nilsen

Litt spennende diskusjon dette, med flere interessante linker. Blir kanskje vanskelig å få noe entydig svar på hvorfor det er spesielt mange med 'sydlandsk' utseende på vestlandet.Men rent bortsett fra at de eventuelt har kommet i 'førhistorisk' tid, eller evt er et resultat av at forliste sjømenn har stiftet familie - lurer jeg litt på hvor vanlig det kan ha vært at vikingene tok med seg fanger (treller) eller evt kvinner (friller) hjem fra sine tokt til sydligere strøk?Noen som vet noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Akkurat det har man en del indisier om fra genetiske studier på Island. De mest interessant studiene er av Y-kromosom (som man kun arver fra mann til mann) og fra mtDNA som man kun arver fra kvinne til kvinne. Dvs. ens Y-kromosom har man fra ens farfars farfars farfars... far, mens ens mtDNA har man fra ens mormors mormors...... mor. Det er foretatt store studier der Y-kromosom og mtDNA er sammenlignet i dagens befolkning på Island med dagens befolkning i Skandinavia, Skottland og Irland. Det viste seg at 75 til 80% av befolkningen på Island i dag har Y-kromosom i stor overenstemmelse med skandinavisk opprinnelse, mens 20-30% stemmer bedre med gælisk (irsk/skotsk) opprinnelse. For mtDNA er det akkurat motsatt! Det kan kanskje bety at under landåmet på Island ca. 850-1000 hadde de fleste menn som slo seg ned på Island (og som igjen fikk sønner) skandinavisk opprinnelse, mens de fleste kvinnene (som igjen fikk døtre) hadde gælisk opprinnelse. Man regner med at mye av innvandringen til Island gikk via allerede etablerte skandinaviske kolonier på Færøyene, Shetland, Orkenøyene, Hebridene og kanskje også det skotske fastland, så det kan se ut til at skandinaviske menn der tok med seg enten koner eller kvinnelige treller fra den lokale befolkningen, og ikke hadde med kvinner hjemmefra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eg har full forståing for dei nordiske kvinnene der. Dersom ein potensiell tilkomande kom og sa 'ta og bli med ein tur nokre dagsreiser ut på det opne havet så skal vi sjå om vi finn ein plass å slå oss ned' - så hadde eg også sagt GLØYM DET.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

På ett eller annet tidspunkt er det som idag heter Norge blitt germanisert. Antageligvis (eller naturligvis) gjennom innvandring. Både før og etter germaniseringen av landet var det en annen befolkning til stede. Og også denne befolkningen må ha etterkommere idag. (Forskerne er fotsatt uening om når germaniseringen fant sted.) Vennligst slutt å tenke dere at alle mørke / brune personer i landet er etterkommere av innvandrere de siste to-fire hundre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Aarland

Jeg har også hørt en del rykter om sydeuropeere som fikk etterkommere på Vestlandskysten. Vel, kanskje det er naturlige forklaringer på alt. Der var vel mange sjømenn som kom i land både i Bergen og på kysten elles. Hvorvidt de fikk ettekommer vet vel ingen med helt sikkerhet, bortsett fra den spanske sjømannen som ble satt i land i Bergen fordi han ble sjøsyk. Vel, det finnes sikkert mange tilsvanrende historier som hans om ble sjøsyk.Vi vet at det var mange som oppholdt seg på steder som i de spesielle stedene på Nøstet i Bergen. Min 1.g. tippoldemor ble født av en ung Bergens jente. Moren jobbet på et spesielt sted på Nøstet og fødte en datter. Hun ble døpt i Domkirken og faddrene var madammen på dette stedet tre hollanske sjømenn. Det sies at faren til dette barnet var en unkar fra Bergen, men om dette stemmer at han virkelig var faren vet vel ingen med 100% sikkerhet.Jeg har litt om dette her:Lenke Aarland&nr=150&antinnlegg=14&startnr=&antall=&spraak=#ankerJeg har også et innlegg om den unge spankse sjømannen som måtte gå i land i Bergen fordi han ble sjøsyk. Han ble værende i Bergen og etterhvert så etablerte han seg der og fikk familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Aarland

Når det gjelder den spanske sjømannen som ble igjen i Bergen, så er info'en om dette her: Lenke Aarland&nr=4&antinnlegg=10&startnr=&antall=&spraak=#anker Det kan nok tenkes at disse båtene som gikk nord gjennom leia, la til både her og der både i uvær og da skodda vart for tykk. Det er ikke umulig at det har blitt noen som uten helt å vite det har fått sydeuropeeiske aner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.