[#31359] Flytting frå Oppdal til Nordmøre rundt 1600-talet

[Gjest John H. Aarønes]

I bygdebok for Eide bd. I. s. 39f av Johnny Lyngstad kan ein under Krekvika (Nybrottet) Ole (Knutsen?) som brukar ca. 1605 - 46. Her er ei oppsummering av det Johnny Lyngstad skriv i Eideboka.Ole ble første gang nemnt i et dokument dat. 18/5-1607, og han var da lensmann for Gjemnes Tinglag på Nordmøre.Fra og med 1624 var Ole blandt dei som eigde odelsgods i Oppdal. Vognild (1 sp.), Ishol ( 2,5 øre) og Dørum (1 sp. 1/2 øre). I 1647 eigde han 1 øre 6 mrkl. som Lars Ishol brukte.Ole Krekvik hadde troleg sonen Torsten Olsen i Krekvika eigde i 1646 på 2 øre 6 mrkl. som Knut Kvalsjord i Oppdal brukte. Eg ser at Ivar Hoel nemner ein Knut Kvalsjord på Kvalsjord m/Bryggen i 1647.Også Ole Lygnstad, Sven Øyen, Knut Visnes og Gudmund Tøvik eigde jordegods i Oppdal. Sven Øyen eigde 1 sp. i Bryggen.Johnny Lyngstad skriv vidare :Sitat: Vi har sikkert her å gjøre med ei nedflytting fra Oppdal på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet. Fra 1624 - 42 eigde Ole Krekvik også 2 w. fiskeleie i Reknes gård på Molde som Audun Aagesen overtok.Audun Aagesen (son av Synnøve Audunsdatter på Lyngær) overtok på denne tida også anna jordegods, bl.a. i Nordland. Dette var eigd av Hr. Arne på Sunnmøre, aktuelle kandidatar Hr. Arne Evensen Frostensius og Hr. Arne Olufsen Teiste), deretter av Hr. Anders Pedersen til Tingvoll - for så å hamne i eiga til Audun Aagesen [Widerøe].Dette får meg til å undre - kan dette vere restar av ei storsamling jordegods som er fordelt gjennom arv/giftemål? Kan dette t.d. vere Teiste-gods?Dersom nokon har opplysningar om dette mottar eg sjølv den minste leietråd med takk!

[Gjest John H. Aarønes]

Beklager!Rett namn på forfattaren av Edebøkene er sjølvsagt Jonny Lyngstad.

[Gjest John H. Aarønes]

Svein Tore Dahl i 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660' forte at Erik Audensen også eigde i Vognild.'Nevnt som stiftskriver den 8/2 1627. Han leverte kirkeregnskapet for sjølenene i årene 1626-1628 (lensr.39.7) Også nevnt som stiftskriver den 2/9 1636 (NRR VII s. 311) og da han makeskiftet to av sine odelsgårder i Oppdal, Vagnil og Toftager mot deler i Tellesbø og Hoven på Møre den 3/2 1639 (NRR VII s. 522). Den 3/2 1639 fik han sin gård Kvalvåg med underliggende sag N-Rovig fri. (NRR VII s. 504)'Kan det vere noko samband mellom Aspa-slekta og Ole Krekvik?

[Gjest Torkild Knudsen]

Er det noen som har forsket noe mere på dette jordegodset i Oppdal? Hvis dette hadde å gjøre med en utflytting fra Oppdal, vil jeg tro at de som reiste til Nordmøre og bosatte seg der, bare fikk med seg noe av det samlede odelsgodset som på den tida måtte være å finne hos deres da antatte slektninger, nemlig bønderne i Oppdal.Det er vel like sannsynlig at Nordmøringene som innehadde dette godset tidlig på 1600 tallet var innfødte Nordmøringer?Kan dette ha vært en storsamling jordegods fordelt gjennom arv/giftemål, slik det blir spurt om i innlegg 1

[Gjest Torkild Knudsen]

Hvilke gårder i Oppdal, tidlig på 1600 tallet, kjenner en til hadde Nordmøringer som eiere?

[Gjest Torkild Knudsen]

Folket på Hoås hadde vel eierskap i Rise i Oppdal?Jeg mener jeg også har vært borti at folket på Søvik (Nordmøre) tidlig på 1600 tallet på en eller annen måte var innblandet i gårdhandel med noe jordegods i Oppdal (lurer på om dette ikke var nevnt blant 'ekstraktene/oversikten' over diplomer og andre gårdspapirer på universitetsbiblioteket i Trondheim). Kanskje noen her på forumet har fått dette nedskrevet allerede?