Gå til innhold
Arkivverket

[#31634] Anbrytarforum - erfaringer


Gjest Kristin S. Aasen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristin S. Aasen

Hei!Er det noen av brukerne som har erfaringer med Anbrytarforum? Fint å vite om de opplever det positivt el. negativt. Og om de får mye hjelp. I noen av innleggene i temaer i dette forumet er det noen som nevner at man har fått hjelp der.Jeg har selv lagt noen innlegg i Anbrytarforum. Men ikke noen svar enda. Ihvertfall er det veldig mange innlegg. Jeg er redd for at jeg ikke får svar da.Kan det være andre steder i Sverige man får hjelp til etterlysing av slektninger? Hvor det ikke er så mange innlegg.Mvh. Kristin S. Aasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Anbytarforum er det viktigste diskusjons- og spørreforumet i Sverige, uten tvil.Hvis du yter selv, vil du etterhvert erfare at du får hjelp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg har brukt Anbytarforum mange ganger, og alle ganger med god respons. Noen ganger med enorm respons.Det som er veldig viktig er å legge inn etterlysningen under riktig 'landskap' og riktig 'sokn', hvis du kjenner dette eksakt. Hvis du er usikker er det bare å legge inn etterlysningen i flere 'sokn'.Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristin S. Aasen

Hei!Jeg har lagt 'Anna Helena Bryngelsson...' under Landskap-Bohuslen og 'Karl August Magnussen...' (skulle vært skrevet Magnusson- håper det går fint likevel) under Landskap-Bohuslen og 'Carlshavn-Widerberg...'(skrevet først Carlshavn med vilje da det ligger høyt blant innleggene/temaene) under Landskap-Blekinge og 'Hjalt/Hjelt/Halt/Helt' under Namn,ord,...-Etternamn- så skrevet 'Hjalt/....'Håper det var lagt greit inn på de forskjellige stedene i Anbrytarforum.Men hva skal jeg gjøre når det er lite jeg kan yte/bidra med for å lettere få hjelp i Sverige (Anbrytarforum)?Mvh. Kristin S. Aasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Hej Kristin, Har kontrollerat Ditt inlägg angående namnet - (nu skriver jag enligt Din anvisning i frågan) - 'Hjält/Hjelt/Hält/Helt'. Namnet torde betyda Hjälte (engelskans Hero).Vad är motsvarande ord på norska?Kanske rör det sig här om ett soldatnamn. När jag undersöker http://soldat.dis.se/index.php Centrala soldatregistret får jag t ex träff på Helt, Lars Född: 1693 Socken: Kville, alltså samma socken Du söker i.Man bör tänka på att Bohusländskan vid denna tid är ännu mer lik norskan än idag. F ö råder jag Dig att lägga frågan under Kville i Bohuslän. Sannolikheten för svar ökar troligen.Ang svarsfrekvensen i Anbytarforum ansluter jag mig till de omdömen Du fått ovan. Jag har själv ibland svarat på frågor som varit flera år gamla.Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Bäst att jag tillägger, om namnet ovan skulle vara ett soldatnamn; I Sverige var det vanligt att soldater som avlöste varandra på roten erhöll samma soldatnamn. Det behöver alltså inte föreligga någon släktskap! Om husförhörslängden för Kville finns bevarad torde Magnus Hjelt/Helt:s födelsedatum och ort framgå av denna för tiden c:a 1830 - som Du anger i frågan. Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristin S. Aasen

Hei!Hero på engelsk er helt i Norge.Jeg skal prøve å legge under Kville og under Hede i Bohuslen i dag eller i morgen.Jeg har hørt nylig fra en (etter at jeg laget innleggene i Anbrytarforum) utenfor forumet at 'Helt' (soldatnavn) kunne være/bli brukt istedetfor vanlige etternavn som f.eks. Andersson.Mvh. Kristin S. Aasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Fellesferien er vel ikke akkurat høysesong for slektsforskning i Sverige - eller i Norge for den saks skyld - så det kan hende det er derfor svarene på Anbytarforum drøyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benedicte Hauge Kulø

HeiJeg har benyttet Anbytarforum ved noen anledninger og har fått kjempefin hjelp. Jeg har skrevet innlegg under slekter og under yrker, og begge steder fikk jeg svar. Men jeg har et innlegg under Introdusert adel som jeg la inn i mai, men her har ingen ennå reagert. Det kommer nok svar utover vinteren. Jeg anbefaler deg å forsøke.Mvh Benedicte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Benedicte Hauge Kulø, Din efterlysning har jag missat. Har nu gjort ett inlägg i Anbytarforum men här kommer lite uppgifter om att Din Hedda Gustafva Uggla verkligen tillhörde Adliga ätten Uggla, nr 100, och som verkar ha en intressant och annorlunda bakgrund på många sätt ....Hedvig Gustava, född 1777-12-01 på Boda, död 1858-03-31 i Stockholm och begraven på Maria kyrkogård. Gift 1805-02-03 i Stockholm med kronoinspektoren vid Tanto bränneri i nämnda stad, sedan revisionskommissarien i statskontoret, överkommissarien Hans Krook, död 1834 i Stockholm. 'Hon upptogs, då fadern lämnade henne, av sin sedermera blivande svärmoder.'Hedvig Gustava Uggla var dotter till Erik Reinhold Uggla född 1732-05-15 på Sem i Grums socken Värmlands län. Furir vid Skaraborgs regemente 1745-12-18. Förare därst. 1748. Volontär vid livregementet till häst 1754-09-00. Sekundkorpral därst. 1757. Korpral 1758-06-01. Tjänstgjorde 1761 vid Sprengtportens frikår. Konstit. kornett vid livregementet 1762-03-30. Kornett därst. 1765-04-06. Löjtnant 1776-10-09. Avsked med tillstånd att kvarstå såsom ryttmästare i armén 1779-08-23. Död 1803-06-08 i Stockholm hos sin dotter Eva. Bevistade kriget i Pommern. 'Han var en besynnerlig människa och reste en gång till Stockholm med tre sina döttrar, Agneta, Gustava och Anna, dem han avlämnade på Hötorget under föregivande att skaffa rum, men kom sedermera icke åter till dem.' Gift 1:o 1754-11-15 på Almetorp i Lavads socken Skaraborgs län med Agneta Birgitta Bagge af Söderby, född 1736-05-02 på Sjögerås i By socken Värmlands län, död 1775-05-15 på Boda i Fägre socken Skaraborgs län, dotter av possessionaten Leonard Bagge af Söderby, nr 147, och Brita Margareta Ahlefelt, nr 850. Gift 2:o 1776-05-16 med Brita Christina Hård af Segerstad, född 1750 på Bjärsjö, död 1790-09-23 i Skövde, dotter av livdrabanten Gustaf Hård af Segerstad, nr 17, och (hans kusin) Gustava Johanna Hård af Segerstad.Hedvig Gustava tillhörde det andra giftet.(Källa: Elgenstiernas ättartavlor)Anor/Släkter tillbaka i generationerna blir - om jag bara håller mig till de giften Ugglorna gör - Hård af Segerstad, von Wachenfeldt, Rosenbielke, Ekeblad, Svarte Skåning (båt med 2 drakhuvuden), Drake af Intorp och utifrån dessa giften säkert en massa andra intressanta ätter ...Vänligen, Olle Elm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benedicte Hauge Kulø

Hei OlleTusen takk for dette. Det var veldig interessant! Jeg hadde ingen aning om denne familien. Jeg har kun en eneste svensk ane, og derfor er det jo ekstra gøy. Har du noen forslag til bøker jeg eventuelt kan låne/fjernlåne på biblioteket hvor jeg kan lese mere om disse ættene. Det er jo veldig interessant å finne slektsskapet bakover. Jeg kjenner veldig lite til svensk adelskap og slekter, men vil nå lese og lære mere.Til Kristin som du ser er det absolutt svar å få og mange interessante opplysninger.Vennlig hilsen Benedicte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Hej Benedicte, Om jag inte helt misstar mig ligger Sætre inte så långt från Oslo. Där kan Du troligen på huvudbiblioteket studera Den introducerade Svenska adelns ättartavlor, utgivna av Gustaf Elgenstierna. Bokverket omfattar 9 band och går troligen ej att fjärrlåna. Ätten Uggla finns i band VIII, sid 412-469 och är mycket omfattande. Glöm ej studera tillägg och rättelser i IX. Det kan vara en början ... En utomordentlig CD - Stamtavlor på CD-rom - med både de egentliga ättartavlorna samt ytterligare tillägg och rättelser, finns möjligen fortfarande att köpa hos Riddarhuset http://www.riddarhuset.se/jsp/index.jsp?id=954Det kan också finnas rättelser i de olika årgångarna av Släkt och Hävd, m fl genealogiska tidskrifter. Dessutom finns ett ypperligt verk med namnet ÄSF - Äldre svenska frälsesläkter, där det senaste om just dessa frälsesläkter finns belagt. Lycka till!Du kan kontakta mig på den mailadress som finns i Anbytarforum om Du behöver ytterligare råd.Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Næh, Olle, Elgenstierna finnes ikke på de norske bibliotekene, kanskje på Deichmann i Oslo. Dette er en kilde som er nesten utilgjengelig i Norge.Adel, og særlig svensk adel er UT, den virkelige adel hos oss er ARBEIDETS ADEL, les husmenn !; o} knut f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

På Deichmanske bibliotek (hovedutlånet) i Oslo har de alle ni bindene av Elgenstierna, men bare for bruk på bibliotekets lesesal. Jeg går ut i fra at Riksarkivets bibliotek også har Elgenstierna, men da må du vente til RA åpner igjen i begynnelsen av september.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Det er hyggelig med en tråd hvor man fokuserer på svenske Anbytarforum (selv om dette feilaktig er blitt til Anb_r_ytarforum i tittelen og andre steder her i tråden). Anbytarforum har vist seg å være suverent god på å binde kontakt mellom den kunnskapssøkende og de gode hjelperne. I all hovedsak fordi Anbytarforum kan tilby en svært god struktur, geografisk helt ned på sogne-nivå.Det var vel også Anbytarforum som var forbildet for DIS' nye slektsforum, skjønt sistnevnte lider av å være for lukket, samt at man har laget flere geografiske oppdelinger som vanskeliggjør bruken.Anbytarforum har muligheter for å diskutere alle slekter, og adelsslektene inngår som en naturlig del i trådstrukturen. På denne bakgrunn er det synd at Knut Fasting ovenfor demonstrerer at han ikke har forstått at man må få lov til å interessere seg også for sine adelige aner. Klassekamp er misforstått innnen genealogi, men det er kanskje ikke det Fasting ønsker å bedrive. Man kan ikke velge sine aner, selv om det i sin tid ble fremholdt (Holberg?) at man ikke kunne være for forsiktig i valg av foreldre ; )mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Riksarkivet (Oslo) har Engenstierna i 9 bind, men ikke det siste supplementsbindet fra Riddarhuset (1992). RA åpner igjen 29 august. UB Oslo har også samme serie, meg bekjent fortsatt uten suppleringsbindet der også. Og så har jeg alt komplett selv, da ! (Norsk slektshistorisk forening fikk et forslag om å kjøpe inn serien komplett til faværpris for 6 år siden, men avslo.)Adel er dessuten i høyeste grad 'inn', jevnfør alle spørsmålene her i Brukerforumet om adel. Adelsspørsmål er forbausende overrepresentert. Jeg tror jeg skal starte å utgi Norges adels årbok, så blir vel interessen enda større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristin S. Aasen

Hei!Takk til Are S. Gustavsen for at han gjorde meg obs. på forskjellen mellom Anbrytarforum og Anbytarforum (som er det riktige).Jeg antok at det ble skrevet anbrytar, da jeg tenkte på det å bryte ut av hjemlandet Sverige, altså å emigrere fra Sverige.Hva blir anbytar på norsk? Noe med utveksling/bytte av slektsopplysninger?Mvh. Kristin S. Aasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Helt riktig Kristin, nærmere bestemt utveksling/bytte av opplysninger om aner (selv om det ikke bare dreier som om aner). Direkte oversatt til norsk ville det vel blitt det ikke fullt så velklingende 'Anebytterforum'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Med risk att diskussionen kommer på sidospår från 'Anbrytarforum - erfaringer' vill jag göra de norska läsarna, som möjligen kan vara intresserade av Elgenstiernas ättartavlor (EÄ) uppmärksamma på några fakta:1) I bokform i band IX har EÄ ett pesonregister över bl a ingifta, vilket omfattar sid 317-786. Här har jag gjort slumpfynd som lett mig vidare vad gäller ett otal icke adliga släkter!2) F ö vill jag uppmärksamma er på att 'Stamtavlor på CD-rom' från Riddarhuset [url="http://www.riddarhuset.se/jsp/index.jsp?id=954>http://www.riddarhuset.se/jsp/index.jsp?id=954 innehåller samma material som böckerna, förutom att vapenbilderna ej finns med. På denna CD finns även kompletteringar och rättelser i mängder, något som inte finns med i 'vanliga' EÄ. En nackdel är att materialet är inläst med OCR och några beklagliga - men lustiga - läsfel, slunkit med.3) Det kanske också bör nämnas att Släktforskarförbundet utgav verket som faksimil och att de flesta av oss som innehar verket, har köpt denna upplaga - Jmfr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg ser at faksimil-utgaven koster nesten like mye som originalen på antikvariater (akkurat nå 5.950 NOK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Hej Geir, När faksimilutgåvan kom sjönk priset på de antikvariska exemplaner med nästan 50 %. Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.