[#31691] Norges adels årbok

[Gjest Celvin Ruisdael]

Jeg postet opplysningen som et lite inputDenne basen kan kanskje være en kilde til noe av innholdet i boken, dvs det du skisserer i innlegg (1) - om adel i fortid og nåtid -- hvor mange nålevende personer er det i disse slektene ?Vil også nevne at Kjell Jakobsen har en interessant artikkel om adel i Norge generelt og om Langeslekten spesielt i Borreminne 1994Artikkelen er online her LenkeDette er kanskje et eksempel på typen artikler som planlegges å inngå i *Norges adels årbok ?Lykke til videre i arbeidet med å utgi årbokenMvh, Celvin Ruisdael

[Gjest Tore H Vigerust]

En presentartikkel om Treschow (jf DAA bd 96, 2000-2002, utgitt 2003) kan også inkludere slektsmedlemmene i Sverige. (Men disse finnes i Ointroducerad adel 2005 og tidligere, samt i DAA.)

[Gjest Olle Elm]

Hej Tore, När det gäller Treschow har jag själv endast tillgång till de upplysningar som finns i Ointroducerad adel 1980 (OiAdel´80).Om man i den (ev.) kommande 'Norges adels årbok - Illustrerte artikler om adel i Norge i fortid og nåtid' skall skriva om adl. ätten Treschow, menar Du då att man skall inkludera släktmedlemmar i Sverige som hänger ihop med de - enligt OiAdel´80 - till Norge återflyttade släktmedlemmarna? Det vore väl logiskt...I OiAdel´80 verkar man ha valt att ta med ättlingar till två bröder som inflyttat till Sverige 1873 och 1874. De man nu tar upp i kalendern bor inte bara i Sverige utan också i Franrike, Schweitz, Norge och USA. Kan inte detta vara en illustration till de ställningstaganden som 'Norges adels årbok' kommer att stå inför? Det är säkert nämnt ovan, men - om man väljer att skriva om Norges adel - vem skall då nämnas?Oavsett detta: Om man skriver om den i Danmark 1812 adlade ätten Treschow, hoppas jag att man i ingressen inte missar att namnet bildats av tillnamnet Trae skomager ...Vänligen, Olle Elm

[Gjest Thomas Schenk]

Prester/proster under Danmark/Norge-unionen var vel også den tids adel?Eksempler: Skaktavle på Toten, Colding i Valdres/Hallingdalen osv. Disse var jo 'regjerende' over store områder, nesten sammenlignbart med baroner(syns nå jeg).

[Gjest Tore H Vigerust]

Først til Olle Elm (103): I en ingress for Treschow må det både gis en historikk over slektens historie, og navnets betydning, og en beskrivelse av de uadelige Treschow'ene (innen rimelighetens grenser). Redaksjon må vurdere nærmere hvor mye / hvor mange som skal tas med. Det krever jo mye arbeidstid å ajourføre en kalender over personer spredt omkring i hele verden. Gjør en kalenderredaksjon slikt tidkrevende oppsøkende virksomhet, kan andre kalendere vise til de første og konsentrere seg om annet. Det er forøvrig ikke lenger (?) mannlige medlemmer i Norge av slekten Treschow.Så til Thomas Schenk (104): De av kannikene, prostene og prestene i Norge som hadde adelskap, må tas med, uansett levetid og fødested. Dvs at hele slekten Skakktavle må med (og hele Rosensverd, der det også var en kannik/prost). Men Colding hører neppe med i dette selskapet, såvidt jeg vet. Det kommer til å bli vanskelig å skille uadelige geistlige fra de adelige, men så langt det er mulig må de adelige inkluderes i en adelsårbok.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det pågår en parallell diskusjon på det svenske diskusjonsforumet til Sveriges Släktforskarförbund, www.genealogi.se under Anbytarforum: Övriga ämnen: Adel: Adel & ätt.Les ellers Aftenposten 27. august 2005: 'Nærmere adelskapet kommer ikke norske husmenn enn å bo på et slottshotell.'Fortsatt stor aktivitet i debatten om bruken av 'von': [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=32042&sok=&startnr=&antall=&spraak=>LenkeAdelige slekten von Harbou: Lenke Schønnebøll: Lenke Brun: Lenke Grevelige ætten Piper:

[Gjest Tore Solstrand]

I dag er det heller snakk om en olje og gassadel

[Gjest Tore H Vigerust]

Har du noen referanser til olje- og gassadel ?I mellomtiden registrerer jeg at det har vært debatt om 'Sund'-adelen: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=2337&sok=adel&startnr=&antall=&spraak=>Lenke von Nissen: Lenke Høeg: Lenke Stabell: Lenke Mård (Mord): Lenke Bolt: Lenke Rosensverd: Lenke von Hadelen og von Schencken: Lenke Holch: Lenke Haard: Lenke spørsmål om adel i Lillesand: Lenke spørsmål om norsk ridderhus: Lenke om boka 'Norsk adel': Lenke om adelstittelen væpner: Lenke hvorfor lar du deg lure til å tro at du har adelige forfedre: Lenke hva skal vi gjøre ettersom de adelige anene vi trodde vi hadde, bare var bløff: Lenke folkets glemte adelskap: Lenke hva er knapeadel: Lenke uradel: Lenke norsk opprinnelig uradel: Lenke lavadel: Lenke setesveins-adel: Lenke helgelandsslekter av adel:

[Gjest Tore H Vigerust]

Tre stykker har i kveld hatt et møte (i Norsk slektshistorisk forenings lokale i Oslo) for å sondere mulighetene for å danne en redaksjonsforening for en utgivelse. Utgivelsens arbeidstittel er endret til Norges adelskalender. Det vil bli arbeidet videre de kommende ukene med en prosjektbeskrivelse.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er fortsatt stor aktivitet i debattråder som kommer inn på adelsslekter.I tråden om Bosse har en kommet inn på Borse: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=32815&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke (se innlegg 14). Matheson: Lenke setegården Stumberg i Idd (Halden): Lenke slekten Bratt i Sogn: Lenke Debatten har trykket inn de andre nordafjellske personene ved navnet Bratt, begge slektene Bratt i Gudbrandsdalen samt to svenske slekter Bratt, dernest de norske adelsslektene Kruckow og Teiste. mere om Bratt og slekten på Eide, samt dens tidligere anntatte forhold til Skjåk-ætten i Skjåk: Lenke I debatten 'Har vi adel i Norge idag?' har det, etter initiativ av Leif Kåre Solberg, kommet ca 50 innlegg: Lenke Jeg vil takke ham for hans store innsats med å grave frem kilder og litteratur om emnet og presentere dette på en entusiastisk og begeistret måte. Segltegninger av adelige segl har vært diskutert: Lenke mere om tegninger av adelige segl: Lenke le Normand de Bretteville: Lenke mere om Brun: Lenke mere om bruken av ''von'': Lenke Bård Kåressons ætt: Lenke Det ukorrekte navnet Gyldenår dukker opp enda en gang: Lenke om Treschow og Carstensen: Lenke Tordenskiold: Lenke mer eom von Harbou: Lenke en debatt #Fartegn Olson Bagge' som inkluderer en rekke middelalderslekter, bl a i Jemtland: Lenke en gjennomgåelse av de ulike slektene Bagge (uadelige og adelige):

[Gjest Tore H Vigerust]

Leif Kåre Solberg har stilt meg noen spørsmål om utvalget av slekter og personer i en eventuelt kommende Norges adelsleksikon: se innlegg 41 i denne tråden: Lenke Spørsmålene om utvalgskriteriene er følgende:Jeg ser du at har fått med deg konkrete detaljer fra både Huitfeldt-Kaas og Bartholdy. Slik sett er det bra at du ønsker å bruke Bartholdys åpnere adelsbegrep som omfatter alle høyere embetsmenn under eneveldet frem til i hvert fall 1730. Har du tenkt å følge etterslekten bare av de høyere embetsmenn som fikk varige arvelige privilegier, eller tar du også med de lavere embetsmenn som også ble adeliggjort, men for hvem privilegiene bare gikk i arv til første ledd? Hva med perioden 1730 til 1808? Her stiller Bartholdy det åpent om arvereglene fra før 1730 fortsatte å gjelde, eller ikke. Det ser ut til at spørsmålet om hva som ble oppfattet som gjeldende rett, ikke lot seg besvare på grunn av mangel på samtidig dokumentasjon av praksis Kan dette tyde på tyde på at det arvelige adelsbegrepet, unntatt i forhold til privilegiene knyttet til jordeiendom, var i ferd med å miste betydning allerede på 1700-tallet? Har du til hensikt å ta med rangadel også i perioden 1730-1808?Hvilke arveregler for adelskap har du tenkt å legge til grunn for arvelighet på 1900-tallet? Reglene før 1660, eller etter 1660? Eller har du tenkt å skifte regler avhengig av epoke hvor adelskapet ble tildelt, eller har du tenkt å følge praksis etter 1660 da arvereglene fra før denne tid ble satt ut av praksis. Hvis du anerkjenner at nye arveregler overstyrer gamle regler, betyr det i så fall at du gjør en hypotetisk tilpasning av de adelige arveregler i takt med nyere lovgivning? - Du vet de castbergske barnelover, odelsloven og kjønnsnøytral arvegang i kongehuset!Mange gode spørsmål. Siden det er innholdet i denne tråden om 'Norges adels årbok' som tas opp til debatt, er det kanskje underlig at han velger en ny debattråd for dette formålet. Men la gå. Jeg vil først henlede oppmerksomheten på innlegg 15 nedenfor, og gjenta hovedbudskapet derfra: ''Forordet i hvert bind må forklare kriteriene for adelsskap, og bygge på / vise til forskning der slike kriterier er utledet.''Dernest får jeg henvise til innlegg 82 og 92. Der, og i andre innlegg, fremgår det at den fremtidige redaksjonen må ta stilling til spørsmål som kommer om utlget av slekter og personer. Solberg vil visst ha svar på alt her og nå, men det kan ikke gis, siden en redaksjon ikke er stablet på bena ennå.

[Gjest Tore H Vigerust]

[Fortsettelse av innlegg 111]Det jeg kan gjøre nå, er å beskrive en fremgangsmåte for utvelgelse av rangadelsslekter, slekter som oppnådde adelskap under det eldre eneveldet. Jeg har skaffet til veie rangslistene fra Danske kanselli med fullstendige (eller nesten fullstendige) navnelister over alle i rangen. Disse må skrives av og systematiseres, også alfabetiseres. Den enkelte persons embede må fastslås, og deretter kan navn og embede sammenholdes med rangforordningene som plasserer embedene i en rekkefølge, og gjennom dette arbeidet kan vi se hvilke personer som fikk arvelig eller personlig adelsskap. Dette er en kjempejobb som ikke har vært utført tidligere. Vi har med andre ord ingen systematisk oversikt over rangadelen fra før av.Når det foreligger en samlet oversikt over alle som fikk adelsskap ved rangen, kan vi møysommelig plukke ut dem som har interesse for Norge. Vi kan deretter følge deres slekter, og fortsette Bartholdys forskning ved å teste hvordan rangadelens etterslekt i Norge ble oppfattet - som adelige eller ikke. Dette er en arbeidskrevende men farbar vei å gå. Spørsmålene til Solberg lar seg besvare i tur og orden etter en slik undersøkelse - men ikke før. Jeg håper at Solberg vil assistere oss under dette kommende forskningsarbeidet.

[Gjest Tore H Vigerust]

UTBYTTEADEL 'Høyre startet i 2001 med massive skattelettelser til utbytteadelen, de fulgte opp med nedskjæringer i skolen'. Einar Kr. Steffensen, Dagbladet søndag 2/10 2005.LORDEN BJØRN TEKSNES 'Lordens hytte-palass'. 2-siders artikkel i VG søndag 2/10 2005.BARON von BULLDOG alias Kjell Nordstrøm. Sitert i Kapital 16/2005, 23/9.

[Gjest Frank Johansen]

Vel - jeg håper at hverken skotske føydaltitler (mindre verdt en 'diplomet' de er skrevet på, og som slett ikke blir oppfattet som adelige i Storbritannia) eller artistnavn kommer med i adelkalenderen :)

[Gjest Tore H Vigerust]

Skotske føydaltitler regnes som adelige i Storbritannia idag, slik jeg oppfatter det, jevnfør utvalget i Burke's Peerage utg. 2003.Mere om adel (løpende debatter): Østby-ætten: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=32904&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke Ahlefelt: Lenke Glømmen-ætten(e): Lenke Finnboge Nilssons ætt: Lenke Botner-ætten: Lenke Staur: Lenke von Ansbach (tvilsom adel): Lenke von Krogh: Lenke Tordenstjerne: Lenke væpnet ben (Skanke), Olav Nilssons ætt: Lenke Sæbjørn Dagssons ætt (og Hornes):

[Gjest Frank Johansen]

OK, etter å ha sett gjennom et par websider laget av eksperter på områder, forstår jeg det slik skotske feudalbaroner blir renget som like adelige som andre europeiske baroner - men at engelske Lords of the Manor (som også er en føydaltittel) IKKE blir regnet som adelige. Se f.eks. [url="http://www.heraldicmedia.com/site/info/manor.html>http://www.heraldicmedia.com/site/info/manor.htmlDenne Bjørn Teksnes eier Old Colehurst Manor i Shropshire, og har dermed rett til å kalle seg 'Bjørn Teksnes, Lord of the Manor of Colehurst', men blir ikke regnet som adelige av den grunn. Se også newsgruppen alt.talk.royalty sin F.A.Q. her

[Gjest Tore H Vigerust]

Helt enig, selvsagt, Bjørn Teksnes er ikke adelig. Han er imidlertid ikke den eneste nordmann som (urettmessig) tituleres 'lord'.

[Gjest Terje Hatvik]

À propos engelske adelstitlar (og dermed eigentleg mal à propos norsk adel):På bakgrunn av dei siste innlegga i denne tråden kom eg til å tenkja på vår eigen dansk-engelske kongefamilie. Kong Haakon VII (dvs. prins Carl) var sjølvsagt dansk prins med adekvat dansk titulering, dronning Maud fekk tittelen prinsesse av Storbritannia av faren, kong Edward VII.Men son deira, Alexander Edward Christian Frederik (Olav V); vart han tildelt noko slag engelske adelege titlar av morfaren sin? Og var denne eventuelle tittelen/desse titlane i så fall arvelege??Etter det eg veit har dronning Maud sine etterkomarar framleis arverett til den britiske trona (med mindre dei har konvertert til katolisismen og såleis har tapt denne retten), - men det tyder vel ikkje at til dømes oldeborna til dronning Maud heilt utan vidare kan smykka med britiske adelstitlar, eller ...??

[Gjest Frank Johansen]

Prins Carl og hans sønn ble ikke gitt noen titler av sin dronning Victoria eller kong Edward VII. Å være prins til Danmark ble regnet som bra nok :-)Man trenger hverken å værde adelig eller å ha titler for ha arverett til den britiske trone. Se bare på Prinsesse Annes to barn.

[Gjest Terje Hatvik]

... takkar Frank Johansen for svaret.HM Kong Harald V, som altså neppe kan reknast til britisk adel, er no ca. nummer 60 på lista over dei med arverett til trona United Kingdom; det er mao. berre ein massakre som hindrar kongen vår i å bli dobbelmonark :-)Men, ein annan ting (som allereie er nemnd i innlegg 27 og 41 m.fl.) - det finst nordmenn som har blitt adla av den britiske monarken:Éitt konkret døme er den norske generalmajoren Carl Gustav Fleischer som vart adla av HM King George VI i London i 1941/42. Ei slik offisiell utnemning kvalifiserer vel gjerne til omtale i dette prosjektet/årboka som Tore H. Vigerust her tar til orde for ?

[Gjest Per B. Lilje]

Hei, jeg tror det som ble sagt på TV-programmet søndag må ha vært feil! De høyere grader (de som har 'knight' i navnet) av de fleste britiske ordener gir for det første ikke adelsskap men 'ridderskap'. De gir rett til å bære prefikset 'sir' foran navnet kun hvis man er statsborger av et land som har den britske konge/dronning som statsoverhode. Jeg oppfattet ikke helt hvilken orden det var, mulig han ble utnevnt 'Knight Commander' av ordenen 'The Most Honourable Order of the Bath'. Kun hvis han var statsborger av et Commenwealth-land ville han da ha rett til å titulere seg 'general sir Carl Gustav Fleisher, KCB'. Som norsk statsborger ville hans rette titulering i Storbritannia være 'general Carl Gustav Fleischer, KCB'. Så her var det en sammenblanding mellom at han som utlending mottok en grad av en orden som for en brite (eller canadier aller australier for den saks skyld) ville gi rett til tittelen sir. Det er faktisk ikke uvanlig.

[Gjest Tore H Vigerust]

En takk til alle dem som engasjerte seg i adelsdebatt under DIS-Oslo/Akershus' Slektsforskerdag i Oslo 29/10 - ved min adels-utstilling. Det blir nok en reprise !

[Gjest Kristin S. Aasen]

På slektsforskerdagen tok jeg en rask titt i Dansk Adels Årbok. Men jeg anså ikke nødvendig å presentere meg overfor deg. For jeg tenkte ikke på det jeg stiller spørsmål om før nå.Jeg la merke til at årboka 1997-1999, f.eks. Harbou inneholdt opplysninger om de siste generasjonene (ikke alle var med) i den familien (Harbou).Jeg, en som har liten peiling på adel gjorde meg refleksjoner om at det er mer spennende for meg at gammelt adel (de eldre generasjoner) er mer spennende og interessant enn de nyeste generasjonene. For meg så er vanlig ættehistorie mest interessant (også innslag av adel der det evt. skulle forekomme).Er det slik at hver gang årboka i Danmark utkommer , så viser den bare de siste generasjoner? Er meningen at man må bla opp i alle årbøkene (med etternavnet Harbou) for å se hele linjen fra den første Harbou frem til nåværende Harbou?Jeg har ihvertfall fått CD (mot betaling) om Harbou`ene i Danmark frem til i dag. Fin CD.Den norske grenen av den danske adels-Harbou er i dag utdødd. I dag er det ingen som heter Harbou i Norge.Vil bli det som er planlagt (leksikon/årbok?) bli noe lignende som i Danmark (Dansk Adel Årbok)eller annerledes? Det har vært tungt for meg å følge med i denne debatten. Derfor spør jeg slik.Mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Tore H Vigerust]

Bakerst i hvert bind av DAA er det et register over alle slektene som er behandlet i de tidligere bindene. Når en henvisning er satt med uthevert skrift - normalt første gangen slekten er behandlet i årbogen - så betyr det at artikkelen inneholder en fullstendig oversikt over slekten gjennom tidene. For noen av slektenes vedkommende er det en omfattende artikkel for 100 år siden og vel så det, og en nyere artikkel i ettertrigstiden, i såfall er begge årstallene uthevet. Årgangene deretter inneholde rkun presensartikler. En trenger derfor alle årgangene hvis en vil lese gjennom DAA hva angår f eks slekter bosatt i Norge. Og der er vanskelig, for det er ikke mange komplette serier tilgjengelig.

[Gjest Kristin S. Aasen]

T. Vigerust,Takk for grei forklaring!Jeg skulle anta at leksikon bør være bedre alternativ enn årbok utfra at det noen ganger mangler komplett serie. Men jeg vet ikke utfra min lille erfaring om adel.Mvh. Kristin S. Aasen