Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Nermo

[#32929] Jon Mæhlum f.1843, gift med Tord Tordsson Bratt's enke på Bjølstad

Recommended Posts

Gjest Per Nermo

Tord Tordsson (VII) Bratt (1800-1866) var den 7. Tord Tordsson i rekke på garden Bjølstad i Heidal. Han eide også gardene Rudi og Rusten. Tord døde barnløs, og enka, Anne Einarsdatter Holen (1837-1869) fra Holen Nordigard i Heidal, var rimeligvis et ettertraktet gifte. Den lykkelige ble Jon Christiansson Mælum (1843-1930) fra Ringebu, og de giftet seg 9 Jun 1868.Bjølstad havnet deretter Tofte-ætta fra Dovre, på et litt innfløkt vis. Iver Pålsson Tofte (1821-1899) ble den neste bruker på Bjølstad. Han overtok garden på odel fra Jon Mælum i 1870. (Hans mor Mari Tordsdatter Bratt (f.1780) fra Tofte, var 'gammeltanta' til TTB f.1800 (se over), søster av Tord Tordsson (VI) Bratt 1776-1843. Mari's svigermor Guri Tordsdatter Bratt var forøvrig også hennes tante (søster av Tord Tordsson (V) Bratt 1742-1813).Iver Pålsson Tofte hadde (såvidt jeg vet) ikke kone eller barn, og i 1890 overlot han Bjølstad til sin brorsønn Tord Tordsson Tofte (1849-1897), og ved Tord's død gikk garden til dennes søster Marie Tordsdatter Tofte (1848-1924), som var g.m. Iver Pålsson Isum (1842-1900) fra Sør-Fron (sønn av ovennevnte Iver Pålsson Tofte's fetter, på begges farside). Iver drev Bjølstad til sin død i 1900.Ved enken Marie's død i 1924 gikk Bjølstad til hennes brorsønn Tord Tordsson Tofte (1894-1972), som dermed ble den 9. Tord Tordsson på Bjølstad.Jeg håper ovenstående er en korrekt oppfattet og gjengitt beskrivelse av hvordan Bjølstad havnet på Tofte-slektas hender (i hovedsak hentet fra E. Hougen's 'Ættesoge for Gudbrandsdalen').Men så til tilbake til 1869, da det altså ikke fantes mannlige Bratt'er til å overta på Bjølstad etter Tord Bratt's enke Anne Einarsdatter Holen, som sikkert hadde mange beilere. Den med størst suksess var altså Jon Christiansson Mælum (1843-1930) fra Ringebu, og de giftet seg 9 Jun 1868.Det var det sikkert ikke alle som var så glad for. Bl.a. skrev en 'Lise Thallaug' på foråret i 1868 et brev til Jon, der hun sier at det i Gausdal går rykter om at Jon er på frierføtter på Bjølstad. Hun forsikrer at hun ikke tror et dugg på disse ryktene. Stor må overraskelse (skuffelsen ?) derfor ha vært når ekteskapet med Anne på Bjølstad fant sted to uker før St. Hans samme år.Anne levde bare et snaut år etter dette, og Jon giftet seg om igjen den 26 Jun 1873 med Amanda Ivarsdatter Fyksen fra Ø. Gausdal. (Etter at Jon Mælum i 1870 hadde gitt fra seg Bjølstad kom han (tilbake ?) til Høystad i Ringebu, der etterslekta har forblitt. Amunda og Jon hadde 10 barn, og sønnen Einar hadde også 10 barn. Høystad ble senere delt i to garder, Høystad og Sperre).Så hvis det var Lise Thallaug's mål å kapre Jon så lyketes hun altså ikke med det. Men hun fant kanske en annen mann ? Jeg tipper at hun kan være født rundt 1840-1850, og hun kom vel fra garden Thallaug i Ø. Gausdal. Men hvem var hennes foreldre ? Håper noen kan bidra med opplysninger om henne !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar E Kristiansen

Per.Om Lise Thallaug vet eg inget men eg lurer på dette brev.Er det brev spart etter Jon Mælum? Ikke så rart at Jon var en ettertraktet fyr.Noen sted leste eg at hans slekt var den største og rikeste i dalen.Bare 4 år gammel satte han igang å lese og ved 9-10 års alder laget han vin på tønner og solgte.For første tønna skulle han ha fått 18 daler.Så kjøpte han geit og fikk grave opp åker.En datter Anna Tora som overlevde moren Anne Einarsdtr Holens død i barselseng ble siden både gift og skild med Erling Bjørnson,reiste til Amerika og bodde der en tid før hun kom tilbake til Norge for siden å bli gift med Trond Tostrup.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Brevet fra Lise Thallaug befinner seg i en brevsamling som tilhørte Jon Mælum (1843-1930) fra Ringebu, og som idag eies av familien til etterkommere fra hans 2. ekteskap med Amunda Ivarsdatter Fyksen, som fikk barna Kristian (Fyksen), Ole (Nedre Vestad) og Einar (bos. på Høystad 1912-50) (se innlegg 1).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Etter har jeg har sett gjennom Tor Onhus sine slektssider på web'en, så virker det for meg som brevskriveren i 1868 må være Lise Amundsdatter Thallaug (1845-1926) fra Gausdal (http://onshus.no/html/wc29/wc29_354.htm). Hun giftet seg (rundt 1868 ?) med Johan Olsen Kongsli (1844-1939) (fra Sygard Kongsli i Fron), og fikk med ham minst 8 barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(Einar E. Kristiansen, innlegg 2:) Kan jeg spørre hvor du har lest det du referere om Jon Mælum og etterkommerne hans, og hvilken forbindelse du ev. har til disse ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar E Kristiansen

Per,svar:Bok om folk i Gudbrandsdalen.Forbindelse:Sk.svigerdatter der Jon Mælum er hennes Tipoldefar.Har sendt mer ingående svar pr mail til deg.Håper vedlegg går å ta ut.(store)(punktgrafikkbilde)Fungerer i Office picture manager. Mvh E.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Denne siden inneholder en del unøyaktigheter om John Mæhlum. Etter at han var på Bjølstad, kjøpte han først nedre Vestad. Så kjøpte han Høystad. Etter svigerfaren tok han over Fykse i Gausdal. Slekta sitter fortsatt på disse tre gårdene.John Mælum var særdeles driftig og dyrket også jord på hjemgården Mælum før han kom til Bjølstad.Det sies at han 'gjorde rent bord' på Bjølstad før han måtte dra. Det sies også at det han ikke fikk med seg, kjørte han på elva.Det er riktig at det var særdeles upopulært i en del kretser at han kom til Bjølstad. I disse kretsene hadde man stor sans for inngifte og Anna Enersdatter og Tord Bjølstad hadde også kongelig bevilling for å gifte seg.Han var særdeles framsynt og også frilynt i mange saker. Selv om dette er forholdvis nær vår tid, var det ikke selvsagt at barna fikk gifte seg med den man ønsket. Det var viktig for John at barna gjorde det.Han hadde nok ikke den største tilliten til svigersønnen Erling Bjørnsons evne til å forvalte økonomi. Anna arvet en god slump penger etter moren. Disse ønsket Anna å få da hun giftet seg med Erling. Det var nettopp kommet en 'særeielov', og John var meget opptatt at pengene ikke skulle overføres før særeie var opprettet. Dette var nok et lykketreff for Anna som altså senere ble skilt. Men mens saken pågikk sier hun i et brev til sin far at 'Erling er trett av alt dette snakket om særeie'. Da skilsmissen var et faktum, måtte Bjørnstjerne på en foredragsrunde for å få inn penger slik at han kunne hjelpe Erling å få løst ut kona.John var en aktiv kar i bygda og hadde en finger med over allt. Han var bl. a. en pådriver for å få bygget avholdhus i Ringebu. Som takk for innsatsen fikk han fortjenestemedalje på sine eldre dager.Faren, Kristian kom fra Jevne i Øyer og kjøpte begge Mælumgardene og slo dem sammen til en gård. Mora, Berte var fra Steig. Amunda og John har særdeles mange etterkommere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

... og én av disse etterkommerne sitter altså med en interessant privat brevsamling etter John Mælum (1843-1930) som visstnok skal være funnet i et skatoll han bragte med seg fra Bjølstad. Jeg har etter at jeg skrev start-innlegget (1) fått høre (av slekta hennes) at det var 'kjent' at Lisa Thallaug i Gausdal skal ha 'blitt skuffet' da John gikk på frierføtter og giftet seg på Bjølstad. Det gikk ikke lenge før hun selv var gift (m. Johan Olsen Kongsli. Intet dårlig gifte det heller ...).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Når Per Nermo snakker om gode og dårlige gifter, så giftet Lise seg altså inn i samme slekt som mor til John Mælum var fra.Lise var også selv av Kongsli-slekt.Ellers så er det slik at når vi følger disse slektene bakover, så er det mang en storgard her på Hedemarken som var finansiert med lån fra disse slektene i Gudbrandsdalen.Ellers vil jeg tro at denne diskusjonen startet med Per Nermo sine forfedre? Slik at det var både nært og kjent stoff?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Så det tror du ? Jeg er såvidt jeg vet ikke i slekt med noen av de personene som er omtalt i denne diskusjonen. Jeg skjønner ikke hvorfor du tror det, eller hvorfor det i det hele tatt skulle være noe poeng ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Omtalte Lise Thallaug og Berte Steig var forøvrig sjumenninger, gjennom opphav på Heggen, Forbrigd og Kongsli på Bertes side og Heggen, Fougner og Thallaug på Lises.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

... og 6 stk. Ole Kongsli-generasjoner tilbake på Lise's mann Johan Kongli's side finner vi tipp-tipp-oldefaren til John Mælum, som altså er femmenning til Lise Thallaug's svigerfar. Så der traff du bedre, Thor !Men hvorfor Anne Einarsdatter Holen behøvde kongelig bevilling (rundt 1855 ?) til å ekte sin første mann (før Jon Mælum), Tord Tordsen Bratt på Bjølstad, det ser jeg ikke i farten (bortsett fra 8 hhv. 7 gen. tilbake til Tord Eiriksson Bratt på Bjølstad, men det fordret knapt noen bevilling ...).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest thor Bøhmer

Jeg har heller ingen oppfatning om hvorfor det var nødvendig med kongelig bevilling. Det stod faktisk ikke på dokumentet - som jeg har kopi av. Dersom jeg ikke tar feil, så var de 4. menninger fra Taulstad (Tolstad).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.