[#32943] Sone Christensen Wassenden (Holt/Vegårshei), g. 1771 m. Anne Olsdtr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har tidligere støtt på flere slektsforbindelser mellom Nissedal, Gjøvdal/åmli og Holt, se en 'Sone-kobling' her er absolutt ikke utenkelig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå 'surfet' litt rundt i mine egne notater, samt litt på FamilySearch og i bygdebøker for å prøve å skaffe en foreløpig oversikt å jobbe videre med. En god del interessant dukket da opp, men jeg strever litt med å få 'sydd' det sammen.'Min' Sone Christensen giftet seg altså 14/7 1771 i Vegårshei med Anne Olsdtr. Kilane. De bosatte seg i Vassenden, som ligger i sørenden av Ubergsvannet. Plassen kalles derfor også ofte Ubergsvassenden, men tilhørte gården Ausel i Holt. Paret fikk ikke mindre enn 10 barn mellom 1772 og 1794, alle døpt i Holt. To av sønnene ble døpt Christen:1. Christen Sonesen, døpt 10/11 1776.2. Christen Sonesen, døpt 7/1 1781.-------------------------Så var det den Christen Sonesen (1786-1846) som Per nevner i innlegg 23. Jeg har sett litt nærmere på ham, og tror vel at han må være sønn til 'min' Sone Christensen. Fødselsåret 1768 ser ut til å være stipulert av forfatteren av bygdeboka for Austre Moland, ut fra oppgitt alder ved begravelsen (68 år). Det trenger derfor ikke å være korrekt. Jeg vet ikke om begge de omtalte sønnene til Sone Christensen Vassenden vokste opp. En av dem (fortrinnsvis den eldste) kan være en aktuell kandidat. Eller - Sone kan , som Per antyder, ha hatt en 'uægte' sønn før han giftet seg.Det som i hvert fall ser ut til å være tilfelle, er at den Christen Sonesen som kom til Haugenes i Austre Moland i 1810 (jf. A. Moland bygdebok), giftet seg i Holt 23/7 1808 med Gumborg Knudsdtr. Og det eldste barnet ble døpt i Holt - resten i Austre Moland. Så når Weierholt i bygdeboka for A. M. skriver at Christen Sonesen var 'ein innflytta', så betyr altså det at han var kommet dit fra Holt.- Christen Sonesens og Gumborg Knutsdatters barn:1. Ane Christensdtr., døpt i Holt 9/4 1809; gift i A. Moland (?) med Anders 'Baadbygger' (jf. A. M. bygdebok).2. Ragnild Christensdtr., døpt i A. Moland 9/2 1812.3. Christen Christensen, døpt i A. Moland 23/4 1815, gift samme sted med Magnhild Knutsdtr. Skjulestad. Overtok Haugenes etter faren, men solgte til Lars Torjusen i 1853.4. Anders Christensen, døpt i A. Moland 7/5 1819.5. Anders Christensen, døpt i A. Moland 31/3 1821.6. Gumborg Christensdtr., døpt i A. Moland 30/5 1824.--------------------Så kan en jo lure på hvem dette er:- Christen Sonesen, gift 4/5 1760 i Øyestad med Cathrine Bendtsdtr.Kanskje er det den samme karen som gifter seg på nytt 15 år senere:- Christen Sonesen, gift 5/9 1785 i Øyestad med Torborg Carlsdtr. -------------------------------Jeg vil så videre se det som svært sannsynlig at sistnevnte par kan være foreldrene til:- Sone Christensen, f. ca. 1767, gift 9/1 1795 i Øyestad med Gunvor/Gumbor Marie Rasmusdtr. (Giftermålet er også bekreftet i ministerialboka for Arendal, med henvisning til 'Copulationen' i Øyestad.)Øyestad omfattet i kirkelig sammenheng også Hisøy, og det ser ut til at det var der paret bodde. I hvert fall plasserer ft. 1801 dem i Sandvigen, og lar 'trykkfeilsdjevelen' spille dem et par puss:Soue (Sone) Christensen, 34, 'Inderste og skipper paa dasmark (Danmark)' - og Gunbor Marie Rasmusdtr., 26. De har på det tidspunktet ingen barn, men sønnen Christen Henric Sonesen blir døpt i Øyestad 26/3 1813.----------------Interessant i dette bildet er også den Sone Jørgensen på Nes Verk/Auseleie som jeg omtaler i innleggene 10 og 11, og som muligens var født i Øyestad.-----------------I tillegg til det ovenstående har vi jo altså den dansk-ættede Kaastrup-familien i Arendal (med utløpere til bl.a. Mørfjær (Skibevig), Tvedestrand og Nes Verk) - og hvor navnene Sone (Sune) og Christen går igjen.Et spennede lappeteppe altså, men så var det (den eventuelle) sammenhengen, da...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan se ut til at den Christen Sonesen som giftet seg 1760 i Øyestad med Cathrine Bentsdtr., flyttet til Tromøya:IGI Individual Record FamilySearch™ International Genealogical Index v5.0 Norway Search Results | Download | Pedigree-------------------------------------------------------------------------------- Maren Female -------------------------------------------------------------------------------- Event(s): Birth: Christening: 26 FEB 1764 Tromoy, Aust-Agder, Norway Death: Burial: -------------------------------------------------------------------------------- Parents: Father: Christen Sonesen Regevigbugta Family Mother: Cathrine Berntsdatter

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her kan det kanskje være et poeng å minne om at Rægevig(bukta) på Tromøya og Sandviga på Hisøya ligger svært nær hverandre - atskilt av Galtesund (skipsleia inn til Arendal).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En (altfor) kjapp tur innom SAK i dag ga noen resultater som var litt interessante.La meg begynne med det mest konkrete.I Holt MINI A-4, fol. 74b fant jeg denne vielsen:23/7 1808: Ungkarl Christen Sonesen Lingangseje (skal være Lindlandseje) og Gumbor Knudsdatter Fureland. Caut.: Gieruld Christophersen Øyenes og Niels Ellefsen Lindland.Paret døper sin førstefødte 24/4 1809 (samme kilde, fol. 42b):Christen Sonesen Lindlandseje og Gumborg Knudsdtr. B: ANE. Fad.: Knud Axelsen W(ær)k(et)s K. Ingeborg Sonesd., Guri Knudsd., Knud Ols. Forland, Ole Sones. og Sveinum Auseleje.At det er samme par som så flytter til Haugenes i Austre Moland, burde framgå av neste dåp (Austre Moland MINI A-3):F. Febr. 6 (1812), døpt Febr. 9: RAGNILD. Christen Soonesen Høgenæs og Gumborg Knudsdtr. Fadd.: Anders Jørgensen, Anders Knudsen Foreland, Asbor Jonsd. Hougenæs, Guri Knudsdatt. Foreland og Christopher Woye.Den eneste Christen Sonesen jeg finner konfirmert i Holt i den aktuelle perioden, er denne karen - som blir konfirmert i 1797:Christen Sonesen Vasenden, 16 (Holt MINI A-3).KOMMENTAR: Christen Sonesen og Gumborg Knudsdtr. Furland, som gifter seg i Holt 1808, må altså være identiske med det paret som flytter til Haugenes i Austre Moland i 1810 (jeg kan her legge til at det var flere slektsforbindelser mellom Haugenes og gårder/plasser i dette området av Holt - bl.a. Lindland). Gumborg var, ser vi, fra Furland/Forland i Åmli - en gård som ligger svært nær Nes verk i Holt. Det var mange forbindelser mellom Furland og gårdene i Lindland - Båsland - Kroken-området i Holt (jeg ætter selv fra Furland i en annen linje). Det fødselsåret Austre Moland bygdebok oppgir for Christen Sonesen (1768) må være feil - som en konsekvens av at Christen har fått oppgitt feil alder ved død i kirkeboka. Jeg kan nemlig ikke se at han kan være noen annen enn den Christen Sonesen som blir konfirmert 16 år gammel i 1797. Det passer godt med sønn til Sone Christensen Vassenden og Anne Olsdtr. (f. 1781). Her kommer dessuten fadderne for Christens og Gumborgs datter Ane oss til hjelp: Knud Axelsen Wærkets kone Ingeborg Sonesdtr. var et av barna til Sone Christensen Vassenden og Anne Olsdtr. Knud Axelsen hadde for øvrig tidligere vært gift med Ingeborgs eldre søster, Ane Sonesdtr. Fadderen Ole Sonesen hører også med i denne søskenflokken. Det samme gjør nok 'Sveinum Auseleje', som må være identisk med Svenning Sonesen Vassenden (Vassenden = Auseleie). Disse var min tipp-tippoldemors, Karen Sonesdatters, søsken.--------------------Det som så er svært interessant, er at den Sone Jørgensen jeg omtaler i innleggene 10 og 11, også hadde adressene Auseleie og Lindlandseie! Jeg er ellers nokså overbevist om at han er identisk med den Sone Jørgensen som ble døpt i Øyestad i 1756, med foreldre Jørgen Sonesen og Gunvor Olsdtr. Vi skal her legge merke til at Sone Jørgensen kalte den eldste dattera Gunvor (jeg må nok gå noen runder til med kirkebøkene for Øyestad).I den videre spekulasjonen tar jeg med et par kirkebokfunn fra Øyestad som blir særdeles interessante i denne konteksten (dette er en videreføring av noe av det jeg presenterer i innleggene 27 og 28 - men med et bedre kildegrunnlag).Fra Øyestad MINI A-7:Efter Kongl: allern: bevilning av d: 19 April 1759: Christen Sonnesøn Colbiørnsvig, ung Karl, og Cathrine Berndtsdatter ibid: Piige. Trol. 16/8 1759. Cop. 4/5 1760. Caut: Hans Jenssøn Dahl Colbiørnsv. og Mads Hanssøn Dahl ibid.Fra Øyestad MINI A-9:Trol. d: 27 Junij (1785): Enkemand Christen Soonesen og Enke Torborg Carlsdtr. Cop d. 5te Sept: - 1785. Caut: Geert Jochumsen og Jens Christian (Terchels?).KOMMENTAR: Jeg er nokså sikker på at det er samme Christen Sonesen som gifter seg begge gangene. Og jeg tror, som nevnt tidligere, at den nedenfor nevnte er deres sønn:Trol. Dec: 16de (1794): Sone Christensen og Piige Gunvor Marie Rasmusdtr. Caut: Jørgen Olsen (Slaabervig? - bortimot uleselig p.g.a. blekk-kluss) og Erich Jørgensen Sandvig. Cop. 9/1 1798 i Arendahl.Det var altså ovennevnte Sone Christensen som var skipper på Danmark i 1801 og bosatt i Sandvigen på Hisøy. Vi ser at 'Øyestad' m.h.t. til denne familien må leses som Hisøy (Kolbjørnsvig og Sandviga).Jeg ser ellers at FS oppgir flere barn av Sone Christensen og Gunvor/Gunbor Marie Rasmusdtr. enn den tidligere nevnte Christen Henric:1. Cathrine Margrethe Sonesdtr., døpt i Øyestad 6/6 1802 (død s. å.).2. Cathrine Marie Sonesdtr., døpt i Øyestad 29/6 1806 (disse to døtrene heter altså det samme som Christen Sonesens første hustru - etter min mening en indikasjon på at hun må være deres farmor).3. Rasmus Jørgen Sonesen, døpt 7/10 1809.4. Christen Henric Sonesen, døpt 26/3 1813.------------------En foreløpig - og litt dristig - hypotese:Kanskje har vi å gjøre med en (ennå ikke funnet) SONE som kan tenkes å ha bl.a. følgende barn:1. Anne Sonesdtr., g. 1743 i Vegårshei med Christen Christensen Vassenden. Bosatt i Vassenden (Auseleie) i Holt.2. Jørgen Sonesen, g. før 1756 i Øyestad. Sønnen Sone Jørgensen bosatt i Vassenden (Auseleie) og Lindlandseie i Holt.3. Christen Sonesen, g. 1760 og 1785 i Øyestad. Bosatt i Rægevig, Tromøy og Kolbjørnsvig, Hisøy.Jeg ser ikke bort fra at SONE (som altså ennå ikke er funnet) kan ha kommet fra Jylland - og kanskje kan det etter hvert dukke opp en kobling til Kaastrup-familien.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Tja, jeg får se om jeg finner igjen notatene fra Knud - han hadde blant annet 'mistet' en Kaastrup på Mandalskanten. Men jeg mener å huske at Sone-navnet bare kom inn i familien med Maren Sunesdatter, så det kan nok bli litt for snevert å lete kun i den familien. Christen Christensen Kaastrups etterkommere er beskrevet i Finne-Grønns bok om Sam. Eides aner.Generelt er Øyestad-boka god på omtalen av bønder og husmenn, men har mange huller på strandsittere og på gruvearbeidere (de var i stor utstrekning også strandsittere). Så dersom ur-Sone hørte til en av disse kategoriene, kan han lett ha sluppet unna uoppdaget. For å følge opp hypotesen din kan ur-Sone ut fra spredningen på barna ha vært tilknyttet dels gruvene i Øyestad, dels Baaseland. Jeg har for lite grunnlag for å kalle det en hypotese, men i alle fall et forslag til letestrategi. Hvilken side av Skagerak ur-Sone kom fra, våger jeg ikke gjette på ennå.Mvh Per

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, spekulasjonene er jo foreløpig litt løse i kantene - men jeg kan jo referere et par nye kirkebokfunn, uten at det hele blir særlig mer konkret.Den Sone Jørgensen som ble døpt i Øyestad i 1756, og som jeg antar må være han som dukker opp i Nes verk-området som voksen, finner vi dåpen til i Øyestad MINI A-5, fol. 98a:5te Søndag efter Trinit: f. Jørgen Sonesen Skrubbedal og Gundvor Olsdtr. B: SONE. Fadd.: Marthe Aanon Asdahls, Ellen Simonsdtr., Thor Hansen Asdalseie, Mads Gardsen (?), Søren Torgiussen.KOMMENTAR: 'Skrubbedal' er antakelig samme sted som nåværende Skrubbedalen på Stoa industriområde nord-vest for Arendal (har muligens vært en plass under Asdal?). Ingenting ved opplysningene ved denne Sones dåp knytter ham uten videre til 'Sone-familien' i Kolbjørnsvig/Sandviga på Hisøy.-----------------Jeg kan jo også ta med en anne Sone Jørgensen (som jeg har nevnt tidligere, men som jeg tror må være perifer i denne sammenhengen) - fra kirkebok for Gjerstad:2den P. Trinit. 1763: Jørgen Torjusen Mæsel og Marte Hansd: B: SONE. Fadd.: Giellau (Sonesdtr.) Landsverk, Inge Hougeto, Svænum Ultvedt, Haral Wæstøl og Niels Torbiørnsen Ultvedt.------------------------Jeg kan jo også ta med vielsene til de to av Sone Christensen Kaastrups døtre som giftet seg i Holt, siden jeg 'i samme rennet' slo dem opp i Holt MINI A-3:- Hans Torbiørnsen Verket og Aase SonnesDaat. Cop: 29 Sep (1776). Forlov.: Ole Torbiørnsen Verket og Niels Ingvaldsen.Begge forloverne arbeidet så vidt jeg vet i masovnen på Nes verk (Ole var brudgommens bror, og de var sønner til masmesteren, Torbjørn Hansen).- Hans Ellingsen Skibbevig og Johanne Sonesd. (Kost..ist?) i Tvedestrand. Cop. 4 Oct 1778. Forl.: Hans Torbiørnsen Verket og Anders Olsen Tvedestrand.------------Og her er barna til Hans Torbjørnsen og Aase Sonesdtr.;1. Døpt 17/8 1777: Hans Torbiørns(Daatter?!) Verket og Aase Sonnesdaat. Barn kaldet ANNE MARIE. Fadd.: Ole Torbiørnsens Kone Birthe Jensd., Johanne Sonesdatter, Ole Olsen Lindland, Ole Joensen Gaaskiøn, Peder Svenis. Verket.2. Døpt 1/1 1782: Hans Torbiørnsen Verket og Aase Sonnesd. Barn kaldet TORBIØRN. Fadd.: Ole Torbiørnsens Kone Birthe Jensd. Verket, Anne Rejorsd., Hans Ellingsens Kone, Ole Torbiørnsen, Christen Jørgens. Godderst.3. Døpt 29/7 1786: Hans Torbiørnsen Verket og Aase Sonnesdatter, Barn kaldet AGNETE. Fadd.: Hans Ellingsen Skibbevigs Kone Johanne Sonnesdaater, Anne Larsd. Verket, Niels Stiansen, Torbiørn Olsen, Christen Nielsen Verket.4. Døpt 15/2 1789: Hans Torbiørnsen Verket og Aase Sonnesd. Barn kaldet BIRTHE. Fad.: Ole Torbiørnsens Kone Birthe Jensd., Magnild Olsd. Verket, hans Ellingsen Skibbevig, Gunnor Svenums., Jens Olsen Verket.Foreløpig ser jeg ingen dokumenterbar kobling til 'min' Sone Christensen, bortsett fra denne tilknytningen til Nes Verk.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg søkte assistanse hos en bekjent oppsatt med Øyestad-boka.Det står svært lite om Jørgen Sonesen i Øyestadboka her er det som står i bind II, på side 257.Skrubbedalen under Asdal Jørgen Sonesen, ca 1723-1763, gift med 1:Guri Tørresdatter, barn: Sone 1746, Inger 1750, Tarald, Tonje 1753-1858 gift med 2: Gunvor Torsdatter barn: Sone 1756 -- Jørgen Sonesen var gruvearbeider i 1750-årene.I 1796 kom det nye folk til plassen.Boka nevner altså ingen Anne.Mvh Per

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Per.Selv om Øyestadboka ikke nevner noen Anne Sonesdtr., ser jeg det likevel som sannsynlig at hun kan ha vært søster til Jørgen Sonesen Skrubbedalen.Momenter som styrker en slik antakelse:1. Patronymet Sonesen/Sonesdtr. er sjeldent.2. Jørgen Sonesen var f. ca. 1723. Anne Sonesdtr. giftet seg i 1743, og vi kan anta et sannsynlig fødselstidspunkt rundt 1720.3. Jørgen Sonesens sønn, Sone Jørgensen, flyttet til Holt og var bosat på Auseleie/Vassenden da han giftet seg. Anne Sonesdtr. og ektemannen Christen Christensen bodde samme sted. Senere flyttet Sone Jørgensen til Lindlandseie. Dit flyttet også Anne Sonesdatters sønnesønn, Christen Sonesen.4. Jørgen Sonesen var gruvearbeider. Bergverkstilknytningen danner en 'naturlig bro' til Nes verk.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vedr. Sone Jørgensen Mæsel (nevnt i innlegg 32):Dersom slektsoppstillingen i lenken er korrekt, er det vanskelig å se hvor Sone-navnet i Gjerstad kommer fra:Lenke

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Hei OddbjørnJeg er enig med deg i at indisierekken for at Anne var søster til Jørgen er sterk. Jeg merket meg at Øyestad-boka bare har en ca. fødselsdato på Jørgen. Det kan være et tegn på at han var innflytter, og da nærmer vi oss din spesialitet: Hvor kom gruvearbeiderne i Aust-Agder fra? Kan Mørrefjerd være fellesnevneren? Barland? ....Når det gjelder Sone Jørgensen Mæsel har jeg ikke annet å bidra med enn 'dumme spørsmål': Vet du noe om ekteskapshistorikken til Jørgen Torjusen Messel og Marte Hansdatter? Lenken ser ikke ut til å inkludere flere ekteskap. Mvh Per

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Sone Jørgensen Mæsel, var han ifølge gjerstad bygdehistorie gift kun én gang. Sone-navnet ser her ut til å ha kommet fra Landsverk i en 'bi-linje'. Her må jeg se litt nærmere på saken før jeg kan få konkretisert det nærmere.Jeg kommer ellers tilbake senere i kveld med mer om Jørgen Sonesen, men kan ellers slå fast at 'min' Sone Christensen var bror til Karen Christensdtr, døpt i Holt i 1745. Foreldrene, Christen Christensen Vassenden og Anne Sonesdtr. var nok innflyttere til Holt begge to.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg lovet et nytt innlegg med flere konkrete opplysninger - så her kommer det.La meg først gjøre meg 'ferdig' med Gjerstad-Sone. Jeg refererer først et par avsnitt fra Gjerstad bygdesoge, hefte VI, s. 807 + 811-812:MÆSEL: I 1740 var det skifte etter kona til Torjus Bentsen Mæsel (f. ca. 1689), Anne Lassesdtr. f. Landsverk. Torjus og Anne budde ei tid på Landsverk og mista ei småjente der i 1712. Ola blei døpt i 1713 og Ånon i 1716. I 1718 budde dei på Vestøl og døpte Jørgen. Sidan kom dei til Mæsel truleg i samband med at den eldre broren (til Torjus) døde i 1720.Jørgen Torjusen si ætt blei på Mæsel, så lenge der budde folk, og br.nr. 2 er framleis i eiga til denne ætta som har vore på Mæsel sidan 1600-talet. Torjus-namnet har gått att.Jørgen Torjusen blei som nemnt fødd på Vestøl i 1718 og døde på Mæsel i 1774. Han blei g. 1745 med Marte Hansdtr. Byholt (1723-1805). Born: Anne (1747-1748), Anne (f. 1749), Torjus (f. 1753), Rannei (f. 1757), Hans (1760-1792), SONE (f. 1763), Kjersti (f. 1766).--------Spørsmålet blir så: Hvor kommer Sone-navnet fra? Jeg har ikke sett navnet brukt tidligere av andre på Mæsel. Ei heller på Byholt. Løsningen ligger antakelig på Landsverk. Sone Jørgensens farmor var altså Anne Lassesdtr. Landsverk. Hun var søster til Gunstein Lassesen Landsverk, som bl.a. hadde sønnen Harald Gunsteinsen Landsverk (f. ca. 1715). Gunstein ble i 1737 gift med jenta på nabogården, Gjellau SONESDTR. Landsverk, som bare var 15 år gammel ved giftermålet. Dette paret fikk 9 barn. Kanskje så mange som 7 av dem døde små. To var døpt SONE. Gjellaugs foreldre var SONE Tjøstolsen og Helje Andersdotter, som ser ut til å ha kommet til Landsverk rundt 1717.Sone Jørgensen kan være oppkalt etter sine to tremenninger på nabogården, som altså døde som små før han ble født. Jeg regner ut fra dette denne 'oppkallingsgåten' som bortimot løst. Hvor Sone Tjøstolsen kom fra, er altså ikke kjent - men jeg ser det som lite sannsynlig at han hadde noe med de øvrige Sone'ne i denne debatten å gjøre.----------------------------------Så til Sone Christensen Vassenden. Jeg hevdet i mitt forrige innlegg at jeg nå har fått bekreftet at han var bror til Karen Christensdtr., som ble døpt i Holt nyttårsdag 1745 (se innlegg 3) - med Christen Christensen Vassenden og Anne Sonesdtr. som foreldre. Dette står uttrykkelig nevnt i skiftet etter Karen Christensens ektemann, Ole Tallaksen Vassenden. Ausel (med underliggende plasser) er, selv om gården ligger i Holt, i skiftesammenheng å finne i protokollene for Østre Robyggelag (IKKE Nedenes).Ø. Rob. sk.prot. nr. 16a, fol 291:Vassenden i Holt ('Wasenden u. Ousel') 20/7-10/12 1789:Ole Tallaksen (død), g. 2. g.m. Guri Halvorsdtr.; g. 1. g.m. Karen Christensdtr. Barn, 1. e.: Tallak Olsen (14), Søren Olsen (11), Ane Olsdtr. (20). Barn, 2. e.: halvor Olsen (2), Oline Olsdtr. (2 mnd.). Formue: 35-3-16. Gjeld: 62-2-10.Første kones bror: Sone Christensen Vassenden.(Referert fra skiftekortkartoteket, SAK.)---------------Sone Christensens far, Christen Christensen Ausel-eie, kan IKKE være sønn til Christen Olsen Ausel, som jeg tidligere har gjettet på. Ved oppgivelsesskiftet til Christen Olsen Ausel og Gundbor Olsdtr. 23/9 1741 (Ø. Rob. pantebok nr. 3, fol. 6) er det nemlig nevnt kun to barn: Ole Christensen Ausel (myndig) og Anna Christensdtr. (g.m. Peder Poulsen Langtveit i Holt).Sone Christensen er ellers nevnt i oppgivelsesskiftet etter svigerforeldrene Ole Jonsen Kilane og Ingri Jonsdtr. ('Pl. Kiilene u. Vestre Ness', Vegårshei) 5/2 1772 (Ø. Rob. sk. prot. 13b, fol. 281). Han var gift med den yngste dattera, Anne Olsdtr. d.y. Kilane.--------------------------Det vi da kan vite om Some Christensen Vassenden, er følgende:Han var sønn til Christen Christensen Vassenden/Ausel-eie og Anne Sonesdtr., som giftet seg i Holt i 1743. Ingen av dem ser imidlertid ut til å være født der. I 1745 får de dattera Karen/Kari døpt i Holt. Sone er imidlertid ikke å finne som døpt der, men han blir konfirmert i Holt i 1763, og i 1836 blir han begravet der, '99' år gammel. Gåten omkring når og hvor han er døpt, er altså fremdeles uløst. Familien KAN imidlertid godt ha bodd noen år utenbygds (jf. Ingeborg Fløystad, se nærmere i innlegg 4).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til Per (36): Hvor kom gruvearbeiderne i Aust-Agder fra? Det korteste, og mest upresise svaret er at de kom mange steder fra. Eierstrukturen m.h.t. gruvene i Aust-Agder (Øyestad, Tromøy (Alve) og Mørfjær/Neskilen) var komplisert. Baaseland/Nes eide noen, Egelands verk eide noen - men mange av dem var eide av jernverk lengre øst (særlig Fossum Bolvik og Fritzøe). Det vi vet, er altså at et stort antall gruvearbeidere ble rekruttert utenbygds fra - og, pussig nok, også fra Danmark. Et eksempel: I 1701-manntallet er en Niels Pedersen fra 'Wermsted' (sannsynligvis Vrensted sogn i Hjørring amt) i Danmark nevnt blant 'Gemener Arbeyder og Berg-Geseller' (ant. gruvearbeider, altså) på Baaseland i Holt. Det var forresten også to danske 'Timmere' på verket i 1701 - begge fra Hjørring-traktene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt om navnet Sone/Sune. Navneforskeren Eivind Vågslid hevder i oppslagsverket NORDERLENDSKE FYRENAMN at det er en avledning av det nørrøne ordet for 'sønn' (sonr/sunr). Det finnes spredte forekomster av navnet siden middelalderen både i Norge, Danmark og Sverige. Fra Norge kjennes formene Suni, Sune, Son(n)e, Sønne. Fra Danmark: Swnæ, Suni, Sun(n)e, Son(n)e. Fra Sverige: Suni, Sune, Sona, Sone. Det finnes også forekomster av navnet (Sono) i latinske håndskrifter som gjelder skandinaviske forhold.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kom nettopp over en litt artig historie om Sone Christensen Vassenden i opptegnelsene til skipper Clemet Tjøstolvsen fra Dypvåg ('Oxefjorden og dens Beboere fra de eldste Tider', føljetong i Tvedestrandsposten 1903; senere utgitt i bokform av Sv. Svendsen):'Fra Nes Verk fortsatte den (dvs. veien nordover mot Vegårshei) til Vassenden, men derfra til Ubergsmoen var det bare ridevei. I den tid hørte Vegårshei til Holt. Holtspresten fikk da lange og besværlige predikereiser helt til Hei kirke. Han benyttet roskyss fra Vassenden til Svineviken ved Ubergsmoen. Det var på en av dise roturer at Sone Vassenden skjelte ut sogneprest Gyldenpalm og riksdagsmann, lensmann Thor R. Lilleholt, fordi disse knep litt med fattigunderstøttelse til gamle Sone. Men ved disse tider ble det lagt vei langs Ubergsvannet, så man kunne skrangle frem med en kjerre og 2 a 3 tønner bygg på' (sitert etter bokutgaven, 1948).Sogneprest/prost Hans Hagerup de Gyldenpalm kom til Holt i 1812 og ble i stillingen til han døde i 1827. Cl. Tjøstolvsen daterer ikke tildragelsen, men det må jo ha vært en gang i denne perioden. Det kan vel se ut til at Sone Christensen, til tross for sin modne alder, har vært 'ferjemann' i dette tilfelle.Telleiv Gaaskjenn forteller ellers i boka HOLT KIRKE ca. 1100-1953 om Gyldenpalm at han kunne være brysk og oppfarende, og at det ble dannet en opposisjon mot ham, ledet av Eidsvolds-mann Thor Reiersen Lilleholt og klokker Ole Reiersen. Man kan vel da lett forestille seg at stemningen i robåten på flere måter kan ha vært noe betent!For å kunne få datert tildragelsen nærmere, kunne det være interessant å undersøke mer nøyaktig når veien langs Ubergsvannet ble anlagt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Veien langs Ubergsvannet ble ikke påbegynt før 1847, har jeg nå lest meg til. Dermed inneholder nok historien som blir fortalt hos Clemet Tjøstolvsen, en unøyaktighet her. Det er forresten ikke C. T. selv som forteller den. Han gjenforteller den etter 'en æret Holtsognsboer' på 84 år. Her er det vel snakk om alderen på nedskrivningstidspunktet - litt før 1900. Clemet Tjøstolvsen (f. 1821) døde i 1901, så opptegnelsene hans kom ut posthumt. Han var flink til å verne sine kilder. All ære til ham for det. Flere av dem levde jo fremdeles mens han førte sine opptegnelser i pennen - men det er likevel irriterende for oss som lever noen generasjoner etter ham, og som gjerne skulle visst hvem han har snakket med!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har prøvd å se litt på hvilke navn Sone Christensen Vassenden og søstera Karen Christensdatter ga barna sine - i håp om å få øye på et oppkallingsmønster som kan sette meg på sporet av foreldrene til Christen Christensen og Anne Sonesdtr.- Sone Christensen ble altså gift 1771 i Vegårshei med Anne Olsdtr. Kilane (datter til Ole Jonsen og Ingeri Jonsdtr.) De døpte følgende barn:1. Anne (1772)2. Ole (1774)3. Christen (1776)4. Inger (1778)5. Christen (1781)6. Ingeborg (1783)7. Lars (1786)8. Karen (1788)9. Svenning (1791)10. Gunder 81794)- Karen Christensdtr. giftet seg 1767 i Holt med Ole Tallachsen (jeg vet ikke hvem som var hans foreldre; selv kalles han både Ole Tallachsen Vassenden, Ole Tallachsen Auseleie og Ole Tallachsen Værchet når han er fadder for Sone Christensens barn). De hadde disse barna:1. Tallak (1767)2. Anne (1769)3. Christen (1771)4. Tallak (1773)5. (Navnløs gutt, 1775)6. Christen (1776)7. Søren (1778)8. Christen (1781)9. Allou (1783).--------------------Christen og Anne er selvsagt greie. De er oppkalt etter hhv farens (Sones) og moras (Karens) foreldre. Ellers ser vi at av Sones barn er Ole og Inger oppkalt etter moras foreldre. De gjenstående navnene i Sones barneflokk er litt vanskeligere å plassere, men noen av dem KAN være oppkalling etter oldeforeldre. I så fall må det være på farssiden (altså Sones besteforeldre). Vi kan selvsagt også tenke oss at det er snakk om oppkalling etter noen av foreldrenes søsken. Således er det vel ikke utenkelig at Karen er oppkalt etter Sones søster, og Svenning kan da være oppkalt etter moras bror med samme navn.De navnene som da gjenstår (og som, dersom det er snakk om oppkalling, bør komme fra Sones familie), er Ingeborg, Lars og Gunder.Blant Karen Christensdtr. og Ole Tallachsens barn er det en del 'gjentakelser', som nok tyder på at flere av dem døde som små. De navnene det er vanskelig å plassere her, er Søren og Allou - men så kjenner vi altså ikke Ole Tallaksens foreldre foreløpig (bortsett da fra at faren selvsagt har hett Talach).

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg legger inn vielsen du fant av interesse på IGI mellom Christen Christensen og Anne Sonesdatter: LenkePrøvde med foreldresøk på samme par, men fant ikke noe der som jeg tror ville være av interesse, dessverre.Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hei Gunn.Nei, du fant nok ikke flere barn av dette paret. Jeg mener å ha finkjemmet den aktuelle kirkeboka for Holt flere ganger - uten å finne andre barn døpt der enn tidligere omtalte Karen/Kari (f. 1745). Jeg får her ellers føye til at kirkebøkene for Holt er sparsomme med foreldreopplysninger fram til rundt 1760. Stort sett har vi kun patronym, steds-/gårdsnavn - samt morens introduksjon i kirken å forholde oss til. Dermed gir et foreldresøk (far+mor) i IGI vanligvis ingen resultater.Familien kan, som jeg har vært inne på tidligere, ha bodd et annet sted noen år. Dessverre har det til nå vist seg å være vrient å finne ut hvor.

[Gjest Gunn Huglen]

Kirkebøkene for Holt så ikke ut til å være lett lesbare, nei! Jeg fant et ektepar med samme navn som får flere barn i Danmark på den tiden, men det passer nok ikke er jeg redd. Legger en lenke her til et barn f. 1755: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tviler på at det danske ekteparet er relevant (men jeg kommer ikke inn på FS akkurat nå).Ellers når det gjelder den kirkeboka for Holt fra den aktuelle perioden som er skannet, så inneholder den ingen kirkelige handlinger fra selve Holt - kun fra Austre Moland. De kirkelige handlingene fra Holt finnes her kun i klokkerboka, og den er ikke skannet ennå.Jeg legger en lenke til Sone Christensens begravelse 30/5 1836 (se begr. nr. 21): LenkeJeg har til nå betvilt aldersopplysningen her (99 år). Det skyldes først og fremst at han ikke ble konfirmert før i 1763, og at foreldrene giftet seg i 1743. Det jeg kanskje likevel må være åpen for, er at han faktisk ble nesten 100 år. I så fall kan en tenke seg at han enten er født utenfor ekteskap, eller i et tidligere ekteskap - for jeg er nokså overbevist om at Anne Sonesdtr. er moren. Faren bør jo også ha hett Christen (eller kan det tenkes at han kan være 'adoptert' på noe vis av Christen Christensen?).Konfirmasjonstidspunktet utgjør selvsagt et lite problem, dersom Sone er født så tidlig som i 1736-37. Imidlertid er det ikke så rent sjelden at en kan støte på svært gamle konfirmanter i Holt på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet (dvs. over 20 år). Den av mine egne aner jeg så langt har registrert som den eldste konfirmanten i slekta, var 23 1/2 år.

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg ser at det er umulig å komme inn på F.S. nå. Grunnen til at jeg festet meg ved paret i Danmark,var at de fikk barn i Hjørringområdet som var nevnt i en av innleggene i denne debatten. Den jeg la inn lenke til med foreldre med samme navn var døpt i 1755,mener jeg.Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Ja, har ble det mye språk-feil i farten. Innlegg nr, 39. nevnes arbeidere fra Hjørringområdet i Danmark. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg vil gjerne studere lenken nærmere når den virker igjen. En av mine hypoteser har nemlig vært at Sone-navnet her KAN ha at dansk opphav - da fortrinnsvis fra Hjørring eller Thisted amt. Derfor er uansett den familien du har funnet, interessant.