Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Trond Okkenhaug

[#32955] Ugifte mødre/fedre

Recommended Posts

Gjest Trond Okkenhaug

Hvordan var bestemmelsene for straff for leiermål på 17, 18 og 1900-tallet. Var det kirkens bestemmelser, eller var kirken pålagt av andre myndigheter å rapportere gjentatte leiermål?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det var både det verdslige rettsvesenet og kirkens disiplin som virket (fengsel/straffarbeid og offentlig skrifte og gapestokk). Lenge var det straff for første gangs forseelse. Noe stoff er å finne her: http://home.online.no/~fndbred/barnef.htmPrestene rapporterte forseelser til futen.Etter 1842 var det tredje gangs forseelse med tre forskjellige personer som utløste rettsvesenets reaksjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Lovverket etter reformasjonen må vel først og fremst forstås som et uttrykk for den dansk-norske overklassens moralkodeks. De folkelige oppfatninger i seksualmoralske spørsmål, og også den folkelige praksis var helt annerledes.Eilert Sundts ”Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge” Lenke viser at blant vanlige folk ble det knapt nok inngått ekteskap før bruden i det minste var gravid. I mange distrikter var det heller ikke vanlig å gifte seg før i det minste det første barnet var født. I perioden 1831-1850 var det likevel betydelige regionale forskjeller. Lavest lå Lista med 5,6 uekte fødsler pr. 100 inngåtte ekteskap, og høyest lå Christiania stifts-provsti med 58,5 uekte fødsler pr. 100 inngåtte ekteskap.Straffebestemmelsene i det gamle norske lovverket viser fremfor alt at folks moraloppfatninger i liten grad lar seg påvirke av selv harde straffer. Først lenge etter at straffebestemmelsene var tatt ut av loven, skjedde det en tilnærming mellom overklassens og den folkelige moralforståelse, dvs. fra slutten av 1800-tallet frem mot et høydepunkt så sent som i 1950-årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

'Praksisen' med å bli gravid før ekteskapet var vel ei form for kvalitetssikring, viss ein skal bruke eit moderne ord. Her i bygda siterer dei ei kone som meinte det var heilt nødvendig å ta den komande svigerdottera heim før bryllaupet, for 'vi vil no ikkje ha gjeldkone på garden'. (Gjeld = adj., ute av stand til å få avkom, mest brukt om dyr). At det kunne vere odelsguten som eventuelt var skuld i at det ikkje kom barn, var visst ikkje ei tenkjeleg problemstilling.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Okkenhaug

Takk til alle tre, her var det mye å finne om dette emnet, mvh Trond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.