[#33088] Hr. Jens Christensen Agerøen

[Gjest John H. Aarønes]

I folkeskatten 1681 for Aukra, Vågøy og Hustad står oppført under prestegården hos Pastor hr. Hans Olsen Breier 'Medtieneren hrr. Jens Christensen er Vgift, og haffer ingen huusholdning, mens søer Pastoris bord'Jens Christensen er i Erlandsen oppført som kapellan i Agerø i tiden 1669-1705. Erlandsen sier at han døde den 7/7 1705. Han er oppført som kapellan her i amtregnskapets familieskatt også i 1676, i 1683 og i 1686. Han er også nevnt som kapellan her i folketellingen av 1701.I følge Erlandsen skal han ha vært meget rik og hadde ry for trolldomskunster. I 1702 var han på to besøk hos en kvinne, hun 'var forvirret - ombragte sig selv'. Noko som sette fantasien i sving hos folk.I 1701 var han 61 år gammel. Molde Kirkes Regnskabsbog p. 26 : 1705 16/7 (betalt) for begge Ligklæderne til sal. Hr. Jens Agerøen - 2 ort. : er formentlig Hr. Jens Christensen, Capellan pro Loco til Agerøen (Kilde: Jens Collin)Er det nokon som har kjennskap til kven hans forfedre kan være?

[Gjest Randi Rostrup]

Dersom det er riktig at han var 61 år i 1701 og dermed født i 1640, må han ha vært student ca. 1661 (+/- 2-3) år. I tiden 1657-1665 er der mange studenter ved navn Jens Christensen innskrevet ved universitetet i København, men bare én nordmann: «Ioannes Christierni Removaldus» fra Trondheim skole den 23. mai 1662. Hvis dette er samme mann, vil nok tilnavnet Removaldus være et spor å gå etter, kanskje et latinisert stedsnavn i Trøndelag eller Møre og Romsdal.

[Gjest John H. Aarønes]

Takk for det!No må eg innrømme at hverken latinkunnskapar eller fantasi strekker til når eg skal utlede noko frå tilnamnet Removaldus.Skal tru når den geistlige skifteprotokollen for Romsdal Prosti startar og om det er noko å finne der?

[Gjest Knut Bryn]

Hvis 'Removaldus' er dannet av et stedsnavn, skal vel endelsen '-valdus' bety at han kom fra et sted som sluttet på '-dal' (dal = valles, vallis). Kan det simpelt hen være 'Romsdal' det er snakk om?

[Gjest John H. Aarønes]

Hei!Takknemlig for alle innspel om tyding av Removaldus' og opplysningar om Hr. Jens Christensen.Randi skriv at han muligens er den som ble innskriven som student mai 1662. Det betyr vel at han ikkje 'rakk heim' til folketellingane 1664/66 og kan finnast der?

[Gjest Knut Bryn]

Sigurd Nørstebø skriver en del om navneskikken for studenter i sin bok om stipendordningen ved Trondhjems Skole. Det kan se ut som mitt forslag (4) ikke var så godt. Når stedsnavn var utgangspunktet for latiniserte etternavn, var det ikke vanlig å oversette (deler av) stedsnavnet. Det ble bare lagt til en endelse (Opdalinus, Qvernesius, Frostensis, Romsdalinus osv.). Andre latiniserte etternavn var basert på slektsnavn og ble dannet på lignende måte som stedsnavnene (Falchius av Falch, Frisius av Friis osv.). Noen få slektsnavn er latinisert ved oversettelse (Lætus av Glad, Clivus av Bakke osv.). Det var også en tredje gruppe av latiniserte navn, nemlig de som var laget av yrkesbetegnelser. Der var oversettelser langt vanligere (Magirus fra kokk, Notarius fra skriver, Vitriarius fra glassblåser).Nørstebø nevner Jens Christensen blant elevene som fikk stipend i 1661. Han kalles der bare «Johannes Christierni», men Nørstebø har også gjennomgått noen andre kilder (kommunitetsmatrikkel og universitetsmatrikkel). Han har der funnet etternavnet «Removallus», men det framgår ikke i hvilken kilde. Kanskje er det samme kilde som Randi bygger på, men slik at en 'd' er lest som 'l' eller omvendt.

[Gjest Randi Rostrup]

Når det gjelder hvordan studietiden artet seg, er dette litt forskjellig. For å bli immatrikulert måtte man avlegge examen artium, og først da ble man innskrevet i matrikkelen. Hvor vanlig det var at man da fortsatte direkte med studiene, er jeg ikke helt sikker på, men jeg kjenner til flere tilfeller hvor studenten reiste hjem igjen etter immatrikuleringen og kunne vente i opptil flere år med fortsettelsen av studiene. Noen ganger (kanskje oftest) var dette i mangel av penger. Det var dyrt å bo og leve i København i studietiden. Studiene varte sjelden med enn 1 ½ - 2 år, så det er dermed ingenting i veien for at han kan ha vært hjemme i 1664-66, hvor nå enn dette var.Når det gjelder tilnavnet Removaldus (slik står det skrevet i den trykte studentmatrikkelen, bd. 1, s. 309) som en mulig latinisering av et stedsnavn, er Romsdal i utgangspunktet et godt forslag, men i de fleste tilfeller jeg har sett av -dal, er dette skrevet -vallinus, altså «fra -dal». (Romsdalinus betyr vel heller Romsdaling, mens Frostensis er «fra Frosta».) Et navn som slutter på -val, -vald, -vol, eller -vold kan nok være vel så aktuelt her. Ellers er der mange flere måter å latinisere sine tilnavn på enn de nevnt i innlegg 6.Den geistlige skifteprotokollen for Romsdal prosti starter i 1700 (film HF 2043). Der burde han være å finne.

[Gjest Berit Knudsen]

Iflg Rygh finnes det ihvertall 12 gårder i Romsdal som begynner med Rem.. Ellers er jo NNvald mye brukt i Trøndelag, og sikkert også flere andre steder. F.eks. Remsvald ? Bare en tanke.

[Gjest John H. Aarønes]

Takk for informasjonen Randi, Knut og Berit.Mikrofilm HF2043 er tinga på biblioteket, - likeså mikrofische for tellingene 1664/66 for Romsdal. (Får begynne i ein ende og arbeide meg nordover)Dei to einaste kalla Christen, som eg kan sjå i farten som eig gårdsbruk i Romsdal i 1661, er Christen Echrem som har odel i 8 mrkr. i Rambsvig. Den andre var hr. Christen til Nesset.

[Gjest Randi Rostrup]

En korreksjon til det jeg selv skrev i innlegg 7: «-vallinus» kan best oversettes som «-døl eller -daling» altså f.eks. en Romsdaling eller Romsdøl (jeg vet egentlig ikke helt hva som er riktigst uttrykk for akkurat Romsdal), mens « -vallensis» vanligvis betyr «fra -dal». - Det går litt for fort av og til....