Gå til innhold
Arkivverket

[#33099] Ble Knut Jakobson Trefall avretta sammen med Tørres Gullbrå i 1698?


Gjest Bente Aaris
 Del

Recommended Posts

Gjest Bente Aaris
LenkeHvis dette stemmer, hvor finnes evt. dommen og hva lød den på? Min manns 6 x tipp).På forhånd mange takk for evt. opplysninger.Mvh Bente Aaris
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Jeg hadde håpet å finne dommen i tingboken, men det ser dessverre ut til å være en lakune rundt 1698. Da er det vel futeregnskapene i Riksarkivet som kan ha opplysninger om dom og henrettelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Ja da er det bare til å erkjenne at det har vært en rovmorder i slekten:Til Info:I dag har jeg vært på Riksarkivet og funnet i Fogderegnskap Nordhordland og Voss 1698-1699:Et eget hefte på 12 sider:Laug Tings Domb! OverDe Tvende Mordere Paa WaasKnud Jacobsen Træfald Og Törris Laursen GulbraaOgEt eget litt mindre hefte på 7 sider:Angående de 2de MordereKnud Trefald og Töris GulbraaDeres Executions bekostningerEvangerboka har feil, mordet ble nok begått i 1698, men dommen ble avsagt 6. febr. 1699 på Bergens Rådstue, uten videre appelationer og for å unngå flere bekostninger anbefallt fullbyrdet av fogden Madtz Holm på et dertil beskikket rettersted, underskrevet 8.febr.1699.9.febr.1699 er dato for de siste bekostninger.Så er det bare et ?, hvor lå retterstedet.Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedreboe

Ved drap skulle henrettelsen normalt finne sted naer aastedet for drapet, men paa et sted som laa mellom flo og fjaer, og der skulle drapsmannen ogsaa gravlegges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Takker for opplysningen, det har man jo godt hørt om, men ble det praktisert?Får se om åstedet dukker opp under transkriberingen som vi har bestillt for å få helheten og ikke stykkevis og delt, mener å kunne tyde at den Rejsende (ofret) Morten Jonsen var fra Indre eller Nedre Sogn, og at de stakk ham ihjel med et sværd og frarøvet ham sin formue, det er altså den rene rene gyser !!Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Bente Aaris

Nå har jeg fått en AHA opplevelse og funnet ut hvem Törris Laursen var gift med:[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=HAMREVIG&gardpostnr=698&merk=698#ovre>LenkeMen hva betyr: af Udlands gie?Mangler det noen bokstaver/ord?Er takknemmelig for om mulig en oppklaring.Til de interesserte:I manntallet 1701 er Brite Johannisdatter enchen på Guldbraa/Gullbraa med sønn Johannis Törisen 3 år gml.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Godt jobba. Tørres Larsen var nok ikkje opphaveleg frå Eksingedalen, men frå Flom (Flåm) i Udland (1801: Uhrland, nå Aurland) gield - slik det står skrive ved vigsla. Så der har du kan hende noko meir å leite etter? Lukke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Takker David for opplysningen, vidste ikke Aurland het Udland da, men det heter det jo også Wdlandsz Wdlandsz Prestegield ved Koppskatten 1645.Finner foreløpig ikke noe om ham, men det kan jo være han eller faren står i en Ættebok for Aurland eller Flåm, det har jeg ikke for hånd, eller om det kan dukke noe mere opp om ham, når jeg får transkriberingen uti November.Finner bare at det er skifte etter en Lars Olsen på Flaam 1728-1733 (han kan jo teoretisk være faren)om det er noen som vil være så snill og slå det etter:LenkeMvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Det gikk vist litt fort, beklager Bjørn at jeg fikk kallt dig David, det surrer vel nu med patronymer i hodet mitt ;o).Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Bente Aaris

Her kommer følgetongen, et kort bloddryppende resyme:Etterforskning av saken startes 9de Aug.1698, etter at Provsten på Voss hadde tilskrevet fogden Mads Holm om at det gikk sterk snakk og tale i bygden om at bemeldte Bondedreng (Morten Joensen på Reise fra Indre Sogn til Bergen) skulle være blevet ombragt av de bemeldte tvende nu anholdte. Han hadde ladet dem eksaminere og ført til Tinge, der de selv deres mord haver aabenbaret.K.T. og T.G. tilstod med grædende Taare deres begåtte mord.Den reisende bondedreng kom til dem ved Søen på Voss, da de var på reise til Bergen, hvorfra han tog følge med dem. I Arnt Baltzersens hus i Bergen så de hos ham en del penge, omtrent 36 Rixdr. Knud gikk ut av stuen og kalte Tøris til sig og de planla at ville drepe bemelte Morten og ta pengene fra ham.De myrdet ham en fjerding vei østenfra Gulbraa på en bakke nest ved en elv, etter at de hadde gått sammen fra Gulbraa under påskudd av å ville følge han til folk på den anden side av Voss til Sogn, men de gikk med ham av veien hvor alle satte sig ned, Tørris reiste sig og etter Knuds befaling slog Tørris med en økse på den venstre side av hodet til Morten Joensen, som faldt i favnen til Knud, etterpå befalede Knud Tørris at ta den snoren han hadde leveret ham til at kvæle ham med (detaljer utelates); straks de mærket at det ikke var Aande i ham tog de pengene, som han havde en del i en pung bunden om hans hals som hængde mellem klærne under hans arm, og en del penge i en liden pung udi lommen; af hans klær tok de en liden hue som de solgte til en soldat på en gård hos dem Mons Knudsen for 6 ss. De forklarte at Morten hadde 2 Bismerpund Tobak som de tok og solgte.NÅ KOMMER DET ET SPØRSMÅL, FINNES DET MON EN KJENNTMANN/KVINNE HER SOM KAN LOKALISERE DETTE STED:Etter de hadde fratatt han det, dro de hans legeme på sneen noget derfra til en bakke over en elvefoss, der kastet de legemet ut over klippen og ned i Fossen, samme elv kaldes Torvedalselv som renner uti en anden elv i Exingedalen, hvorfra den har sit utløp til Søen i Hougsgjeld i Øster her i Norhorlehn; etter de hadde kastet han i elvefossen kastet de sne ned over han, og har ikke etter den tid set legemet igjen, men sier at det med vårflommen ved elvens åbning er bortflødet. Samme elv renner imellem vilde dale og bjerge så det er umuligt at legemet kan finnes igjen, ellers var elvefossen som de kastet den døde uti den tid frossen. (d.v.s mordet må ha vært begått innen våren 1998).Av pengene forklarte Misdæderne at ingen var i behold; thi de med en del hadde avbetalt deres gjeld, og en del hadde de gitt til fattige ettersom de viste at deres synd var stor.Knut tilstod at ha trende barn, av hvilket den eldste kun var 10 år og de andre yngre. Tørris sa han hadde 2 meget små barn.Begge Misdædere vemodigt begråt og beklaget deres store daarlighet for deres bedrift og begjerte ikke å leve, men at dem ei måtte overgå for megen hård dom til deres begangne forseelses straf og at Øvrigheten ville ha medfølelse for deres kvinder og små barn etter deres død.Saken kom opp i Bergen Rådstue 3.februar optoges til Doms d.6.febr. de ble dømt til steile og hiul.8.febr.anbefalles Fogden Mads Holm, straks at lade Exectionen over dem, på det beskikkede rettersted på Waas, fuldbyrdes.De ble altså avrettet på Voss.bl.a. i posteringene(32)av bekostningerne:fremkommer det at de var ført 2 g. til Bergen av Bondelensmann Johannes Bolstad.8 menn som med bondelensmannen førte fangene til Bergen, til deres dom for Laugmannen,det var bet.for skyts, varetekt og fortæring, fra d.3.febr: til 9:de Ditto som er 6 dage.= 6 RDr.For jern til hender og fødder på morderne= 1 Rdr.For de 2 morderes hoved med sverdet at avhugge = 12 RDr.For deres kropper at ligge på steile = 2 RDr.For hoderne at sette på stake = 2 RDr.For deres højre hender at slå på hver sin stake= 2 RDr.For øksen at slå fast = 2 RDr.For 2 spiker at slå hoderne fast med = 1 OrtFor 1 krampe til øksen = 2 S.Liner at binde kropperne fast på steilen med = 1 ort.For 1 økse at hugge henderne av med = 2 Ort6 Tømmermenn i 2 dage at forfærdige Steil, hjul og staker = 2 Rdr.Provsten og Capelanen for deres umake at trøste fangerne daglig, så vel som på retterstedet = 8 Rdr.. finaleDet var litt av noen typer og sak.Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

'En fjerdings vei østenfra Gulbraa' må vera knappe 3 km (vel 2,8) aust for Gulbrå. Eg har vandra oppi der ein gong. Der går ein sti austover frå Gulbrå til Reppane i Vossestrand. Eg vil tru det var vegen før i tida òg mot indre Sogn (via Stalheim til Gudvangen). Der er fleire dalar og høge berg kring Gulbrå, men eg veit ikkje nett kva av dei som er Torvedalen. Serleg langt unna Gulbrå kan det i alle høve ikkje vera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Ja, det er der. No har eg funne fatt i eit betre kart. Og det syner at det er langsmed Torvedalselva stien over til Reppane går frå Gulbrå - og som eg gjekk. Eg minnest stien gjekk i oppi eit brattlende langsmed eit elvejuv fram til Torvedalen, kor ein måtte kryssa elva som der kjem frå nord. Om du har vegboka til NAF, så kan du sjå det på kartet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Ja takk, tror vi har peilet oss inn nå, om alt går vel ser det ut til at det blir tur dit til våren/sommeren, mangler nu bare å finne ut hvor i Voss retterstedet lå, hvis det da er muligt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Ikke foreløpig, men det gjenstår transkribering av 16 poster av bekostningerne, som det holdes på med nå, så det kan jo være det fremkommer der.Bondelensmannen Johannes Bolstad som førte fangerne til og fra Bergen, har nok hadd det noe vanskeligt,søsteren til lensmannens hustru var stemor til Knut Træfalds kone, hun var altså gift med Træfalds svigerfar.Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

KORREKSJON - KORREKSJON - KORREKSJONNå er det kommet frem eksakt dato for hvornår 'Excoutionen Shede'.Deres Kost og Varetegt fra d: 7de Jan: til den 16 Marty, Ecoutionen Shede, 9 uger 5 dage.Desverre fremkom ikke skarpretterens navn, men fogden Mads Holm hadde vært på reise fra Bergen med ham 2 ganger hvilket måtte oppgis p.gr.av storm og uvær umuligt at fremkomme:Den 9de Marty 3die Gang fortsat Reissen til Voss, over Sørfjorden som er 7 Mille til Bolstad, bet. for 8 rorskarle, de første 5 Mille til Helle, hvor de hadde opphold i 3 dage, de andre 2 Mille hafft 16 mand som trechede mig og mit følge, over Iserne i baader med største Lifs fare.For mig Sharp Retteren voris tienere og Rorfolchis fortæring på Bolstad. Derfra skytsferd til Vangen 3 1/2 Miil, til Lands og Vands.Fra den 13de til d:16 Marty, Excoutionen Shede, for mig, Sharp Retteren og voris Følge, Logement og Fortæring.Natten til d:17de Marty, og om Morgenen før Af Reisen, Logement og fortæring på Sæve (= Lensmannsgården i 1701).Ned Reissen igjen til Bolstad over Iserne, som var langt farligere end op.Fra Bolstad til Stanghelle 2 Mille, hvor undertiden nødvendig maatte havis Meere end 16 Mand, som med touv om livet Treched baaderne og Nogle gich under Isen til hovedet, anschrives ichun dog .........Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unni Krongård

Hei, Bente Aris, jeg må si at jeg er inponert over allt du har funnet fram. Jeg har sendt deg brev på din gamle mailadr. men vet ikke om den er oprativ. Jeg har fremdeles samme mailadr. Hvis du har ny, så er jeg glad for noen ord fra deg. Med vennlig hilsen Unni Krongård

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Bente Aaris

Hei til interesserte!”Saka om de tvende mordere paa Vaas' finnes nå i sin helhet på trykk i Årbok 2006 Vaksdal Historielag.Man kan bestille den pr. e-mail her:post@vaksdal.historielag.orgGODT NYTT ÅRMed vennlig hilsenBente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.