Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#33131] Arn Magnusson..er det 'hold' i Jan Guillous teorier om Sveriges historie?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg er ingen historiker, men jeg har med stor glede lest Jan Guillous bøker om Arn, og jeg har registrert at ikke alle er enige i Jan Guillous teorier om Sveriges opprinnelse.Jeg har også registrert at det finnes mennesker her på forumet som er utrolig kunnskapsrike og historieinteresserte, så derfor starter jeg dette temaet. Bare av nysgjerrighet.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Ehhm... Altså, historiene om Arn Magnusson er *romaner* - ikke historiebøker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Ja selvsagt er Jan Guillous fire bøker romaner - i motsetning til Alnæs som pretenderer å skive historie. Likevel kan man kanskje si at Guillou, basert på de sparsomme kilder som er tilgjengelige, fremmer et historiesyn, som gir vesentlige innsikter i viktige sider ved politikken og de historiske forutsetninger for den svenske nasjonsbyggingen. Både hans historiesyn, denne type overgripende historiefremstillinger, samt blandingen av fiksjon med realiteter, vil selvsagt alltid være omstridt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei FrankJa det er romaner, men er ikke mange historiebøker også det? Jeg vet at forfatteren har gjort en del forarbeide her, og man skal ikke 'kimse' av det. Jeg mener (for å kaste litt bensin på bålet), at mange historiebøker er mer romaner, og kanskje enda mer udokumentert, enn bøkene om Arn.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Guillou gjenga de ulike teoriene om Sveriges samling på en etterrettelig måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Tenker du på noen spesielle teorier som Guillou setter fram i bøkene? Eller er det mer hans beskrivelse av datidens svenske samfunn?Arn og Kristin Lavransdatter er typiske romanfigurer, de er mao. oppdiktet. Men deres gjøren og laden er plassert i en historisk sammenheng der forfatterne er særdeles nøye med kontollerbare fakta. Ihvertfall var Undset kjent for sin grundighet ndg. historiske fakta. Med mitt kjennskap til Guillou tviler jeg på at han er mindre pirkete.Grimberg derimot skrev historie, noen vil si historier, der personene var historiske, dvs. at de faktisk hadde levd. Men Grimberg spedde vel på med litt 'kan-godt-ha-hendt'-stoff for å gjøre stoffet 'levende' der kjente fakta ikke strakk til.Men mens en dikter kan fortelle hva en oppdiktet person tenker og føler uten at vi lurer på hvor hun/han har det fra, vil en historiker ha problemer med en slik metode uten belegg i skriftlige eller andre dokumentarbare kilder.Begge typer forfattere setter altså sin ære i at ingen skal ta dem på historiske feil. I så måte må det vel sies å være en liten seier for Undset at det dukker opp folk på Jørundgard i Sel for å besøke Kristins grav. De har jo selv sett begravelsen på film, dessmers.Dette var bare noen synspunkter, i all ydmykhet. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiNei jeg har ingen spesielle teorier jeg tenker på, men mer generelt. Jeg synes det er litt rart at det ikke kan dokumenteres hendelser på 1200-tallet i vårt naboland, når det sies at det kan dokumenteres ganske alvorlige historiske hendelser helt tilbake til år 0. Men da selvfølgelig i en annen verdensdel, men dog?Hva kan vi stole på, og hvorfor?Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Uten å kunne gå i detaljer, så bygger kunnskapene våre om hendinger i fortida i det vesnetlige på _skriftlige kilder_, og her er det vesensforskjell mellom forholdene i Norge og Sverige. Og det er i stor grad våre fettere islendigene vi kan takke for det. De skreiv også ned _historier_ (sagaer), som gjennom omstendelig tolking og i kombinasjon med lovtekster og andre bevarte dokumenter gir oss stadig ny kunnskap om det norske mellomaldersamfunnet. Se f.eks. Sverre Bagge: Kirken, bøndene og motstandsretten i siste nr av (Norsk) Historisk Tidsskrift

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiTakk for mange gode innlegg. Det bekrefter egentlig det jeg trodde, at forfatteren ikke var helt på jordet. Jeg har registrert at noen i vårt naboland har kritisert denne historien (romanen), men jeg har vel ikke helt skjønt motargumentene. At vi i Norge har en mer klarere historie er vel og bra, men jeg forstår enda ikke at Sverige ikke har det.Mvh Lars OveMvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Norge har en klarere historie, f eks for 1100- og 1200-tallet, på grunn av de bevarte kongesagaene (Heimskringla, Fagrskinna, Morkinskinna, Ågrip, Orkenøyingasaga, Sverres saga, Sagaen om bagler og birkebeiner, Håkon Håkonssons saga, Magnus Lagabøters saga). Svenskene har felles med oss, en del stoff å hente i utenlandske annaler og krøniker, men mere enn oss i det nasjonale bevarte brevstoffet (særlig diplomene). Ganske mye av de fakta vi idag har om Gøtaland og Sveriges samling, bygger på stoff fra de norsk-islandske kongesagaene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg har lest den første boka, og synes den var bra (som roman), og venter bare på å få tid til å lese de to siste.Min nysgjerrighet ble naturligvis pirret med tanke på hvor mye av innholdet som kan bekreftes av historisk kildemateriale.Guillou har i alle fall gjort en bommert når han i første bok (som ender ca. 1167?) omtaler kong Sverre i Norge. Han dukket som kjent ikke opp før omkring 10 år senere.Mer subjektivt mener jeg at han benytter alt for mange kristne navn. Det omtales nordmenn som het Johan, Mikkel etc. Jeg innbiller meg i det minste at kristne navn var lite utbredt i Norge på 1100-tallet (forekommer navn som Johan og Mikkel i Snorre?).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Navnet Jon forekommer allerede ca 1100.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi C. Huitfeldt

En Joan nevnt i Magnus den godes saga er Joan Arnesson (gift med Rannveig som var datter av Sigurd, sønn til Tore Hund).Om de historiske fakta i bøkene om Arn diskuteres det jo friskt, blant annet i dette temaet på Skalman LenkeHeidih

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.