Gå til innhold
Arkivverket

[#33186] Adam Pettersen Lettenstrøm - Bærum, Froland, Søndeled


Gjest Olav Trydal
 Del

Recommended Posts

Gjest Olav Trydal

”Adam Pettersen Lettenstrøm var nok en mann som ble lagt merke til, og det ble fortalt historier om ham.”Slik innledes kapittelet om Adam i Søndeledboka V s.625. Samme tema går igjen i Søndeled II s. 33. Blant historiene fortelles det at han skal ha vært av høy byrd, at han skal ha vært oppfostret hos Grev Wedel Jarlsberg, at han var velutdannet og språkkyndig, at han skal ha hatt spesialoppdrag i England på vegne av Egelands verk m.m.Det er snakk om første halvdel av 1800-tallet, og det er snakk om jernverk.De muntlige fortellingene jeg har vokst opp med, har til dels vært enda mer frodige. I våre kretser har ingen så vidt jeg vet, kommet opp med bakgrunnen til denne mannen og kona, Eli eller Elen Nielsdatter, som ble utgangspunktet for en stor etterslekt i Søndeled-/Risørområdet.Det er fristende å etterprøve de mytene som er skapt, og så langt forekommer det meg at livet til Adam og Eli å være langt mindre glamorøst enn påstått. Jeg tror Søndeledboka trenger revisjon. Likevel – ”Ingen røyk uten ild”. Noen elementer i fortellingen om Adam kan vel ha en rot i fakta, mer eller mindre misforstått.Jeg kjenner litt til ”gamlekara” som i sin tid formulerte omtalen av Adam i Søneledboka. De hadde nok samme kilde som min morfar hadde da han laget dette notatet om sin morfar Adam:”Morfar Adam var oppfostret hos grev Wedel på Jarlsberg, og blev som hammermester forflyttet til Rødshammeren Jernverk i Søndeled der han blev til sin død.”Siden det er mye å ta tak i, og siden jeg vet at det er folk der ute på ’verdensveven’ med store kunnskaper om jernverkshistorie generelt og om smedslekter spesielt, tillater jeg meg å åpne temaet Adam.Eli Nielsdatters bakgrunn og møtet med Adam er drøftet her Lenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder myten om at Adam Lettenström skal ha vært oppfostret hos grev Wedel-Jarlsberg, er nok det i overkant fantasifullt. Jeg vil nok gå ut fra at Adam har hatt sin oppvekst ved et jernverk i Sverige. Wedel-jarlsbergenes historie som jernverkseiere begynte først i 1820 da Herman Wedel-Jarlsberg ble medeier i Hakadals Verk (sammen med svigerfaren, Peder Anker). I 1824 overtok han så Bærums verk. Det skulle i så fall ha vært hans far, grev Fredrik Anton Wedel-Jarlsberg, som var fosterfaren. Det er overhodet ikke sannsynlig. Han bodde dessuten svært mye i utlandet (døde i Wien i 1811). Hadde myten vært sann, skulle Adam Lettenström og Herman Wedel-Jarlsberg altså ha vært en slags 'fosterbrødre'.Man kan jo alltids spekulere på hvordan slike fantasifulle historier kan oppstå. Den godeste Adam kan jo selv ha vært litt mytoman. Kanskje har han hatt en bakgrunn som har vært oppfattet som litt dunkel og eksotisk og selv bidratt til mytespinningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Trydal

Ja, oppfostringen hos greven er på alle måter i strid med historiske fakta - i alle fall så lenge vi bruker vår betydning av ordet oppfostring.Er det snakk om opplæring, stiller saken seg kanskje anneledes. Adam var ved Bærum eller Fossum verk i 1814 mens Peder Anker ennå var eier. Wedel Jarlsberg giftet seg med Karen, datter til Peder Anker, omkr. 1806? Wedel Jarlsberg og Peder Anker var tidens superkjendiser, så Adam kan ha fortalt at han fikk sin faglige oppfostring av disse karene. Ikke dårlig å slå i bordet med i 10-året etterpå. Og har han hatt evne til å 'dra på litt' er det kanskje en forklaring på denne myten også.Jeg har forresten prøvd å finne ut når Wedel J kan ha begynt å trå innom i sin svigerfars bedrifter. Han overtok dem flere år etter at Adam var dratt til Agder, men deres veier kan jo ha krysset hverandre.Ellers var det meget interessant med opplysningene om kontakten til England - med eller uten Adam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Adam Lettenstrøm giftet seg altså i 1805 og var i en del år framover knyttet til Bærums Verk (og sikkert filialverket Fossum). Det er nærliggende å tenke seg at han da han traff Eli på Norderhov, kan ha arbeidet på Sognedalens Verk. Det er imidlertid ikke sannsynlig, i og med at det ikke hadde vært ordinær drift der på noen år. Han var nok allerede da på Bærums Verk (realistiske alternativer, rent geografisk, kunne selvsagt være Hassel Verk i Skotselv/Vestfossen eller Sjåstadhammeren i Lier, som tilhørte Dikemark Verk).Et nærliggende spørsmål blir selvsagt da: Var Adam Lettenstrøm i Norge i 1801? I så fall hvor? Den eneste aktuelle personen jeg har funnet i landsomfattende ft1801-søk, er han du selv allerede har pekt på, Olav: Nemlig den 25-årige verks-arbeideren Adam Pettersen ved Odal Verk: Lenke. Lettenstrøm-navnet er altså ikke nevnt her, men det er mye som ellers 'stemmer': profesjonen, alderen, navnet (fornavn + patronymikon). Hvis dette er 'vår' mann, har vi også navnet på mora og noen brødre. Dette holder selvsagt ikke som genealogiske 'bevis', men eliminasjonsmetoden er også viktig i dette gamet. Sitter noen på informasjon som kan identifisere denne Adam Pettersen som en annen enn Adam Lettenstrøm? I så fall kan vi jo utelukke ham i den videre letingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jf. ft1801 hette altså denne Adam Pettersens mor Bentza Jahnsdtr. (og så var det altså en bror og to søstre - ikke 'noen brødre', som jeg skrev i forrige innlegg). La oss så bevege oss over i det spekulative: I FS-VRI har jeg funnet en Adam Pettersson f. i Värmland i 1774 - og med ei mor ved navn Emerentza Jansdtr (Lenke). Det vil være nokså prematurt å trekke noen slutninger her, men det hadde jo vært artig å sjekke denne värmlendingen nærmere... Ellers ser jeg at en Adam Lettenström gifter seg i Stockholm i 1805 (!). Navnekoblingen finnes altså i Sverige. Han kan jo være en slektning?Noen løse tråder, altså - og en god dose spekulasjon. Men når sporene tilsynelatende stanser, kan litt luftig 'kreativitet' - i hvert fall innimellom - vise seg å være konstruktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor E Fredriksen

Har en Abraham Lettenstrøm her Lenke født Bærum Jernværk, 66 år gammel på Kongsberg , alder passer ikke helt , men .. et mulig spor ,..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, det må vel være Adam Lettenstrøms sønn. Det ser ut til at han er gjort 10 år for gammel, men det er ikke så uvanlig i folketellingene. Kona er 55 år, ser jeg, så det kan jo tenkes at 66 er feilskrift for 56.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Trydal

Det er virkelig interessante forslag som kommer fram her.Når det gjelder navnet Lettenstrøm, har det vært brukt til og fra om Adam, men det kan virke som han har holdt det i hevd. Av barna hans, er det vel bare eldstemann Abraham som bruker det. Han kom til Kongsberg og bor der i 1865.Ellers var det en god del Lettenstrømmer som vandret inn til Østfold i siste halvdel av 1800-tallet. Mange var tilknyttet smed- og jernverksyrker.(I Norge bærer 19 personer Lettenstrøm-navnet i dag i følge SSB, mens det i Sverige skal være 30 personer med etternavnet Lettenstrøm og 49 som skriver seg Lethenstrøm.)Odalssporet er fortsatt varmt. Jeg savner en Jan i søskenflokken der, - oppkalt etter morfar. Han kan være flyttet ut. I 1801 kan han muligens være her LenkeEn Jan Pedersen kommer på et eller annet tidspunkt til Bærum der han jobber på Fossum verk. Han er godt voksen (46 år) og enkemann da han 25.11.1818 gifter seg med Abelone Johannesdatter (32) i Haslum kirke. Hun er trolig datter til malmroster Johannes Hansen på Fossum. Det første barnet deres, Petter ble født 4.sept.1818, trolig oppkalt etter farfar. I 1820 blir Adam født, et kanskje ikke tilfeldig valgt navn? I 1822 kommer Jonas, også et Lettenstrøm-navn (i Värmland), men han dør 7 mnd. gammel slik at nestemann som kommer i 1824 også blir kalt Jonas. Først i 1826 er det morfars tur til å bli oppkalt, for da kommer Johannes.Kilder: Folketelling 1801 og kirkebok for Asker(RHD).Unødvendig å presisere kanskje - dette er fri fantasi til annet er godgjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Den Jan Pedersen som gifter seg og får barn i Bærum, er avgjort interessant. Her kan jo faddernavnene være gode spor. Om dette er Adam Lettenstrøms bror, kan det nok likevel være vrient å 'linke' dem her - for ved det første barnets dåp i 1818 er Adam m/fam. antakelig allerede flyttet til Søndeled. Der døper de Inger Maria 18/12 1818. Jan Pedersens førstefødte blir altså døpt 4/9 samme år... Ja, ja - teoretisk sett kunne de jo ha flyttet i oktober eller november. Det ser ellers ut til at Jan Pedersens sønn formelt betraktet var såkalt 'uægte' (foreldrene gift 2-3 måneder etter fødselen) - dersom jeg leser datoene riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det blir litt mange småinnlegg her, men jeg ser at en av fadderne for Petter Adamsen var Johan Pedersen (Lenke). I kirkebøker og andre kilder ses ofte ulike varianter av samme navn brukt, avhengig av 'protokollføreren's ortografiske praksis. Vanlige (og i denne sammenhengen aktuelle) eksempler: Peder/Petter/Peter/Per, Eli/Elen/Ellen, Jan/Jahn/Johan. Johan Pedersen kan dermed i en annen sammenheng godt dukke opp som Jan Pettersen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Tok en titt i genline på Mangskog. Dåpsdato stemmer på Adam Petterson, med samme foreldre som FS. Disse holdt til på Reinholdsfors bruk. Far Petter født 1739, mor Emerentza 1743.Mulig jeg leser Lettenström først av fadderne, alt går i ett, det kan også være skrevet etter faren Petter Janssons navn. Andre faddere jeg kan tyde er: Lindström, Magnus Hjerpe, Lisa Jansd. Det ser ut som det er skrevet inn at alle har opphold på Reinholdsfors.I Husforhør 1775 på samme sted finner jeg foreldrene Petter og Emrentza med barna:Stina f 1764 Jahn f 1769 Olof f 1771 Adam f 1774Lettenström er også et godt kjent smednavn i Haldendistriktet (og i Dalsland Sv.). Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Flott at du hadde mulighet for oppslag her, Liv! Vi er fremdeles på det spekulative stadiet, men jeg synes fortsatt dette sporet er interessant. Både de svenske og de norske aldersanslagene er nok omtrentlige. La oss summere opp litt:I 1801 finner vi altså enken Bentza Jahnsdtr., f. ca. 1745, ved Odals Verk med følgende barn:1. Ole Pettersen, f. ca. 17732. Adam Pettersen, f. ca. 17763. Karie Pettersdtr., f. ca. 17844. Anne Pettersdtr., f. ca 1787I 1775 finner vi så Emerentza (f. 1743) og Petter Jansson Lettenstrøm (f, 1739) ved Reinholdsfors bruk med disse barna:1. Stina Pettersdtr., f. 17642. Jahn Petterson, f. 17693. Olof Petterson, f. 17714. Adam Petterson, f. 1774Verd å merke seg her er at i begge familier er det en Ole/Olof og en Adam (som kommer i 'riktig' rekkefølge), og fødselsårene ligger nær hverandre. Det er interessant. I Odals-familien har det nok også vært en Jan/Jahn - som har vært eldre enn Ole og Adam. Karie og Anne er begge født etter 1775 og kan dermed ikke vurderes i forhold til Reinholdsfors-familien - og Stina er såpass mye eldre at hun nok uansett ikke bor hjemme hos familien i 1801. Fremdeles er riktignok Bentza og Emerentza to ulike navn...Det hadde vært spennende å se Reinholdsfors-familien ved noen senere husforhør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Trydal

Som Oddbjørn antyder gjelder det å fortsette dette med et åpent sinn. Men ’funnet’ av Petter og Emerentza i Mangskog, og Livs funn av detaljer er svært interessante og passer godt til de forestillingen man har om Adams alder og opphav.Jeg vil tro at familien, denne eller en tidligere generasjon har vær innom Letafors bruk. Selve navnet Lettenstrøm bør(?) stamme fra Letafors i Sødra Finnskoga. Her ligger innsjøen Letten og elva Lettan under Letteråsen som er å finne ganske nært norskegrensen. Letafors ligger bare en mils vei fra grensen på høyde med de norske Finnskogene. I Letafors ble det drevet jernverk på 17- og 1800-tallet.Mange av sporene forteller at det han vært smeder i Lettenstrøm-slekten. På midten av 1700-tallet var det svært vanlig at smeder tok slektsnavn med tilknytning til stedet eller bruket der de virket. Eksempler er Bernstrøm fra Bernshammar, Norstrøm fra Norns bruk, Sverkstrøm fra Sverkesta bruk, Bøckstrøm fra Bøckelshammaren osv. Det er vel derfor mer enn sannsynlig at smeder ved Letafors bruk har kalt seg Lettenstrøm, og at de har tatt med seg navnet derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Jeg fant denne familien (14) i Husforhør 1775-1781, der var de alle krysset over, og det ser ut som de flyttet i 1777. Ingen forhør eller nattverd etter det. I neste husforhørsbok 1782-86 er de borte fra Reinholdsfors.Dessverre står det ikke hvor disse er født, bare årstallet. Jeg finner heller ikke Jahn eller Olof i dåpsboka Mangskog.Jeg skal ta en titt i kirkebøkene Södra Finnskoga.Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Vanligvis når navn er overstrøket i husforhør, betyr det enten at personene er døde eller at de har flyttet. Er hele familien overstrøket, er de flyttet- men hvor? Den aktuelle familien kan - i hvert fall i første omgang - ha flyttet internt i Värmland. her er en registrering fra Brunskog: Lenke.Ellers har jeg funnet en del fadder- og konfirmasjonsopplysninger vedr. Adams og Elis barn i kirkebøkene for Søndeled og Froland (noen av dem fra Fjære kirkebok). Disse kaster ikke lys over hvor Adam kom fra, men dersom dette likevel er er interessant, Olav, poster jeg det i et innlegg her senere i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Trydal

Det er absolutt interessant. Jeg må bare takke Oddbjørn og Liv for innspill, og det spennede er at det man ikke finner, er like viktig som det man finner m.h.t. flyttinger osv.Jeg har ikke helt for meg hva husforhør er og kunne gjerne tenkt å få et par linjer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er, så vidt jeg vet, unikt for Sverige - og et fantastisk hjelpemiddel for slektsforskere. Prestene reiste nemlig rundt og 'kontrollerte' sognebarna årlig. Besøkene ble protokollført. Dermed kan vi følge personene på en helt annen måte enn ved sporadiske folketellinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Jeg fant et barn til (Lettenström?) døpt i Mangskog, døpt like før de flyttet til Brunskog.Kirkebok døpte 1765-1835 s.35:Petter 01.01.1777. far Smed Petter Jonss. og Emerentza Jansd. Bor på Reinholdfors bruk.Her er det vondt å lese. Faddere: Petter Andreasson, ???? , Scöberg?Jeg fant Maria (19) døpt 14.5. 1780 i Brunskog. Her er ikke faddere, og navnet hennes er strøket over. Da regner jeg med at hun døde ganske raskt etter fødselen.I Husforhør Brunsberg bruk i Brunskog (senere Nolby bruk) 1775-1781 finner jeg familien igjen.Petter og Emerentzia og barna:Stina f 1764 Oluf f 1771 Adam f 1774 Petter 1777Nå er Jahn borte fra familien ser det ut som. Her er de også overstrøket i kirkeboka, siste forhør var 1781. Hvor de flyttet står ikke skrevet her, noe uvanlig i forhold til andre steders husforhør i Sverige.Jeg har lett i inn- og utflytningslister også. Jeg finner ikke denne familien hverken ført inn eller ut på noen av stedene. I Mangskog er store deler av attestene skannet inn som de er. Det krever lang tid å lete i disse, men de inneholder mye spennende om de enkelte personene.Navnet Lettenström er helt fraværende i disse kirkebøkene.Husforhør; ja da tenker jeg på Emil i Lönneberga og hva som skjedde under husforhör der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Nå ser det vel ut til at familien kan ha forlatt Mangskog i eller rett etter 1777, så hvis de i mellomtiden har flyttet f.eks. til Brunskog, så er han vel i så fall begravet der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.