Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Hugo Jensen

[#33242] Synes -Ætta

Recommended Posts

Gjest Hugo Jensen

Baltzer Otterson, føddes Asbjørnstua, Nesset Møre Og Romsdal.Gift med Beret. Far til Baltzer skal hete Otter Otterson f Kringstad, Bolsøy. Denne slekt skal komme fra Synnes i Haram (Baltzer)Står i slektsbøkerne fra Nesset, Møre og Romsdal.Er det noen som kjenner slekten fra Synnes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Stamfaren til Synnesætta heitte Jon Bårdson, og han kjøpte i 1429 noke av garden Synnes på Vigra:Lenke Etter den såkalte Synnestavla hadde Jon Bårdson m.a sonen Ottar, og om han heiter det bare:'som Otter Otthers er kommene af paa Krinstad ij Romsdalen'. (Krinstad er også blitt lest som Kierstad) Den avsette lagmannen Povel Helgeson på Brandal hadde i 1616 besøk av Baltzer Ottarson, som rimeligvis var son av Ottar Ottarson.Les Bjørn Jonson Dale: Synnesgodset og Synnesætta - or soga om den sunnmørske bondeadelen, artikkel i verket (Ugelvik Larsen/Sulebust, red)'I Balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca 800-1660, 1994.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hugo Jensen

Hei Bjørn. Takk for Svar fra deg.Jeg skal bestille heftet fra Bjørn Jonson Dale.Hilsen Hugo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Hugo, 'I balansepunktet Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660' er en særdeles nydelig bok på over 570 sider. Selv om jeg er romsdaling skryter jeg likevel gjerne av den.Mvh Osvald

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Er det nokon som veit om denne boka framleis er til sal, og i tilfelle kvar?Dale, B. J. 1994. 'I balansepunktet Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Bjørn Jonson Dale har rett nok skrive i boka, men ikkje heile. Rett referanse til sjølve boka skulle vera som følgjer:Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust, red., _I balansepunktet: Sunnmøres eldste historie_ (Ålesund: Sunnmørsposten Forlag, 1994).Eg kjøpte den sjølv på ein bokhandel i Ålesund i 2004, så umogleg er det nok ikkje å få tak i den. Ein ringerunde til dei største bokhandlane der skulle nok hjelpa, reknar eg med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Takk skal du ha for korrigeringa. Ser at Bjørn sjølv i grove trekk har same referanse (innlegg 2). La ikkje merke til den. Får prøva telefonkatalogen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hanne Heen

HeiBoken kan kjøpes både hos Ark Aarflot og hos Gjørtz bokhandel. Tror ikke prisen er så høy heller, mener den ligger på ca. 200-300 kr. Og boken er veldig flott. mvh Hanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Takk for tipset Leiv Magne, men eg har alt fått bestilt. Det vart napp på andre bokhandelen eg prøvde på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei Bjørn,Bare et spørsmål:Er det noen forbindelse mellom Lefdal(Leivdal)-slekten på Eid og Synes -ætten ?I Eid-slekten finnes både Otte og Baltasar-navnet.mvh Ole G

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Denne spesielle namnekombinasjonen, Baltzer-Ottar, finn vi også i Bjørkedalen på Sunnmøre på 1500-tallet. Gardane i Bjørkedalen og Lefdal i Nordfjord er, så vidt eg veit, nabogardar; fylkesgrensa og gardsgrensa er den samme.Dessverre har ingen granska det mulige sambandet mellom Synesætta og Bjørkedalsætta nærare. Men skal ein starte noke stad må det vere med namnet Baltzer (av Baltasar, også skreve Balle), som er uhyggelig sjeldant i Norge på den aktuelle tida, såpass sjeldant at eg heller til å meine at det kan ha vore eit 'ættnamn', dvs eit fornamn som bare blei brukt i éi ætt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei Bjørn,Takker for svar.Det hadde vært spennende om en kunne finne en eventuell forbindelse mellom 'nord' og 'sør' når det gjelder disse navnene.Da jeg skrev Lefdal(Leivdal) i innlegg (11) trodde jeg det var 2 navneformer for samme gård (kanskje det var det den gang?), men noe fikk meg til å sjekke kartbok for Vestlandet (utgitt av Bergens Tidende). Der heter idag gården ved Eid, LEIVDAL, og LEFDAL ligger lenger ute i fjorden, ca halveis til Måløy.Det at du nevner begrepet 'ættnavn' får meg til å tenke på Hugleik-slekten. Du nevnte i en dabatt at det og kunne gjelde Hugleik-navnet.I bygdeboken Innvk-Stryn av Jacob Aaland har jeg funnet ca 20-25 personer med navnet Hugleik i fornavn og i farsnavn (av og til skrevet Gullich, Hulich, Gulich, Gulach, Gullac, Hullich, Huleich, Hulleich m.m) og for meg er det ingen tvil om at det handler om varianter av Hugleik-navnet.De seneste jeg har funnet er sønnene til Gullac Jonsen Sandvik . En kalt Gulach døpt 23.6.1828 og en Hugleik døpt 17.2.1831.Jeg mener å kunne påvise sannsynligheten for at alle disse 20-25 kan føre sin slekt bakover til Bødal og da snakker vi vel om et 'ættnavn' her og.mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Det er Leivdal som grensar til Bjørkedal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. (13): Kan nevne at navnet Hugleik, som vel ikke er av de vanligste, også i en viss grad er brukt litt lenger nord. På Møre og i kyst-Trøndelag finnes for flere hundre år siden diverse personer med navnet Hovlik. Kanskje det der er 'innvandret' sørfra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Harald Jarl: Eg meinte å skrive Leifdal (= Leivdal), men så datt i'en vekk.Jon Bårdson, ættfaren på Synnestavla, kan ha vore av samme ætta som stamfaren til Aspeætta, Aslak Jonson. Sidan Jon Bårdson kan ha fått barn like til kring 1460-70 må han vere kring eitt ættledd yngre enn Aslak, som kan vere fødd kring 1360.I 1422 kjøpte Jon Bårdson 4 spannsleige i Husby i Todalen av Frideke Erikson (DN IX-232). Vi veit ikkje om dette er vår mann, men mykje taler likevel for at dette var tilfelle. I 1471 selte så ein Peter Bottolfson disse 4 spanna i Husby til Ivar Trondson i Aspa (DN IV-970). Ivar og broren hadde kjøpt 4,5 spann i Husby av Bertel Halsteinson, og likeeins noke av farsøstra Kristine Toraldesdatter.I 1484 makeskifta Ivar til seg 1 spann i Husby, og slik kan ha då ha eigd 9,5 spann i garden (på papiret, for i 1473 forlente Ivar og Olaf noke av garden til Domkirka).Peter Bottolfson må ha vore svigerson til Jon Bårdson. Kring 1490 forklarte Ivar Trondson at han i si tid hadde kjøpt ein gard 'Sævik' (Tevik)i Kvernes av Sigrid, kona til Jon Bårdson, som igjen hadde kjøpt garden av Bård på 'Hyllenes' (Høljenes)i Romsdalen (Grytten), som før det hadde arva garden etter ein son. Ein annan son, Ivar Bårdson, hadde prøvd å få garden tilbake fra Ivar Trondson utan å lukkast.Bård på Høljenes kan vere lik den Bård Eindrideson som i 1439 påtalte Ljot Ivarson sitt kjøp av jord i Sølsnes (DN X-167) eller ein Bård Arneson som trulig midt på 1400-tallet kjøpte jord i Alnes (Grytten) av søstra (DN I-990 og II-1048). Dette kan ha vore Jon Bårdson sine slektningar.Vi veit ikkje kor Jon Bårdson budde. Dersom han var brorson til Aslak Jonson kan faren ha heitt Bård Jonson, og denne kan igjen ha vore lik Bård Jonson nemnt i 1403 (DN VIII-232), då han og kona Gudrun Torsteinsdatter selte noke jord i Indre Tunheim i Vanylven på Sunnmøre som Gudrun eigde. Heller ikkje dette paret er det råd å lokalisere geografisk. Å ville gjøre dei til Jon Bårdson sine foreldre er dristig utan vidare prov.Ålment: Synesætta sitt jordegods på Sunnmøre ser ut til å vere skilt ut fra Giskegodset i høgmellomalderen, og dette tyder på at stamfaren kan ha vore ein av Giskeætta sine klientar. Det samme kan vere tilfelle for Aspeætta.Dersom det ikkje dukkar opp nye dokument er det neppe råd å komme lenger her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Myklebust

Hei! Ifølge slektsboka 'Ei Ulsteinætt' så kan denne slekta knytast til Synesætta. Men her er visse unøyaktigheiter i slektsgangen bakover... Har Bjørn eller andre sett på denne koblinga og kan gje ei nøktern vurdering om den held stikk??? Mvh Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×