Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bjørn Jonson Dale

[#33390] Mads Sørensen - fut på Sunnmøre 1776-79 - opphav og lagnad

Recommended Posts

Gjest Bjørn Jonson Dale

Ein Mads Sørensen var fut på Sunnmøre i åra 1776-79. Etter Rentekammeret sine norske bestallingar 1661-1814 (lagt ut på genealogi.no), hadde han før vore fut i Strinda og Selbu, og seinare var han fut i Orkdal og Gauldal.Spørsmåla er: Kor var Mads Sørensen fra, kven var foreldra hans, kva tid var han fødd og kva tid og kor døydde han? Var han gift, kva heitte i så fall kona og eventuelle barn?I sunnmørskildene er denne mannen heilt anonym,vi veit så vidt bare kor han budde...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Stakkars Mads Sørensen - ein fut som fall ut av soga, også her. Eg er så fri å løfte han opp. Dersom ingen veit av han, er det vel kanskje ikkje noke å vite...?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Av Rentekammerets bestallinger framgår det i alle fall at den stakkars Mads Sørensen døde ca. 1780. Jacob Skovgaard ble nemlig beskikket til fogd over Orke- og Guldals fogderi 15. jan. 1781 «i avg. Mats Sørensens sted» som det heter. Kanskje finnes det skifte etter ham?Jeg ser ellers at en Søren Madsen var fogd i Ryfylke fra 1665-1670. En mulig far?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Så veit vi i alle fall at han er daud...Eg fikk ikkje med meg denne innføringa i bestallingsoversikta. Takk. Eg har ikkje funne skifte etter ein einaste sunnmørsfut, og tar no til å lure på om det kan ha vore ei eiga skifteordning for slike folk, som forvalta så store offentlige midlar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det høres rimelig ut. Prestene hadde det, offiserer hadde det og bergverksfolk hadde også egen skifteordning. Så hvorfor ikke fogder? Men hvor ble skifteforretningene ført?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Mads Sørensen Tybring var fogd i Strinda 1688-1721, g.m. Inger Hansdatter Meyer, som først hadde vært borlovet med Erik Henriksen Pontoppidan som døde 1680 i et skipsforlis. Inger var (yngste?) d. av ektemannens forgjenger i embedet, fogd i Romsdal og Strinda, Hans Edvardsen Meyer (død 1688).Kan MST være en slekting av nevnte a) Mads Sørensen, fogd på Sunnmøre 1776-79 og/el b) Søren Madsen, fogd i Ryfylke fra 1665-1670 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Takk for forslag. Spørsmålet er vel om Mads Sørensen ville kaste Tybringnamnet på dungen.Når det gjeld skifte etter futar: Det ser nesten ut til å ha vore ei eiga skifteordning for dei, og det er rimelig at futeskifte blei sendte til København og arkiverte der. Det er merkelig at dette ikkje er undersøkt.Skifte etter sorenskrivarar blei førte i dei vanlige skiftebøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Jeg har en Mads Søfrensen Tybring 1655-før mai 1724, fogd. Hans slekt var kanskje dansk, og fra 'Tybind' gods på Fyn. Mads ble gift ca. 1689 med enka Riborg Svendsdt. De fikk sønnen Søren Madsen Tybring f.1695 Brå,Bynesset S-TRL og døde 3/3 1757 Øyestad AA som sogneprest. Gift med Bolette Hansdt. Lemvig. K: Stamtavle over slekten Bernhoft av E. Bernhoft.Ikke urimelig om Søren fikk en sønn Mads, men det har jeg ikke oversikt over.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Søren og Bolette fikk iflg. FS mange barn. Blant dem er Mads Tybring f. 20/6 1730 Øyestad, AA - 3/7 1786.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

... som altså ser ut til å ha 'levd litt for lenge', sett i forhold til utnevnelsen av ny fogd den 15/1-1781 «i avg. Mats Sørensens sted». Kan det likel være samme mann ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Rostrup

Etter Thomle i PHT 1:3 (1882) var sonen til Øyestadpresten Søren Tybring, Mads Sørenson Tybring døypt i Øyestad 20. juni 1730 og døydde på Bragernes 3. juli 1786 på reise attende frå Kongsberg. Han var då kanselliråd og postkommisær. Han kan difor ikkje vera identisk med futen som døydde i 1681. Eg er elles samd med Bjørn i at dersom Sunnmørsfuten Mads Sørensen var ein Tybring, ville han knappast ha kasta dette slektsnamnet på dungen. Eg er overtyda om at Tybring er eit blindspor.Ryfylkefuten Søren Madsen Holst hadde ein son Mads (Mathias) som truleg var født tidleg i 1660-åra. Om dette var Sunnmørsfuten, må han ha vore kr. 110 år gamal når han verka i embetet....Dersom han var norsk, er det nok meir realistisk å leita etter foreldra hans mellom embetsmenn som verka på Møre og i Midt-Noreg kring midten av 1700-talet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Men sønnen Mads (Mathias) til fogd i Ryfylke (fra 1665/1670), Søren Madsen (Holst) kan kanskje være fogd i Strinda 1688-1721, Mads Sørensen Tybring (dca.1655-ca.1721, i 1695 bosatt på Byneset) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkil Lier

JUSTINE MARIA SCHAVENIUS , f..ca..1742 i Larvik, datter av senere fogd i Nedre Telemark og Bamble Peter Schavenius og hustru Mette Margrethe Lund fra Langesund. Jomfru Justine Maria Schaveni ble konfirmert 1758 i Holla. Gift 22.okt. 1763 i København( Helligaands kirke) med MADS SØRENSEN. Ved skifteslutningen etter sogneprest Friis 1777 heter det at boet hadde innestående 1050 rdlr. i arvekapital som var tilfalt hans avdøde hustrus arvinger; disse var bl.annet fogden Mads Sørensens hustru og Hans Lund Schavenius. Mads Sørensen befant seg 1762/63 i Holla, hos kammerråd Andreas Rougtved på Romenes Østre. Herfra avreiste Monsr.Mads Sørensen i julimåned 1763 til København, hvor han i oktober inngikk ekteskap. Mads Sørensen var fogd i Strinda og Selbu under Trondhjems Amt fra 1767, ble avløst 23/1-1775 av Johan Berg og forflyttet som fogd til Orkdal og Guldalen. Han døde 23.okt.1780 på gården Follo i 0rkdal, og auksjon ble avholdt. Ved folketellingen 1801 finner vi på Stornes gård i Inderøen kaptein Mogens Lehne med familie, og videre: Justine Maria, logerende, 59 aar, enke efter 1.ægteskab, lever af sin pention 50 rdr. aarlig, Madame født Schavenius.. kalder sig ellers efter sin afdøde mand Sørenssen. Antonetta Sørenssen, hendes datter, 31 aar, ugift. Av barn kjennes:1.ABIGAEL MARGRETHE SØRENSEN, dpt.9.mars 1764 i Trinitatis kirke, København.2.SEVERIN CHRISTIAN FRIIS SØRENSEN, dpt.6.juni 1766 i Vor Frue kirke, København.3.JACOB HYGOM SØRENSEN, dpt.28.apr.1769 i Strinda med faddere: Frue Cammer Raad Soelberg, Jomfru Ovidia Wium, Hr.Cammer Raad Soelberg, Hr. Lieutnant Høyer, Monsr. Helkand. Oppkalt etter Jacob Hygom i Ringkøbing.4.ANTONETTA SØRENSEN, dpt.11.nov.1770 i Malvig, Strinda med faddere: Marit Scierstad, Marit Stor Sanden, Marit Pedersd. Lilsund, Jon Herjuen, Niels ….., Lars Forbord. Oppkalt etter Jacob Hygoms hustru.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Tusen takk for til no sårt sakna opplysningar. Dette var flott!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ingebjørg Romulslie

Trondhjems guldsmeder av J.E. Brodahl, B1, s. 20: 2. mai 1688 tilskjøter hun [Riborg Pedersdt. Brix, sl. Jacob Abels] sin svigersøn Mads Sørensen Tybring, kgl. Majestæts foged over Strinde fogderi, gaarden, og i kjøpebrevet præciseres denne hendes paaboende pladses beliggenhet:'Paa Hjørnet til Torvet med paastaaende Huse til Gaden og dessen Indredning, item en Jernvindkakkelovn, Dørelaas og andet hvad nagelfast findes, saavelsom Stalden neder i Gaarden'. Den blev solgt for 200 rdlr.Iflg. Brodahl hadde Riborg og Jacob kun to barn som levde ved Jacobs død i 1676; Hans og Ester.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ingebjørg Romulslie

Jeg har forstått det slik at Riborg Pedersdt. antagelig ikke hette Brix. Men hun står nevnt ved det navnet i nevnte bok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×