Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Andreas Totland

[#33442] Hva var forskjellen på en kræmmer og en handelsmand?

Recommended Posts

Gjest Andreas Totland

'Min mann' er omtalt som 'kræmer og handelsmand' i en kirkebok fra årene rundt 1815. Spørsmålet mitt er: Hadde de to ordene forskjellig betydning, og hvis ikke, hvorfor brukte presten begge i kirkeboka, hvor han ellers sparte på plassen? For meg høres det ut som om kremmer har en litt nedlatende betydning i forhold til handelsmann, men der tar jeg kanskje feil. Jeg skjønner i hvert fall ikke hva presten ville uttrykke ved å bruke begge disse ordene ved siden av hverandre. Er det noen som kan forklare? Mvh AT

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

En kremmer var vel en som drev en liten handel. Det var altså ingen kjøpmann som drev i større skala. FT 1801 har mange kremmere og også kremmersker. Den nedsettende betydning er kanskje noe som er kommet senere?Av samme rot er vel også krambu (frambod) og kramkar. Det siste ble for ikke alt for lenge siden brukt om omreisende selgere, som det jo var mange av i eldre tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Ifølge min tyske ordbok var Kram egentlig den teltduken som ble brukt som tak over en krambu. Kram brukes da også om de varer av alle slag som ble solgt der, idag nedsettende om verdiløse ting.Isenkramsbutikk ble tidligere brukt om en jernvarehandel. Jeg har hørt det brukt, men det er lenge siden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Totland

Takk for svar så langt. Det jeg stusser på er at kremmer og handelsmann ble brukt i kombinasjon, hvis begge ordene betyr omtrent det samme, eventuelt med en gradsforskjell. Jeg har studert bruken av disse yrkestitlene i FT 1801 og funnet at kræmer/kræmmer er brukt i 89 tilfeller og handelsmand i 73. Både handelsmann og kremmer finnes brukt i kombinasjon med andre yrkesbetegnelser, men aldri de to sammen. Hva mente presten i kirkeboka?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvis vi går lenger bakover i tiden, til ca 1500-1550, så var Kramer, Krämer mv blant de rikeste og mest ansette borgerne i bl a de hanseatiske byene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else Reither

Dette blir en ren gjetning fra min side, men kremmer/kramkar gir meg assosiasjoner til en som reiser rundt med et lite utvalg varer, mens med en handelsmann tenker jeg på en som driver større og har et handelshus eller annet permanent lager og utsalgssted for varene sine.Kan det tenkes at presten har ment å uttrykke at denne mannen var omreisende kramkar samtidig som han hadde en fast basert handel, og vekslet mellom disse to virksomhetene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Totland

Takk for alle innlegg. Nå tror jeg at jeg har svaret: Han ble kalt for kremmer fordi han drev landhandel for innbyggerne på stedet og for folk som reiste langs kysten (Han hadde tidligere også drevet gjestgiveri). Handelsmann ble han trolig kalt fordi han drev med oppkjøp av sild og fisk, drev med sildesalting, og solgte sild og fisk til andre steder og landsdeler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Terje A. Tetmo gir i sin 'Ordbok for slektsforskere' føgende forklaring: 'Kremmer = brukt som betegnelse på lokale handelsmenn som lenge var utliggere.''Utliggere = kjøpstadborgere. Omreisende handelsborgere i Nord-Norge, særlig fra Trondheim og Bergen, der de drev handel fra faste borgerleier (handelssteder).'Mvh. Birger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Det er 55 kremmere i Trondheim i 1801, svært få i Bergen og Chra. Dertil er det i T.heim 15 høkere. Høker brukes lite i T.heim sammenlignet med Bergen og Christiania i den samme telling, Kunne høker og kremmer være omtrent det samme, en som drev en liten handel??Jeg tror på Andreas Totlands konklusjon at hans ane var kremmer (i mindre skala) og handelsmann (i større skala).Jeg synes FT 1801 er en utmerket sted å finne ut av hvordan ord brukes, men det må bli med en viss reservasjon, ettersom ord brukes noe ulikt på ulike steder i FT 1801.Kramkar er et ord jeg er fortrolig med - i Rørostrakten var det en en omreisende som forsynte folk med det de trengte, som de måtte dra to mil til Røros for å få tak i. Det kunne være alt fra synåler til bøker!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Min forståelse av 'høker' er at det dreier seg om en småhandler. Det er godt mulig at dette er et ord som brukes mest sønnafjells, og at 'kremmer' brukes mest nordafjells for samme næring, selv om det tydeligvis er litt overlapping.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Hvis man søker på Kram i Ft 1801, dukker det opp ulike krambodshandlere også i Chra og Bergen, og dette er interessant, synes jeg.Krambua eller Bua i landdistriktene var et sted hvor man fikk kjøpt alt mulig, men dette er jo idag fortid - eller hva?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er sikkert ikke så mange krambuer igjen, har inntrykk av at de fleste også på bygdene reiser inn til nærmeste tettsted og handler på større sentre.Isenkrambutikker ble nevnt tidligere her. Jeg husker et par slike fra mitt nærmiljø. De forsvant på 70-tallet en gang, tror jeg. Det var ikke bare jernvarer der, de hadde også maling, husgeråd og alt mulig rart. Jeg husker jeg kjøpte en liten Mikke Mus plastfigur i en av dem, så de hadde slikt også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Svein Adolf, krambuer finnes nok ikke mer. Heller ikke butikker i vanlig forstand, bare kjeder som selger det samme overalt. Jeg lengter tilbake til den gamle tid med personlig service overalt (skjønt jeg vet den tid ikke finnes mer!!).På Røros handlet jeg (på begynnelsen av 60-tallet) hos Lars Schanche. Jeg stod og så alt bli veid opp, til slutt at alt ble summert av en som kunne regne 'i hodet' og visste hva varene kostet, som presenterte meg en regning på disken. Deretter ble jeg og alle varene kjørt ned til jernbanestasjonen, hvorfra jeg skulle ta bussen til Rugeldalen. Dette var gratis servis fra en kjøpmann som ville ha oss som kunde.Den tiden jeg snakker om, tror jeg er forbi og aldri kommer tilbake. Er vi blitt noe lykkeligere med de butikkkjedene vi har idag??Hilsen Astrid, som er gammeldags og savner livet slik det var en gang

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Ein kremmar i vest- og nordnorsk samanheng var ein person, fram til først på 1700-tallet borgar av Bergen eller Trondheim, som budde og handla på bygdene, på såkalte borgar- eller kremmarsete, ofte også kalt kremmarleie.Disse kremmarane dreiv innanlandshandel med smått og stort, alt fra digre fiskelastar til synålar. I somme bygder var dei reine matadorar, og dei kunne vere store jordeigarar med. Dei fleste hadde eigne skuter, jekter. Kremmarane blei rekna som del av den 'fornemme' standen på linje med embetsmenn.I byane fanst det ei gruppe som handla på samme viset, men med bustad i byen. Disse blei oftast kalt bare handelsmenn (eller innanlandshandlarar), til skilnad fra kjøpmennene som hadde rett til å drive (ofte mykje meir lukrativ) utanlandshandel.Høkerar fanst nok bare i byane. Dei kjøpte varene sin fra handelsmenn eller kjøpmenn og selte dei ut i smått til folk flest.Så lenge handelsprivilegia sto ved lag (oppheva fra 1840-åra og utetter) var det ei klar rangordning innafor 'handelsstanden' etter rettane dei enkelte gruppene hadde. Øvst trona kjøpmennene, nedst kravla høkerane.Omreisande kramkarar hadde ingen plass i dette systemet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Til Bjørn Jonson Dale:Takk for informativt innlegg.Mvh Astrid Ryen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

til innlegg 14 om at høkere kun fantes i byene: når de var utenfor byene, var de vel helst marketentere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg trodde marketenter var knyttet til det militære, salg av ulike varer til folk av den stand, men FT 1801 har også noen (få) av dem, bl. a. denne enken i hovedstaden Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg ser av historisk leksikon at en marketenter i hovedstaden var en vertshusholder med borgerskap (beg. av 1800-tallet).Her har vi typen den 'omløbende kremmer' som må være den kramkaren jeg har fått overlevert så mange historier om Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Der grosse Duden (tysk ordbok) kan også fortelle at en Höker var en som drev småhandel, ordet sannsynligvis avledet av Hucke/Hocke som var noe man bar på ryggen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg fikk også overlevert gjennom min far at de som reiste rundt og solgte bøker og blader/magasiner ble kalt kolportører, Her er en fra langt nord i landet i FT 1900 Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Her er Even Olsen Moen i FT 1875 Lenke, en av de mest kjente og originale omvandrende kramkarer i Rørostrakten på slutten av 1800-tallet. Han ble i dagligtale kalt for Slurr'n. Den trekassen han bar sine varer i, Slurrkassen, har jeg i mitt eie, av de kjæreste ting jeg eier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Øverby

Her i Nord-Østerdalen vart slike omreisende handlende kalt skrepp-kræmar/kremmar. De hadde vel ikke større varebeholdning enn at de bar den på ryggen. Mitt siste møte med en av disse folkene var hausten 1956.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×