[#33497] Anne Audunsdatter Trygge skifte 1726

[Gjest John H. Aarønes]

Takk for det Bjørn! Det viser vel kva ein veit og kva som er spekulasjon.Siste avsnitt om Thyri Anfinnsdatter var interessant.Eg går ut frå at det er dokumentert at Peder Nordmør eig 2 våg i Søre Fjørtoft?Spørsmålet vert så kven Peder Nordmør er. Har Rogne rett når han skriv at det er¨samme som var gift med enkja etter Audun Tronds. Boks-Aspen?Når det gjeld Lasse Wogsetter som eigde 1 våg i Søre Fjørtoft, så var vel han den same som var brukar i 1661 på Waagsetter, men ikkje eigar .I tillegg eig Lasse også 2 wogr i Giednes som er hans odel. Han er også bøkselrådig der.Vidare eig han i Kringstad (i Bolsøy) tilsaman 1 1/2 wog. Dette er nøyaktig like stor del som Ouden Aagesen eig. Dei rår også over like stor del av bøkselen¨.Går ein attende til 1647 har også Las Wogseter odel i Kringstad - også 1 1/2 vog.Når det gjeld Giednes i 1647 synes ein Otte å vere brukar og eigar av den parten der Lasse Wogseter står som odelseigar (1 1/2 wog. Ellers bøksler Oluf Biermeland resten.På Wogsetter var Otte brukar i 1647.Kan nokon hjelpe med meir informasjon om Lasse Wogsetter og eit eventuelt samband til Aspe-ætta?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Peder Nordmør eigde ikkje i Søre Fjørtoft, men i garden Rogne på Skuløya, nemlig snautt 2 våger i 1647. I 1661 eigde Elling 'Thalstad paa Noermør' dette.I 16661 eigde Lasse 'Wogsetter' 1 våg i Søre Fjørtoft.I 1626 var Søre Fjørtoft Krongods, Herremannsgods, Bondegods og Futegods. Heile Nøre Fjørtoft var Giskegods, så eg må trekke tilbake det eg skreiv om jorda som erkestolen fikk fra Bjørn Vikværske og kona Gyri.I eitt odelsskattemanntall er hustru Thyri sitt jordegods ført opp under Vatne skipreide, og dei einaste gardane ho kan ha eigd i var Vestre og Søre Fjørtofta. Peder Nilssen Lem eigde i 1661 i Søre Fjørtoft, Christoffer Nilssen i Vestre. Peder Lem må ha tatt over både krongodset, herremannsgodset (hustru Thyri) og 'futegodset' i Søre Fjørtoft (kva for fut som eigde jord der, er ikkje opplyst).I 1661 var det 11 mællag (2,75 våg fisk) bondegods i Søre Fjørtoft, fordelt på Pål og Sjur på garden (3,5 mællag), Lasse Vågseter (4 mællag) og Nils Nøre Fjørtoft (3,5 mælag). Det er rimelig at dette godset tilhøyrte ein storkar først på 1500-tallet, men vi har førebels ingen haldepunkt for å peike han ut (rimeligvis ein slektning av Bjørn Vikværske eller, helst, kona Gyri).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Elling 'Thalstad paa Noermør' er vel identisk med Elling Askildsen på Talstad i Fræna f. ca. 1609, d. etter 1666. Hans kone er ukjent, men hans 2. sønn (som kjennes) het Peder f. ca. 1662. Var Elling kanskje gift med en datter (evt. datteren) eller enken til Peder Nordmør?Hvor går det frem at Peder Nordmør eide godset i Rogne (det står jo ikke i 1647).

[Gjest John H. Aarønes]

Interessant informasjon som kjem fram her.Lasse Vågseter er kanskje den same som LauritsToresen Vågseter.Et tingsviten dat. Årøy 15/7 1654 om Nedre Årøy sag nemner at Hans Richertsen Røvik og Laurits Toresen Vågseter som bruker nemnte sag og saga i Røvik. Skurden settes til 1000 bord pr. sag.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Peder Nordmør si eige i Rogne går fram av kontribusjonsskattemanntall for Sunnmøre 1646-47.Den trykte 'Skattematrikkelen 1647' er, for det som gjeld Sunnmøre (og Romsdal), til dels ubrukelig, mangelfull og misvisande, t.d er gardar som først kom under Giskegodset 1648-49, førte som giskegods i 1647. Ellers manglar ei lang rekke gardar og eigaropplysningane er ufulstendige.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for opplysningen, Bjørn.

[Gjest Per Nermo]

(24:) Det var ikke Ales Audunsdotter (ca.1632?-etter 5 Feb 1704) som ble g. for 2. gang m. Peder Havorsen/Hallvardsson alias 'Peder Nordmør', men hennes mor Anne Olsdotter (skifte 1688), som 1. g. var g.m. Auden Trondsson Boksaspen. Ales var g.m. Auden Ivarson Aspa (1628-1707).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Auden Trondsen Boksaspa skal ha dødd omkring 1634. Er det noen som sitter på info om når Peder Halvorsen første gang nevnes som bruker på Boksaspa? Hvis det var før 1647, og det er vel trolig, er det vel pussig om Peder da skulle omtales som 'Peder Nordmør' og ikke som Peder Boxaspen? Eller skal man tro at oppnavnet Nordmør evt. henger igjen fra en tid da han bodde på Sunnmøre? (dvs. at han opprinnelig var fra Nordmøre).Dersom Peder Nordmør skulle være identisk med Peder Halvorsen Boksaspa, kan i hvert fall ikke Elling Talstad ha vært gift med Peders enke, dersom det da ellers var noen familierelasjon mellom dem.I innlegg 24 skrives det at Peder Nordmør eide gods i S. Fjørtoft, og 'Lasse Vogseter i Romsd. åtte 1 våg, truleg arv etter Peder Nordmør.' I innlegg 27 avkreftes det derimot at Peder Nordmør skulle ha eid noe i S. Fjørtoft, og da faller det vel bort at Lasse Vogseter hadde forbindelse til ham også. Siden opplysningen om at Peder Nordmør skulle ha vært gift med enken etter Auden Trondsen Boksaspa kommer fra samme, tydeligvis ikke helt pålitelige kilde (Haram Bygdebok (1947)), må man kanskje også ta dette med en neve eller to med salt?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til Svein Arnolf (33): Ottar Roaldset (Straumsnesboka bd.III, s.367) skriver at Peder Halvorson kom til Boksaspa gjennom giftarmålet med enkja Anne Olsdotter. De hadde fire barn, bare ei vokste opp. Berit Pedersdotter ble gift med Fredrik Møst.Hvis Auden Trondson døde ca. 1634, kom Peder kanskje til gards ca. 1635?Er det forresten noen som vet hvor Peder Halvorson kom fra? I arvebrevet etter Oluf Tordson Berge i 1620 er Gjemneslensmannen Halvor Hjelkrem en av underskriverne. En av de andre er 'Halffuor udi Aspen.' Han er heller ikke lett å finne. Men Peder var kanskje sønn av en av disse to slik at 'det ble innen familien'?Hilsen Torgeir.