[#33596] Simon på Stangeby, Nøtterøy, Vestfold

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jeg har sett på mange sider at Eli Simonsdatter nevt som enke etter Ole Sørensen på østre kjøle (s. 494 bind I, Nøtterøy gårds- og slektshistorie, Unneberg) skal være datter av Simon på Stangeby (nevnt side 1023, bind II, samme serie). Hvilket belegg finnes det for en slik påstand? Videre nevnes det at Simon var sønn av Knut Stangeby, finnes det belegg for denne påstanden? Videre nevnes det samme sted at Simon Stangeby var gift med en datter av Peder Ingebretsøn på Hjertnes. Her har jeg sett mye rart på diverse websider tilbake til begynnelsen av 1400-tallet slutten av 1300-tallet. Hva vet vi om den grenen?Grunnen til at jeg spør er at jeg har sett mye rart og lurer på hva som er riktig og hva som er galt.Ken.

[Gjest Hans Mathisen]

Hjertnes er en gård i Sandar.Ifølge Lorens Bergs bygdebok for Sandar, side 386, ble en datter (ikke navngitt) av Per Ingebretssøn Hjertnes gift med Simon Stangeby, Nøtterøy. Noe årstall for dette giftermål eller for Simons eller hans hustrus fødsel er ikke nevnt av Lorens Berg. Det nærmeste man kommer en tidfestelse ut fra denne boken, er at Per Ingebretssøns far, Ingebret Bjørnssøn, skatter for Hjertnes i 1528 og nevnes som lagrettemann i 1539. Videre nevnes at Ingebret vant en sak i 1542 og at han synes å være død før 1556. Han etterlot seg sønnen Per og en datter.Jeg antar at Per kan være født omkring 1520-40, og at hans datter, hun som ektet Simon Stangeby, kanskje ble født omkring 25-35 år senere, men dette er selvfølgelig et ganske usikkert anslag.Slekten på Hjertnes kan man i samme bygdebok ikke følge lenger tilbake enn til Ingebret Bjørnssøns far, Bjørn Gunnarssøn. Han levde omkring 1500, opplyses det. Videre får vi vite at Bjørn og hans hustru Olof (med Olaug i parentes)Laurensdatter bodde i Sem i 1519.Lorens Bergs bygdebøker tror jeg man generelt kan stole på. Men 100% feilfrie er ingen, heller ikke Lorens Berg.Når du taler om slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet, er det kanskje Stangebys forslekt du sikter til?MVH Hans Mathisen

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Jeg kjenner ikke til kilder som viser at Eli på Østre Kjøle var en Simonsdatter.Enig med Hans i at Lorens Berg generelt er til å stole på, men det betyr ikke at de hypoteser han fremsetter er sanne - det er fremdeles bare hypoteser. Mye av slektshistorien fra før 1600-tallet er fremstilt nettopp som hypoteser.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jeg har sett mange websider som nevner Eli som en Simonsdatter og datter av Simon på Stangeby. Etter å ha lest Lorents Berg og Sigurd Unneberg's verker ser jeg ikke denne koblingen noensteds og lurte på hvilke kilder som ligger i grunnen for en slik hypotese.Du har ihvertfall kastet lys over denne koblingen som viser at det er nettopp bare en hypotese. Det er nok mye rart på websider rundt om kring.Takk for oppklaringen begge to.Ken.

[Gjest Hans Mathisen]

Til Ketil: du peker helt korrekt på at man skal betrakte det som presenteres som hypoteser, som nettopp det. Men sikter du da til noe av det jeg ovenfor har tatt med fra Lorens Bergs omtale av folkene på Hjertnes? Jeg kan ikke se at Lorens Berg akkurat i denne forbindelse mener å presentere en hypotese, men jeg kan jo ha oversett eller misforstått noe her?MVH Hans

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg ser at Lorens Berg antar/gjetter at Ole Sørensen og kona Eli på Østre Kjølø hadde en sønn Simon. Så er det kanskje noen som har (ønske)tenkt at denne Simon var oppkalt etter sin morfar.Jeg kan bekrefte at Simon Stangeby var gift med ei datter av Peder Engebretsson på Hjertnes. Det går fram av et diplom fra 1606. Diplomet avslører imidlertid ikke hennes navn.Jeg er av den oppfatning at Hjertnes-ætta ikke kan føres lenger tilbake enn Bjørn Gunnarsson, nevnt 1499 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15502&s=155&str=Bi%>Lenke og 1501 Lenke . Argumentet for at denne Bjørn er Hjertnes-ættas stamfar, er at han i 1501 kjøpte gården Hunstok, som siden gikk i arv i over 100 år.Lorens Berg har antatt at han var identisk med Bjørn Gunnarsson, gift med 'Oloff La(w)renssdotter', som 1519 nevnes i forbindelse med gårdene Rygg og Nordre Tveiten i Sem Lenke . Det står IKKE noe i brevet om at de bodde på Sem. At to menn har likt navn, betyr ikke at de er en og samme person. Etter min mening bør vi derfor stoppe anetavla ved Bjørn Gunnarsson, nevnt 1499-1501, g.m. ukjent.Hvis noen derimot skulle klare å bevise at det er samme person i 1499/1501 og 1519, åpner nye muligheter seg. I 1519-brevet forteller Olov Lavransdotter at hun hadde hørt 'syn wermodher Helge Rolssdotter som barnfødh ok wpfødh waar wppaa Ryg' fortelle om delet mellom Rygg og Nordre Tveiten. Olov Lavransdotters svigermor, som vel var Bjørn Gunnarssons mor (om ikke Olov var gift flere ganger, da), het altså Helge Rolvsdotter, og var født på Rygg.Hun kan da mistenkes å være datter av den Rolv Torgeirsson som 1448 kjøpte part i Rygg Lenke . Samme(?) Rolv nevnes også 1464

[Gjest Torbjørn Steen-Karlsen]

Hei.Grunnen til at Eli på Østre Kjøle er kalt en Simonsdatter er fordi Lorens Berg mener de hadde en sønn Simon, som vel senere dukker opp på Bugården, hvis jeg ikke tar helt feil. Akkurat som Kristian Hunskaar sier. Men dette er tatt helt uta av ingenting. Jeg har ikke funnet en eneste kilde som foreløpig kan bekrefte dette. Og påstå at Simon Stangeby er sønn av Knut Stangeby er den gamle vissheten om at neste bruker alltid var en sønn av forrige bruker, og at alltid kun sønner arvet gårder. Om det er noe slektsskap, vites ikke. Når det odelsgods i Tanum i Lardal kontra det forholdsvis sjeldne navnet Simon, må man ha lov til å anta at Simon på Stangeby kan være en dattersønn av Simon Nilsen som nevnes i forbindelse med Tanum i Lardal. Så foreløpig er nok Elis farsnavn ukjent. Til slutt. Lorens Berg skrev mye bra i Nøtterøy bygdebok, men boka er stappfull av feil og mangler og gammeldagse forestillinger om arv og dagligliv.Mvh. Torbjørn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ja, jeg ville vel holdt åpent for at Simon kan være sønnesønn av Simon Nilsson på Tanum også.