Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Leif Kåre Solberg

[#33644] Utkast til ”Kyrre”. Ønsker DA tilbakemeldinger og spørsmål før standarden låses?

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

Anette Skogseth Clausen skrev [url="http://64.233.161.104/search?q=cache:GFi3hAUbHb8J:digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe%3Fslag%3Dlistinnlegg%26debatt%3Darkiv%26temanr%3D32670%26sok%3D%26startnr%3D%26antall%3D%26spraak%3D+kyrre+registrering+dis&hl=no>Lenke (26): ”Digitalarkivet er snart ferdig med Kyrre - standard for registrering av kyrkjebøker. Standarden retter seg både til dem som vil lage registreringsprogram og for de som skal registrere kirkebøker. Siste versjon av utkastet til Kyrre finner dere her:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Polden

Der finst fleire som ventar på svaret frå DA her, so eg vil 'løfta opp saken'Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Responsen på mitt spørsmål (takk for forsøket Magne), har, så langt, vært øredøvende stillhet, med unntak av et antatt usømmelig eller anonymt innlegg(?) som ble satt ”passivt. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=33820&sok=&startnr=&antall=&spraak=>LenkeSiden jeg la ut tråden er jeg blitt oppmerksom på at en høringsrunde for utkast til ny Kyrre-standard ble diskutert allerede for to år siden, men dengang uten nærmere avklaring. LenkeDen første diskusjonen jeg finner som kanskje refererer til Kyrre, er datert 02.03.2003 da Magne Grasto reiste spørsmålet om ferdigmodeller som det bare er å fylle inn data i. Lenke Jan Oldervoll svarte: ”Det kjem, me arbeider med det for tida.” På spørsmål om når, skrev han: ”Det er vanskeleg å sei når. Det er progammeringsarbeid inkludert i dette. Og her har eg erfaring med at å sei om noko tek ein time eller ei veke kan vera svært vanskeleg å sei. Men det før påske blir det.” - I ettertid kan det synes uklart om det ble referert til påsken 2003, eller påsken 2006.Kari Thingvold stilte 25.10.2003, med referanse til DIS hjemmeside, spørsmålet: ”Ny standard for kilderegistrering - når kommer den?” Lenke Bente Kopperdal, svarte: ”Me arbeider kontinuerleg med denne standarden og det er eit arbeid me prioriterer, men det tar likevel tid. Me er ferdig med eit førsteutkast og har fått kommentarar ml.a. frå Riksarkivet på denne. Me er såvidt komen i gang med andreutkastet. Når den endelege malen er ferdig, tør eg ikkje seia.”Geir Thorud spurte: Vet dere om det kommer til å bli noen form for høring før den nye standarden fastsettes? Og Bente Kopperdal svarte (11): ”Me har tidlegare kome med tilbod til brukarane av Digitalarkivet om å kommentera utkastet til malen.” Dette angivelige tilbudet finner jeg ikke på Arkivforumet, og lenger ned i debatten ser det ut til at tilbudet likevel ikke har eksistert.Geir Thorud skrev (16), og det slutter jeg meg til: ”Hvis du med tilbud til brukerne mener det som ble presentert ved siste årsskifte så var vel de utkastene ganske langt fra det man kan forvente av et utkast til en standard, jfr f.eks. HISTFORM for folketellinger. Videre kan vel en invitasjon til tilfeldig besøkende på debattforumet i DA ikke akkurat kalles noen formell invitasjon til å delta i en høring. Jeg tolker det du skriver slik at dere ikke planlegger noen formell høring.Grunnen til at jeg er opptatt av en høring er at det finnes mange miljøer/organisasjoner utover de som nå er innvolvert, som (i et meget godt uformeldt samarbeid med Arkivverket) i mange år har drevet med en meget omfattende registrering av kirkebøker. Disse er etter hva jeg forstår ikke formelt invitert til å bidra i arbeidet. Jeg tror disse miljøer sitter inne med en betydelig praktisk kompetanse på området og vil kunne bidra med både praktiske problemstillinger og løsninger. Samtidig er det viktig for en utbredt anvendelse av standarden at man i etableringen søker å skape konsensus blandt flest mulig potensielle brukerorganisasjoner.Jeg vil derfor oppfordre dere til å sette i gang en bredest mulig formell høring ved å kontakte aktuelle/potensielle organisasjoner, og at man publiserer høringsuttalelsene og behandlingen av disse. Dette også vanlig praksis når offentlige organisasjoner etablerer standarder, og er et absolutt krav innen nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Å gjøre noe annet må vel i beste fall kalles en meget uvanlig form for standardisering. Det er også viktig at en slik invitasjon kommer så tidlig i prosessen at man har muligheter til å ta opp nye problemstillinger. Rent teknisk bør høringen aller helst foregå på internett.”Anette Skogseth Clausen svarte: ”I en ideel verden skulle vi selvsagt ha sendt malen for registrering av kirkebøker ut på høring til alle som registerte kilder.Dessverre lever vi ikke i en ideel verden og vi har begrensede ressurser i Digitalarkivet samtidig som vi har et ønske om å få ut standarden så snart som mulig. Vi har derfor valgt å være effektive og sende utkastet til standarden på høring til så få, men samtidig til så sentrale organer som mulig. Riksarkivets avdeling for elektroniske arkiv, Histform-komiteen og DIS-Norge anser vi som svært så sentrale høringsinstanser. Når vi i tillegg tar imot tilbakemeldinger fra frivillige registratorer så føler vi at vi skal klare å utarbeide en god og dekkende standard.Det vil alltid være noen som ikke vil like de valgene vi har foretatt, men det ville det ha vært selv om vi hadde hatt standarden på allmenn høring og ikke bare til noen få utvalgte. Utkastet som ble sendt ut til de som ønsket det var kun et utkast og vil bli endret før det blir en ferdig standard. Både ordlyd, utseende og tekniske spesifikasjoner vil bli bearbeidet.”Kari Thingvold kommenterte: ”Dere er ellers så flinke til å legge ut informasjon på internett. Var dere redd for å drukne i tilbakemeldinger?” Og Anette Skogseth Clausen svarte: ”Det vil komme informasjon om arbeidet med standarden og ikke minst om innholdet i standarden etterhvert. Pga avviklinger av diverse permisjoner så har vi ikke hatt anledning til å sette fokus på dette arbeidet de siste månedene, så det har ikke vært så mye å gi rapport om.”Etter dette kan jeg ikke se at saken har vært tatt opp. To år senere foreligger fortsatt bare et utkast til ny standard, og dette utkastet skriker etter kommentarer og har et åpenbart behov for revisjon. Selv om tidsperspektivet til en hver tid lett oppfattes som for kort til å makte høringer og diskusjon, klamrer jeg meg nå til det angivelige tilbudet til brukerne av Digitalarkivet fikk om å kommentere utkastet til malen. Selv om det kanskje var i senete laget å åpne for en debatt i november 2003, håper jeg at tiden nå kan være moden.Den konkrete bakgrunnen for at jeg føler det nødvendig å ta opp debatten om Kyrre er at flere av oss har forsøkt å strukturere et gammelt avskriftmateriale fra kirkeboken for Hol og Ål 1775 – 1816 Lenke etter forslaget til retningslinjer i Kyrre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Vi beklager at vi ikke har kommet med noe svar i denne debatten. Jeg har ikke villet svare før jeg har fått pratet med Bente Kopperdal som har hovedansvaret for Kyrre. Hun har vært bortreist.De siste nyheter om Kyrre er som følger:Kyrre er ferdig, men grafisk utforming gjenstår. Så snart grafikken er på plass blir Kyrre lagt ut på nett.En endelig versjon av Kyrre vil aldri være låst. Det vil komme versjonsendringer med jevne mellomrom basert på innspill fra dere som registrerer databaser fra kirkebøker.I forbindelse med lanseringen vil det også bli åpnet et eget debattforum hvor en kan diskutere kirkeboksregistrering og de problemer en støter på.Innspill til Kyrre ønsker vi tilsendt på e-post til Digitalarkivet (digitalarkivet@riksarkivaren.dep.no). Innspillene blir tatt vare på og behandlet når det er på tide med en versjonsendring. Ellers kan jeg nevne at Kingo som Jan Oldervoll arbeidet med som eget program for registrering av kirkebøker, ble sendt ut på testing til noen få registratorer. I ettertid har vi, i samarbeid med DIS-Norge og Jan Kjetil Andersen, kommet fram til at Augustus, utviklet av Andersen og tatt i bruk hos DIS-Norge, skal være registreringsprogrammet for de som ønsker det. Foreløpig er det en gammel standard, Standard 4G, som er lagt inn i Augustus, men den vil bli erstattet av Kyrre. Jeg må samtidig legge til at det er helt fritt hva slags program dere bruker for registrering, om det så er tabeller i Word, eller semikolonseparerte filer i Notepad. Det er opp til dere å velge det programmet dere er komfortabel med. Det eneste kravet vi stiller, er at det har eksportfunksjoner som gjør at vi kan hente fram dataene på en ordnet måte uten at vi må ha programmet dere har brukt under registrering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Gratulerer med ferdigstillelsen av Kyrre. Når blir den lagt på nett? Takk for avklaringen. Jeg leser dette som om det første toget har gått, men det vil komme flere tog. Åpningen av et nytt debattforum hvor en kan diskutere kirkeboksregistrering og de problemer en støter på, tror jeg vil dekke et savn. Det virker greit at innspill til Kyrre kan sendes som e-post til Digitalarkivet. Mange av slike innspill kan dreie seg om mindre tekniske detaljer uten særlig offentlig interesse. Derfor er det fornuftig at de blir tatt vare på og behandlet først i forbindelse med oppgradering til en ny versjon. Andre innspill vil imidlertid kunne være mer prinsipielle og ha offentlig interesse. Jeg antar at også slike mer prinsipielle innspill om Kyrre bør kunne komme i det varslede nye debattforum om kirkeboksregistrering – (Kirkebokforum?), eller ønsker dere at det skal være reservert for mer snevre tolkningsspørsmål i forhold til et gitt regelverk? Hvis ”Kirkebokforum” åpner for slike diskusjoner, avstår jeg fra å åpne flere temaer i Arkivforum vedrørende Kyrre. Til orientering for folk som er like ferske i forumet, som jeg, ble en rekke mer prinsipielle spørsmål omkring kirkeboksregistrering debattert intenst (188 innlegg i løpet av en måned) ved årsskiftet 2002/3. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Slutter meg til Leif Kåres ønske om en rask etablering av et forum, men hvis det skal skje på samme måte som sist der de som tar besluttningene ofte ikke deltar som likeverdige parter i debatten er jeg usikker på verdien. Jeg har lite til overs for å sende kommentarer inn i et svart hull.Etter å ha ha brukt noen timer på å lese de vesentligste deler av utkastet sitter jeg igjen med en liste på 30 problemer og mangler som kanskje koker ned til 20-25, men som er av en art som har adskillig mer substans enn stavefeil og inkonsistente avsnitt.Noen få, men viktige, er av en slik art at jeg vil karakterisere utkastet som best egnet som en brukerveiledning for en kommende versjon av Augustus, og en spesifikasjon for avlevering til Digitalarkivet, men ikke som en fullstendig standard for utveklsing av data mellom ulike implementasjoner av registreringsprogram som måtte være i bruk i en registreringsprosess. F.eks legger utkastet for lite vekt på problemer man står overfor i avskriftsprosessen og ved utskrift på papir. Dessuten er det en del datafelter som trygt må kunne karakteriseres som dårlig praksis når det gjelder utveksling av data - man klarer ikke i tilstrekkelig grad å skille mellom hvordan data kan presenteres i et registreringsskjema og i Digitalarkivet, kontra formatet som benyttes ved utveksling. Forøvrig er det ganske mange småproblemer som man ofte står overfor ved registrering og som man burde ha tatt hånd om i en standard. En høring ville fått fram disse.Men når dette er sagt er standarden god på det historie faglige, og har en del forbedringer sammenlignet med f.eks 4G - så det er et framskritt - men det er også en del igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bente K. Hervik

Det vil verta oppretta eit nytt debattforum i Digitalarkivet så snart Kyrre er presentert. Dette debattforumet kan brukast til å diskutera konkrete problem ein støter på under registrering og til å stilla spørsmål om tolking av Kyrre. Me som er ansvarlege for Kyrre skal sjølvsagt følgja opp denne debatten.Når det gjeld konkrete endringsforslag til Kyrre ser me helst at desse vert sendt til oss på e-post, då slike tilbakemeldingane er lettare å halda oversikt over enn dei som vert lagt inn i eit debattforum. Me har verken ynskje om eller kapasitet til å driva med ei kontinuerleg oppdatering av Kyrre. Derimot meiner me at det er meir føremålstenleg at me kan samla opp erfaringar og innsende kommentarar og implementera desse i ein ny versjon av Kyrre på eit seinare tidspunkt.Geir Thorud: Etter at den førebels versjonen av Kyrre vart lagt ut på nett har me motteke fleire forslag til utbetringar i Kyrre frå fleire av brukarane, og mange av desse kommentarane har me gjort oss nytte av. Me oppfordrar også deg til å senda oss di liste over 'problem'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Alle mine punkter er basert på konkrete problem man støter på under registrering eller implementering av programvare for registrering, så da kan de vel vente til forumet er etablert. Jeg har som sagt lite til overs for en standardiseringsprosesser som går ut på å sende kommentarer inn i et svart hull. Standardiseringsprosesser bør etter mitt skjønn være adskillig mer åpne enn det vi opplever i dette tilfelle, og det avviker ganske mye fra det som de fleste offentlige innstanser praktiserer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg skjønner egentlig ikke kritikken som er rettet mot Digitalarkivet i dette tilfellet. Debatten gikk høylydt i 2003, og mange innspill ble gitt til de som skulle utarbeide den nye standarden. Jeg har også fått lov til å prøve ut programvaren Kingo, og komme med mine kommentarer. Det er vel nærmest selvsagt at de som utarbeider den endelige standarden må foreta et utvalg av innspillene som kom inn, og jeg har min fulle tillit til at dette er ivaretatt på en skikkelig måte.Dersom man skal sende ut standarden på høring ytterligere en gang for å ivareta nye brukere, vil jo det forsinke prosessen med ferdigstillelse. Hva er fordelen? Min erfaring med Digitalarkivet er at det er i stadig utvikling, og kontinuerlig vurderer innspill fra brukerne. Jeg kan ikke tenke meg at den nye registreringsprogrammet eller programvaren vil bli håndtert annerledes. Derfor ser jeg fram til at standarden 'slippes' for fullt, og vil gjerne rose Digitalarkivets medarbeidere for den - etter min mening - demokratiske og grundige prosessen som ligger i forkant av denne registreringsstandarden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Jeg har i et par måneders tid vært med på å beta-teste løsningen for scannede kirkebøker. Dette har vært en prosess med en BALANSERT DIALOG mellom brukere og de som lager systemet i Arkivverket, basert på (mer eller mindre) fornuftige argumenter, som har resultert i mange forbedringer løsningen. Det viser i alle fall at deler av Arkivverket har forstått hvordan en slik prosess bør kjøres. (Prosessen var riktignok lukket, men det er forskjell på en beta-test og utarbeidelse av en standard.)Det er denne måten å få fram brukerbehov på, og en balansert dialog der partene deltar på samme nivå, som jeg savner i forbindelse med Kyrre. Jeg synes det er vel sent å etablere et forum for dette når standarden er skrevet - mye ville ha kommet fram i løpet av alle de årene som har gått siden den heftige debatten i dette fora (som bare tok opp et begrenset antall problemer).Jeg er redd for at når standarden er skrevet vil det bli meget vanskelig å komme med nye behov eller gjøre endringer, det blir vel gjerne til at disse blir neglisjert eller forsøkt bagatelisert ut fra ønsket om å ikke endre standarden. Alternativt at det bare er et brukerbehov som ikke en nødvendig for presentasjon i Digitalarkivet, så da er det ikke så farlig. Vi får se ...At noen få tydeligvis på et tidligere tidspunkt har blitt utvalgt til å bidra med kommentarer, inkl Sissel, hjelper lite. Det finnes vært mange organisasjoner rundt omkring i landet som ikke har vært invitert, som har en betydelig produksjon av avskrifter, og følgelig erfaringer som man kunne ha utnyttet i prosessen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Er enig i at det burde vært en bred høring fordi kirkebøkene ble skrevet på så mange måter før det ble faste kolonner. Alle som har registrert gamle kirkebøker har forskjellige erfaringer som kan komme andre tilgode. Slik det har vært til nå, må den enkelte løse sine problemer på best mulig måte som igjen kan føre til problemer når Digitalarkivet gjennomfører sine planer om felles søk i samtlige databaser.Jeg er også redd for at å sende mail med kommentarer til Digitalarkivet kan havne i ”det sorte hullet”. Jeg har dessverre litt dårlige erfaringer. Den første databasen jeg sendte inn ble ikke lagt ut. Da jeg etterlyste den, fikk jeg svar at de ikke hadde mottatt den. Jeg sendte den inn på nytt, og den kom raskt ut på nettet. Så sendte jeg noen flere som også raskt kom på nettet. Men i september i fjor sendte jeg inn begravelser i Enebakk 1719-54, registrert etter beste evne. Den ble lagt ut, men jeg fikk en vennlig mail hvor de ønsket at jeg skulle omarbeide den. Jeg sendte et svar med spørsmål og kommentarer som jeg ikke fikk svar på. Så studerte jeg de andre eldre databasene for begravede, og trodde jeg hadde forstått hvordan de ville ha det. Jeg omarbeidet databasen og sendte den inn på nytt. Jeg stanset arbeidet med å registrere mens jeg ventet på svar. Det kom ikke, og den nye databasen ble ikke lagt ut. Det gikk et år uten at jeg registrerte en eneste post. Så fant jeg tilfeldigvis en link til Kyrre i oktober og ved hjelp av den fikk på nytt omarbeidet begravelsene som nå forhåpentlig passer med standarden, selv om det også nå var noen usikkerheter. Med Kyrre i tankene gikk det greit å få gjort ferdig dåp i samme periode og konfirmasjoner 1719-1806. Nå er jeg i full gang med offentlige skrifter og her blir det vanskelig. Standarden i den form som jeg hentet i oktober er ikke god nok. Med en annen struktur vil mye mer informasjon bli søkbart. Og det er vel hensikten?OBS! Jeg skriver ikke dette for å kritisere de ansatte i Digitalarkivet. Når de sier at de har et stor arbeidspress, og at de gjør så godt de kan, så tror jeg på det. De gjør en flott jobb med de ressursene de har. En bred høring med mange svar som kanskje inneholder mye av det samme tar lang tid å lese og vurdere. Gode forslag kan drukne i mengden. La oss være litt konstruktive og hjelpsomme, til beste både for registratorer og de ansatte i Digitalarkivet. Kunne det være en ide at vi som har problemer og forslag til løsninger samarbeider og sender inn et felles forslag? Jeg kan gjerne samle inn forslag og sende disse videre til andre som er interessert. Merk hvert forslag med dåp, konfirmasjon, begravelse etc. La oss konsentrere oss i denne sammenheng om de gamle kirkebøkene. La oss bruke 2 uker på dette, og ende opp med en redigert mail som vi sender til Digitalarkivet. Kan dette være en effektiv måte å gi innspill på?Interesserte kan bruke e-mailadressen fru.thingvoldkrøllalfagmail.no hvor krøllalfa erstattes av @ .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Når jeg leser innleggene i denne debatten er jeg jammen glad jeg ikke jobber i en offentlig etat! Ikke bare forventes det at man gir informasjon, men også at man stopper opp prosessen for å starte på nytt dersom noen ikke har fått med seg informasjonen som blir gitt.Lille juleaften 2002 inviterte Bente Kopperdal brukerne av Digitalarkivet til å komme med innspill til den nye standarden (debatt 11888). I debatten kom det mange innspill fra erfarne brukere, og debatten er fremdeles åpen for innspill. Hadde det ikke vært en idé å sjekke mulighetene for innspill før man begynner å beklage seg? I tillegg til disse innspillene, sitter det personer med laaaang erfaring med registrering av originalkilder bak utarbeidelsen av standarden. Disse har nå jobbet med standarden i de snart 2 årene som har gått siden vi brukere ble invitert til å komme med innspill. Skal de stoppe arbeidet fordi enkelte ikke har benyttet seg av de mulighetene som forelå, men forventer å bli hørt når de plutselig oppdager at ferdigstillelsen er på gang?I tillegg sier Anette (innlegg 4) at standarden ikke er låst, og at det vil bli åpnet et eget debattforum for diskusjon og innspill til standarden. Hva mer kan vi forvente? Bortsett fra at vi som brukere leser den informasjonen som Digitalarkivet formidler......?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg har vært noe avventende med å gi ytterligere kommentarer i denne debatten. Det kan virke som om de prosjektansvarlige ikke ønsker innspill eller medvirkning i sluttfasen av Kyrre. Jeg ser også tendenser til at innspill blir oppfattet som utidig – ”kritikk” og ”beklagelser”. Om dette skulle være utgangspunktet, er det selvsagt intet grunnlag for videre debatt, men i håp om at jeg tar feil:Man skulle tro at når det har gått tre år, i stedet for de varslede tre måneder, for ferdigstillelse av standarden, burde man kunne ta seg tid til en måneds høring. Det er en helt annen situasjon når et utkast nå foreligger, enn den var ved årsskiftet 2002/3. Fornuftig nok fikk man den gang luftet en rekke synspunkter som prosjektledelsen kunne bygge på. En ny høringsrunde nå, basert på utkastet, vil forhåpentligvis ikke dreie seg om en omkamp med gamle synspunkter fra 2002. Momentene fra den gang er nå utkrystallisert i konkrete forslag som man kan stilling til. Jeg kan ikke se annet enn at Kyrre ville ha vunnet på en tidsbegrenset høringsrunde før standarden fryses. Hensikten med dette ville selvfølgelig vært å forebygge fremtidige problemer, inklusive senere merarbeid for DA og prosjektledelse, før det er for sent. Man skal heller ikke se bort fra at bedre brukermedvirkning vil øke Kyrres legitimitet slik at flere både bruker og følger den. Det vil i så fall spare ressurser på DA og gi oss brukere et bedre verktøy. Denne type synspunkter som er rasjonelle i et prosjektledelseperspektiv, ligger vanligvis også bak den ellers vanlige praksis med høringsrunder.Som Bente K. Hervik skriver så er det naturlig nok ”verken ynskje om eller kapasitet til å driva med ei kontinuerleg oppdatering av Kyrre”. Det skulle da også bare mangle. Poenget med en standard er selvsagt at den forblir mest mulig stabil over tid. Eventuelle justeringer bør derfor komme før, og ikke etter, at den er lansert.Noe annet er det med den delen av utkastet som kan kalles brukerveiledningen; den kan selvsagt presiseres og oppdateres fortløpende. Et Kirkebokforum vil være vel egnet som input til revisjoner av denne. Jeg antar at det er dette Anette Skogseth Clausen sikter til med: ”En endelig versjon av Kyrre vil aldri være låst. Det vil komme versjonsendringer med jevne mellomrom …”

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

Det snakkes om 'standard' og 'Kyrre' etc., men i hvilken form kommer dette? Skal det bli et standardisert skjema som alle database-detaljer skal overföres til ?Det jeg har hos meg er noe helt annet: en diger database med innslag fra mange kanter, resultatet av mye arbeide helt siden 1948. Det kan innleveres på en enkelt liten CD som kan analyseres digitalt i utallige retninger.Så med ca. 23000 personer, 7000 ekteskap og 3500 rapporter kunne det skrives ut i en mengde varianter ettersom hvilken synsvinkel man velger. De fleste er vel kjent med de moderne slektsprogrammene og forstår hvad jeg skriver om.En CD er uhyre plassbesparende, men hverken Riksarkivet (som jeg dog har en dialog med og der blir det kanskje muligheter) eller digitalarkivet synes egentlig å være innstilt på å oppbevare denne form for genealogisk database på en måte som kan bli brukbar for publikums- tjenesten.Fra en slkik CD kan man som kjent analysere i mange retninger, men jeg opurte en gang om digitalarkivet kunne gjöre noe med dette materialet 'för jeg dör'. Jeg fikk et svar fra Anette C. som sa at det arbeides med saken (= Kyrre ?) men (beklager) jeg ble visst ikke noe klokere av dette). Miitt utgan gspun kt er at mye av mitt samlerarb eide vkille ge tapt, hnviks det ikke blir en utvei på dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

Beklager feilskrift. Siste avsnitt i mitt forrige innlegg skulle se slik ut:Fra en slik CD kan man som kjent analysere i utallige retninger, men jeg spurte en gang om digitalarkivet kunne gjöre noe med dette materialet 'för jeg dör'. Jeg fikk et svar fra Anette C. som sa at det arbeides med saken (= Kyrre ?) men (beklager) jeg ble visst ikke noe klokere av dette. Mitt utgangspunkt er at mye av mitt samlerarbeide ville gå tapt hvis det ikke blir en utvei på dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Helge R. Naess tar opp spørsmålet om hvordan man kan ta vare på informasjonen i private elektroniske slektsdatabaser. Hvis de er godt dokumentert, kan slike baser være verdifulle sekundærkilder som det er all grunn til at ”noen” sørger for å ta vare på.Problemene som må løses ved denne type oppgaver er bl.a. at både selve datamaterialet og relasjonene normalt vil være lagret i proprietære ”standarder”. For å få fullt utbytte av denne type private datamaterialer kreves det oftest en applikasjon som er skrevet i et programmeringsspråk, tilknyttet en bestemt versjon av et underliggende databaseprogram. Særlig applikasjonene som både forutsetter bestemte versjoner av operativsystemer og de underliggende databaseprogrammene, blir raskt utdatert. Lagring av slike materialer, fullt operative, stiller derfor krav til lagring eller tilgang også til de underliggende styringsprogrammer (plattformer). Dette krever at også arkivenheten for de private basene skaffer seg de nødvendige rettigheter med dokumentasjon til styringssystemene (applikasjoner, baseprogrammer og operativsystemer), dvs. lisens. Dessuten vil slik lagring kreve at personell som skal ta vare på materialet har meget variert spesialkompetanse.Et alternativ til lagring av de private slektsbasene med tilhørende systemforutsetninger vil være å konvertere selve datamaterialet til enkle standarder som er mer robuste overfor den teknologiske utviklingen. Da mister man operativiteten, men bevarer dataene som kan importeres til, og bearbeides på, aktuelle nye plattformer. Eksempler på slike robuste konverteringsstandarder er beskrevet i utkastet til Kyrre, kapittel 5.Diskusjonen rundt Kyrre dreier seg om andre spørsmål enn dem Naess reiser: Hvordan skal primærdata fra kirkebøker registreres og overføres på en enhetlig måte slik at primærdata kan sys sammen og anvendes i bl.a. søkesystemer på DA?Jeg vil på denne bakgrunnen foreslå at Naess tar opp problemstillingene rundt lagring av private slektsdatabaser som et eget tema.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bente Kopperdal Hervik

Kyrre var i utgangspunktet tenkt som eit oppsett for vising av kyrkjebøker i Digitalarkivet. Når prosessen har tatt så lang tid som den har gjort, er det dels fordi den etter kvart har vorte utvida til å skulle vera ein standard også for registrering av kyrkjebøker og dels fordi Digitalarkivet har vore tynt bemanna. Både eg og Anette har i løpet av desse tre åra vore ute i permisjonar. Me synes også at det er leit at denne prosessen har tatt så lang tid fordi det har medført ein del ekstraarbeid for oss under utlegging.Me hadde opplegget ute på høyring i Arkivforumet i desember 2002, og me oppfordra alle som ynskte å få tilsendt Kyrre om å senda oss ein e-post. Dette var det ein god del som gjorde, og me fekk ei rekkje innspel som me har tatt til etterretning. Den same våren hadde me eit møte med representantar for dei som i 1992 byrja arbeidet med utarbeiding av ein ny standard for kyrkjebokregistrering, RHD, DIS og Riksarkivet. Etter dette arbeida me med eit nytt utkast, og når dette var klart vart dette sendt ut til ein rekkje aktørar som har levert materiale til oss, mellom anna representantar for fleire DIS-lag, historielag, Statsarkivet i Bergen og gjester i Digitalpensjonatet. Me mottok også då mange innspel som me nytta til å revidera Kyrre. Den reviderte versjonen vart lagt ut på nett, og me mottok også då kommentarar som me gjorde oss nytte av. Me meiner difor sjølv at me har vore imøtekomande over for innspel og forslag endringar, og at interesserte har hatt høve til å følgja med under prosessen.Det er nok lettare å laga ein standard for registrering av folketeljingar, då ein i alle fall har eit og same skjema og éin instruks å forholda. Kyrkjebøkene er derimot registrert på svært, svært mange ulike måtar, og ein standard må difor balansera mellom å gje grundige utgreiingar om tenkjelege og utenkjelege føringsmåtar og det å vera forståeleg og brukarvenleg. Me har lagt oss på eit nivå der me ikkje ynskjer å laga ein alt for detaljert standard. Me er klare over at dette vil medføra ein del spørsmål til konkrete problem ein støyter på under registrering, og me vil difor lansera eit debattforum for kjelderegistrering same dag som første versjon av Kyrre vert presentert. Me trur at dette er den beste løysinga.Digitalarkivet er sjølvsagt interessert i alle innspel, men før eller seinare er me nøydde til å lansera Kyrre. Me kjem difor ikkje til å revidera meir før me presenterer den endelege første versjonen. Dette satsar me på å gjera i løpet av denne månaden. Me oppfordrar alle som vil melda om feil og koma med forslag til endringar til å senda oss ein e-post. Etter ei vurdering internt har me kome fram til at me ikkje vil revidera Kyrre kontinuerleg, men derimot samla opp. Meldingar som kjem til oss endar såleis ikkje i ”eit svart hol”, men vert journalførte og tekne vare på fram mot revidering og påfølgjande lansering av versjon 2. Konkrete problem ein støyter på under registrering kan ein skriva i debattforumet, og dette skal me følgja opp kontinuerleg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.