Gå til innhold
Arkivverket

[#33671] Kor ung kunne ein fadder vere?


Gjest Knut Skorpen
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Skorpen

I kyrkjeboka for 'Alstahougs Hoved-Kircke' 1801 har eg funne dåpen til Jacob Andreas, døpt 2. påskedag.Eg reknar med at 'Testes' betyr fadrar- og blant dei 5 fadrane var Ellen Ols Datter Hellesvig og Karen Anders Dtr Hellesvig.I folketeljinga 1801 finn eg begge: LenkeMen kan dette vere riktig Karen - kan ho ha vore fadder ni år gammal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg mener å ha lest et sted at de måtte ha 'kommunisert', og for å ha gjort det, måtte de vel være konfirmert? Jeg ville derfor anta at ca. 15 år var nedre aldersgrense på faddere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Pettersen

Da jeg skulle være fadder for mitt eldste onkelbarn i høsten 1994. Jeg fylte 14 den sommeren, og min bror måtte vente til jeg hadde fylt 14, slik at jeg også kunne være fadder. Men presten syntes fortsatt at jeg var for ung.og at jeg burde ha vært konfirmert, men han ga seg til sluttDet var vel neppe noe anderledes før i tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jo, jeg tror at mangt var annerledes før i tiden! Men det finnes sikkert noen her i forumet som kjenner datidens regelverk på dette området mer eksakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til KnutDu skriver at Jacob Andreas ble døpt i 1801 i Alstahaug. Hva het foreldrene? Hvis jeg vet foreldrene kan jeg se i skiftene til Svein Edvardsen 1686-1780 her hjemme, og etter 1780 på mandag når jeg tar pause i mikrofilmseeing på egen slekt. Hvis jeg ikke hadde hatt 3 'prosjekter' til som andre venter på kunne jeg sett i kirkebøkene, men skal jeg gjøre det kan det bli lenge å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

'Alstahoug Hoved-Kiercke' 1801: Andre Paaske Dag: 'Døpt Uægte Drengebarn Jacob Andreas gl. 8 Dager. Moderen Pigen Martha Kirstina Anders Datter der oppgav til Barnefader Drengen Ulrich Erichsen Schogsholmen. 1ste leyermaal paa begge Sider. Factum begaaet i Hellesvigen.Testes Morten Ingebrigtsen Alstahoug, Svend Jonsen ibdm, Fridrikk Ingebrigtsen Enangen, Ellen Ols Datter Hellesvig, Karen Anders Dtr Hellesvig.'- Den Skogsholmen var kanskje eit blindspor, 2. søndag i advent same året vert det lyst til bryllup for Ulrik Eriksen Sørstaulen og Marta Kirstine Andersdtr.No leiter eg altså etter Anders og Erik, og i mangel på betre tråder å nøste i, ser eg etter nøkkelen blant fadrane. Og er takksam for all hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Anne, her har du hva presten Anton Erasmus Schnabel skrev i kirkeboken: '1801 Anden Paaske Dag (6 april) Tjeneste i Alstahougs kirke ved mig Schnabel.......(nr.) 3 Døbt Uægte Drengebarn Jacob Andreas. gl. 8te Dage. Moderen Pigen Martha Kirstina Anders Datter lod opgive til Barnefader Drengen Ulrich Erichsen Schogsholmen. 1ste Leyermaal paa begge sider. Factum begaaet i Hellesvigen. Testes (=vitner, dvs. fadrer) Morthen Ingebrigtsen Alstahoug. Svend Jonsen ibidm. (ibidem = samme sted, dvs. Alstahaug) Friderich Ingebrigtsen Enangen. Ellen Ols Datter Hellesvig. Karen Anders Dtr. Hellesvig'. Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Sånn kan det gå :)I kirkeboken for Alstahaug 1776 - 1800, folio 106 fann jeg følgende under Tjøtta:1777 'Dom: 3tia Trinit......Døbt: 2. Ulrich, gl: 1 maaned og 3 Dage - Forældre: Erik Nielsøn Skogsholm og hstr: Dorthe Jensdtr. Fadr. Franz Ingebrichts: Kiilvæhr, Andreas Olsøn ibid:, Michel Nielsøn Sørvæhr, Mariana Knudsdtr Lisøe og Ana (med strek over n i Ana = Anna)Olsdtr: Kiilvæhr'.Du vil finne mer om Erik Nielsen bla. i Svein Edvardsens 'Skifter fra Tjøtta 1780 - 1810', s. 45.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Tusen takk! Det var noko å vakne til. Skifteutskriftene til Edvardsen har dei på biblioteket.I hylla heime har eg Edvarsens Innrulleringsmanntall Helgeland 1766/69, og på s. 46 finn eg under Skogsholmen Niels Jonsen 59 år og sonen Erik Nielsen 25 år, 'frisk og vakker'.-Er eg like heldig med Anders, muleg far til den unge (??) fadder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solveig Sund

Hei!Til Knut Skorpen: Den Karen Andersdatter Hellesvik som er fadder 1801, kan være kommet til Hellesvik eller dratt der fra etter at tellingene er gjort. Vet ikke når på året de ble utført.Eller hun kan være fra Hellesvik i Leirfjord som ligger på Sundøy.Hilsen Solveig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Folket vart telt 1. februar 1801. Den aktuelle dåpen annen påskedag var 6. april 1801. Nærare er det sjeldan vi kjem, men sjølvsagt er det muleg å flytte, også på vinteren. Dessutan kan vi ikkje vite sikkert om presten skreiv heimplass eller bustad - sjølv om han tydeleg nok har skrive bustad for alle dei andre fadrane.Men første teori å sjekke ut, er om alderen Karen hjar fått i folketeljinga er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Til Leif Kåre (10):Det er påfallande at så mange av fadrane er henta blant tjenstefolk og husmenn ved prestegarden. Foreldra må ha hatt eit nært forhold til prestefolket; det ser vi av at det neste barnet, som vart fødd i 1803 (sjå [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=7131&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke), vart oppkalla GARMANN etter prstefolket:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg ser i tema 7131 at du allerede for et år siden, selv hadde funnet FT-referansene til Ulirik Eriksen og hans foreldre. Det nye i dette temaet er at Kurt Dahlstrøm kan bekrefte opphavet med primærkilder. I samme tema (18) har Kurt Dahlstrøm nå også ført Uliks mors, Dorethe Chirstine Jensdatters, slekt flere generasjoner bakover. Han har også funnet opphavet til navnet ”Ulrik”.Jeg er uten videre enig i at Ulrik, eller kanskje mer sannsynlig Martha Kirstina Andersdatter, må ha hatt et nært forhold til prestegården. Valget av faddere tyder sterkt på familiebånd til husmannen Friderich og tjenestekaren Morten Ingebrigtsen på Alstadhoug prestegård. Et langskudd er at husmannen Anders Ingebrigtsen på gården Halsen Lenke kan ha vært deres brødre og Martha Kirstinas far. I så fall er nok hennes mor: Aasil Jensdatter. Det bør eventuelt la seg bekrefte i kirkeboken.Oppkallingen av Jacobs yngre bror Christopher Garman Ulriksen etter prestefamilien Garman er mest sannsynlig bare en tributt til denne, men det hele tar kanskje litt overhånd når Jacob Ulriksens sønn får navnet Christian Sverdrup Jacobsen? Etterslekten hans er det redegjort for i tema 14620.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Når eg først støtte på namnet Sverdrup og sidan på namnet Garmann trudde eg ei tid at eg kanskje hadde stort folk i slekta. Men dei må eg nok leite etter andre stader: Her er det nok døme på fattigmanns trøyst: å gje barna det dei kalla ein 'tittel', dvs eit 'fint' namn som mellomnamn.Dete var ikkje uvanleg blant husmannsfolk på Helgelandskysten på 1800-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Etter ein kveld på biblioteket har eg funne Karen Andersdatter Hellesv., konfirmert 1799, 18 år gml.I 1801 kan ho ha vore her: Lenke - men det er høgst usikkert, vi ser jo at Karen Andersdatter er et vanleg namn.Eg trur eg fann dåpen hennar i 1782 (fødd 22. januar 1782).Det ser altså ut til at presten ved dåpen skreiv heimstaden, ikkje bustaden, som adresse for henne. Og Karen var 19 år, ikkje 9. Og det blir jo noko heilt anna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

'Martha Kirstina' Andersdatter vart født på Tenden (Tenna), Alstahaug 23 april 1775. Foreldrene hennes var 'Anders Ellefsen og Maria Uldricsdatter'. De var husfolk under Tenna. I Herøy kirke den 7 mai 1775 vart Martha K. døpt.Martha Kirstina vart oppkalt etter ei avdød nabojente på Tenna som vart født et par år i førveien.I 1801-tellingen vil du finne Anders Ellevsen og Maria Ulrichsdtr. som husfolk under Aagvigen (Åkvik), Herøy. Samt to av søskena til Martha K. Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Takk igjen, Kurt! Eg var enno ein gong på tur til å forfølgje eit blindspor - no hjelpte du meg attende til Åkvika der Martha budde i 1803. Eg er imponert over svara dine og detaljkunnskapen!Karen Andersdatter, som var 19, ikkje 9, då ho i 1801 var fadder for det første barnet til Martha, fann eg døypt i Alstahaug 22. januar 1782 med foreldre Anders Baruchssøn og Hustroe Susa (?) Andersdatter.mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Rølvåg

Hei ! Fant følgende i boken 'Tenna Gnr.3 i Herøy, s.163' Av Gerd Karin Lysholm :'Anders Ellevsen (f.ca.1738) er den første som stadfestes til Larsstøen. I Alstahaug Kanikgjeld blir han benevnt som Ellingsøn, med dette er ikke riktig. Anders var ungkar da han ble forlovet i 1767 med pike Maria Ulrichsdatter (f.ca.1742), de reiste til Husøy i Træna. De bodde på Åkvik da de giftet seg, men var på Hjertøya da de døpte sitt første barn, Uldrich, fem uker senere (Marias foreldre: Ulrich Hanssen og Wendel Eliæsdatter, Hjertøen. Hennes søster, Marith, var g.m. Dinis Paulsen, se Tennvalen: T). I 1773 var Anders og Maria kommet til Tenna, men først ved barnedåp i 1782 brukes LarsStøe. I 1790-årene sluttet navnene deres å forekomme som faddere på Tenna, og i 1801 bodde de Staulen under Åkviken. Anders Ellevsen Aagvigen, 80 år, ble jordet høsten 1811.'Håper at dette er til hjelp videre.Med vennlig hilsen Terje Rølvåg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Vi er komne langt i frå den unge fadderen, men likevel: Tusen takk for all hjelp!! Spennande at eg ser ut til å komme til Hjartøya. mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.