Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Marit Snilsberg

[#33778] Ættling av Hans Olsen Aasen, Røros? - som fant malmen i Storwarz

Recommended Posts

Gjest Marit Snilsberg

Ang. min ane - Ingrid Olsdatter og hennes opphav har jeg lest følgende i Tydalsboka II (1972), s. 355 under Stuedal:'Hans etterfølger på Stuedal var Ole Knudsen fra Røros, sikkert sønn av hyttearbeider Knud Olsen. Ole Knudsen er oppgitt å være 35 år da han i 1701 kom til Stuedal sammen med sin kone Ingrid Olsdatter og stedsønn Jon Matisen, som da var 6 år. Ingrid kom fra Røros og var trolig sønnedatter av Hans Olsen Aasen, som fant malmen i Storwarz. Oberst Schnitler som i 1743 dro gjennom Røros og Tydal på grenseoppgang mot Sverige, har i privat notisbok, som fins i Riksarkivet, skrevet at han på Stuedal traff en ætling av Hans Aasen. Det kunne ikke være andre enn Ingrid som da var 70-80 år. 25. søndag i Trinitatis 1697 er Ingrid fadder i Røros kirke sammen med bl.a. Henrik Aasen'.I en nyere utgivelse (1994) side 295 under Stuedal øvre, står følgende:'Ole Knudsen (ca. 1666 - ca. 1720) kom hit fra Røros. Hans far Knud Olsen skal ha vært fra Meldal. Knud var utlært smelter ved Meldalsgruvene og ble hentet til Røros for å arbeide med gruvene der. På Røros skal Ole Knudsen ha blitt far til et barn født utenfor ekteskap, døpt julaften 1693. I 1697 måtte Ole skrifte for presten pga usedelig livsførsel. Når det hadde gått 4 år før skriftet, tyder dette på at Ole først hadde lovet å gifte seg med barnets mor, men at han hadde gått fra dette løftet. Årsaken til Oles betenkeligheter kan ha vært Ingrid Olsdatter. Hun skal ha vært sønnedatter til Hans Olsen Aasen. Ingrid hadde trolig først vært gift med en mann som het Matis Olsen, som døde på 1690-tallet. I dette ekteskapet skal hun ha fått en sønn, Jon Matisen. Ved folketellinga i 1701 er Jon oppført som Ole Knudsens stesønn, altså må Ole ha giftet seg med Ingrid før den tid. Ole må ha hatt god kontakt med Ingrid også før ekteskapet, for han sto fadder til hennes andre sønn, Hans Matisen, f. 1693 eller 1694. Vi kjenner ikke til hvordan det gikk med Ingrids sønner Jon og Hans.' Felles barn av Ingrid og Ole: Guri Olsdatter, 1708-1769. Ole var kunnskapsmann/opplysningsmann i Tydal og bonde på Stuedal øvre.Det er selvsagt vanskelig å finne ut om Ingrid var Hans Aasens sønnedatter, men hvis noen har noe å bidra med, er jeg takknemlig.Jeg er også interessert i å vite om noen har noe mer om slekta til Knud Olsen og Ole Knudsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Den omtalte fadder Henrich Aasen i 1697 må være ektemannen til Lucia Pedersdatter Aasen (eg. Henrik Jonsen Ryen).Tema 13810 omhandler Hans Aasen, men vel mest hans mulige aner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Stolpnessæter

Ingrid Olsdatter og Ole Knutsen er også mine aner. Når det gjelder Oles far Knut Olsen, kan dette være ham i 1664: LenkeDe gamle Tydalsboka uttaler seg jo egentlig på noe tynt grunnlag, man vet jo ikke om dagboknotatene til obersten gjelder Ingrid Olsdatter engang. Den nye Tydalsboka viser jo ikke engang til kilden når det står 'skal ha vært sønnedatter'.Når man forøvrig ikke vet om Hans Aasen var en eller to personer, ei heller om hans patronymikon var Olsen eller Jonsen, er det jo også vanskelig å plassere hans eventuelle etterkommere. Finnes det f.eks noen kilder som nevner at han har noen sønn Ole?Jeg tror dessvere mangel på kilder setter en stor stopper for muligheten til å påvise slektskap mellom Ingrid og Hans.Mvh Jon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Nesvold

Aage H. Irgens skrev i sin tid en forholdsvis omfattende artikkel om Hans Olsen(?) Aasen. (Norsk Slekthistorisk Tidsskrift, Bind XIV, 'Hans Olsen Aasen, Røros. En oversigt og en vurdering.') Der skrev han at Hans hadde to kjente sønner (i to forskjellige ekteskap), nemlig Peder og Jon. Men hvis navnet hans virkelig var Hans Olsen, ville det være nærliggende å tro at han hadde en sønn Ole (pga oppkalling). En slik sønn er vel så vidt meg bekjent ikke nevnt i noen kilde, så da er man igrunnen like langt.Nå er det forresten ikke bare Tydalsboka som serverer udokumenterte ættlinger etter Hans Aasen. Også 'Ålen' av Anders J. Reitan har et slikt tilfelle. I en gjennomgang av dikterens Anders Reitans forfedre skriver forfatteren: 'Den fjerdepart av Kuråsen som Anders Jonsen fikk, blev kalt Flaten. Anders var gift med Maret Pedersdtr. Dalen. Hun nedstammer fra Hans Aasen.' Marit Pedersdtr Dalen var datter av Peder Andersen Dalen og Lisbeth Koch. Jeg har ikke funnet noen sammenheng med Aasen i dette tilfellet heller. Så langt tilbake i tid er det vanskelig å finne kilder som kan bekrefte slike muntlige 'sagn'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Er sønnen Jon Hansen egentlig skikkelig belagt, er der bevist at den mannen som i kildene fra 1650-tallet kalles Jon Ryen, Jon Røros var sønn av Hans Åsen? Det er vel hva Aage Irgens hevder i sin artikkel? Videre at Henrik Jonsen som bygslet på Ryen i 1643 (av Jon Ryen eller Røros) var sønn av denne Jon Hansen. Denne rekken Hans Åsen - Jon Hansen - Henrik Jonsen er vel ikke belagt eller?Jeg må innrømme at jeg ikke har lest artikkelen av Irgens, men under Åsen gård i Rørosboka bind 4 nevnes Irgens som kilde, og jeg får inntrykk av at dette er hva Irgens mener: at Jon Ryen/Røros var sønn av Hans Åsen og at Jons sønn var Henrik Jonsen som var 62 år i 1666 med sønnen Jon Henriksen 30. Disse to siste er mine aner, men lenger tilbake enn Henrik Jonsen går jeg ikke på min aneliste. Det øvrige som står om opphavet til slekten på Åsen gård, virker forøvrig rimelig nok, tror jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jon, jeg har lest hos Prytz om de to Hans Åsen, far og sønn (forsåvidt også om de to Peder). Det er hva Prytz leser ut av kildene, men jeg finner det også noe 'luftig'. Jeg mener jeg å se den jeg tror den eneste Hans Åsen, 'kobberets finder', i manntallet for 1660-årene, 97 år med sønnen Peder 41.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Peder Hiordt skriver at kobberets finder ikke ble belønnet nok av Verket. Han måtte til og med betale skatt, noe gruvearbeiderne var fritatt for, han 'på hvis grunn Bergstaden ble bygd'. Men vi har ham jo i skattemanntallet takket være dette!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Stolpnessæter

Astrid, jeg er enig i at Prytz' tanker er luftige. Det er ikke noe i kildene som skulle tyde på at det er to Hans Aasen'er. Man må gå ut fra at Hans Aasen ble en gamling, både den muntlige tradisjonen, fødsels- og dødsårene på maleriet og manntallene i 1660-årene støtter jo dette.I et av manntallene står det jo også Hans JOENSEN, det er så vidt jeg vet eneste gangen noen kilde nevner patronymikon på ham. Hvis det da skulle være tale på noen oppkalling, er det jo mer sannsynlig at han har en sønn Jon enn en sønn Ole. Og man har i hvert fall en mulig kandidat til den rollen i Jon Ryen. Det er mer enn man kan si om en ikke-kildebeskrevet Ole...Så vidt jeg har skjønt har vel diskusjonen rast temmelig heftig på Røros i første halvdel av 1900-tallet, og jeg antar at man var i stand til å argumentere på et bedre grunnlag enn vi gjør i dette forum. Når 'ekspertene' knapt er enige om noe som helst, er det vel ikke særlig mye å håpe på at vi klarer å bidra med noe nytt (jeg ser i hvert fall på meg selv som en amatør i denne bransjen) :-)Det som jeg likevel synes er pussig er at man vet så lite om en mann som skal ha betydd så mye. I hvert fall vet man lite om hans eventuelle etterkommere, men det kan vel skyldes at de for en stor del ble født på slutten av 1500-tallet, lenge før Hans Aasen ble kjent som malmfinner. Og da er de vel spredt vidt omkring, kanskje helt andre steder enn i Rørostraktene. Kanskje ville de heller ikke vedkjennes at deres gamle far på snart hundre drev og lette etter stein i fjellene...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marit Snilsberg

Jon og dere andre, Takk for engasjement i denne saken. Om det ikke er mulig å finne ut mer om Hans Aasen og hans etterkommere, burde det kanskje gå an å finne ut mer om Ingrid Olsdatter og Ole Knutsen. F.eks. dåp, giftemål og evt. skifte. Det er også en kollega av meg, professor Arne Myrvang ved NTNU som har Ingrid og Ole som aner. Vi er veldig interesserte dersom det går an å nøste noen tråder sammen her. Noen som kan bidra/gi meg beskjed om hvor jeg kan finne mer data om dette? Jeg kan jo også sette Arne på saken, for han er nå emeritus og har god tid???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marit Snilsberg

Jeg gir meg ikke så lett selv om jeg nok er en håpløs amatør i blant dere 'profesjonelle'.Er det en tilfeldighet at Ingrids to barn med Matias Olsen fikk navnene Jon og Hans? Det tyder jo på en sammenheng med Aasen-slekta vel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Stolpnessæter

Tja, Hans og Jon var jo ganske vanlige navn på den tiden. Første barn burde vel kanskje også het Ole hvis man fulgte vanlige navneregler?Nå står det jo forøvrig i Tydalsboka at hun 'trolig' var gift med Mathis Olsen. Vet vi noe mer om denne Mathis Olsen? Man kunne kanskje studert kirkebøkene på Røros i perioden 1690-1700 for å finne ut hvem flere som var faddere til de to barna deres?Det eksisterer kirkebøker tilbake til 1699 for Selbu/Tydal. Det betyr jo at det kanskje kan være flere opplysninger om familien å hente der. Jeg er usikker på om det finnes bevarte skifteprotokoller for dette området, disse kan jo også gi noen ledetråder.Jeg har forsåvidt tenkt å dykke ned i dette en gang, men det er et møysommelig arbeid, og jeg er ikke helt stødig i 1700-talls skrifttolking :)Mvh Jon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det finnes mye kilder fra Hans Olssens hjemtrakter, Tennes, som ikke er benytter i slektsforskningen (enda).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Tok opp tema Hans (olsen) Aasen tidligere i tema 13810 i dette forum. Dette fordi kildene er uklare om hans farsnavn, opphav og etterslekt.Hyggelig i så måte at tema engasjerer på nytt !For det første: Når det gjelder Selbu og kilder for å avklare mulig etterslekt i Tydal, så er det riktig at kirkeboka for Selbu eksisterer tilbake til 1699. Denne ble i sin tid transk. av Kjell Haarstad, en av med forfatterne til Selbuboken. Kan hende har han fortsatt notatene liggende.Andre aktuelle kilder kan jo være skifteprotokollene. Disse finnes ved statsarkivet i Trondheim i : 'Skifteprotokoller for Stjør- og Verdal sorenskriveri ' . Disse starter i 1689, men har såvidt jeg husker en lakune for perioden 1702-1726.Justisprotokollene for samme område (tingbøkene) starter i 1689, og finnes også ved statsarkivet i Trondheim.Når det så gjelder Hans Aasen, så er det riktig at en grundig oversikt over tema finnes i Norsk slektshistorisk tidsskift bind XIV i artikkel forfattet av Aage Irgens. Men det gjøres oppmerksom på at en yngre ( og vel mere grundig vurdering) finnes i GENEALOGEN nr. 1/2001, side 58-63. Her har Finn Holden foretatt en vurdering av alle aktuelle kilder rundt Hans Aasen. Denne bør leses...Tradisjonen peker på at Hans Aasen var født i Tennes i Herjedalen. Her har Tore Vigerust rett når han påpeker at det finnes mange ubrukte kilder.....Dessuten skal Hans Aasen i følge tradisjonen ha vært beslektet med den slekten som hadde tilhold på Orregarden i Hede og på Hårstad i Selbu rundt midten av 1500-tallet.Mye av dette tradisjonsstoffet er bevart via Erik Modin og Per Nilsson Tanner som begge hadde nemdemannen og hembygdsforkeren Jøns Halvarsson Hedin i Hede som kilde (død 1900). Men vi står forsatt igjen med at dette kun er muntlige tradisjoner son vanskelig lar seg verifisere....Imidlertid er det på det rene, som Vigerust er inne på, at fasiten rundt Hans Aasens opphav (og farsnavn) kan finnes i kildene for Herjedalen. Tar noen utfordringen...(Tore ? )...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marit Snilsberg

Johan Marius: Vet du noe mer om slekta på Hårstad i Selbu rundt midten av 1500-tallet. Jeg har aner fra de fleste gårder i Selbu, bl.a. på Hårstad og er svært interessert i å få opplysninger tilbake. I SB står det lite og utydig om slekt tilbake før ca. 1650. Har du sett min hjemmeside? Den er ikke god, men da får du en oversikt over min mors aner i Selbu

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Marit. Har en del opplysninger om den slekten på Hårstad som var beslektet med folket på Orrgarden i Hede i Herjedalen og (etter muntlige tradisjoner) altså med Hans (Olsen) Aasen på Røros. Ettersom jeg nå ikke er hjemme, har jeg ei heller alle mine notater for hånden. Tar derfor 'kort-versjonen' her. (Kildehenvisninger vil altså mangle her....) I fare for å starte en annen (og ny) debatt, må en vel også innskrenke dette til den slekten som altså 'skal' være beslektet med Hans Aasen på Røros. Men ettersom dette kan ha allmenn interesse, så håper jeg de fleste vil ha meg unnskyldt..Første gang en kan få noen klarhet rundt denne slekta (Guttorm-slekta), er i et diplom utstedt i 1589 på Hårstad i Selbu. Diplomet vedrører en gårdshandel mellom brødrene Sjur Guttormssønn og Jon Guttormssønn. Sjur selger til sin bror den delen han eide i Orregarden i Hede i Herjedalen. Sjur nevnes som bruker på Hårstad i 1590, da han betalte sk. 'tredjeårstake', dvs at han må ha vært bruker også i 1587.En del av gården ( eg. gårdene Øver- og Ner- ) var odelsgods,og noe av dette har gått i arv i den slekten som jeg beskriver under.Beslektet med Sjur er brukeren Einar på Hårstad (bruker -1606-1626). Einar hadde bla. sønnene Jon og Einar. Slekten fortsatte ikke på Hårstad, men en grein satt beviselig på en av Viken gårdene i Selbu på 1600-tallet, der en Jon Sjurssønn Viken i 1661 eide en odelspart i Hårstad. Kuriost nok bruker denne et bumerke meget likt det merket som Sjur Guttormssønn bruker i diplomet fra 1589. En etterkommer av Einar sitter med en del av gården som odel i 1661.En annen som eide odel i Hårstad i 1661, var Jon Velve. På gården Velve var navnet Guttorm mye brukt. Bla. kan nevnes at den største skatteyteren i Selbu i 1520, het Guttorm og bodde på denne gården. Samme mann betalte relativt mye skatt for odel.Men denne slekten er helt ute fra Hårstad før 1700. (Gården ble ved denne tiden offisersgård ). Forgreininger fra denne slekten fortsatte på Viken, Eidem, Flønes og muligens Sandvik.Men tilbake til Jon Guttormssønn(nevnt i 1589): denne kan være identisk med den Jon Guttormssønn som nevnes i Hede i Herjedalen i 1563 /64 og som skal ha vært bruker av Orregarden i Hede. Et annet diplom utstedt i Hede i 1602, forteller at brødrene Guttorm og Jon Jonssønn hadde kjøpt 1/3 av Orrgarden av sin broder, Olav Jonssønn. Disse tre brødre var Jon Guttormssønns sønner. Jon Jonssønn og dennes sønn Jon Jonssønn kaldtes for Jon Granne.En av disse Jon Granner, var det som ledet Hede byggen over fjellet til Tydal under krigshandlingene i 1610/1611. Etter den muntlige tradisjonen jeg har referert til tidligere, skal altså Hans Aasen på Røros være 'gammel-farbror', altså gammel-onkel til Jon Granne (vel den yngste). Som en kuriositet kan nevnes at navnet Hans og ble brukt av denne slekten på Orregården.Videre kan det nevnes at en eller flere i denne greina på Orregarden var sølvsmeder, og en vakkert smidd krone finnes i dag bevart i et hvelv i en bank i Sverige. Kronen skal være laget av sølvsmeden på Orregarden.En del av betalingen for handelen nevnt i 1589 var et sølvbelte. Bumerket for Orregarden er svært likt det merket Sjur Guttormssønn på Hårstad brukte i 1589, Jon Sjurssønn Viken brukte i 1661 og Jon Guttormssønn Sandvik brukte i 1661.Men denne slekten er altså borte fra selve gården Hårstad i Selbu før 1700.Ømsker du detaljer Marit, send meg mail på j.m.setsaas-setsaasmoen@sensewave.comHva er adressen til din hjemmeside ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marit Snilsberg

Johan Marius: Jeg sender adressen til min hjemmeside på e-post. Dette var interessant. Vi snakkes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.