[#34744] Husmannsplasser

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Er det noen oversikt over husmannsplasser i Norge og hvor de ligger?Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg kan ikke tenke meg at det er noen spesiell oversikt over husmannsplasser. Disse vil fremkomme i bygdebøker, lokalhistorie og folketellinger. Det var tusenvis av dem, mest på 1700 og 1800 tallet. De tilhørte bondegårder og lå overalt i Norge, muligens med hovedtyngde der det var flest gårdsbruk.

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Takk for svaret.Det hadde kanskje vært en for stor oppgave å ha en oversikt over hele landet, men det hadde hjulpet hvis det i bygdebøkene hadde vært en oversikt for den aktuelle bygdeboka, så hadde en sluppet å 'trålt' gjennom hele boka for å finne det en lette etter.Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Merk også at mange gardsbruk som opphavleg var husmannsplassar vart kjøpte til sjølveigarbruk og matrikulerte alt frå midt på 1700-talet. I dag kan dei vere mellom dei beste gardane i ei bygd, pga. at det kan ha vore heilt andre driftsvilkår som styrte plassering og verditakstering i eldre tid. Eit døme er austlandsdalane, der ein flat dalbotn var utsett for flom og frost og lite brukt på den tida korndyrkinga var det sentrale elementet i drifta. Her kunne det kome plassar. Etter at maskindrift, grasdyrking og elveforbygging har kome, kan ein slik plass ha blitt ein større gard.

[Gjest Lars Løberg]

Og omvendt. Mange steder ble husmannsplasser brukt for å få dyrket opp dyrkbar utmark som så ble lagt inn under hovedgårdens fulldyrkede areal igjen ved skifte. Slike husmannsplasser kan ofte ikke engang påvises i landskapet i dag. Har ellers inntrykk av at i hvert fall moderne bygdebøker faktisk har med husmannsplassene i registrene, gitt da selvfølgelig at husmannsplassen vitterlig var registrert med et eget navn. Skjønner ellers ikke helt problemstillingen. Det finnes jo landsdekkende stedsnavnsregistre som kan brukes dersom plassnavnet er kjent, og er plassnavnet ukjent må en i allefall til primærkildene.

[Gjest Robert Bjerke]

Mange husmannsplassnavn forekommer i 1865-folketellingen, og de senere tellingene. Man kunne bruke 'landomfattende søk' med plassnavnet som om det var gardsnavn.