Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ola Ljødal

[#35033] Slekt ved navn ORRE?

Recommended Posts

Gjest Ola Ljødal

En av mine forfedre på 1600-tallet hadde rundt segl med eierens navn som omskrift. Etter navnet står ORRE. Er dette et slektsnavn, og evt. fra hvor?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Orre er et steds-/gårds-navn på Jæren, men også et adelsnavn fra Bohuslän. LenkeIM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Fuglene vet hva det menes på seglet,men på Lista V Agder er der stedsnavnet Ore og på Jæren i Rogaland er der Orre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Tord Benkestokk hadde bopel på Orre da han var fogd på Jæren og Dalene (fra 1573).Ellers er personer fra adelsslekten Orre behandlet i Svenska släktkalendern 1912 s 551, 1913 s 842, 1915/16 s 612, 1920/21 s 365, 1943 s 688.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Her er litt lesestoff om Orre, om lenken går inn her:LenkeMvh Gunn Huglen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Til 1: Seglet inneholder vel noe mer enn bare en omskrift? Det er vel et våpenmerke der også, hvordan ser det ut?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Omskriften er INGBRIDT ORRE. I midten av seglet et helt regelmessig pentagram. Seglet er fra 1591. Ingebredt var bruker av gården Løken i Eidsvoll ca. 1560-1598. Det er alt jeg vet om ham. OLj..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aasmund Ulvund

Gården Orre ligger i Klepp kommune på Jæren. Gården er omtalt i 'Klepp Gards- og Ættesoga gjenom 400 år, 1519-1900'. I boka er det nevnt 11 bruk under gården Orre. Ved en kjapp gjennomgang av brukerne, finner jeg ingen med navnet Ingbridt. Ingbridt eller Ingebret er ellers et mye brukt navn både i Klepp og ellers på Jæren.Hilsen Aasmund Ulvund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Til 8: Er det kun omskriften og pentagramet, eller er merket inne i et skjold? Husk at hvis et segl skal beskrives, må alle elementer med. Se eksempel på dette i Lenke, innlegg 21, tre siste avsnitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Huitfeldt-Kaas beskriver såvidt jeg husker, slike runde segl ganske enkelt som 'rundt med omskrift' - deretter følger omskriften sitert. Dette seglet er helt sirkelrundt , med dobbel sirkellinje. Så er det en indre sirkel, også med dobbel sirkelomkrets, hvori et regelmessig pentagram. Omskriften befinner seg i rommet mellom de to sirklene. Ingebret må vel antas å ha kommet fra Jæren da. OLj..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Til 11: Du skriver 'Dette seglet er helt sirkelrundt , med dobbel sirkellinje. Så er det en indre sirkel, også med dobbel sirkelomkrets, hvori et regelmessig pentagram. Omskriften befinner seg i rommet mellom de to sirklene.' Virker som om det er et bumerke satt inn i et sirkelrundt skjold, noe som var forholdsvis vanlig blant bønder. Mer om bumerker kan leses i 'BUMERKER I NORGE' (Lenke).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Setsaas

Tror pronte vi kan se bort fra Orre på Jæren, som som kent er et gårdsnavn som mye senere ble tatt i bruk som slektsnavn.....Er det virkelig ingen som har logget noe om Orre i Norge (ikke Bohuslen) ? Tore.....?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Setsaas

OK. Dette er hva jeg har registrert... (håper andre kan supplere dette....)Første gang noen er nevnt med tilnavnet ORRE i Norge er i sagalitt.Øystein Orre nevnes i årene rundt 1066 ( i Noregs Kongesoger 1979, jubileumsutgåva). I denne litt. fremkommer det at Øystein Orre er av gjev slekt, at hans far er Torberg Arneson (Giske) og at kongen ( Harald Hardråde)har lovt bort sin datter Maria til Øystein. Det fremkommer videre at Øystein på dette tispunktet er lendemann.Neste gang en Orre nevnes er i samme litt., bind 4, der nevnes nok en gang en Øystein Orre, denne gangen et par hundrede år senere..... Øystein Orre nevnes som en av deltagerene i borgerkrigen i 1240, og på en slik måte at han synes å være av stomannsætt,Neste gangen en ORRE nevnes, er i DN III, nr. 174 i 1333, der en Eirik Orre nevnes i forbindelse med en arv der også medlemmer av Bolt slekten er nevnt.I året 1337 nevnes forøvrig en Sigurd Orre i Bergen i DN.I nr. 243.Senere er det i Aslak Bolts jordebok fra omlag 1430 nevnt en gård i Melhus i Sør-Trøndelag som benevnes som 'Orregården'.I nevnte boks trykte utgave av 1997, ved J.G.Jørgensen)Riksarkivet, side 67, nevnes garden Orregården i Gimse i Melhus i Sør Trøndelag, der Harnikt, far til erkebiskopen (Aslak bolt) gir gården i gave til erkebispesetet...Interessant er det ihvertfall at slektene Bolt og Orre også tidligere krysses...(diplomet 1333).Neste gang navnet Orre forekommer,er i et diplom som er utstedt i Selbu (i Sør Trøndelag) i 1589. I dette diplomet selger Sjur Guttormssønn til sin bror Jon Guttormssønn det han eide i Orregarden i Hede i Herjedalen. Slekten til Jon Guttormssønn sitter på Orregarden til godt uti 1700-tallet. (Diplomet foreligger ikke i trykt utgave, men organialen oppbevares ved Lensarkivet i Østersund)Lokalhistorisk litt. fra Herjedalen instisterer på at det har eksitert en slekt med navnet ORRE i Hede. (Ref: Erik Modin: Herjedalen bygdesegner)I Tanners bok om Inger Grannes og brudekronen, omtales en Harald ORRE som hadde en yngre sønn med navnet Embrigt Orre (Ingebrigt Orre) i 1611.Harald Orre og Embrigt Orre klarte å flykte til Tydal i Norge under ledelse av Jon Grannes, som ledet alle Hede-byggen over til Norge i forbindelse med krigshandlingene i 1610/1611Ettersom du nevnte en Ingebrigt Orre, så er det interessant å finne ut mere om din Ingebrigt Orre, hans opphav og etterslekt...... (Da er selvfølgelig bumerkets ytre utseende av ringere betydelse.....)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Setsaas

Glemte jo selvfølgelig denne....:I året 1567 er det nevnt en (svensk ? ) befalingsmann ved navnet Jonas Jønsson Orre (Årre)i Brunflo. (DN: XV nr.725).Denne kan selvfølgelig være av 'Svensk' ætt, men ikke nødvendigvis.....Uansett var han nok neppe noen populær mann, som svenskenes befalingsmann, uansett opphav..Jeg nevner uansett denne, fordi han kan ha en forbindelse til de tidligere nevnte 'Orrer'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

At navnet Orre finnes i Sverige, - uten at det nødvendigvis har forbindelse med adelsslekten Orre fra Bohuslän må vel regnes som meget sannsynlig. (En annen ting er at Bohuslân på slutten av 1500-tallet lå i det dansk-norske riket.)Jeg ser at Johan har grunnet på denne Orre-problematikken i lengre tid. LenkeJeg er enig med Johan at en kobling mot gårdsnavnet Orre på Jæren i denne sammenheng vil virke meget søkt, ja, tilnærmet oppsiktsvekkende dersom det skulle ha noe for seg. En adelsmann som er blitt bonde (bruker) på Løken i Eidsvoll på slutten av 1500-tallet (innlegg 8) er også en smule oppsiktsvekkende, men slike tilfeller finner vi jo andre steder i søsrøst-Nprge, så noen umulighet er det vel ikke.Men er det grunn til å være sikker på at Orre i denne sammenheng henspeiler på et slekts- eller gårds-navn ??Bokstavene O R R E kan vel muligens også ha en annen mening ???-Og til slutt: I Vestfold finner vi et gårdsnavn som Orrerød. (- og på Romerike: Orderud, - dog uten at jeg vil påstå at dette er samme gårdsnavn. –Ingen ambisjoner om å kritisere Rygh.) Kan det tenkes det finnes gårder på Romerike, eller i nærheten som lar seg bokstavere som ORRE ?IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Man kan jo lure på hvorfor en mann evt. av adelig byrd skulle slå seg ned på en middels gård i Eidsvoll, en gård som i 1557 og senere hadde en skyld av 2 skippund malt og 6 bismerpund smør. Engbredt betalte i 1560 første take med 5 daler og 1 ku. Han var bruker fra 1560 til 1598. OLj..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Setsaas

For det første,det er vel egentlig ingen automatikk i at en person (eller slekt) med et tilnavn må være adelig..Uavhengig av dette er tilnavnet Orre interessant, da det forekommer i et meget begrenset omfang i kildene.Nå kjenner jeg ikke forholdene rundt Løken gård i Eidsvoll, men det kan være interessant å belyse forholdene i de eldste kildene ( f. eks tiendepenningskatten av 1520) etc. for å se om det kan være noen sammenheng med tidligere brukere. Finnes det yngre diplomer som omhandler denne gården ?Forøvrig er historien full av eksempler på at folk av adelig byrd har slått seg ned som vanlige bønder, ofte på steder langt unna 'opphavet' eller slektenes naturlige geografiske virkeområde. (Nå gikk jo forøvrig mye av det som kan kalles lav-adelen i Norge uansett over i bondestanden...)Mange av disse historiene eller tradisjonene er vanskelige å verifisere, men jeg kan nevne et par stykker her:I L.D.Kluwers bok: 'Norske mindesmerker....etc, 1823', heter det på side 123, (om Wedøen i Romsdalen); Paa gaarden Hellan eller Helleland, tæt ved Vesnæs annexkirke, boe endnu descendenter af en adelig familie, Skaktavel. Denne familie var forfulgt under Christian den anden, hvorfor stammefaderen Christoffer og hans Frue Margaretha Skakktavel flyttede til Romsdalen, og maatte der leve skjulte, som bønder, under andre navne'(I tillegg nevner Kluwer anførsler om at navnene Christoffer og Margarete fortsatt brukes av familien og at familiens adelsbrev skal ha vært i behold for 30 år siden...(dvs på slutten av 1700-tallet)Erik Modin nevner i sin bok 'Bygdesegner fra Herjedalen', nevner på side 92 at: 'To norske adelsmenn med navnet Hvithatt søkte tilflukt i Lofsdalen og ble boende der'. Hendelen skal ha foregått på slutten av 1500-tallet. Modin oppgir svensken Hulphers som kilden til denne opplysningen.Disse to anførslene viser at det av og til var slik at adelsmenn som var på flukt, slo seg ned på helt 'nye' steder. Spesiellt i årene rundt reformasjonen og den siste erkebiskopen, Olav Engelbregtson, og dennes frihetskamp for Norge, var mange mennesker på flukt bort fra de nye makthaverene. I forbindelse med syvårskrigen 1563-70 måtte også mange 'adelsmenn' flykte. Endel hadde som kjent 'støttet' den svenske innvasjonen, og fikk svi for dette........En av de som forsvant etter at erkebiskopen forlot landet i 1537(...og som jeg fortsatt 'leter' etter...), var væpneren Einar Tjeld.Men dette er en helt annen historie..Tror det er lurt å se litt nærmere på gården Løkens historie, det kan være en forbindelse tilbake i tiden, men trenger altså ikke være det om Orre personer tilsynelatende 'plutslig' har slått seg ned der.Kunne være interessant å vite hva autoritetene på norsk middelaldergenealogi vet og mener om Orre. Tar du utfordringen Vigerust ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Neppe foreløpig. Kanskje senere. Du kan jo bidra enda mere, Johan, hvis du f eks kunne finne frem til Hulphers egen tekst ? (Jeg kjenner den ikke, men den lar seg sikkert finne, f eks i Kungliga biblioteket eller i UB Uppsala.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Setsaas

Ja, sånn er det jo når man roper ut....da kommer som regel bommerangen tilbake....,Tore du har jo i og for seg rett; Jeg kan også bidra mere....Men,for min del er det ofte tiden som setter en stopper....Jeg VET at mye av løsningene rundt mine genealogiske spørsmål de senere årene kan ligge i svenske og danske arkiver.....Men vet du hva, ? Jeg hadde håpet at det kunne være flere som kunne foreta tanskr. og sjekke primærkilder..., av og til føler jeg at det ikke er mange i Norge i dag som tilfører middelaldergenealogien mye nytt..ihvertfall ikke slikt som ikke allerede er mulig å finne i kjente arkiver eller kilder i Norge... (En kan jo selvfølgelig diskutere kjente diplomer opp og ned i mente..., men hva med nye ting....? )Men tilbake til Hulphers, jeg tar denne, og jeg tar også tingene knyttet til Guttorm og Einar Tjeld. Men, hva tror du om en forbindelse mellom Orre og Bolt ( som antydet ovenfor, både i A.Bolts jordebok og D.N.....). I hvertfall diplomet (fra 1333, D.N. III nr. 174)mer enn antyder at mor til denne Erik Orre er inngiftet i Bolt slekten...Hvorvidt dette kvalifiserer Orre til å kalles en adeli slekt,er vel underordnet, men det evt slektskapet til Bolt, synes jeg er meget interessant...Når det gjelder Bohuslen slekten Orre, eller Orreskiøld ( og inngiftet i Maaneskiold), så kan jeg ikke på nåværende tidspunkt se at denne kan ha noen med Orrene på Østlandet-Trøndelag-Herjedalen å gjøre, annet enn navnet selvfølgelig,.... Men hvem vet ?(Nesten samme debatt som om Bagge.... eller andre navn som figurerer mange steder....). Men, kan det være forbindelser langt tilbake i tid...? Det blir jo selvfølgelig også bare spekulasjoner.Jeg sitter igjen med forbindelsen Orre-Bolt som et interessant tema. Tror også at den problemstillingen kan være interessant for flere, og at denne muligheten ikke er helt på jordet.... Hva tror du Tore....?(Jeg tror også at Orregarden i Melhus ( som altså far til Aslak Bolt eide, er en gård som en mulig Orre slekt i midt-norge har besittet....).Til dette er å si at jeg IKKE har noen beviser, eller kildehenvisninger som kan støtte dette...Men jeg tror åpenbart at det ER en forbindelse mellom Bolt og Orre, og at Gimse i Melhus som gammel setegård neppe tilfeldig har havnet i slekten Bolts eie, ei heller at Orre navnet henspeiler på andre ting en slektsnavnet....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Engebret Løken leide gården (1560), dvs eide den ikke selv. Vi har neppe noen mulighet til å finne ut mere om hans opphav. Jeg vet ikke engang hvordan det er mulig å fastslå at Engebret i 1560 er identisk med gårdbrukeren på samme gård med samme navn 1591. Meg bekjent er det ikke bevart kilder som kan kaste mere lys over denne personen, enn de som ellers er kjent. (Kanskje bygningsskattene i 1590-årene har mere.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.