Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Karin Kringberg

[#35064] 'Omgående bettlerske fra Stange'

Recommended Posts

Gjest Anne Karin Kringberg

Hei 'Omgående bettlerske fra Stange.' Slik lyder omdømme av moren fra innførsel av dåp i 1813 Toten. Hvordan kan man tyde en slik innførsel?Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Torp

At hun er i fra Stange, og at hun for tiden må gå omkring og tigge for føda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hei Var det vanlig at folk ble beskrevet slik, eller kan dette være tegn på at hun event. var av de reisende?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åse Hansen

Det behöver ikke väre et tegn på at hun er av reisende, det var mange som var ute på betlerstien av bondeslekt og. Om du har et navn på dama kanskje noen vet hvilken folkegruppe hun tilhörte.mvh, Åse H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hun het Thora Andersdatter og var fra Stange, iflg. kirkeboka for Ås kirke på Toten. Vet ikke annet om henne enn at hun fødte en sønn Anders Olsen den 3 okt. 1813.Anders Olsen ble konfirmert 14 okt.1830 på Østre Dæhlin. Foreldre: Afdøde Ole Gundersen, Harstad og pigen Thore Andersdatter. Vaccinert 29 juli af Frostad, efter attest af 6 aug. 1817.Jeg har funnet ut av faren Ole Gundersen. Han ble aldri gift og døde rett før konfirmasjonen til Anders. Han var gårdbrukersønn på Harstad i Stange.Anders Olsen kjøpte senere gården Rusten på Tangen i Stange.Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Torp

Jeg ville tippe at hun ikke var av reisende slekt. Presten sier jo at hun er i fra Stange. Men brennsikker kan jeg selvsagt ikke være.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hei igjen. Nei du har sikkert rett. Men jeg har ikke klart å finne noen Thora Andersdatter som kan være den rette.Det rare er at da jeg leter i Stange bygdebok,på Dæhlin østre, finner jeg en Dorte Andersdatter dp. 01.04.1790. Samme gård som Anders Olsen var konfirmert. Dorte gifter seg senere med en Even Engebretsen fra Trosviken. De fikk en sønn Johan f.1839. Even Engebretsen kjøper Rusten i 1844. I 1866 er Anders Olsen eier av Rusten.I 1875-telling er Anders Olsen, husfader, gaardbruger, selveier på Rusten. Der bor han sammen med familie og tjenestefolk. Men også: Dorthe Andersdatter f. 1790, husmoder og føderaadskone.Der er også hennes sønn Johan. De har også: 2 hester, 1 føll, 9 kuer, 4 kalver, 12 får og lam.Sikkert mange tilfeldigheter, som en 'slektsforsker ikke må tro for mye på', men alikevel?Hvor har han fått pengene fra? Han som er sønn av en 'omgående bettlerske fra Stange'.Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Den eneste Thora jeg kan finne i 1801 som passer i alder. Lenke Det finnes en til, men hun er 47 år

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hei Og takk igjen. Ser at dette er fra Slidre. Hun kan vel ha vært derfra, men da hadde hun vel ikke blitt omtalt som 'bettlerske fra Stange? Dette er en gåte!Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ottar Solberg

I folketellingen 1801 finnes flere 'kandidater', det er også flere Thore/Tore fra prestegjeld i Hedmark, bl.a. ei Tore Andersdtr. fra Strøm prestegjeld (nær Stange) som var 8 år i 1801. Tidligere var navnet Thore/Tore ofte brukt som kvinnenavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Torp

Har du sett dødsfallsmeldingene for Dorte Andersdatters død? Dersom hun er mor til Anders, bør det stå oppgitt ved hennes død. Dødsfallsmeldingene ligger vel i lensmannsarkivet.Det er jo ikke heeeeeelt utenkelig at denne Thore er feilskrift for Dorte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Ang. (8) så står det jo ikke hvor hun var fra. Og at din Thora skal være fra Stange kan jo bare bety at hun sist hadde vært på Stange før hun kom til Toten. Det ville jo ikke være urimlig siden hun var omgående.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hei igjen. Og takk til dere alle for innspill og råd.Jeg er enig med deg, Berit, at hun egentlig kunne ha kommet fra mange steder.Jeg synes begrepet 'omgående' er litt forvirrende. Betyr det rundt i området eller betyr det 'overalt'. 'Fra Stange', behøver jo nødvendigvis ikke å bety at hun var født der, det er riktig det.Men hvis hun var fra bondeslekt. Var det så mange som gikk rundt og tagg? Jeg trodde de ble satt på legd eller fattighuset, eller ble tatt hånd om av familie. Og omgående tigger?Når Thora fødte Anders, var bostedet Buruldstuen på Toten. Jeg vet jo ikke om hun kom over Mjøsa til Toten bare for å føde, eller om hun faktisk bodde der en stund. Anders var jo konfirmert i Stange, så han kom jo da tilbake til Stange iallefall.Var det så vanskelig å finne seg en jobb på en gård på den tiden? De fleste jobbet jo hos bønder for mat og losji.Nei, det er mange spørsmål! Og jeg er så uerfaren i dette gamet, at jeg ikke klarer å tyde helt hva som menes.Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Andelen av befolkningen i Norge som måtte 'tjene' sitt levebrød ved tigging omkring 1800 var temmelig stor, på tross av generelt nokså gode tider. Det ser man fort i folketellingen fra 1801. Men mye dårligere tider fulgte. Mer eller mindre sammenhengende i hele 7-årsperioden 1807-1814 var Danmark-Norge (i 1814 det selvstendige Norge) i krig med både Sverige og Storbritannia, med til dels meget vanskelige forhold som konsekvens, til og med ren hungersnød. I 1808 og 1814 gikk Sverige til større angrep mot Norge, men også i årene mellom hindret den britiske marineblokaden av Norge utenrikshandel, import av korn (se Terje Vigen) og eksport, samt gjorde forholdene for sjømannsfamilier ytterst vanskelige. Dødstallene i Norge oversteg fødselstallene mange av disse årene, og mange flere enn i årene før ble drevet ut på tiggerstien, sikkert også fra familier som hadde vært blant det noe mer velstående bondeskiktet. De fleste historier fra 'manns minne' om nød og elendighet (barkebrød etc.) skriver seg nettopp fra denne perioden, og i 1813 var det svært mange i Norge som hadde problemer med rett og slett å overleve.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Dette var spennende! Takk skal du ha, Per.Er det noen som vet når legd ble innført? Det var vel sikkert senere også at fattigvesenet oppsto? Er det noen som vet noen årstall her?Dette er jo det mest spennende ved å drive slektsforskning; at man får en masse historiekunnskap ved siden av.Hva ble registrert av slike ting, og hvor kan man eventuelt finne disse opplysningene registrert? Jeg vet jo at det var en fattigprotokoll, men vet ikke når denne registreringen startet?Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Har nå sjekket papirene mine grundigere og finner notat fra Stange kirkebok at da Anders Olsen ble konfirmert står det også at han ble vaccinert av Frostad den 29.07.1817.Vet noen om denne Frostad var lege i Toten eller Stange?(Da finner jeg jo ut om Thore/Thora Andersdatter er tilbake i Stange eller om hun forsatt er på Toten.)Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Han behøver ikke være lege.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Under 'Fattigkommisjon' i 'Norsk historisk leksikon' står det en del om fattigvesenet frem til 1863. Meget kort fortalt virker det som om legdesystemet i hvert fall var i bruk fra omkr. midten av 1700-tallet. I 1845 kom det lover om fattigstellet for byene og landdistriktene som 'la grunnlaget for et moderne forsorgsvesen'. I 1863 kom det en ny fattiglov som 'i mangt betydde et tilbakesteg for de idealer man hadde søkt å iverksette i 1845'. - Uten at det står hva som da nærmere skjedde i 1863.Men siden da flere mennesker sees å gå rundt i bygdene og 'betle', er det åpenbart at legdeordningen hadde store hull slik at mange falt utenfor. Dette er vel forresten også en tid der man opererte med 'verdige og uverdige trengende'. En enslig mor med et 'uekte' barn ble nok oppfattet som tilhørende den siste kategorien. En kvinne med et lite barn fikk nok ikke så lett tjeneste, og det har sikkert ikke gjort saken enklere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Takk for fine opplysninger. Min første tanke angående 'omgående bettlerske' var at hun var av de reisende. Men i ettertid har jeg skjønt at det behøver hun ikke.Hun er en skikkelig nøtt for meg!Finner ikke noen opplysninger som kan avdekke hvem hun er. Og eventuelt når hun ble født.Tenkte kanskje at den som satte vaksinasjonen :Frostad, kunne avdekke om hun kom tilbake til Stange, eller fortsatt var på Toten. (Buruldstuen) For alt jeg vet kan jo Anders Olsen være på legd på Østre Dæhlin, hatt Dorte Andersdatter som 'formynder' og at det er derfor de følger hverandre fra sted til sted.Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Vasaasen

For ordens skyld. Frostad var etter det jeg husker klokker i Stange.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Kan det vera så enkelt som at Tora var syster til Dorte? Korkje bygdeboka for Stange eller kyrkjebøkene har med alle døypte på 1790-talet.Er du vorten interessert i å veta meir om utviklinga av sosial- og velferdsstaten Noreg, bør du låna dei to bøkene til Anne-Lise Seip om dette emnet på biblioteket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eller er det endå enklare: At Dorte er mor til Anders? Hugs at far til Dorte hette Anders Rasmussen - og at Anders O. døyper ein son Even (18 år i 1865; då er AO sjølveigar på Rusten og Even E. og Dorte føderådsfolk der - m/sonen Johan). Finst der skifte etter folk i Stange? I så fall bør ein leite etter skifte etter Dorte A.Eg finn ikkje Anders R. død føre 1825, men kona, Eli O., meiner eg er ho som døyr på Dæhlineie 1813.Har diverre ikkje anna å hjelpe meg med enn DA når det gjeld Stange, difor vert dette berre gode/dårlege råd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hei Og takk for fine innspill.Steinar; Da er Anders Olsen altså vaksinert i Stange, i 1817. Så iallefall han, må ha kommet tilbake. Frostad er altså klokker også. Det stemmer jo bra med Berit sitt innspill om at den som vaksinerte, ikke behøvde være lege.Bjørn; Bøkene til Anne Lise Seip skal jeg låne på biblioteket. Man forsøker jo så godt man kan, å forestille seg hvordan de levde den gang, både de med penger og de som hadde lite. Navn sier så lite.Ja, jeg synes også at Dorte Andersdatter og Anders Olsen er veldig knyttet til hverandre. Og at han får overta gården Rusten, selv om Dorte og Even har en sønn.Finner ingen Tore/Tora Andersdatter i 1801-telling fra Stange. Men hun kan jo ha kommet fra andre områder. Eller så har hun brukt feil navn, under fødselen.Jeg må nok ta meg en tur til statsarkivet på Hamar, for å kikke nærmere på skiftet etter Dorte. Håper det står noe mere der.Ellers har vel Hamar Kommune eventuelle fattigprotokoller og bidragsprotokoller. Så dit skal jeg også.Hvis han ble 'adoptert' bort, vet ikke om det het det den gang, finnes det vel noen papirer på det også, et eller annet sted.Mvh Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Karin Kringberg

Hei igjenNå har jeg vært på statsarkivet på Hamar og lett. Jeg fant ikke noe skifte etter Dorthe, men jeg fant dødsfallprotokollen for Tangen. Og der var det en interessant opplysning.Under arvinger for Dorthe Andersdatter sto det: 2 myndige tistedeværende børn.I bygdeboka står det at hun hadde et barn med Even Engebretsen, Johan. Men det andre barnet? Håper det er Anders, men her trengs det en titt i kirkebøkene for å se om Dorthe kan ha hatt et barn til.(Måtte bare meddele dette, i egen glede over funnet.)Vennlig hilsen Anne Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.