[#35089] Hvordan får en info om hvilket årstall et hus er satt opp ca.1875-85

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg ber om råd om hvor jeg skal henvende meg for å få vite når et hus ble bygd ca.1870-1880 årene? Hvilken info kan kan forvente å finne? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Folketeljinga 1875 inneheld av og til opplysningar om dei husa folk budde i. Det gjeld særleg på bruk med fleire bustadhus (våningshus, kårstove, 'nystova', osv.). Det kan stadfeste at huset var teke i bruk då. Opplysningane kan vere tilfeldige, med det er verd å sjå etter.Elles: branntakstar.

[Gjest Ellef Ellefsen]

I den ruvende serien *Norske Gardsbruk* som ble påbegynet rett før krigen, kan vi i mange tilfeller finne når husene på bruket var bygd.Der finner du også bilde av hvert enkelt bruk, med bl.a. opplysninger om bygningenes alder. F.eks: 'Våningshus bygd 1876, låve 1890, fjøs 1909'. (Legger til at dette gjelder de bygninger som var på bruket da fotoet ble tatt).Desverre er ikke alle landets fylker dekket av denne serien, slik den opprinnelige planen var. I fylker som er med er dette derimot en av de beste sekundærkildene vi har når det gjelder slektsopplysninger fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag. Særlig i kommuner som ingen bygdebøker har.Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Torkel Rønold Bråthen]

Vær klar over at serien 'Norske Gardsbruk' kom i stand etter en slags abonnementsordning. Man måtte betale for å komme med i verket, og det var det jo ikke alle som var interessert i. Det kan derfor være flere bruk som ikke er oppført der.Serien finnes også for flere årstall, avhengig av fylke. Det ble lagd bind for Akershus i 1941 og 1967.Ellers vil jo branntakstprotokollene være primærkilden. De vil være å finne ulike steder. Protokollene for Norges Brannkasse ligger i Riksarkivet. Andre mer lokale forsikringsselskap vil finnes i Statsarkivene under respektivt sorenskriveri (feks Akershus Gjensidige Brandassuranceforening). Vær også klar over at en del lokale sparebanker sitter på arkivmateriale fra (tidligere) lokale brannforsikringsselskaper som senere er kjøpt opp av banken.Hvor langt bakover i tid dette materialet strekker seg, vil variere for hvert enkelt arkiv. Det er ofte også store huller siden mange protokoller kan være borte. Hvilke selskaper bøndene valgte å forsikre seg i, varierer selvfølgelig også. To nabogårder kan derfor ha forskjellig assurandør. En valgte den lokale, mens andre gikk til selskapet i nabobygda.I dette materialet vil du sjelden finne et eksakt byggeår i de tidligste kildene. Det ble som regel holdt en takst hvert 10. år for å justere forsikringssummen, og man finner om nye hus er oppført i den perioden.Hvis det likevel dreide seg om større og kostbare hus, ble det vanligvis holdt takst ikke lenge etter at huset stod ferdig for å innlemme det i forsikringen.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til innlegg (4):At man måtte betale for å komme med i bøkene av *Norske Gardsbruk* som ble lagd under og rett etter krigen er mulig.Men i oppfølgeren var dette i hvert fall ingen betingelse for å komme med. I 1948 ble det utgitt 2 bind som dekket Buskerud. Oppfølgeren ble utgitt i 4 bind mellom 1990 og 1995. Her var det i hvert fall intet å betale for å komme med. Var heller ikke kjøpeplikt. (Bindene utgitt 1990 - 1995 hadde og med hva som var skrevet i 1948 utgavene. Kun bildene fra 1948 var utelatt).Jeg nevnte disse bindene, kun som et av de steder hvor vi kan være så heldige å finne alderen på bygninger.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Tusen takk.God jul! mvh Jan Frode Johansen