[#35130] Laks 2 -3 ganger i uken

[Gjest Stein N. Wisted]

Det er en (vandre)historie som går på at tjenere og folgefolk hadde i kontrakten sin at de ikke skulle bli servert laks mer enn 2-3 ganger i uken. Dette må selvsagt ha vært i nærheten av lakseelver. Har noen faktisk sett eksempler på dette i kildene ? Jeg skulle gjerne ha sett ihvertfall ett eksempel på at dette var sant.Hilsen Stein

[Gjest Aslaug Andersen]

Hei! Jeg vet ikke om jeg har noe skriftlig om det, men jeg vet at dette var tilfelle i Overhalla i Nord-Trøndelag. Det er lakseelva Namsen som renner gjennom kommunen, og der har jeg hørt av familie at tjenestefolk hadde slike bestemmelser i kontraktene sine. Hvis jeg finner noe om det i mine papirer, kommer jeg tilbake med det. Hilsen Aslaug

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har høyrt om dette i samband med London, men har ikkje noko konkret å vise til.

[Gjest Jan O.K. Johnsen]

Her i Sunndal har det gjennom tidene vært et storveies fiske i elva Driva, og den 'engelske sportsfiskeperioden' minnes ennå av gamle i Sunndal. Det har alltid blitt fortalt historier om tjenestefolk som i avtaleform (skriftlig/muntlig?) begrenset seg til 3 måltider med laks i uken. Jeg mener at dette er omtalt i lokalhistorisk litteratur og skal lete litt. Jeg snakket nettopp med en gammel sunndaling som er svært lokalhistorisk interessert. Om dette er myte eller fakta vil han ikke si noe sikkert om, men det er et forhold som er mye omtalt og referert fra forskjellig hold i Sunndal. Han regner derfor med at dette kan være et faktum. Han forteller at det var 'voldsomt mye laks' i perioder. Kostholdet kunne slik bli noe ensidig. Den tiden hadde man ikke frysemuligheter og det var vanlig å salte ned laksen for lagring. Etter en tid kunne den bli harsk, og var vel ganske langt fra det som vi forbinder med en god laksemiddag. Han regner også med at det kunne være nettopp slik saltet og lagret laks som tjenestefolket ikke ville ha servert dag ut og dag inn.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

På SØrlandet var det angivelig 'ikke laks mer enn seks dager i uka', og det var nok fersk laks, og det gjaldt roere og tjenestefolk ellers som de engelske og skotske 'lakselordene' hyret inn i i alle fall Setesdalen og Mandalen.Uten å ha noen ekspertise om preservering av laks i forne tider vet man at skylda for laksefiskerier mange steder ble satt til 'tønner laks' lik en hud om jeg ikke husker feil. Jeg vil anta at den høyt ansette 'Mandalslaksen' som ble eksportert over store deler av Europa var saltet. Hoffet i København var en stor avtaker av laks fra Sørlandet og man må anta at det ikke hverken var harsk eller bedervet på annen måte. Det var også en vareskyld som ikke ble omsatt i rede penger her til lands, men sendt til Køben in natura i de tilfeller Kongen oppebar landskyld i laks.

[Gjest Jan O.K. Johnsen]

Fra 'Sunndalsboka bind VII' s. 113: 'Bøndene la ned laksen i store tynner. Mykje av laksen var gjerne fiska seint på sommaren (hausten) så han var ikkje av god kvalitet da dei salta han heller. Såleis smaka han heller ikkje så godt når dei tok han opp, vatna han ut og koka han til middags utover vinteren. Det kan helst vera mykje i at tenestfolket tok unna at dei ikkje ville ha laks meir enn tri gong i veka. Seig og trevlåt laks var slett ikkje noko å stå etter.'Litt mere om laksefisket i Sunndal fra boken 'Fra bondebygd til industristed': 'I Sunndal fanget bøndene laksen i teiner, store trekasser som sto fast i elva. Rundt 1860 ble det tatt om lag 29 000 kg laks i elva, det utgjorde 30% av Nordmøres totale fangst. Laksen ble saltet ned og fortært i løpet av høsten og vinteren.' Videre fra turistinntektene/utleie av elv til engelskmenn og andre:'Det dreide seg om betydelige beløp. Bare i elveleie tok bøndene inn ca. kr 15 000 hvert år fra 1880-åra. Det var svært mye penger på den tida og klart mer enn kommunebudsjettene!'