[#35136] Skanna kyrkjebøker uten tilgang

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

I all glede som rår over det fantastiske materiale som er gjort tilgjengelig gjennom 'Skanna kyrkjebøker' lurer jeg på en sak:Hvorfor er det nedlagt en masse arbeid i å skanne inn kirkebøker som likevel ikke er tilgjengelige pga. personvern og/eller andre klausuler? Forsøkte meg på døde i klokkerboka 1925-1941 for Meløy. Men der er det stopp fra dag en - så å si.Har møtt samme problemet andre steder.Skjønner ikke helt at folk som døde for snart 65 år siden trenger så mye beskyttelse. Trodde 60 år var grensa.Dette er neppe det korrekte forumet for slike spørsmål. Men til gjengjeld vet jeg at innlegg her blir lest. Hilsen Torgeir.

[Gjest Judith Parelie Mortensen]

Lenke (Om tjenesten på Arkivverket) Opptegnelser på døde, begravede og dødfødte er unntatt offentligheet i 100 år. Dette bl.a. på grunn av at dødsårsaken er strengt taushetsbelagt. Der det ikke er angitt noen dødsårsak ser det ut til at du har mulighet til å lese opptegnelser helt fram til i fjor. judith

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg skulle gjerne sett en henvisning til lov eller forskrift som bekrefter det som blir hevdet i (2). Dette er i tilfelle noe nytt som jeg ikke har fått med meg.

[Gjest André Reitan]

I føge linken i (2) er grensa 80 år. dvs. 1925.

[Gjest John Strøm]

Forvaltningsloven §13 fastsetter aldersgrensen til 60, 80. eller 100 år avhengig av opplysningens art. Dette gjelder opplysningens innføringsdato, men på grunn av at denne opplysningen ofte befinner seg sammen med andre lignende opplysninger av samme art, men med annen dato vil som regel hele arkivet/kirkeboken bli klausulert til siste innføringsdato i dette arkivet.Vedrørende døde folks beskyttelse. Ved noen dødsfall blir dødsårsak oppgitt av presten. Og barna til den avdøde kan kanskje ønske at dette ikke blir opplyst. Hva ville dere selv sagt om det ble alment opplyst at din far eller mor døde av selvmord/kjønnsykdom/sinnslidelse etc. ?Mye av grunnen til arbeide med å digitalisere kirkebøker har til hensikt å spare disse for slitasje samt gjøre tilgangen lettere senere.Mvh John

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til ditt spørsmål Torgeir. Den generelle klausul på ministerialbøker er 60 år. Det John er inne på i (5) er riktig for enkelte opplysninger som finnes i disse bøkene (f.eks. psykiske lidelser, pasient på et behandlingssted som adresse er en slik opplysning som har en annen klausul enn 60 år, adopsjonsopplysninger er en annen osv. osv.) Dette spesielle hindrer generell utlegging av de nevnte kirkebøker, man har vel ikke kapasitet til 'sensur'.At en dødsårsak i seg selv tilsier en klausul på mer enn 60 år, tror jeg nok ikke. Men de nevnte eksempler faller inn under unntakene fra 60-årsgrensen.Forøvrig skulle jeg tro disse kirkebøkene stadig til salgs på RA, det var de i alle fall inntil nylig og lenge etter rundskrivet rundt 3 år (?) tilbake i tid og som omtalte nettopp temaet.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Takk for konstruktive tilbakemeldinger.Jeg tar litt selvkritikk på en eplekjekk formulering om at folk som døde for 65 år siden ikke trenger så mye beskyttelse. Men når det nå er som det er, lurer jeg på hvorfor man skanner kirkebøker som altså ikke kan gjøres tilgjengelige.Jeg ser for meg at det må være mange andre kirkebøker fra rundt 1900 som uten problemer kan åpnes for allmenheten og som det derfor ville være mer fornuftig å ta fatt i. Men dette er kanskje bare en bagatell, ihvertfall i forhold til de rikholdige kildene vi har fått tilgang til så langt.Men mye vil ha mer, som kjent. Hilsen Torgeir.

[Gjest Harald Storaker]

Først og fremst ønsker eg å kunne få registrert dato og sted for dødsfall. I andre rekke kjem dødsårsaken. Det kan rett nok ofte vere ein interessant opplysning: [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050406020356.jpg&siz=full>Lenke Men sida stopper ved februar 1924. Neste side er sperra

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Godt forslag, Harald. Men det er kanskje noen som ikke synes det? Du er i så fall med velkommen med ditt forslag til løsning. Hilsen Torgeir.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Synes ikke forslaget i innlegg 8 er så veldig godt. Dette vil sikkert skape mye merarbeid for de som arbeider med skanninga, som igjen fører til at annet arbeid blir forsinket. Og kan hende det står forskjellig i margen også i noen bøker som da må sladdes.Det er ikke for leik og moro at datatilsynet er oppretta. Og med at ting blir lagt ut på nettet med lett tilgang er også faren for misbruk kommet over en ny terskel. Dessuten så er det ikke slik at en må vente i 80 år. Selv fikk jeg nylig opplysninger om dødsdatoer i 1930-åra kjapt fra mitt lokale kirkekontor med å ta en telefon.La oss nå heller glede oss over all ny tilgang til 'eldre' kirkebøker. Og så får vi vente med spenning på når 'mine' bøker kommer.Med vennlig hilsen Helge.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Innskannede opplysninger om dødsdatoer på 1930-tallet er ikke tilgjengelige mens det altså bare er å ringe til det lokale kirkekontoret. Hvor er den prinsipielle forskjellen?Mitt opprinnelige spørsmål var egentlig av mer praktisk art: Hvorfor bruke ressurser på å skanne kirkebøker når de ikke kan gjøres tilgjengelige? Og det lurer jeg fortsatt på. Hilsen Torgeir.

[Gjest Else Thorsen]

Forskjellen må vel ligge i at det i kirkeboken er opplyst dødsårsak og muligens andre opplysninger som kan være sensitive, mens om du ringer til kirkekontoret får du bare opplysninger som dødsdato/sted og fødselsdato/sted. Hvis disse kirkebøkene skal legges ut må de sladdes, og jeg er enig i innlegg 10 der det hevdes at dette er dårlig bruk av ressurser.Hvorfor utilgjengelige kirkebøker legges ut, kan jeg vel egentlig ikke svare på, men jeg vil tro at Arkivverket følger en plan når det gjelder rekkefølgen i utleggingen, og at det ikke tas hensyn til om kirkebøkene er tilgjengelige eller ei ved skanningstidspunktet. Jeg regner med at de enkelt kan gjøres tilgjengelige når den tiden kommer. Alternativet ville vel verdt å hoppe over enkelte kirkebøker, men da måtte man jo ha tatt disse fram igjen og skannet dem senere.Men dette er som sagt bare hva jeg tror. Du har nok en større sjanse til å få et godt svar om du legger ut spørsmålet i Arkivforumet.