[#35222] Faddere for tvillinger

[Gjest Geir Thorud]

Et ofte tilbakevendende problem som jeg ikke kan finne noe om i Kyrre er at det på 1700-tallet ikke er uvanlig at dåp for tvillinger (og trillinger etc) er ført som en 'innførsel' i kirkeboka, og at faddere er ramset opp for begge barn uten at det er spesifisert hvem som er fadder for hvem.Burde det ikke tas inn noe i Kyrre om hvordan dette skal registreres?Det burde være unødvendig å registrere hele settet av faddere for begge barna hvis man gjør oppmerksom på problemet med fordeling av faddere i en kommentar fra avskriver.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Vet ikke hvordan det ser ut i de kirkebøkene du refererer til. Men jeg kjenner da litt til kirkebøker i Bergen. Det er rett som du skriver. De er ofte fortløpende notert faddere for barnene. Men jeg har holdt meg til regelen at er det ett pigebarn skal de tre første kvinner være fadder til det første barn + to herrer. Og motsatt er det ett guttebarn to kvinner og tre herrer. Kan ikke se at det skal være noe problem.

[Gjest Geir Thorud]

Takk for kommentaren, det er fint å få belyst dette fra flere vinkler. Beklager sen oppfølging.Det virker på meg som det har vært god disiplin i rekkene i Bergen. Jeg har gått gjennom en base med Døpte i Toten 1714-32, med 3000 døpte og ca 45 tvillingpar – og her er det betraktelig mer kaos. Her finnes en herlig blanding av fra 4 til 6 faddere pr barn. Det finnes noen eksempler på et odde antall faddere for tvillinger. Noen ganger er fadderne ført pr barn, men som oftest er de ført felles for tvillingene. Som regel er alle mannlige faddere for begge tvillingene ramset opp først, så de kvinnelige. Det er mange tilfelle av 3 mannlige og 2 kvinnelige faddere for et pikebarn, i motsetning til i Bergen.Dette fortsetter i perioden etter (1734-51) der man også finner 14 faddere for et tvillingpar, 6 menn og 8 kvinner (ført i denne rekkefølge) for 2 guttebarn. 6 menn og 3 kvinner som faddere for 2 pikebarn. 2 pikebarn med 5 mannlige og 5 kvinnelige faddere.Av dette kan konkluderes at det er ikke noe fast mønster mht antall faddere av forskjellig kjønn avhengig av barnets kjønn. Det er heller ikke mulig å avgjøre hvilke faddere som tilhører hvilket barn når disse er ført felles.Dette er avskrifter som er mange år gamle og avskriver har for sikkerhets skyld i flere tilfelle registrert fadderne to ganger fordi han ikke har kunnet fordele dem på det enkelte barn. Den eneste fornuftige løsningen er etter mitt skjønn å fordele fadderne på de to barna, det bør være unødvendig å føre alle faddere to ganger.Så blir det spørsmål om i hvilken rekkefølge fadderne skal fordeles på barna. I Toten tilfellet kan man like gjerne skrive inn fadderne i den rekkefølge de står i boka (med omtrent like mange på hver), mens det i Bergen antakelig er mulig å følge en etablert praksis. Problemet med å ikke følge rekkefølgen i boka er at leser ikke kan rekonstruere hvordan føringen er i boka ut fra avskriften. Jeg synes at standard rekkefølge bør være som i boka, og hvis man avviker fra dette bør det dokumenteres i dokumentasjonen som følger basen. Avskriver kan også med fordel ta inn en merknad (E: ) om hvordan fadderne er fordelt – det er ikke så mange tvillinger at dette blir noe særlig jobb.Man kan si at dette med rekkefølgen ikke har noen stor betydning, den er ikke avgjørende for for eksempel å si noe om slektskapsforhold. Dessuten kan man finne dette med tid og stunder i de skannede kirkebøkene. Det er vel riktig, men det som er viktig er at avskrivere får beskjed om hvordan dette skal gjøres og at leser kan få vite hva avskriver har gjort.

[Gjest Arild Kompelien]

Som tilhenger av flittig bruk av merknadsfeltet, støtter jeg at man fordeler fadderne (når det ikke synes å være noe fast system), og så gjør oppmerksom på hva man har gjort med en egenmerknad (E:). Poenget med avskrifta er at brukeren får et bilde av hva som står i originalen.