Gå til innhold
Arkivverket

[#35287] Ellen Rasmusdatter og Jan Jansen Bolstad, viet Haalandsdal 1693


Gjest Siri Ravnanger
 Del

Recommended Posts

Gjest Siri Ravnanger

Har Herborg Jansdatter Bolstad (f 1692/93)og Hans Torgilsen Gjøen/Gjøn på ungenes 'adelskalender' - og skulle nå finne foreldrene til Herborg. Med bolstad og Jan som utgangspunkt har jeg funnet overstående par - fra Vigde i Os (DA). Og da lurer jeg selvsagt på hvem Ellen var - hvor hun var født, hvem foreldrene var. Noen som har en teori til meg? Romjulshilsen fra Siri :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvard Skarvatun

Foreldra er: Jan Torkjelson Mentz Bolstad 1646-1721 og hans andre kone Herborg Rasmusdotter Linga 1657-1723 gifte 3.8.1690 i Strandebarm. Ho dtr. av sokneprest Rasmus Pederson Ivarhus Store Linga 1625-76 og Magdalene Lauritzdtr Galtung 1630-1681. Jan TMB sine foreldre er: Torkjel Johanson Mentz Vevatne 1607-62 frå Tysnes og kona Magdele Olufsdtr Eikeland 1620-73 frå Fusa. Info henta frå Bygdebok 1-4 for Fusa av O.B. Skaathun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvard Skarvatun

Jan Janson Gjøen Bolstad 1673-1733 var halvbror til Herborg f.1692. Jans mor var Anna Hansdotter Gjøen 1641-88 i Jans 1.ekteskap. Dei gifte seg 1668 i Hålandsdalen. Ho døydde i barselseng, medan dottera Magdela 1688-1764 levde opp. Denne Ellen du spør etter må vere Ellen Rasmusdotter Ivarhus Store-Linga, Strandebarm 1655-1732 også dotter av nemnde sokneprest i Strandebarm og altså søster av Herborg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Aarland

Etter det eg kan sjå fekk Jan J. Mentz Bolstad (1673-1739)og Ellen Rasmusdtr. (fra Strandebarm) (1652-1732) dotteraHerborg Jansdtr. Mentz Bolstad (1692-1753) g.m. Hans Torgilsen Gjøn (1690-1790).Dei fekk sonen Rasmus Hansen Gjøn f. 1719. Rasmus gifte seg med Christi Knudsdtr. Egeland (1725-63). Dette paret busette seg på Møkster i Austevoll og har mange etterkomarar både i og utanfor Austevoll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Aarland

Mormor til Herborg var Magdalena Lauritsdtr Galtung og morfar var Rasmus Pedersen (1625-71) prest i Strandebarm. foreldre til Rasmus Pedersen var Elin Nilsdtr. og Peder Rasmusen (1603-48) prest i Strandebarm. og foreldra til Magdalena var Elisabeth Ottesdtr. Orning og Lauritz Johannssen Galte Galtung.Av forfedrene til Herborg er også Johan Frantzen Mentz, men kven var hans foreldre, besteforeldre etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Gangstø

I Fusa bygdebok er det nevnt at Mentz slekta ætta frå Hjaltland. I Tysnes bygdebok om Vevatne; Jan overtok hoveddelen av Vevatne kring 1606. Jan var ein storkar og truleg bergensar av opphav. Jan hadde gode innkomer av landsskyld. På Vevatne sat han som leiglending. Han dreiv stort med skog- og sagbruk heime på Vevatne, og det var nok dei gode tidende i denne næringa som dreiv han ut frå byen. Jan Frantzen Mentz, Bergen d.o.1650 vart g. I m N.N., som kanhenda var frå Hodlekje(D. o. 1644?), g.II med Marta. Jan , som gjerne vart skriven Johan eller Johans i kjeldene , overtok hoveddelen av Vevatne kring 1606. Fra omlag 1640 hadde han og Marta heile garden. Jan måtte i 1606 bøta 21/2 dlr. for 'jomfrukrenkelser'. det var vel den tilkommande kona han såleis 'krenkte'. Jan var ein storkar og truleg bergensar av opphav. Ein Franz Mentz er nemnd borgar i Bergen i 1560-åra. Men Mentz-ætta kan ikke være skotsk, som det har vore hevda. Namnet er heller nederlandsk eller tysk. Jan er sjølv ikke nemnd med slektsnavnet i kjeldene, men sonen Ingebrigt brukte det senere. Jan åtte i 1624 mindre jordegods i Hodlekve, Nera-Lunde og i Bakka, Strandebarm. Siden auka eiga hans jevnt og trutt. Godset i Bolstad hadde han fått pantebrev på i 1627 mot lån på 100rdl 'och en hest'.En tid eide han også Tombra. Skogseide, Hålandsdalen. Han hadde såleis gode inntekter av landskyld. På Vevatne satt han sjølv som leilending ? Jan dreiv ellers stort med skog- og sagbruk heime på Vevatne, og det var nok dei gode tidane innanfor denne næringen som hadde drege han ut av byen. Jan var fast lagrettsmann over fleire tiår, noko som viser posisjonen han hadde i bygdesamfunnet. I 1633 måtte han sjølv for retten og vart funnen skuldig i å ha funne ein slipestein som tilhøyrde ein annan, utan å gjere dette kjent.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.