Jump to content
Arkivverket

[#35448] Hvor langt tilbake har du kommet i anerekkene og har du funnet din etterslekt?


Guest Jan Frode Johansen

Recommended Posts

Guest Jan Frode Johansen

Jeg fikk ideeen til dette nye innlegg etter Lars E. øyane sitt innlegg.Det kunne være intressant å høre hvor langt tilbake(Sikre kilder) du er kommet i anerekkene? Har du fått fyllt ut en anesirkel med 9-10 ledd tilbake med alle ledd på plass? Ikke jeg.Jeg har arbeidet med min anesirkel siden 13-14 års alder og nå er jeg 40! Hva har vært de største utfordringene underveis? For meg har det vært å tyde skrift. Så tilslutt. Har du funnet etterslekten? Godt nyttår. Med vennlihg hilsen Jan Frode Johansen

Link to comment
Share on other sites

Guest Kristian Hunskaar

Jeg ser at jeg fremdeles mangler foreldrene til ei av mine tipp-tipp-oldemødre, men det skal være en smal sak å finne ut av - jeg har bare ikke kommet i gang med den delen av slekta ennå! Men én generasjon lenger bakover begynner problemene å melde seg. Det er tre-fire tipp-tipp-tipp-oldeforeldre jeg mangler foreldre til.

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har navnene på alle t-t-tippoldeforeldrene mine (7 generasjoner), men så begynner problemene på flere fronter. Det er flere jeg aldri regner med å kunne finne ut av, delvis fordi kirkebøker mangler på de aktuelle stedene, eller fordi navnet er for vanlig.Enkelte steder har jeg ellers kommet tilbake før år 1500, der det har vært diplomer å gå etter, men vanlig 'stopptid' er slutten av 1500-tallet eller slutten av 1600-tallet.Når det gjelder etterslekt eller sidegrener, er innsatsen min variabel. Jeg forsøker å finne flest mulig opplysninger om alle barna til et anepar, også hvem de giftet seg med og hvor de flyttet og døde, men noterer sjelden informasjon om slekten etter det. Derimot har jeg ved et par anledninger undersøkt også etterslekt, men det er litt tilfeldig at det er akkurat de to slektene jeg har konsentrert meg om. Uansett er det tidkrevende, og ikke noe jeg har mulighet til å undersøke for alle anene mine.

Link to comment
Share on other sites

Guest Lindis Rokstad

HEI Jeg har 14 generasjoner tilbake fra meg selv, flesteparten er bra utfyllt, mangler noe på nyere tid dvs tipper fra 1700 tallet, bakover til 1400 tallet har jeg det meste. Blir nok aldri ferdig , slektsforskning er jo egentlig et evighetsarbeid, men du så artig.

Link to comment
Share on other sites

Guest Berit Knudsen

Med sikre kilder blir det så langt tilbake som kirkebøkene går. Bygdebøker regner jeg ikke som sikre. Skifter er det også dårlig med da de var husmenn.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anne Lise Hovdal

På noen få grener er jeg vel noenlunde sikker ned til 15-16 generasjoner tilbake, og på det korteste er jeg på 7.generasjon. Det siste gjelder vel ca 10 personer, men av disse så er det vel kun 2 det er små sjanser å komme videre på. Det er dårlig med kirkebøker på enkelte steder, men jeg har enda håp om å komme videre med å lese skifter på mikrofilm. Enkelte av grenene hvor jeg stopper på 7 genereasjoner nå har jeg ikke fått jobbet med i det heletatt.Jeg har jo blant annet Mikkelborgslekta på min mormors side hvor det iallefall er noenlunde sikre kilder ned til 1500-tallet, men her og på noen andre grener har jeg jo skrev en god del generasjoner som ikke er sikre. Hvis man vil kan man jo gå til langt forbi Harald Hårfagre her, men alt som er før 1500 mener jeg er usikkert.Når det gjelder etterslekt på søsken av mine aner så har det vært mer og mindre tilfeldig hva jeg har skrevet inn, og det har gått litt på informasjon jeg har fått fra andre. Når jeg har forsket for andre og har kommet inn på egen slekt så har forbindelsene(generasjonene) til den jeg forsket for blitt lagt inn. Nå i jula hadde jeg på fjernlån en bok som heter 'Vigal Sjurdsen og hans etterslekt gjennom 340 år' på fjernlån. Dette er som slekt på Frosta i Trøndelag, men jeg la ikke inn alle grenene frem til i dag, og Vigal Sjurdsen ble født ca 1639. Hvis jeg skulle ha lagt inn alle hadde jeg jo ikke fått gjort annet i jula.Du nevner at skriften har vært en utfordring Jan Frode, og det har den vært for meg også. Det er særlig en utfordring nå som jeg har begynt å lese skifter på mikrofilm.Den største utfordringen for meg var vel i Vågan i Lofoten hvor alle kirkebøker før 1840 var gått tapt ved brann, og selv om jeg fant noe i andre kilder så førte det ikke videre når det gjaldt aner på mine tipptippoldeforeldre Knut Nilsen og Berit Johanne Nicolaysdatter som ble født i ca 1816 i første omgang. For å gjøre en lang historie kort så gikk det et spor til Vikna i Trøndelag og videre til Ål i Hallingdal. Gjett om jeg var glad da jeg fant dette etter å ha strevet i 3 år. Jeg hadde ikke pc og internett på den tiden å støtte meg til.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jan Frode Johansen

Når det gjelder 'sikre'kilder mener jeg selsagt offentlige dokumenter av diverse sjanger.Det finnes vel sikre kilder å gå ut ifra også før kirkebøkenes tid.Kanskje er det noen kilder vi slektsgranskere til vanlig ikke benytter men som mer erfarne genealoger og historikere kjenner til. Det hadde vært intressant å høre fra dere også!Takk til alle som har svart på innlegget hittil. Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

Link to comment
Share on other sites

Guest Ellef Ellefsen

Til innlegg (1). Først litt kverulering:*Sikre kilder* finner vi ikke innen slektsgransking. I dag vokser 1 av 10 barn opp med feil biologisk far. Mange av disse forblir uvitende om dette i alle sine dager. Regner med det var omlag samme forhold før i tiden.Så til spørsmålet ditt: Jeg stopper opp allerede ved et par av anene mine som var født på 1760-tallet. En av disse var ei tipp-tippoldemor, Marthe Olsdatter. Hadde opprinnelig 13 forskjellige kandidater fra Norderhov å velge blandt. Står nå tilbake med ei som peker seg ut. Men-, her nytter det ikke å regne henne som sikker. Området hadde på den tid stor tilflyttning av folk fra nabobygdene. Derfor er det ikke sikkert hun var født her. Skjelden vi finner skifter etter husmenn og sagarbeidere, og faddere var like gjerne naboer som slektninger.Ved utfylling av anesirkelen er jeg *heldigere* med endel andre røtter. Kan nevne et par forskjellige karer som dukker opp over 50 ganger hver i anesirkelen. Knut Halsteinsen Ørpen i Krødsherad som det var skiftet etter i 1614 og Sigurd Bonde på Gulsvik i Flå, der døde før 7.feb.1482. Slike aner letter jo arbeidet.Etterslekta blir nok ingen ferdig med. Er vi f.eks. ferdig med et av oldeforeldreparene, er det bare å gi seg i kast med etterslekta til deres foreldre, o.s.v. Blir således aldre ferdig.Mvh Ellef Ellefsen.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anne Lise Hovdal

Jeg regner iallefall kirkebøker og skifter som noenlunde sikre og det nærmeste en kan komme sikre kilder. Er jo klar over at enkelte oppga feil fedre i kirkebøkeneJa det letter arbeidet når en får mange anesammenfall, men det er jo litt kjedelig også. (Forøvrig Ellef så har vi felles ane i Sigurd Bonde, men jeg skal også videre på broren Hallvard så jeg får iallefall anesammenfall på deres felles foreldre). Jeg har vel ikke så mange anesammenfall her som jeg har på mine trønderaner på Frosta, men jeg slår nok ikke deg med samme aner i anesirkelen så mange ganger.

Link to comment
Share on other sites

Guest Atle Brandsar

Hei!Eg trur eg har 16 generasjonar (På det meste) før det byrjar å verte uvisst...eg er ikkje like inne i mi eiga ætt lenger, avdi eg har vendt nasen meir mot mellomaldergenealogi.Der eg slit mest med å kome vidare er allereie på foreldra til tippoldemor mi... Lenke-Denne ættegreina har syrgt for stor frustrasjon nesten heilt sidan eg byrja med ættegransking...I Gudbrandsdalsgenealogien har vi kanskje ei svakheit: Omlag ALLE kan føre ætta si attende til Bratt'ane på Bjølstad - og frå der (via ymse spekulative kjelder) rakt opp til Odin og Tor (via dei norske kongane) - Eg har jamvel sett ættetavlar på internett som fører seg attende til Jesus (dei har kanskje basert seg på Pierre Plantard - som er ei av kjeldene til teoriane i Da Vinci-koda...)Framleis Godt Nyttår!

Link to comment
Share on other sites

Guest Gisle Hersvik

Hei og Godt Nytt År!Har stort sett funne namn på aner 9-13 ledd bakover, men noko lengre for enkelte områder av landet (16-17 ledd)...men så ser eg at eg tidlig har latt meg friste til å registrere inn Smør, Benktestok, etc. uten at dette er sjekka noko særlig (enno)...held enno på med å fylle opp mest mogeleg inntil 5-6 ledd bakover...elles er jo andre folk sine slekter også interessante...M.v.h. Gisle Hersvik

Link to comment
Share on other sites

Guest Anne Lise Hovdal

Jeg holder også ganske mye på med andres slekt, og har ganske ofte ett eller annet prosjekt for andre gående. Som oftest begynner jeg med disse mens jeg venter på mikrofilmer, bygdebøker o.a. som jeg bestiller på fjernlån for egen slekt. Andres slekt skriver jeg i egen Dokument, men ofte kommer jeg inn på min egen slekt når jeg forsker for andre. Det har vel mye med det at jeg tar på meg oppdrag hvor jeg finner svar i de samme kirkebøker og bygdebøker som jeg finner svar angående min slekt. Når jeg forsker for andre tar jeg stort sett på meg det jeg vet jeg kan finne på biblioteket her på mikrofilmer, bygdebøker, Svein Edvardsens skifter for Helgeland osv. Jeg har etterhvert ganske mange bygdebøker angående egen slekt som jeg har kjøpt. Når jeg leser mikrofilmene angående andres slekt tar jeg alltid med meg en eksta bok slik at jeg kan skrive opp det som dukker opp underveis angående mine aner(da er det som oftest barn eller barnebarn av søsken av mine aner det går på som gift, døpt, konfirmert osv.). Jeg bor jo iallefall i området hvor halvparten av min slekt befant seg(min morside).

Link to comment
Share on other sites

Guest Oddbjørn Johannessen

Jeg har 5-6 komplette generasjoner jeg regner for sikre. På det meste har jeg 16 generasjoner jeg mener å kunne dokumentere. Ellers var jeg, i likhet med mange andre, i den tidligste fasen av slektsgranskingen (for 25-30 år siden) mindre kritisk enn i dag - og slengte glatt på (som Gisle Hersvik) både Smør, Benkestokk - og sågar Harald Hårfagre...

Link to comment
Share on other sites

Guest Lena Berg Nordli

På de fleste linjene kommer jeg ganske langt bakover. Og trodde i mange år at det var videre langt bakover jeg skulle lete. For så for bare to-tre år sia oppdage at min farmors far ikke var hennes far. Så nå står jeg der da, med et navn på en ukjent oldefar, og et nytt mysterium. Ser ut til å bli en hard nøtt, men det er vel igrunnen det vi alle synes er artig?

Link to comment
Share on other sites

Guest Idar Loe

Til innlegg 10. Kjære Atle Brandsar!Har du noen web adresser til din ref til Jesus K. og hans etterkommere? Det var tidliger lagt ut noe lignende på Webdebatt, men de ble fjernet. Etter påstått useriøsitet. I praksis er de fleste anetavler med de norske vikingekonger som grunnfedre akkurat like uhøytidlige! Men de finnes jo i hopetall på ulike hjemmesider. Jeg er ute etter kuriositeten! Finnes det noe sant i 'Da Vici koden', og ikke minst i den to år eldre norske 'Sirkelens ende?' Hum? - Er alt løgn, så er det i det minste godt løyet! Akkurat som de mange angrep på vår eldste personhistorie i fra 'vikingetiden'! - Vi hadde vel bare en Hertug og et par Baroner i Norge, - men vi hadde over 60 000 husmenn! Så vi kommer vel langt lengere i vårt slektsarbeide med dette som en god påminner! Men det er jo mye morro lell.Godt nyttår til alle, foresten.Slektshilsener fraIdar

Link to comment
Share on other sites

Guest Jan Frode Johansen

Når vi snakker om anerekker bakover i tid-hvor store(hvor mange ledd) er det mulig å få kjøpt anesirkler,trær med?Jeg har en anesirkel med 10 ledd.Den blir altfor liten til noen grener av slekten min som jeg har klart å komme svært langt tilbake i. Jan Frode Johansen

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Arnolf Bjørndal

Til Idar Loe:Jeg tror jeg vet hvor 'Jesus-tavlene' kommer fra, det er en engelskspråklig forfatter som kom ut med en bok for noen år siden, og som jeg ikke synes bør få mer publisitet. Vedkommende ønsker f.eks. ikke å oppgi kilder! (Og prøver med det å gjøre seg mer interessant) Men i boka finnes også tavler som kommer inn på det eldre norske kongehuset, og der finner jeg feil, så det er nok ikke bedre med de andre tavlene, tenker jeg.'Da Vinci-koden' er hovedsaklig basert på to bøker: 'The Holy Blood and the Holy Grail' av Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln, og 'The Templar Revelation. Secret Guardians of the true Identity of Christ' av Lynn Picknett og Clive Prince. Det har vist seg at mye i den første boka er falsknerier, satt ut av en Sion-gruppe med sin egen agenda, og den andre boka har jeg personlig ikke klart å komme igjennom, da den virker grenseløst tøvete. Men det får det jo bli opp til enhver å vurdere for seg selv.Det er nok ganske visst at Kirken har undertrykt retninger og tekster i århundrenes løp, men hvis man er interessert i dette, er det nesten bedre å lese de originale tekstene som er utgitt (f.eks. 'The Other Bible', der bl.a. de gnostiske evangeliene og Dødehavsrullene finnes oversatt) eller f.eks. en bok som 'The Jesus Mysteries. Was the Original Jesus a Pagan God' av Timothy Freke og Peter Gandy. Jeg ville kanskje ikke trukket en så drastisk konklusjon som det gjøres her, men boken er definitivt interessant og tankevekkende, og forteller trolig langt mer om oldkirken og andre religiøse retninger på samme tid i Middelhavsområdet enn mange andre mer sensasjonspregede bøker gjør.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jan Frode Johansen

Jeg tror vi holder oss til den debatten som JEG har startet og ikke fører denne inn på sidelinjen. Bibelens Jesus K hadde ikke hverken barn eller kone og dette hører ikke til i dette tema om hvor langt man er kommet i anerekkene.Da får man isåfall starte et nytt tema for at ikke dette skal ende opp i kaos. Jeg kunne tenke meg å spørre mine meddebattanter om det finnes større anesirkler og slektstrær enn 10 generasjoner tilbake å få kjøpt for å fylle ut. Jeg har jo det problemet at noen rekker strekker seg langt utover min nåværende anesirkel.Noen tips? Men vær varsom med reklame vedr. salg.Send heller tipset til min e-post: jafjohan@start.no Ellers har det vært mye intressane innlegg! Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

Link to comment
Share on other sites

Guest Torgeir Kvalvaag

På Nordmørssida mangler jeg på min farfars side ei mor på full rekke over 4xtippoldeforeldre. På farmors side mangler det to mødre på 3xtippoldeforeldre.På Østlandssida (Akershus/Oslo) er det foreløpig noen flere hull når jeg kommer så langt bakover. Men jeg jobber med saken.På begge sidene har jeg anerekker som er dokumenterbare tilbake til 1400/1500 (Aspa/Botner.)Dermed er jeg over på et spørsmål flere har vært innom. I arbeidet med å kartlegge mine barnebarns aner, er jeg kommet innom så vel Benkestokk som Galtung. Og da spør jeg på bakgrunn av enkelte av innleggene om det er noen grunn til å skygge unna slike kjente og veldokumenterte slekter når en kan gå fra person til person i slektledd etter slektledd bakover?Dukker det på denne reisa bakover i tid opp navn som Lars Galtung eller Margrethe Benkestokk gjør vel ikke det noe? For meg er ikke den ene noe bedre enn den andre, uansett er de alle forlengst døde og begravet.Det fine med slike 'fine' slekter, er at de er veldig godt dokumenterte i genealogisk litteratur - og ikke bare på noens hjemmeside. Skjønt mange hjemmesider holder også veldig god standard med regelmessige oppdateringer. Jeg har også erfaring med at de mer seriøse hjemmesidesnekkerne setter pris på innspill om nye ting som er dukket opp, f.eks. i dette forumet.Som Anne Lise og andre driver jeg også 'slektssamling' for andre. Akkurat nå driver jeg med ei slekt som ifølge et medlem går tilbake til Halvdan Svarte. Så her blir det mer moro. Hilsen Torgeir.

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Arnolf Bjørndal

Dokumenterbar slekt tilbake til Halfdan Svarte stiller jeg meg skeptisk til, men Benkestokk og Galtung - eller Aspa for den del, burde være helt i sin orden så fremt man kan legge frem god dokumentasjon.

Link to comment
Share on other sites

Guest Ola Ljødal

For de slektene jeg har arbeidet med, har det vært umulig å komme lenger bakover enn til ca. 1540 (13-14 ledd medregnet 2 generasjoner etter meg), da det området anene befant seg i, lå nede etter Svartedauen og gårdene ikke ble tatt opp igjen av ødet før ca. midten av 1500-tallet.Når det gjelder registrering av dagens etterkommere, har jeg så å si delegert oppdrag til andre slektsinteresserte personer av slekten. Det finnes alltid en og annen innen hver gren som med glede påtar seg slike oppdrag -heldigvis! Men: Man må være på vakt - uriktige opplysninger forekommer av forskjellige grunner ganske ofte, så de lønner seg å skrive ut alle opplysninger man får inn, og så returnere dem til informanten for korrigeringer etc. - eller også la en annen person av 'klanen' kontrollere dataene. Man må være klar over at slik 'hjelp' ikke kan gjøres uten visse utlegg for vedkommende (brever, telefoner etc.), og vil dessuten være svært tidkrevende. Hilsen Ola.

Link to comment
Share on other sites

Guest Atle Brandsar

Idar Loe:Eg kjem diverre ikkje ihug kvar eg såg dette, det er lenge sidan, eg berre var innom der - men lina var ført frå Jesus til merovingarane og vidare nedover dei norske kongehusa. Eg vil ikkje vere den som seier kva som er rett og kva som er gale, men dette går litt for vidt - om du framleis held lit til det som står i Da Vinci-koda, sjå dokumentaren 'Cracking the Da Vinci Code'... LAT OSS IKKJE SPORE AV HER - start ny diskusjon for dette, om du nå ikkje er nøgd med dei svar du allereie har fått :-PJan Frode Johansen:Når du har fyllt opp ditt slektstre (eller sirkel), så fortset på papir, skriv ned numerisk, eller teikn opp ny tavle, og henvis til fortsetjinga, der det går tom for rutar på anetreet.

Link to comment
Share on other sites

Guest Ellef Ellefsen

Hei Jan Frode. Har ikke sett større anesirkler enn 10-generasjoners. Men disse er neppe noe å pryde veggen med. De aller fleste av oss får vel flere tomme felter i slik en sirkel?En annen sak er at anesirkler gir grei oversikt over slekta. Jeg laget min egen, som går ut til mine 16 tippoldeforeldre. Hver av disse fikk så eget nr., og ble satt som utgangspersoner i nye sirkler som igjen gikk ut til deres tippoldeforeldre. Slik kan man fortsette. Bruker ringperm for å samle alle. Disse sirklene synes jeg er greie å ha i de tilfeller jeg også undersøker andre slekter. Mvh Ellef Ellefsen.

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.