Gå til innhold
Arkivverket

[#35514] Slekten Hals i Kvikne


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

Huff, det er litt for lett å overse feil i teksten. Siste setning i første avsnitt i (150) ang. Nils Jenssen Storeng skal være: 'Sistnevnte får gjerne feil farsnavn fordi han er dattersønn av hr. Hans?'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

(150) Jeg har også undret meg over det Østigaard skriver her om fullmektig Jens Nilsen Hals. Med 'kongens vanskelige døtre' mener han vel døtrene med Kirsten Munk, for før det tror jeg ikke kongen hadde noen døtre som vokste opp. Kirstens døtre var født i tidsrommet 1618-29, og da kan vel noen av dem ha vært jevngamle med Jens Nilsen. Det kunne ha vært artig å få vite hvor Østigaard har denne besnærende historien fra, og om han mener Jens når han skriver Nils. I motsatt fall synes jeg ikke historien gir særlig mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg finner det naturlig å nevne noen data fra FB ang. prestegården Skogstad i Kvikne:Res. kap. Nils Hanssen Tisted (fra Nord-Jylland i følge Østigaard) kommer til Kvikne som bergprest rundt 1651, og bruker Skogstad på mye av 1650-tallet, med 7 hester, 31 kyr, 65 geiter og 21 sauer, altså litt mer enn Jens Nilssen Hals kan skilte med. Hr. Nils er gift med Maren Eriksd. fra Jemtland og dør i 1658. Imidlertid nevnes han fortsatt i 1660 som bruker av gården. Han påstås (av Østigaard) å være kapellan i Stjørdal før han kommer til Kvikne, men S.T. Dahl nevner ingen slik i sin prestebok for Trøndelag, som ellers har med de fleste.Interessant her er at i 1658 nevnes ”hr. Hans sin sønn” Nils Hanssen (Tønset). Noen slik er ikke nevnt senere, og hr. Hans eier jo gården Tislauan i Melhus, så en mulighet her er at Nils ”Tisted” ( ”som kommer fra Stjørdal”) kan være en feiltolking av Nils ”Tislauan” eller 'Tisløf' (som litt før har tatt seg av farens gård i Melhus?). Dette er vel å merke bare en usikker gjetning basert på litt sannsynlighet.Østigaards historie om en opprinnelig dansk prestesønn Nils Hals i Kvikne kan tenkes å ha rot i Nils Tisted, men jeg antar at den evt. heller gjelder Jens Nilssen Hals selv. Skulle han være sønn av hr. Nils, er sistnevnte i så fall ikke identisk med hr. Hans sin sønn. Siden Nils Tisted blir prest i Kvikne først rundt 1650, og Jens (Hals?) nevnes på Bjørgan alt i 1646, og i alle fall som fullmektig i 1650, og siden navnet Erik ikke brukes i hans antatte etterslekt, er det mindre sannsynlig at Jens Hals har noe med Nils Tisted å gjøre, hvis da ikke hr. Nils skulle vise seg å være nær jevnaldrende med hr. Hans, sistnevnte vel født på 1590-tallet. Dette vet jeg ikke.Skogstad overtas på 1660-tallet av den ”litt løsslupne” hr. Nils Jenssen Friis, og i 1670 (men ikke i 1677) eies gården av (mitt opphav) heksejegeren hr. Jens Bondesen i Åmot, som i følge Åmotboka og danske prestelister er sønn av en prest i Selde-Åsted (Selde-Alsted?) ved øya Fur nær den store ”innlandsøya” Mors i Limfjorden (norske Osterøys definisjonsavhengige konkurrent om Europatoppen i denne sjangeren, 'Nordjyske Ø', alias Vendsyssel, er jo i vår tid egentlig ikke å regne som fastland, som jo kreves rundt en slik øy), og som kommer til Kristiania fra India, der han har vært prest (for danskene går jeg ut fra) i 6 år på 1630-tallet! (Også Tisted ligger i Limfjorden nær Mors, kfr. dertil Aalborg og Hals i samme personkretsen.) Så miljøet i og rundt Kvikne på denne tiden er da sannelig eksotisk nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(Stein, innlegg 149:) Da har vi faktisk (i 'værste' fall) 3 ulike men jevngamle Anne Hals: a) A. Jd. f. ca.1664 som bodde i Ystad i 1713, b) A. Jd. f. ca.1665 g.1715 i Vestre Porsgrunn (hva gjorde hun ellers der ?) m. Gunder Sølvesen Buer (yrke ?) og c) Anne Elisabeth f. ca.1665 g. 1687 i Benestad (ved Ystad) m. Jacob Jönsson Bonaventur f. ca.1667 død 1712.Hvor få Anne Hals kan vi redusere disse tre til, tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Ja Per - i verste fall tre å velge i. Nå har Roger og jeg skummet kirkebøker for snart hele Skåne de siste ukene i tillegg til bouppteckninger og herdaminner. Jeg (og jeg tror Roger er enig) heller i den retning at den Anne som er omtalt i skiftet fra København i 1713 må være den samme som Anne(a) Elisabet. Vi har rett og slett ikke sett Hals-navnet benyttet på noe annet sted i området og årstall sammen med geografi er mistenkelig tett på hverandre. Sikre kan vi ikke være ennå - men dette er vel like sannsynlig som indisiekjeden som benyttes i Nord-Østerdal vedr. Nils, Hans og Knut Jensen Hals.Tidligere har alder, myndighetsalder etc. vært omtalt i denne tråden. Jens Andersen Hals sin datter Øllegård er død 19.1.1718 (KB Søvde 1693-1737 folio 166) hun oppgis da til 36 år gammel. Øllegård er dermed født i 1682. Hun ble gift 25.2.1696 med Arent Branderberg og fikk sitt første barn i 1697 Anna Cecilia. Dette bare for å gi en pekepinn på hvor ung man var på den tiden.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Siden Øllegard Jensd. Hals så vidt jeg har lest her ikke er nevnt i skiftet etter Lars Jenssen Hals i 1713, og siden hun antas født i 1682, mens Nils Jenssen Storeng er myndig alt i 1678, hvorfor er det da 'nesten sikkert' at hun er (halv?)søsteren til Nils Jenssen Storeng / Totlund, mens det nærmest later til å være mer utenkelig at sistnevnte kan være sønn av den eldre naboen Jens Nilssen Hals? Etter min mening brister logikken her en god del...En annen detalj: Hvis Hals-søsknene i Østerdalen kommer fra Skåne, vil det ikke da være like greit for dem å finne seg ektefeller fra sitt eget sosiale skikt der (med den arv det kan innebære!), heller enn å gå på leting etter bondedøtre på noen til dels ganske skrinne fjellgårder i Østerdalen (som Storeng)? En er jo litt nøye med slikt på denne tiden, og disse ønsker sikkert å 'være litt ovenpå'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Odd Roar, litt usikker på hva du tar tak i her. Jeg har vel gitt utrykk for at jeg ikke avviser dine teorier. Riktignok vil jeg gjerne prøve å finne ut hva Finne-Grønn baserte sine funn på først, fordi jeg ikke tror at han bare har tatt dette ut av lufta. Jeg kan gjenngi hva jeg mottok som svar da jeg spurte en av norges kanskje mest kjente genealoger/historikere om Finne-Grønn sine arbeidsmetoder;'Men generellt er det vanskelig i finne igjen Finne-Grønns kilder, ofte lar de seg ikke gjenfinne. Mye av artikkelstoffet hans bygger imidlertid på opplysninger i eldre genealogisk litteratur, så som avisa Topographisk Journal for Norge, Budstikken, Samlinger til det norske folks sprog og historie, etc, så det er verd å ta en titt på disse fra 1800-tallet, for der er det mye genealogisk stoff.'Ut fra det han skrev så bør ihvertfall ikke Finne-Grønn tolkes som en useriøs og unøyaktig 'samler'. Men folk har tatt feil før - og kommer til å gjøre det igjen. Jeg vil rett og slett bare prøve å finne de kildene han har brukt om det mulig.Når det gjelder Øllegård så vil det naturlige være å tro at Jens Andersen Hals i Ystad evt. har vært gift 2 ganger og at hun er fra ekteskap nr. 2. Men selv dette vet vi ikke. At en evt. barneflokk forlot Ystad til fordel for Hedmarken, ville vel kanskje ikke være så unaturlig gitt det som danske-krigen og pesten hadde gjort med Skåne rundt 1700-tallet. Og gitt det faktum at det allerede befant seg slekt i Norge og på Hedmarken. Dessuten brukte jeg eksemplet Øllegård på å vise at de på denne tiden giftet seg 'som barn' og fikk egne barn like tidlig. Også guttene kunne være svært tidlig ute på denne tiden.Jeg tror at denne diskusjonen ikke vil føre noen særlig lenger før en evt. finner kilder. Vi bør være åpne for begge muligheter og heller forsøke å finne det som er tilgjengelig - uansett hvor vi finner det og hva det gir av 'sluttresultat.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk til (157) for et greit svar. Ang. andre avsnitt, så er det vel i nyere tid funnet ganske mange feil i eldre kilder og slektstavler, for eksempel er vel få av alle de stolte kongelige aner i nesten hver en grend her i landet bevist eller sannsynliggjort gjennom alle ledd. Enkelte linjer er kanskje korrekte, og mange ukjent finnes nok (ut fra vanlig spredning av etterslekt), men få av dem er vel særlig sikre.Det er altså viktig her, som på alle andre områder, å følge med tiden og utviklingen. Det betyr at nyoppdukkede data må integreres i de tidligere slektsoppsettene, og da kan en del av det gamle evt. måtte endres eller fjernes. FB gir en prima oversikt av nyere dato ang. kildeopplysninger som gjelder slektsforhold i Nord-Østerdal, og en kan med slikt i hende ikke lenger bare støtte seg til eldre forfattere, som vel neppe hadde noen god oversikt over mye av dette. Da blir det feil hovedsakelig å konsentrere oppmerksomheten om Finne-Grønn og andre tilsvarende, som jo er sekundærkilder, en bør heller bruke mer arkivtid til å sjekke grundigere lokale data om forhold hos de aktuelle personene i Kvikne og i Åmot, som kanskje da rimelig raskt kan bringe frem et skikkelig bevis for hvilken Jens som her er riktig opphav. I tillegg bør en ta utgangspunkt i slike data og bruke egen kombinasjonsevne til å se naturlige sammenhenger i dem. Det er det sistnevnte jeg holder på med her, og det peker ut en annen og vel mer sannsynlig løsning enn den Finne-Grønn serverer.Kanskje arkivet på Hamar her er bedre enn eldre dansk-norske dokumenter?Og hva kan tingbøkene evt. fortelle?Jeg har for øvrig forsøkt å finne data i DA om gårdene i Kvikne ang. 1660-tallet, men det ser ikke ut til at de er søkbare der (heller ikke i Sør-Trøndelag). Så vi får da håpe at FB er noenlunde dekkende og korrekt. Dessverre finnes ikke folketellingen i 1701 for Hedmark. Den kunne hatt interesse her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Det kunne være av en viss interesse å vite hvilke kommentarer dere alle har til nyss innkommet innlegg i tema #14070.Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg hilser det med stor glede, og gjør oppmerksom på at Robelin nok har ganske god innsikt i dette, det tyder i alle fall hans bok om Skanckeslekten på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

For meg var Jens Nilsen Hals den mest naturlige løsningen. Jeg stammer forøvrig fra Nils Hansen Hals, Brevadslia, død 1743, gjennom datteren Johanne som ble gift til Innset med Fredrik Olsen Smith, Bottenflaten, av bergslekt der. Det skal bli interessant å lese de Robelins publikasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Kjempefint at Roger de Robelin kom på banen. Forhåpentligvis kan han opplyse oss om kilden som viser at hytteskriver Jens Nielsen Hals er far til søskenflokken fra skiftet i København i 1713.Mvh Roger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(Torkild, innlegg 19:) Dersom Knut Nilsen Veen f.ca.1677 er sønn av Nils Jensen Hals på Totlund (bosatt i Kvikne i 1713) så blir det svært stort sprang til sistnevntes yngste barn (f.eks Hallstein f.ca.1691 og Marit f. kanskje rundt 1695). Kan Nils ha vært gift en gang før han ble g.m. enken (Guru?) etter Mads Totlund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (164): Viser til (137) og (138). Hverken enken etter Mads Totlund eller en evt. enke etter Lars Madssen Totlund kan være mor til Nils Jenssen Hals Totlunds barn (så sant de er født før midten av 1690-tallet). Dessuten heter ingen av dem Mads eller Lars, som da rimelig vil være (oppkalling av avdød ektemann). Derimot kan en datter på Storeng være mor til Nils Hals sine barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Det virker som om han gifter seg inn på Storeng, kfr. navnebruk. Om denne konen følger med til Totlund avhenger av hvor lenge hun lever. Et evt. andre ekteskap er jo tenkelig, og kan i så fall forklare flyttingen. Men som tidligere nevnt kan denne også skyldes at gården er blitt ledig etter Lars Madssen, og ikke har andre interessenter, som f.eks. barn av Lars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Så du mener altså at Nils Jensen Hals på Totlund (bosatt i Kvikne i 1713) IKKE var g.m. enken på Totlund ?Mht. barna til Nils så blir det jo uansett et stort sprang mellom ev. Knut f. ca.1677 og de som er født utpå 1690-tallet. Kan de ha samme mor ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Etter som Odd Roar (161) nevner boka Skanke ätten er det mulig å lese anmeldelsen fra NSF her. Legg spesiellt merke til det som står skrevet om forfatterens kildekritiske sans. Så vi får håpe da at han har en kilde for det han påstår.LenkeMvh Roger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Etter som Odd Roar (161) nevner boka Skanke ätten er det mulig å lese anmeldelsen fra NSF her. Legg spesiellt merke til det som står skrevet om forfatterens kildekritiske sans. Så vi får håpe da at han har en kilde for det han påstår.LenkeMvh Roger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Roger (170 / 171): Viser til følgende setning i anmeldelsen:Hovedinntrykket mitt når det gjelder bokens hovedætt - 'Skankene' fra Hov i Hackäs - er at de med et unntak (herr Karl Jensson) er greit behandlet uten de store feilskjær. (Sitat slutt.)Det finnes altså en ørliten mulighet for at Robelin kan være i stand til å identifisere egne forfedre. Ellers gjelder mye av kritikken middelalderslekter, som av fagfolk regnes som ekstrem vanskelig materie. Med det omfang ”Skanke ätten” har, skal det vel godt gjøres å ha absolutt alt riktig. Dette er ikke akkurat noe lite arbeid.Så får vi håpe at han har en eller flere utvetydige kilder for sin påvisning av Jens Nilssen Hals som opphav til familien i Kvikne. Det ønsker også jeg. I mellomtiden viser jeg til det vell av indisier jeg har presentert i dette temaet.Ellers virker det som om til dels flere aktører i det samme temaet kan ha problemer med å fatte svært sannsynlige sammenhenger i de data jeg siterer fra FB og NKB, men jeg skal forsøke å hjelpe litt:Til Per (169): Dette står altså forklart først i (137) + i (138), men for flisespikkeriets skyld kan jeg nevne muligheten for at Mads Totlund er gift flere ganger, og at han derfor rundt 1660 etterlater en enke, som er stemor til Lars (f. 1648), og som nødvendigvis må være født senest rundt 1640, siden hun jo må antas å ha vært voksen en tid. Hun kan altså da uansett ikke være mor til Nils J. Hals sine barn født rundt 1690!For øvrig drives Totlund fra tidlig 60-tall til midten av 80-tallet av Erik Olsen, sønn av Ole Hågensen, som vel er sønn av Hågen Totlund, f. 1588. Sistnevnte sambruker gården med Mads, som da gjerne er en sønn eller svigersønn.Jeg skjønner ikke hvorfor barn født i 1677 (Knut) og i 1691 (Hallstein) ikke skal kunne ha samme mor (altså fra Storeng). Siden Hallstein Knutsen Storeng er født i 1618, vil en datter av ham passe godt som mor til alle Nils Hals sine barn. Hun vil være av samme generasjon som Nils selv. Er dette svært merkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

He He, joda Odd Roar, jeg tviler ikke på at Robelin kan være i stand til å identifisere egne forfedre. Innlegget var mer ment som en provokasjon for å få RdR på banen. Og selvfølgelig håper jeg at han tar utfordringen og gir oss den ene kilden som viser at hytteskriver Jens Nielsen Hals er far til søskenflokken.Vi får bare håpe at han dukker opp igjen her i forumet og at hans publikasjon kommer i den nærmeste fremtid slik at vi en gang for alle kan få avklart dette.Mvh Roger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Er det enighet blant de lærde herrer om hvem Jens Nielsen Hals var?Var han 1. sønn av delefogd Niels Jensen Schelvig og Anne Andersdatter Hals (F-G), eller2. ...sønn av Nils Hals, en dansk prestesønn som skal ha hatt en gjev plass på slottet, men kom for nær ei av kong Christians vanskelige døtre. (http://www.kvikne.no/page/627.)Hvem var i så fall Niels Hals?Hilen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.