[#35514] Slekten Hals i Kvikne

[Gjest Stein Ole Kjær]

Hvilke gårder i NordØsterdal vil det være interessant å finne kildeopplysninger for i tillegg til Storeng og Totlund i spørsmålet rundt denne Hals-opprinnelsen?Stein

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Kanskje en idé å ta en titt på (130)?Jens Nilssen er fullmektig for og formodentlig svigersønn av hr. Hans Lauritzen, så forhold ang. han er vel også av interesse. Jeg regner med at hr. Hans er nevnt diverse steder, og i alle fall i forbindelse med flere prestegårder i strøket (Kvikne og Tynset), samt i verkshistorien for Kvikne og Røros. (Han deltar også ved opprettelsen av sistnevnte.) Dertil eier han gården Tislauan i Melhus, på hans tid benevnt 'Tisløf'.Vil du ha dette mer konkret, så spør videre, så svarer jeg i morgen.

[Gjest Per Nermo]

(175:) Det er en viss mulighet for at 1. og 2. er samme Niels ?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Odd Roar, nå har jeg tatt enda en titt på (130) og våger meg frampå med et par spørsmål:a.Under Børli skriver du at '...Jens Nilssen saksøkes av (svogeren lensmann) Hans Hanssen...' Dette med svogeren, er det din tilføyelse?b. Under Storeng skriver du at Nils Hanssen og Nils Jenssen er samme person. Hvorfor er det så 'utvilsomt'?c. Under Veen lurer du på om 'Storsteigen' er det samme som Storeng. Kan det være Storsteien i Lille-Elvdal (Alvdal)?Mer generelt lurer jeg på omd. vi vet hvilke barn Herr Hans fikk med hvilken hustru? Vi vet at Lars på Kveberg var sønn av Anne (d. ca. 1640) og at Hans Tønset var sønn av Magnhild Mikkelsdatter (d. ca. 1710.) Men hva med Rasmus, Kari, Nils og Dordi?e. Roger de Robelin (#14070) gir både Herr Hans og datteren Dorthe/Dorid navnet Tisløff. Er ikke det litt spesielt all den stund ingen av dem noensinne bodde på garden i Melhus? (Kanskje RdR er rette adressat for dette spørsmålet.)Per (178): Det er vel en 'mulighet', men er det en 'sannsynlighet'?Ellers har jeg mailet resten av 1713-skiftet til Stein. Regner med at vi snart hører fra den kanten. Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til Torgeir (176):A. Ja, (svogeren lensmann) er min tilføyelse, det burde kanskje vært nevnt. Så sant Jens Nilssen er gift med Dorthe Hansd., er han svoger av (mitt opphav) lensmann Hans Hanssen Tønset Utby. (FB bruker ”Tynset” og andre ”Tønset” som etternavn til prestefolket, i følge datidens skikk. Jeg synes Tønset er best, siden det ikke forveksles med nåtidens stedsnavn. Den Hans Hanssen som opptrer som fullmektig i 1662. er neppe noen annen enn prestesønnen, som da nok er voksen. Han nevnes som lensmann på Utby (egentlig ”Oppby”) fra 1685.B. Dette er sannsynligvis en av datidens vanlige skrivefeil. Antagelig ”smitter” morfaren hr. Hans sitt navn over på Nils Jenssen. Nils Jenssen og Nils ”Hanssen” bruker samme stykket, og nevnes vekselvis, men ikke samme året. Men på Storeng finnes faktisk på 1660-tallet en Hans, f. 1637, så teoretisk kan denne ha en sønn Nils, som vekselbruker med Nils Jenssen. Det virker bare ikke slik. For øvrig betyr vel dette lite for slektssammenhengen her.C. Det er selvsagt Storsteigen i Alvdal som her menes. ”Storsteien” og ”Storeng(et)” eller noe lignende skrives såpass likt at en feiltolking lett kan forekomme. Kfr. navnene Thisløf (”Thislev”) og Thisted i prestemiljøet.D. Lensmann Hans Hanssen er neppe sønn av Magnhild Mikkelsd. Aalborg (selv om Østigaard sier det), da hans to døtre på Tynset heter Anne, f. 1680, og Dordi, f. 1678, som tydelig nok viser at de ætter fra Anne Rasmusd. og hennes mor Dorthe Hansd. Dordi Hansd. Skarphaugens mann er verge for (mitt opphav) Anne Hansd. Storeggen når sistnevnte blir enke. Her er det altså liten tvil. Vær oppmerksom på at disse to er kusiner av Nils, Jens og Knut Hals, hvis disse ætter fra hr. Hans. De har da også tilsvarende slekt i Alvdal.Ang. hr. Hans sine barn, vil jeg anta at de fleste er av første ekteskap. I andre ekteskap bør første barn avhengig av kjønn helst hete Mikkel (etter morfaren) eller Anne (etter avdød kone). Men navnet Kari kan tenkes å være oppkalling av hr. Mikkel Aalborgs kone Karen, som visstnok er prestedatter fra Østerdalen (så vidt jeg har sett i en eldre bygdebok, tror jeg det er, muligens Åmot.)Skulle det finnes en opprinnelig Nils i Kvikne, som er far til Jens Nilssen, vil jeg overveie om Kristen Nilssen på Børli, Storeng og Seter kan være en bror. Han overtar Stor-Børli etter Jens Nilssen, og er bruker på Storeng før Nils Jenssen overtar (antagelig på nabobruket etter sin antatte svigerfar der).

[Gjest Per Nermo]

Noen 'passende' prest i Åmot ved navn Laurits (som far til Magnhild Michelsdatter Aalborg's mor Karen) finnes ikke i Presteregistert hos NSF, derimot en Laurits Christensen som var s.pr. i Elverum 1570-1610 og kannik i Hamar 1587. Var det forresten 'vår' sogneprest i Tynset (fra 1628), Hans Lauritsen, som var kapellan i Åmot 1627-1628 ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det er en god del år siden jeg leste dette, så Karen Lauritsd. kan like gjerne være fra Elverum som Rena. Jeg vet bare at hun er oppgitt å komme fra Østerdalen. At hun er datter av hr. Laurits Kristensen virker sannsynlig. I så fall er det gjerne opplyst i Elverumsboka. (Antar at jeg kan ha lest det der.)En kapellan Hans Lauritsen i Åmot kan jo godt være den samme som presten på Tynset. I så fall er det vel ikke fullt så sikkert at han er sønn av hr. Laurits Klemetsen på Tynset. En grunn til at jeg nevner navnene 'Tisløf' og Tisted her, er muligheten for at gården Tislauan i Melhus kan ha fått navn etter eieren (på samme vis som en rekke gårder og plasser i Kvikne og på Tynset)), dvs. at hr. Hans egentlig kan hete Ti®slev eller Tisted, og at hr. Nils Thisted i så fall evt. kan være den samme som prestesønnen Nils Hanssen, begge sist nevnt i 1658 (hvis det da ikke skulle være onkelen Nils Hanssen og nevøen Nils Jenssen som vekselbruker Storeng, som ikke ser ut til å være det mest sannsynlige). Men dette er kun fabuleringer, når mer konkrete data ikke er tilgjengelige. Det tredjeledds slektskapet som finnes mellom hr. Hans sine barn og Randi Grøntvedt, kan ha opphav i hr. Hans Olsen via Anne Rasmusd, og trenger ikke gå via hr. Hans.En kan for øvrig lure litt på hvorfor hr. Hans har en sønn Nils, siden dette navnet ellers ikke finnes i familien.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Tislauan (182): Det er vel snarere eieren som har fått eller er blitt tillagt navnet etter garden. Ihvertfall om en skal bygge på Rygh/Bugge: LenkeMen fortsatt lurer jeg på om RdR er den eneste som 'gir' Herr Hans navnet Tisløff. Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningen. Så er forhåpentligvis dette avklart. Her får en visst 'bygge trinn på trinn.'Mener for øvrig å ha sett hr. Hans benevnt 'Thisløf' også andre steder enn hos Robelin. Det er vel da et navn enkelte bare har hektet til hr. Hans pga. hans eierforhold til denne gården. Jeg mener at 'Tønset' (eller 'Tynset') er bedre som etternavn til prestefolket i følge datidens helt normale skikk for prester uten slektsnavn, kfr. f. eks. Melda(h)l i samme miljøet.

[Gjest Torkild Knudsen]

I tilfelle det er noen som ikke er klar over det, vil jeg nevne at de gamleste tingbøkerne for Solør (som også omfatter Kvikne etc. er lagt ut på søkbar form i forbindelse med tingbokprosjektet. Se adresse Lenke. Dette ser ut til å være direkte avskrifter fra tingbøkerne. Jens Nilsen er nevnt flere steder her, men det er nok den samme informasjonen som vi allerede kjenner fra Krokmoen sin bok.Er det noen som kjenner bakgrunnen, for at Nils Hansen Brevadsliens kone Ingeborg Johansdatter, blir sagt å være prestedatter fra Finland.Er det noen som har sjekket opp i bygdesogedelen av den gamle bygdeboka for Kvikne og sett på seglene til Hans Hansen Storeng og Hans Jensen Storeng. De bruker begge samme symbol, som kan se ut som etterlevningene av ett familie våpen. Hvis dette virkelig er tilfelle burde dette være svært verdifullt i letingen etter opphavet til Hals slekta i Kvikne.mvh Torkild

[Gjest Stein Ole Kjær]

Noen som har lenke til disse våpnene?Stein

[Gjest Torkild Knudsen]

Den gamle bygdeboka for Kvikne er delt i to bind. Jeg mener det var i den delen, som vel kan kalles bygdesoga at det var tatt med endel eksempler på bumerker fra kvikne. Disse er tegnede eksempler. Desverre har jeg ikke boka tilgjengelig for tiden. Hvis noen hadde mulighet til å scanne av de to sidene det er snakk om, så ville muligens noen på nettet være i stand til å se om dette kan være en form for 'slektsmerke' eller bare vanlige bumerker. Dateringen av begge seglene mener jeg å huske var innenfor perioden 1710-1716. Jeg vil anta at originalene til disse bumerkene/seglene vil kunne finnes i statsarkivet Hamars arkiver.Når det gjelder Ingeborg Johansdatter fra innlegg 185, har jeg i løpet av kvelden sett enda to varianter av hennes herkomst. Den ene er at hun skal være datter av presten Lorents Løring og den andre er at hun heter Ingeborg Lorentsdatter Viborg. Er det noen som har kjennskap til dette.mvh Torkild

[Gjest Randi Broli]

Angående Ingeborg Johansdatter så kalles hun bare Ingeborg Lien i kirkeboka for Kvikne. Jeg har sett henne der så sent som 1756. Jeg lurer på om hun kan ha flyttet til Innset. Kirkeboka der begynner dessverre ikke før 1764. Det er en Ingeborg Johansdatter som er fadder noen ganger, ihvertfall til 1777. Hun er alltid førstefadder, det tyder på at det er en eldre dame. Et par ganger er hun fadder sammen med Friderich Olsen (svigersønnen). Men det kan jo være en annen med samme navn. Jeg har sett det med Løring. Det ser ut som om hjemmesiden tilhører en Knut Lein, og at det er en eldre tekst.Jeg har undersøkt det lille som finnes av kirkebøker for Viborgdistriktet på HisKi for denne tiden. Viborg landsførsamling mangler bøker for 1697-1717. Dessuten har jeg sett i Johanna Aminoff-Winberg: Finska flyktingar i Sverige under stora ofreden. Der er det riktignok bare flyktninger som trengte hjelp som er registrert. Endelig har jeg undersøkt Gunnar Suolahti: Finlands præsterskap på 1600- och 1700-talen.Det er noen år siden, og jeg tok Lorents Løring med i betraktningen også. Jeg er igrunnen like klok.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til Torkild (185): Jeg har bygdedelen av gamle Kvikneboka, men dessverre ingen skanner. Men i alle fall:På s. 120-122 gjengis diverse segl og bumerker ang. bl.a. Hals i Kvikne.--Hans Hals Storeng i 1710 og 1713, begge segl, men helt ulike, det ene inneholder et bumerke.--Knut Nilssen Veen i 1713, segl med bumerke, som ligner litt på Hans Storengs samme året. Dette gjelder hoveddelen av merket i seglet.--Knut Nilssen Veen i 1702, bumerke, som ligner ganske mye på merket i seglet til Amund Olsen Stae, som vel er svigerfar til to av Knuts brødre. (En Erik Stae har et partielt likt merke i 1658. FB nevner ingen Erik der da, kun en Anders Eriksen.) Merket kan beskrives som ”skjelettet” i en sekskant eller åttekant (jfr. snøfnugg), eller for den saks skyld ”sprikende staur”.--Hans Nilssen Totlund i 1702, bumerke, likhetstrekk med bumerkene til Hans Storeng og Knut Veen, men da dreid 90 grader i forhold til disse (en normal variasjon). Nevnte merke består kun av streker parallelt og vinkelrett. ”Stammen” kan sies å være en H med en side forlenget. Dette spiller gjerne på forbokstaven i Hals.Jeg vet ikke om en kommer noe videre med dette.Det vises også et merke for Nils Storeng i 1658. Dette må gjelde Storeng på Tynset, siden en Nils da kun finnes der.Ang. Ingeborg Johansd. på Brevadsli, synes jeg det virker langt mer sannsynlig at hun kommer fra lokalmiljøet i Kvikne og Innset enn fra Finland. Det finnes jo en og annen Johan ved verket (kfr. f.eks. Prytz, Schwanner, Francke), som evt. kan være faren, alternativt kan han være gårdbruker. Ingeborg har ingen sønn Lorents eller Lars, så faren heter neppe det.

[Gjest Randi Broli]

(189): Det var i Kvikne II (O.T. Hagen 1951) jeg først så at Ingeborg Johansdatter skulle være en prestedatter fra Viborg i Finland. En såpass spesiell opplysning kan da ikke bare være tatt rett ut av lufta. Ingeborg og Nils Hansen Hals hadde visst bare en sønn, og han het Hans (f ca 1735). Døtrene deres het Anne d.e. (ble voksen og gift), Maren, Johanna, Anne d.y., Dordi og Ingeborg. Maren, Johanna og Dordi ble gift til Innset.Jeg har ikke oversikt over Prytz, Schwanner og Francke, men vet at An(n)e Friderichsdatter Smith (datterdatter til Ingeborg og Nils) ble gift med Jacob Povelsen Prytz i 1781.Mvh Randi

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til Randi (190): En mulighet er jo at 'Viborg' er kan være en feiltolking av et eller annet norsk gårdsnavn, eller for den saks skyld slektsnavn. I tillegg til de nevnte slekter ved verket som bruker navnet Johan finnes det også i verksledelsen enkelte med samme navn.Ut fra giftermålet mellom Anne Smith og Jakob Prytz (fra Brevad) og det at to døtre på Brevadsli heter Anne, er det en ørliten mulighet (også i tid) for at Ingeborg kan være en datter av Johan Iversen Prytz og Anne Olsd. Seter like i nærheten. Jakob Prytz har brødrene Knut, Anders og Johan, som gjør det tenkelig at faren, Pål Knutsen Prytz, f. 1730 og bergsmed ved Neverdals gruve, kan ha Johan Prytz som farfar, som muligens går i tid. I et slikt fall vil Anne og Jakob være tremenninger. Jeg er ikke sikker på om Anne Seter er Johan Prytz sin første kone, siden hun muligens er rundt 20 år yngre enn han. Hun er nevnt etter brødrene (den første f. 1681) og en søster på s. 455 i NKB, men kan likevel gjerne være eldre enn disse. (Den Gullaug jeg tidligere har nevnt som verkssmed Esten Knutsens ektefelle, kan tenkes å være av et evt. første ekteskap, men det avhenger av Anne Seters fødselsår.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

FB inneholder noen flere data om Jens Nilssen, som derfor tas med som tillegg til (130):På s. 127 opplyses at Jens Nilssen er fullmektig for og svoger til hr. Hans Lauritzen. Med ”svoger” her menes antagelig svigersønn.I 1652 saksøkes Jens Nilssen og to andre for innbrudd hos Jakob Simensen på Innset, der de har fjernet en del inventar. Jens sier at det er han som eier huset, og saken utsettes.I 1657 saksøkes Jens Nilssen av berghauptmann Leppine for gjeld på 42 rdl., hvorav 12 rdl. mens Jens har vært hytteskriver.I 1658 saksøker Jens Nilssen på prestens vegne Erik Brekken, g.m. Marit Olsd., for tyveri. Denne får skussmål fra tre prester i perioden 1637-43 (Tynset, Selbu og ”Innherred”, muligens Inderøy?)På s. 168 nevnes Simen i 1652 som tjener på Bjørgan hos Jens Nilssen.

[Gjest Stein Ole Kjær]

Vet ikke om dette er kjent eller ikke (antagelig er det); i et skifte i 1704 etter Sognepresten Lars Friis nevnes Mons= Anders Lustü og Mons=Eriksen Aalborg.Stein

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg aktet et innlegg om Johanne fra Viborg, men støtte på problemer og må nok først fortsette den opprydding jeg har påtatt meg i min Hjemmeside når det gjelder 'KVIKNE 2001'KVIKNE 2001 side 511'I 1726 solgte boet etter Hals, Brevadsli til Nils Hansen Hals på Storeng. Da Nils døde 17 år senere var nettoen----'Kommentar: Hvis vi antar at han minst var 26 år ved gårdkjøpet må han ha levd 1700-1743KVIKNE 2001 side 465HANS JENSEN HALS ( - 1752) g datter av Lossius ?Sønner f 1689-1606HANS HANSEN f 1689 g m Mette Aalborg 1689-Barn Hans, Anders, Nils ( - 1743) med flere.Kommentar: Nils (- 1743) er sønn av Hans Jensen Hals. Ikke av Hans Hansen.Jeg har forsøkt å holde tunga rett i munden, men dette må i høi grad overprøves.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (193): Dette dreier seg kanskje om presten Lars Kristoffersen Friis i Skee i Båhuslen (funnet ved nettsøk), så disse har vel da neppe noe nært forhold til Kviknepresten Friis fra Trondheim (så vidt jeg husker), samt Aalborg-slekten i Kvikne.Til Leiv (194): Hyggelig at du tar deg tid til å følge med her, det bør være ganske interessant, siden dette personmiljøet opptrer såpass mye i Kvikne, med mye etterslekt. Jeg har nettopp forsøkt å se hva du har liggende på nettsiden din om Hals, men jeg kommer kun til personindeksen, og resten svarer ikke, hverken på Opera eller Avant Browser. Slik har det vært ganske lenge, så en eller annen funksjonsfeil er tydeligvis et hinder, hva den nå kan bestå i.

[Gjest Stein Ole Kjær]

Tja - nå stod det i skiftet at denne Lars Friis var Sogneprest i Tønset da.Stein

[Gjest Stein Ole Kjær]

Beklager Sognepresten i skiftet het Niels Friis og holdt til på Tønset.Stein

[Gjest Stein Ole Kjær]

Skiftet ligger forøvrig her LenkeStein

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Så var det oppklart. Nils Jenssen Friis, f. 1628, er i alle fall ikke far til Jens Nilssen, som vel er eldre enn dette. Den etterslekt hr. Friis måtte ha i Kvikne, stammer for øvrig ikke fra hans kone, den har nok evt. utgangspunkter litt spredt rundt i bygda ellers. Til tider kan avstanden mellom liv og lære bli litt stor.Siden Friis på datidens manér må finne seg en standsmessig ektefelle i Kvikne, blir det Lorentz Lossius sin enke som får æren av å bli den utvalgte. Dermed blir Friis stefar til bl.a. Anders Lossius, som nok er den 'Monsieur Anders Lustü' du nevner i (193). 'Monsieur Eriksen Aalborg' er vel helst en feiltolking av Christen Andersen Aalborg, som har hr. Kristoffer som svigerfar, altså bror til Anders Lossius.

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg mener å huske at initialene i det ene bumerket var HHSS, som må stå for Hans Hansen Storeng (pga de to s`ene). Videre mener jeg å huske at seglene ikke var like, men at de begge inneholdt noe som kunne se ut som drueklase (som det selvfølgelig ikke er, men jeg greier ikke å forklare det på en bedre måte). Hvordan stemmer dette med initialene i de to bumerkene? Var initialene HJS i det andre seglet?mvh Torkild