Gå til innhold
Arkivverket

[#35514] Slekten Hals i Kvikne


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

Beklager det inntrufne ang. Lars Svendsen. Dette vet jeg faktisk, men overså det i farten.Jeg vil anta at enkelte lesere her også kan ha interesse av Arnt Stavnes tema 28441, der det ligger en del data om fadderforhold hvor medlemmer av Hals-familien i Kvikne opptrer. Har noen andre forslag til løsninger enn min antydede, må de gjerne komme med dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Ole (227): Hyggelig å se deg innom her. Viser til mitt innlegg (150) der jeg nevner presten Anders Mikkelsen Aalborg, som av Østigaard påstås å bo på Sæmingsbruket på Vingel. Siden dette også angår deler av Hals-slekten, benytter jeg anledningen til å spørre om du vet noe om denne presten faktisk finnes, og om han kan tenkes å være far til Kristen Andersen Aalborg i Kvikne (og Jens A. Aalborg i Sørum)?Jeg regner med at Østigaard ikke har grepet denne personen rett ut av løse luften, selv om ingen slik er nevnt i Vangsboka som sønn av hr. Mikkel Aalborg der, og heller ikke registrert i FB på Vingel. Hun som skal være søsteren bor i alle fall på Tynset, og har Vingel som enkesete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Tynset II, side 405. Ledet Nedre (Pålsmoen)'Lars Svendsen Sund fra Os kjøpte garden i 1738 sammen med mange andre av arvingene etter Lossius. Lars Sund bodde på Lossgård, men hadde også Pålsmoen.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Nygaard

Under Lossgård står det Lars Svendsen Sund, Kvikne. Jeg var ikke klar over at det står noe annet under Pålsmoen. Jeg finner bare ingen Svend på Sundet på Os. Her må man sjekke Streitliens originalkilde, hvis det er noe belegg for opphav på Os. Sundet finnes også på Røros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Er det noen i denne tråden, med intresse for å finne ut mer om dette som behersker Gotisk håndskrift? Vi sitter med domspapirer fra Skåne der Jens Andersen Hals går igjen sammen med faren. Vårt håp er at noe i disse papirene kan bringe lys over denne saken. Selv har vi 'litt' problemer med denne skrifta.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Et lite, kildekritisk spørsmål:I et nabotema - #14070 (14) osv. - drøfter Ole Nygaard (ON) og undertegnede Finne-Grønns bruk av ordet 'utvilsomt' om forholdet mellom Jens Andersen og personene nevnt i 1713-skiftet.Det er visse nyanser mellom oss mht. hvor snevert vi skal tolke dette ordet. Men det kan ihvertfall jeg leve med.I innlegg (228) i nærværende tema skriver Odd Roar at han 'regner med at Østigaard ikke har grepet denne personen rett ut av løse luften,...'Dette gjør Odd Roar 'selv om ingen slik (person) er nevnt i Vangsboka som sønn av hr. Mikkel Aalborg der, og heller ikke registrert i FB på Vingel.'Har vi kanskje alle en tendens til å tolke informasjoner o.l. mest mulig positivt hvis det går i favør av vår egen fasit?Og som alle nå er blitt klar over, er dette et spørsmål man også strever med i visse forskningsmiljøer...Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Men han er altså nevnt hos Østigaard, som jeg velger ikke å stole helt og fullt og fast på, pga. litt for mange helt unødvendige feil ellers i teksten, samt den litt 'løse' stilen. Dette er grunnen til spørsmålet, og jeg mener da her faktisk å være litt kritisk, og ikke ta alt som presenteres for 'god fisk'.Det er synd en ganske sjelden får svar på slikt som dette, da det faktisk dreier som opphavet til ganske mange (altså ikke kun meg), inkl. en del av Hals-miljøet i Kvikne, og en del Hals-ætlinger vil kanskje ellers blant sine aner finne denne Aalborg-slekten. Jeg bidrar selv med ganske mange, til dels ukjente opplysninger og påviste sammenhenger (som ingen har oppdaget før, bl.a. i dette tilfellet), som krever litt tidsbruk og av og til også timebetaling til 'skrifttydere'. Det hadde da vært greit om en fra tid til annen kunne få svar på egne spørsmål også. (Jeg stiller ikke så veldig mange.) Hensikten med et forum som dette er vel mere å utveksle informasjon, enn å bedrive enetale.Jeg synes også at herværende tema gjerne kan vinkle litt mer på tilgrensende slekter til Hals, og ikke bare være monotont opptatt av en nærmest evigvarende diskusjon om den ene eller andre Jens er faren. Jeg synes vel at det snart er indikert godt nok hva som er den klart mest sannsynlige løsningen ang. dette, og finner det da mer konstruktivt å ta fatt på enkelte andre sider av Kvikne-miljøet. Det er rett og slett snakk om litt effektiv bruk av tid og innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Misforstå meg rett, Odd Roar. Jeg mente faktisk å være litt selvkritisk, for én gangs skyld.Ellers synes jeg det er kommet fram utrolig mye spennende stoff omkring de ulike miljøene på Kvikne, ikke minst takket være din innsats. Og som du vet, er jeg også svært interessert i Aalborgene.Det som blir utfordringene her, som ellers, er om vi er tålmodige - og ærlige - nok når vi ikke får kart og terreng helt til å stemme overens. Og som Thor Heyerdahl fikk erfare, det er forskjell på det mulige og det sannsynlige. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Det som forundrer meg litt her, er at slekten Hals er så viktig, mens ingen en gang er i stand til å stadfeste om presten Anders Aalborg faktisk finnes i Tolga. Disse to slektene tilhører nok det samme danske personmiljøet, og ut fra antall ætlinger og deres innsats i samfunnet, bør de vel begge være av stor interesse.Da er det faktisk ganske rart at ingen andre enn jeg her i landet (+ nordmøringen på DIStreff, som forteller at Kristen Aalborg i Øysund i Nordland er opphav til Tynset-slekten via Flæskum ved Ålborg, noe jeg ikke tror) har noe som helst å tilføre ang. dette (annet enn å gjenfortelle til dels feilaktige data fra avskrevne bygdebøker). Opphavet ble ikke funnet i årene 1900-2000. Vil det kunne skje i dette hundreåret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Dette er ikke for å virke urimelig, men hvis du ser på navnet på denne debatten så er det Slekten Hals i Kvikne. Du burde kanskje starte en ny tråd med Aalborg navnet.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Den finnes allerede. Men disse slektene er en del innvevet i hverandre, og tilhører geografisk og sosialt samme type dansk personmiljø. Dessuten opplyser temastifter Torkild i (23) at han ønsker at dette temaet også skal omhandle tilstøtende slekter til Hals, nettopp fordi disse griper inn i hverandre (er det så vanskelig å forstå?), slik at informasjon om slike kan påvirke oppfattelsen av Hals-miljøet, og evt. bidra til å løse problemer ang. dette.Derfor vil en mulig identifisering av Aalborgs opphav kunne påvirke forståelsen av Hals-familiens virksomhet i Kvikne og sosiale forbindelser i strøket. Jeg finner det derfor naturlig å stille spørsmål som tidligere nevnt ang. dette. Dertil bidrar jeg ganske mye her til å belyse Hals i Kvikne, via å påvise en rekke indisier som vel knapt hadde blitt lagt merke til hvis jeg hadde latt være å skrive innlegg. Da er det faktisk litt irriterende at en ikke en gang verdiges svar på noen få egne spørsmål, som faktisk angår opphavet til svært mange personer rundt i Norge, og som nevnt også en del av Hals-slekten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Dette kan bety hva som helst. Lars Hals var fadder til Ida's datter Greta. Greta var f. 1698, dpt. 22 feb. 1698 i Everöd. Ida var Jøns Andersen Hals og Metta Pedersdatters datter. Dessuten så ligger det opplysninger gjemt i disse gotiske tekstene: [url="http://slektsforskning.com/bilder/Pict0132.jpg>http://slektsforskning.com/bilder/Pict0132.jpg http://slektsforskning.com/bilder/Pict0133.jpg http://slektsforskning.com/bilder/Pict0139.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Viser til (52). Dette er også en mulighet: Om Lars J. Hals er halvfetter av Jens Andersen Hals, og ikke bor altfor langt unna, kan han vel godt tenkes å være fadder hos sin (halv)filleniese. Fadderskap innenfor en slik krets er vel ganske vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Jeg har liten kunnskap om slekta Ålborg og vet vel egentlig ikke noe mere enn det, som har kommet frem i dine innlegg. Det er jo noen interessante teorier å bygge videre på. Jeg stammer selv fra slekten Aalborg via min slekt fra Ween (så jeg er selvsagt interessert i å finne ut mere). Problemet har bare vært at jeg så langt ikke har kommet noen vei. Ettersom det har dukket opp Aalborger rundt omkring i landet har de like fort blitt luket ut. Jeg hang meg en stund opp i den Aalborg slekta, som er nevnt i boken om Moestue-slekta. Jeg mener jeg første gang så boka på statsarkivet i Hamar. Jeg tror ikke det er særlig sannsynlig det er en forbindelse der, men en vet aldri. Den Aalborg slekta som er nevnt der er iallefall interessant nok. Hvis jeg skulle finne noe nytt vil jeg legge det ut her. Jeg synes det er positivt at du tar med informasjon om Aalborgslekta her. Det samme gjelder også andre slekter både på Kvikne og Innset. I sommer tok jeg meg en tur til Røros for å se på byen og bergverket der. Det var virkelig en interessant opplevelse. En kan jo tenke seg at det var mye likt mellom bergverkene på Røros og Kvikne i gammel tid, både når det gjaldt folk og teknikker? Det som jeg synes kan virke litt rart er at det ser ut som det kanskje var liten vandring av folk mellom Røros og Kvikne ,mens det var endel forbindelse mellom Orkdal og Innset/Kvikne. Kan dette stemme? Kanskje dette mest gjelder min slekt og deres nærmeste.mvh Torkild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk til Torkild (241) for et interessant innlegg.Grunnen til min irritasjon i ovenfor er at folk som muligens kjenner til om ”presten Anders M. Aalborg i Vingelen” er virkelighet eller kun en fiksjon (det er jo litt rart at han ikke finnes i noen utgitte bøker, kan han være forvekslet med en annen prest?), ikke kan ta seg det lille bryderiet å svare kort på slikt. Når en selv faktisk bidrar ganske mye til å finne ut av dette miljøet, er slikt lite inspirerende, og fører i alle fall ikke til at en kommer videre med saken, som også angår Hals, siden disse to slektene faktisk kan tenkes å ha forbindelser i Danmark.Men jeg kan i alle fall opplyse følgende: Den Aalborg-slekten som finnes i Nord-Østerdalen er, som jeg med all sannsynlighet har påvist, samme slekt som Aalborg i Akershus / Østfold (bl.a. Rakkestad), med opphav i Jens A. Aalborg på Val i Sørum, med kone fra Asak nær Lillestrøm. En oversikt over en del av denne slekten finnes boken om familien Bassøe. Så vidt jeg husker gjelder det (presten?) Jens Jenssen Aalborg med etterkommere. (Han er fetter av Hans H. Hals Storeng og Per Larssen Storeng sine koner.) Jeg tror navnet Kristen / Kristine forekommer også hos disse. Moestue-slekten har vel opphav i samme distriktet, men jeg vet ikke om det er vår Aalborg eller bondeslekten fra Eidsvoll det da er snakk om?Bergverksmiljøene er interessante nok, da de samme slektene ofte finnes flere steder, og til dels pendler mellom dem. Slike bevegelser foregår mellom Kongsberg og Kvikne / Røros / Meldal, mellom Kvikne / Meldal, mellom Kvikne / Røros (f.eks. Prytz), men muligens noe mindre mellom Røros og Meldal (er ikke helt sikker på det). Dertil utveksles det folk med en del mindre verk, f. eks. Selsverket og nyere verk rundt Trondheimsfjorden.Også lasskjørerne kjører fra Tynset-trakten til både Røros og Kvikne. Nærmest størst blant disse er vel den i dette temaet tidligere omtalte Knut Estensen Amundstuen / Skåret og sønnen Esten Knutsen Lossgård, som tjener nok (på et mangfold av hester) til å kjøpe opp en god del gårder, som fordeles i familien. Det minner litt om dagens pengegalopp her i landet.Mange av verksfolkene som hentes fra Tyskland er etter min mening ikke å anse som ”arbeidere” eller proletarer, men stiller mer på linje med dagens velutdannede ingeniører, siden de er eksperter på til dels svært krevende og viktige prosesser (som smeltingen på 1600-tallet, ifølge Støren, dertil garmakingen). Enkelte av disse tjener nær det samme som deler av verksledelsen, og da blir ikke giftermål med presteætlinger og familier av typen Hals særlig uforklarlige, selv om noen synes å mene det. I Meldal fortelles det at bondedøtre drar på skogen for å skaffe seg kullbrennere til ektemenn i stedet for vanlige bønder. Det sier jo sitt.Skal en forstå slike forhold, er det viktig å se historien med litt samtidige øyne. Det virker jo ganske rimelig at en godt kyndig tysker i svært inntektsbringende metallbearbeiding i ”stand” må overgå en normal bonde på den tid, og den ”fattigdommen” som av og til beskrives, skyldes nok heller frykt for kongens skattlegging og bøter enn reell armod.Jeg vil anbefale bergingeniør Ragnvald Størens skrifter, som gir en grundig innføring i verksforholdene, og også later til å inneholde færre feil enn en del annen litteratur. (Størens sannsynlige opphav er slektene Schwanner og Francke i Kvikne og Meldal via Johan Johansen i Soknedal, stamfar til embetsslekten Støren. Det virker sannsynlig at han er identisk med hyttemester Johan Johansen Schwanner i Budal, f. 1666, antagelig i Meldal.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Mange takk for et interessant innlegg (242): Jeg kjenner forsåvidt til bergingeniør Størens skrifter. De finnes på mikrokort hos Guneriusbiblioteket i Trondheim.Det er mulig at min teori om en Anne Nilsdatter Hals gift med Tor Andersen Gridsibekken får seg en alvorlig knekk. Jeg kan se utifra notatene mine at Lars Jensen Bjørgen (som jeg mener er sønn til Jens Nilsen Hals på fra Totlund og Marit Amundsdatter Amundstuen) er gift første gang med Siri Jørgensdatter Bjørgen (datter av Jørgen Iversen Bjørgen og Maret Larsdatter). Lars Jensen Bjørgen gifter seg deretter sannsynligvis med den langt yngre Kari Nilsdatter Gridsibekken ( vet ikke hvor jeg har det fra). Kari mener jeg er en datter av Nils Tolsen (husmann på Mo?), som jeg antar er sønn av Tohl(Tor) Andersen Gridsibekken og en hypotetisk Anne Nilsdatter Hals. I denne sammenhengen blir Lars Jensen og Nils Tohlsen søskenbarn. Det jeg no lurer på er om det var noe i veien for at en person på midten av 1700 tallet giftet seg med sitt søskenbarns datter? Ellers lurer jeg jo litt på om noen av de som har planer om utgivelse av artikler, som omhandler Hals slekten, har noe syn på denne teorien. Jeg er fullstendig klar over at den er basert på ett svakt grunnlag. Men allikevel er det en del indisier til fordel for teorien. Hvis teorien stemmer tror jeg i allefall antallet medlemmer i Hals slekta vil øke betraktelig.mvh Torkild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Til Odd Roar (og andre interesserte). Det ser ut som du er interessert i endel av de samme slektene som jeg stammer fra så jeg tenkte jeg kunne ta med noen enkle oversikter som viser hvordan min tilknytning til slekter i Innset og Kvikne er:Jeg bruker vanlig nummersystem. Det vil dermed mangle nummer for de personene som mangler i anetavlene.Mere innformasjon finnes om de fleste personene i bygdebøkerne for Kvikne, Innset, Rennebu og Meldal.Generasjon 1: 1) Katrina Jakobsdatter Rønning Kvikne som er min tipp tipp oldemorGenerasjon 2: 2)Jakob Person Rønning f 1785 3) Ingeborg Arnesdatter BruaGenerasjon 3: 4)Per Svendsen Sverja 5)Kathrine Johansdatter Haugen 6)Arne Halvorsen Brua f 1770 7)Marit Toresdatter Leet (Tynset)Generasjon 4: 8) Svend Person Sverja 9)Dordi Tohlsdatter Gridsibekken 10)Johan Pettersen Haugen 11)Ingeborg Hansdatter Botnan 12)Halvor Mikkelsen 13)Ingeborg Arnesdatter Kleiva 14)Tore Embretsen Leet f.1739 15)Kari Pedersdatter ÅenGenerasjon 5: 16)Per Svendsen Sverja f 1667 med foreldre Svend Stensen Enlid Budal og Siri Pedersdatter 17) Lucie Svendsdatter f.ca.1683, som skal være fra Røros ifølge bygdeboka for Kvikne. Jeg føler meg ikke sikker på at hun er mor til alle Svends barn på Sverja og heller ikke at hun er fra Røros. 18) Tohl(Tor) Andersen Gridsibekken 19)Anne Nilsdatter Hals fra Totlund (dette er en hypotese) 20)Peter Olsen Haugen 22) Hans Olsen Botnan f.ca.1681 23) Ingeborg Iversdatter (Bagge?) på Botnan f.ca. 1690 Det er vel rimelig å anta at hun er datter på gården som nevnt i tidligere innlegg. 24)Mikkel Halvorsen Fra Hæverli i Rennebu 25)Kirsti Pedersdatter 26)Arne Rasmusen i Kleiva f.ca.1704 på Utby i Tynset 27) Anne Jensdatter (Storeng?)Jeg har en liten hypotese om at hun er datter av Jens Hansen Hals og Ingeborg Kristensdatter på Storeng. 28)Embret Toresen Leet f.1707 29)Marit Mortensdatter Nyhus f.1708 datter av Morten Simensen Nyhus og Karin Hansdatter av presteslekta på Tynset 30) Peder Johnsen Åen ( sønn av John Pedersen Åen og Kari Klemmetsdatter f.1713 31)Mari Olsdatter Sottdalen Generasjon 1: 1)Karen Jonasdatter Gorset fra Rennebu som er min tipp tipp tipp oldemorGenerasjon 2: 2) Jonas Johnsen Hol f.1763 3) Marit AsbjørnsdatterGenerasjon 3: 4)John Rasmusen Bustad 5)Malena Jonasdatter Grutseter f.ca 1729 (mener jeg å huske) 6)Asbjørn Eriksen Myrhaug f.1754 7)Marit Jørgensdatter Myren f.1756Generasjon 4: 8) Rasmus Jørgensen Bustad 9)Kari Johnsdatter Bjørkhaugen f.ca.1792 10)Jonas Johansen Grutseter f.1685 Hans foreldre er sannsynlighvis Johan Johansen Schwanner og Margrethe Jonasdatter Rafvel. 11) Anne Toresdatter Lo 12) Erik Pedersen Myrhaug 13)Kari Asbjørnsdatter Langklop Hun er datter av Asbjørn Rasmusen Lanklop f.1680 (som igjen må være sønn av Rasmus Trondsen og Maret Asbjørnsdatter Stae i Kvikne) 14) Jørgen Svendsen Myren foreldre Sven Ellevsen Myren og Marit Andersdatter 15)Marit Knutsdatter Aunet Generasjon 1: 1)Olava Maria Christophersdatter Hun er min tipp tipp tipp oldemorGenerasjon 2: 2)Kristoffer Nilsen f.1785 2)Karen Hansdatter LienGenerasjon 3: 4)Nils Simensen Ween 5)Berit Ingebrigtsdatter (jeg har ikke greid å finne hvor hun kom fra). 6)Hans Nilsen Lien f.1735 7)Anne Jonasdatter BjørgenGenerasjon 4: 8)Simon Nilsen Ween f.1718 9)Kirsti Hansdatter Storeng 12)Nils Hansen Lien 13)Ingeborg Johansdatter 14)Jonas Jakobsen Bjørgen 15)Kirsti Tohlsdatter GridsibekkenGenerasjon 5: 16)Nils Simensen Utgard Tynset 18) Hans Hansen Hals Storeng 19)Mette Kristensdatter Aalborg 24)Hans Jensen Hals på StorengKommer også borti Schwanner slekta via Kari Jonasdatter f.1712 gm Tore Eriksen Syrstad i MeldalKommer borti Schaar slekta via Lisbeth Tostrup gm Jørgen Jørgensen SchaarKommer borti Balstad slekta på Seter i Kvikne via Kirsten Larsdatter Balstad gift på soknes i Støren. Hun var datter av Lars Mortensen Seter og (Barbro Eriksdatter?) i Kvikne.Har også slekt fra Myren i Innset:Generasjon 1: 1)Kari Sivertsdatter MyrenGenerasjon 2: 2)Sivert Halvorsen Myren f.ca 1741 3) Ane JohnsdatterGenerasjon 3: 4)Halvor Sivertsen Myren f.1702 5) Kristine KristensdatterGenerasjon 4: 8)Sivert Pettersen Myren 9) Berit HalvorsdatterDette var ment som en veldig enkel oversikt.mvh Torkild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Tar et nattlig inntitt på temaet.Takk til Torkild for at vi nå får lov til å snakke om noe annet enn Hals her også, de er jo ikke alene i Kvikne! (NB! Hals er fortsatt aktuelle på dette temaet.) Finner mye av interesse i de to siste innleggene, så dette kommer jeg med kommentarer til etter hvert.Men nå tar jeg kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til Torkild: Kan foreløpig gi deg en svært sannsynlig oppdatering ang. Ween:Berit Ingebrigtsd., g.m. Nils Simensen Ween, står i NKB s. 388 oppført som Berit ”Ingebrigtsd.” Støen, f. 1741. Hun har barna Kristoffer, Simen og Kjerstina. Svigerforeldrene heter Simen og Kirsten (Hals), så jeg vil anta at hennes far da er Kristoffer Støen, dvs. at hun ikke er datter av, men søster til Ingebrigt Støen, som passer godt i tid. Hun er i så fall datter av verksmed og kunstsmed Kristoffer Knutsen Støen og Kirsti Danielsd. Stuesjøen. (Jeg ætter selv fra Daniel-slekten på Stuesjøen via Nordigard Neby på Tynset.) Kristoffer er sønn av verksmed Knut Kristoffersen Smedplassen og Såttdalen, f. 1673, som er sønn av den 'tyskfødte' gruvesmeden Kristoffer Knutsen ifølge NKB s. 28. Det vil ikke forundre meg mye om de to Kristoffersdøtrene jeg tidligere har omtalt, som er gift med verkssmed Esten Knutsens sønner, på et eller annet vis er av denne slekten og / eller ætter de muligens fra den tyske smelterslekten Siewers fra Elbingerode i Harz, som kommer til Kvikne via Kongsberg? Smelter Kristoffer Andreassen Siewers (Sivertsen) har sønnen Ole Kristoffersen, som ifølge Støren er hyttemester i Innset i 1660-årene. (Smelting og smiing har jo mye til felles, siden begge fag dreier seg om bearbeiding av smeltet eller oppvarmet metall.) Her bør en også ta en titt på slekten på Graneng, med Ole Kristoffersen, f. 1678 som sønn av Kristoffer Olsen. (Kan Ole være bror av Knut Kristoffersen Såttdalen? Det passer godt i tid, og Kristoffer 'Knutsen' ser ikke særlig tysk ut, er denne Kristoffer kanskje heller svigersønn av en Knut, og heter Olsen selv? NKB inneholder en del feil, så dette er en mulighet. Dette er vel å merke en fabulering, og må ikke tas som noen sannhet.) Ole K. Graneng er gift med Marit Pedersd. Stuesjøen (TB II s. 304). Også på Stuesjøen bedrives smedvirksomhet.Kirsti Stuesjøens mor er Anne Ingebrigtsd. Bubakken fra Kvikne. Interessant nok er sistnevntes niese, altså Kirstis kusine, Marit Knutsd. Bubakken (med morfar Morten Utgård), g.m. nettopp Ole K. Granengs sønn, pliktsfut Ole Olsen, f. 1722. (De er foreldre til sorenskriver og Eidsvollsmann Anders 'Rambech' d.y., med lånt etternavn fra A.R. d.e.) Annes far, Ingebrigt Brynildsen (g.m. Ingrid Knutsd.), er bror av Anders og Lars Brynildsen Storeng (NKB s. 34), ifølge NKB sønner av en Brynild Larssen på Storeng, som i likhet med sønnen Anders, ikke finnes nevnt der i FB, som imidlertid nevner en Guri Brynildsd. g.m. Ole Olsen på Bubakken på 1670-tallet.Simen Nilssen Weens andre og 33 år yngre kone, Anne Olsd. Såttdalen (NKB s. 31), er datter av Ole Olsen Stuesjøen (nevø av Ole K. Granengs kone) og Marit Mortensd. (nok Utby eller Utgård). Annes søster Dordi er andre kone til Ingebrigt Knutsen Bubakken, med mor True (Turid?) Mortensd. Utgård. Han er fetter av Kirsti Danielsd. Stuesjøen (dvs. Nils S. Weens antatte svigermor). Her bør en merke seg navnene Anne og Dordi, som antyder et mulig opphav i presteslekten, i så fall helst via Utby.Kristoffer Nilssen Weens bror Simen, f. 1779, er gift med Ingeborg Arnesd. Knappset, datter av Arne Knutsen Amundstuen (med søster Dordi) og Lisbet Olsd. Botnan. (Ingeborg er dobbelt kusine, genetisk sett betyr det 'halvsøster', av min tipptippoldefar, Ole Iversen Hylen, som er bosatt på Tynset, med kone fra Flaten i Alvdal.) Ingeborg Knappsets farmor er Ingeborg Kristoffersd., en av de to Kristoffersdøtrene jeg nevner ovenfor, og som jeg prøver å se i sammenheng med slektene Såttdalen, Graneng og Siewers. En kan merke seg at Ole Olsen Granengs bror, Kristoffer Olsen på Brandvål i Kvikne, har eldste datter Malene. Knut Amundstuens bror, Sakarias Baggården, er gift med en Malena Kristoffersd. Tidsforskjellen mellom disse to Malene svarer til en generasjon.Nå tror jeg det får være nok for en liten stund, og jeg håper det ikke er særlig mange feil i teksten. For øvrig er det fortsatt tillatt å skrive om Hals her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Karen Jonasdatter Gorset var fra Gorsetslekten i Oppdal.Du finner henne og hennes slekt på min Hjemmeside eller på Google ved å søke 'Karen Jonasdatter Gorset'Har du avvik, hører jeg gjerne fra degmvh Leiv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Tar med litt mer om de tyske verksslekter i Kvikne og Meldal, som Torkild nevner i (244):Ang. Schaar-slekten (som vel ikke finnes i Kvikne, men kun i Meldal og Orkdal), viser jeg til mitt tema 28533, der jeg i (133) konkluderer med at de to hovedgrenene av Schaar (i Buskerud og Sør-Trøndelag) antagelig har opphav i to foreløpig ukjente brødre, nemlig 'Jørgen Jørgensen Schaar, født sent på 1640-tallet på Kongsberg', bosatt i Meldal, og 'Johan (alt. Hans) Jørgensen Schaar, f. på 1650-tallet', bosatt på Kongsberg. Disse er da sønner av Jørgen Jørgensen Schaar, f. 1625, som igjen er sønn av den tyske byggmesteren Jørgen Schaar ved sølvverket, som på 1640-tallet leder byggingen av de første store ”kraftverkene” eller maskinanleggene her i landet, med flere hundre meter lange overføringslinjer fra de store vannhjulene til pumpesystemene i gruvesjaktene, som alt da er opptil 50 m dype. Om dette kan en lese i artikkelen 'Bergverk og bergmannskultur på Christian 4.s tid' av Bjørn Ivar Berg i Fortidsminneforeningens årbok 1988 (s. 69-70, 76-77 og 80).Viser også til 4. avsnitt i (124) i nevnte tema ang. familien Schaars samfunnsposisjon (kfr. lignende slekter i Kvikne), samt Jørgen J. Schaar Dombu sin felles svoger med Ludvig Holberg (presten Nils Tostrup). For øvrig er Jørgen Schaar gift med Inger Jakobsd. Tostrup, ikke Lisbet (som nok er navnet til hans mor). Inger Tostrup har kun brødre, så hvis hun har navn etter mormoren (minst like sannsynlig som at det kommer fra farssiden), som synes å være prestefrue ( pga. mye geistlig etterslekt her), er min foreløpige gjetning at moren Mette Hansd., som først er gift på Gjemnes, kan være et av de 'mange små barna' i 1641 hos presten Hans Svendsen i Inderøy, som er gift med Inger Lauritzd. (Kristensen) 'fra Ålborg'. (Ifølge S.T. Dahls prestebok s. 101. Jeg utelukker ikke at hennes far er identisk med hr. Lauritz Kristensen i Frosta, som ser ut til å kunne gå i tid. Det forutsetter i så fall at han oppgir sitt presteembete noen år før han dør, og flytter til Danmark. Se Dahl s. 78.) Dette er vel å merke kun en teori grunnet på navn, miljø og geografi, så andre muligheter kan selvsagt tenkes. (Hr. Hans Svendsen er for øvrig ifølge Dahl et sannsynlig tippoldebarn av kongens stedfortreder i Norge, rikshovmester Nils Henriksen til Austråt.)Viser dertil til (38) i samme tema, der jeg bl.a. omtaler slekten Prytz. Jeg stiller meg for øvrig litt tvilende til deler av den fremstillingen som finnes på den angitte nettsiden, særlig det at Dichter og Prytz skal være samme slekten. Men de kan kanskje ha en eller annen ekteskapsforbindelse?Viser videre til (32) og (33) i tema 28533, der jeg omtaler familien Schwanner på Grutseter og (mitt opphav) Petter Johansen Schwanner på Voll i Meldal, i yngre år antagelig dreng hos den godt eldre 'trekvartbroren', lensmann Andreas ”Frank” på Kalstad. Petter er sannsynligvis helbror av Jonas Johansen Schwanner (Grutseter), som omtales av Torkild i (244) i herværende tema, og vel da farbror til Malena Jonasd. Grutseter, som også nevnes der. Mor til Petter og Jonas Schwanner må ifølge Størens opplysninger antas å være Johan Schwanners andre kone, Margrete Jonasd. Rävfel, som er datter av kullbrenner (i Meldal) Jonas Nilssen Rävfel, som vel er sønn eller bror av Nils Nilssen Rävfel i Kvikne, og gjerne slektning av ”Rafael smelter” samme sted (hvis ikke disse to er samme person?), med mor Gjertrud Halvorsd., som i FB s. 97 omtales som lærer i trollskap! Rafael-navnet kommer her fra Falun, men den litt franske stilen tyder kanskje på et opphav i Liège-området i Ardennene (Belgia)? Jonas Rävfel er i følge Støren svigersønn av garmaker og hyttemester Andreas Frantzen Francke i Innset, som i tillegg er farbror til Johan Schwanners første kone (Barbro Pettersd. Francke), dvs. at Johan Grutseters andre kone er filleniese av første (eller andre svigermor kusine av første kone, og niese av første svigerfar).Navnet Schwanner, som vel gjerne betyr 'svanejeger', henspiller kanskje på den fuglefangsten bergverkene i Europa på denne tiden har privilegium til å drive. (Kfr. slekten Falck med opphav i Falkenér, dvs. 'falkefanger'.) Jfr. den ovenfor nevnte artikkel av B.I. Berg (s.80) om dette.Ang. Leet på Tynset kan jeg nevne at Odd Håkon Tjades utskrifter av fadderlister på Tynset fra tidlig 1700-tall av er tilgjengelig på DA,. Disse kaster lys over forbindelsene der på den tid, og kan bidra til å avklare slektslinjer. Bruk denne: LenkeAng. (246) om Daniel-slekten på Stuesjøen, så nevner Støren en ”Daniel smelter” fra Falun, som senere er kullbrenner. Daniel Stuesjøen er først nevnt i 1629, mens Kvikneverket formelt opprettes noen få år senere (etter at funnet er blitt meldt i 1632). Drives det muligens litt i skjul for kongen de første årene? ”Daniel svenske” skal avskjediges i 1634, og må vel da ha vært der en tid. Han arbeider likevel flere år senere fortsatt som smelter ved verket. Tatt i betraktning at folket på Stuesjøen driver med smedvirksomhet (bl.a. selger Erik Embretsen Stuesjøen belgpiper rundt 1663, ifølge FB s. 228), og at navnet Daniel vel ikke akkurat er svært utbredt i området, vil jeg slett ikke utelukke at Daniel Stuesjøen og ”Daniel smelter / svenske” kan være samme person. Dette virker faktisk ganske sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Takk for noen interessante innlegg. Det er mye det går an å sjekke videre på her. Det er en liten ting jeg lurer på, som ligger godt utenom temaet her. Siden Mette Hansdatter, som var gift med Jakob Fredriksen Tostrup nevnes her har jeg lyst til å spørre hvorfor det kan virke, som om det er utelukket at hun er av Nøhring slekta. Når hun er nevnt på Nordmøre mener jeg å huske at hun er nevnt med navnet Nøhring. Jeg vet det er flere med navnet Nøhring på Nordmøre og at det sannsynlighvis blir antatt at hun har Nøhring navnet fra ett annet ekteskap. Men det kan jo også være motsatt, att noen av barna har tatt navnet Nøhring fra sin mor? Såvidt jeg husker nevnes hun med navnet Nøhring etter(?) at hun er blitt enke etter Jakob Tostrup. Da ville det vel være mere naturlig at hun kalte seg Tostrup. Kan det være en mulighet for at hennes pikenavn er Nøhring? Slekta Nøhring er representert bl.a. i Trøndelag tidlig på 1600 tallet ved fogden Jakob Hansen Nøhring. Den er også nevnt i Båhus. Det finnes også en Hansdatter Nøhring gm Stiftskriver Hvid sønnafor.Når det gjelder Berit Ingebrigtsdatter Støen i innlegg 246, er det nok rimelig sikkert at hun er en Ingebrigtsdatter (hun er nevnt slik flere ganger). Det er helt tydelig at det er en form for forbindelse til slektene på Støen siden hun kaller seg Støen når hun gifter seg og det er flere av fadderne som kommer fra Støen, samt at navnet Ingebrigt er vanlig der. Men jeg er ikke i stand til å finne hvordan et eventuelt slektskap fremkommer. For alt jeg vet kan hun jo være oppfostret der. Det er jo også merkelig at sønnen får navnet Christopher. Det er vel lite trolig at dette kommer fra Christopher Lossius som er den eneste på farsiden med dette navnet.Nils Simensen Ween og Berit Ingebrigtsdatter hadde følgende barn:1)Kiersten Nilsdatter f.1776 faddere Ingebrigt Støen, Ingebrigt Simensen Ween, Kiersten Storeng, Marit Moen, Malena Skogstad2) Simen Nilsen f.1779 fadder Simen (Moen?), Daniel (Støen?), Marit Støen, Mette...3) Christopher Nilsen f.1785 Faddere Hans Hansen Lillefoss, Esten Nilsen, Ole Christophersen Støen, Kari Iversdatter, Anne Iversdatter, Aletta Hansdatter Storengmvh Torkild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk til Torkild for et til dels svært interessant svar. Er enig i at mye her kan diskuteres videre, men vi havner jo av og til litt langt unna temaet, så det bør kanskje opprettes ett eller flere nye slike, så vi får en ryddig debatt.Det du nevner om Tostrup er som nevnt av stor interesse. Jeg vet at Mette Hansd. har en sønn Markus Jørgensen Nørring, f. 1651 og bosatt i Gjemnes, men kjenner ikke til at hun faktisk benevnes Nørring også som enke, som jo i så fall tyder på at hun faktisk er født med dette etternavnet. (Kan Jørgen her være feilskrift for Jakob, dvs. at hun alt rundt 1650 er gift Tostrup?) Dessuten lurer jeg svært mye på hvem hennes mann Jakob Fredrik(sen) Tostrup er sønn av. Av en eller annen merkelig grunn har ingen noensinne klart å finne ut av det. Jeg foreslår derfor å stifte et nytt tema for videre utredning av disses slektsbakgrunn. Imøteser gjerne en kommentar om dette.At Berit Støen nevnes som Ingebrigtsd. flere steder, men likevel har en sønn Kristoffer, som antagelig kalles fra hennes side, synes jeg fortsatt tyder mest på at hun egentlig er datter av Kristoffer Støen (det tyder jo fadderlisten også på!), kfr. at Nils Jenssen Hals antagelig to ganger benevnes 'Nils Hanssen'. Men en mulighet kan være at hun er i tjeneste på Støen når hun gifter seg. (Har av og til sett at tjenestested brukes som navn ved giftermål, men det er vel ikke særlig vanlig.) Siden navnet Ingebrigt / Embret er utbredt i strøket, kan hun i så fall være fra nesten hvor som helst, men er hun fra Tynset, vil hun kunne finnes i dåpslisten der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.