Gå til innhold
Arkivverket

[#35514] Slekten Hals i Kvikne


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torgeir Kvalvaag

Dette gikk for fort. Ser jo ved nærmere ettersyn at spørsmålet blir helt gærn't. Unnskyld. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg har ikke observert noen sønnesønn av pliktsfut Knut Bagge i Innset som er født tidlig nok til å være far til Kirsti. Imidlertid kan (mitt opphav) smelter Iver Knutsen Bagge på Botnan i Kvikne (sønn av smelter Knut Iversen Bagge og Ingeborg Knutsd.), som er voksen i 1664, tenkes å ha en sønn 'Knut Iversen', som evt. kan være Kirstis far. Imidlertid har jeg ikke sett noen slik Knut Bagge nevnt i Kvikne. Kan han evt. finnes på Røros?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Til Randi i innlegg 36.Hvis Karen var en datter av Jens Andersen Hals i Ystad, så kan det jo virke som om teorien om at Jens var gift to ganger kan stemme. Første barnet her kan være en oppkalling etter Jens som døde i Bollerup i 1696. Dorthe kan være en oppkalling etter Jens sin første kone som vi ikke har funnet så langt, men som vi antar kan ha hatt navnet Dorthe/Dorothea. Dorothea er et navn vi stadig vekk støter på i Ystad i forbindelse med skifter Hals-familien var nevnt i. De to andre barna til Karen vil jo evt. kunne være oppkalt etter Elias sine foreldre (Erich er jo ihvertfall en oppkalling).Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Nei, jeg har overhodet ingen tro på at Karen var datter av Jens Andersen Hals. De 8 søsknene i 1713 var helsøsken og etter alt å dømme født i tidsrommet første halvdel av 1650-tallet og utover til kanskje rundt 1670 eller noe senere. Dette passer ikke med Jens Andersens livsløp. De 4 første barna til Karen og Elias er mest naturlig oppkalt etter besteforeldrene, og så har de vel tatt fatt på oldeforeldrene med Nils. At Jens Andersen kan ha hatt en 1. kone Dorothea må evt være en tilfeldighet.Mvh Randi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Jeg skal ikke kategorisk si at det du sier her er feil. Men jeg har litt problemer med å forstå hva du mener med at det ikke passer Jens Andersen Hals sitt livsløp. Han er født ca 1636 og kan altså være vel gift i allerede i 1654-1656. Nå vet ikke jeg hvilke av søskenen fra skiftet i 1713 som var eldst. men Hans døde ca 1752 og logisk sett er han da født etter 1665 engang. Vi har funnet tre barn av Jens Andersen Hals og Metta Pedersdatter. Øllegård er født ca. 1682 og Ida giftet seg med Kyrckoerda Jacob Simonson i 1694 som 'jungfru'. Etter det jeg har sett av aldre på de som giftet seg på denne tiden så vil jeg anta at Ida da var mellom 14 og 20 år. Hun kan altså være født mellom 1676 og 1682 (da Øllegård ble født. Broren Hannibal vet vi desverre ikke alderen på, da dette var etterlatt åpent ved begravelsen i 1705. Men ettersom det ser ut til at han var ugift så bør han ha vært en 'lillebror'. Det kan ha vært flere barn som kan ha dødd tidlig men kirkebøkene går desverre ikke langt nok tilbake.Dette er bare noen fakta/betraktinger om dette som vi ikke vil finne svar på før håndfaste kilder er på plass. Navneoppkalling har aldri vær akseptert som bevis i slektsgransking.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marit Snilsberg

Kaster inn et skudd i blinde, da det virker som om samtlige her har god kunnskap om Kvikne og Innset hytteplass.Jeg har to aner, begge bergverksarbeidere fra Innset hytteplass som jeg ikke har funnet ut noe om. Kristen Jenssen 1692-1761 gm Marit Olsdtr Nesset 1690-1736 og bodde på gården Nesset i Flora, Selbu.Knut Persen (Pedersen) - d. 1741 på Røros gm. Berit Olsdtr (Fossum). Barn: Didrik, Knut, Per. Berit ble som enke gm. Sakarias Nilsen fra Sverige og bodde på gården Bakken i Flora, Selbu.Noen som har vært borti disse to bergverksarbeiderne? Takknemlig for all informasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Stein (280): Det var Nils Jensen som var den eldste av de gjenlevende brødrene i 1713, og kanskje også den eldste av hele søskenflokken. Nils var etter alt å dømme født senest 1653 (jfr myndighetsalder lenger opp). Jens Andersen var for ung til å være faren. Menn giftet seg sjelden før de kunne forsørge en familie, og den tjenesten som Jens hadde hos Galtung og Werner Nielsen (254) virker som typiske utdanningsstillinger.Jeg vet ikke når Hans Jensen døde, men det var neppe i 1752. Jeg har notert at han var i live 1727. Kirkeboka begynner i 1740. Derimot døde hans sønn, Hans Hansen Storeng, i 1752, og her står det nøyaktig alder. Han var født i 1689.Når ingen halvsøsken er nevnt i skiftet av 1713, så er nok dette fordi det ikke eksisterte noen.Etter alt det som har kommet frem ovenfor kan jeg ikke med min beste vilje se at Jens Andersen er far til søsknene i 1713, og når de Robelin i tillegg sier at det var Jens Nilsen som var faren, så tror jeg han har rett i det.Randi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg får føye til: Hvorfor finnes det ingen Anders Jenssen eller en Peder Jenssen i denne søskenflokken? Særlig siden de er helsøsken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Nok engang - jeg avviser ikke at Finne-Grønn kan ha tatt feil. Men å bytte ut hans påstand mot noe som kun baserer seg på navneoppkalling og feilskriving av navn - det gjør jeg gjerne når det kan dokumenteres noe bedre. Kan noen fortelle meg hva det står i skiftet fra 1713 som ville fått Finne-Grønn til å være så kategorisk?Til Randi - det du skriver er logisk nok - bortsett fra at både gutter og jenter ser ut til å ha giftet seg mye tidligere enn det du oppgir. Vi har sett eksempler på jenter ned i 12-14 års alderen og gutter ned i 15-16 års alderen.Odd Roar - hvis Jens var gift to ganger så kan det ha vært en sønn Anders i første søskenflokk. Peder ville evt. dukket opp blant barna han hadde med Metta Pedersdatter.I skiftet etter Hans Hansen Storeng som døde 17. feb. 1752, 63 år, 9 mnd., 3 uker og 4 dager gammel så finnes følgende barn: Hans 33, Anders 24, Christopher 22, Christen 19 Jens 16 og Peder 14. Kona var Mette Christensdatter. Skiftet ble holdt 26. mai 1752.I et annet skifte fra Storeng som ble holdt etter Enke Ingeborg Christensdatter 6. august 1723 finner vi følgende barn: Christen Jensen 8, Jens Jensen 5, Karen Jensdatter 19, Anne Jensdatter 16 og Dorthe Jensdatter 12.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Randi forteller i (282) at ingen halvsøsken nevnes i skiftet. Er alle disse døde da, og har de ingen etterslekt?Ang. Hans Hanssen Hals Storeng, så er det rimelig at han har sønner Anders, Kristoffer og Kristen, siden hans kone, Mette Kristensd. Aalborg (min 4-tippoldefars søster), jo har far Kristen og bestefedre Anders (Aalborg) og Kristoffer (Lossius).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Hvor kan jeg lese/finne dokumentasjon om denne hytteskriveren. Det som står i Kvikneboka om at denne søskenflokken fra skiftet i 1713 skal være barn av soknepresten i Eidanger må vel ihvertfall være feil.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Det var dette med ekteskapsalderen. På 1700-tallet har jeg registrert at piker i 13-14 årsalderen er blitt gift her i byen. De har da tilhørt det høyere borgerskap, men brudgommen har vært langt eldre. Hvilke gutter som kan ha blitt gift da de var 15-16 år går over min forstand. Selv kongesønner fikk vel som oftest vente til de hadde noen flere år på baken. Men når du sier det så må det vel være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

At gutter giftet seg som 15-16 åringer hørte vel med til sjeldenhetene. men hvis vi sier 17-20 så var nok ikke det sjelden. I denne prossessen med å finne opplysninger rundt Hals-familien i Ystad så har jeg sett flere eksempler på at jentene ble gift i 12-15 års alderen. I tillegg at guttene ble gift som sagt mellom 17-20. Har sågar sett en som ble gift som 17-18 åring, og satt som rådmann som 19-20 åring. Men som du sier - disse hørte nok til det høyere sjikt av befolkningen. Det med myndighetsalderen spilte nok ikke så stor rolle tydeligvis. Men i denne letingen etter holdepunkter om hvem som var far til barna fra 1713-skiftet, så bør hver sten snus og ikke noe avvises. Jeg har hele tiden forsøkt å være åpen for alle løsninger. men som sagt, jeg har vondt for å se at Finne-Grønn griper dette ut av lufta uten å bygge det på noe. Dette også sett i lys av at Lassen i boka om Familien Hals fra 1902 både foreslår og avviser soknepresten i Eidanger i løpet av to setninger ;-) og denne boka var skrevet før Finne-Grønn kom med sine opplysninger i NST III 1932.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (288): Hytteskriver Jens Nilssen Hals nevnes ved Innset Hytte i 1655/56 i en liste i Størens verkshistorie, ellers vel ikke der. Men han har jo vært omtalt litt i dette temaet, med fremsatt forslag om hvem han evt. kan være sønn av. Dessuten har jeg listet opp hans bravader nevnt i FB. Google finner ham ikke, men det er jo lenge siden han levde.Denne setningen finnes i Østigaards beretning om hr. Hans Lauritzen (lenke tidligere i dette temaet): --Men i 1656 søkte Jens Hals på Kvikne overbergmester Barth på Kongsberg om gruveløyve på Høyåsen 'på Folldal, ei mil nordvest fra Steigen og Baugen'. Jens var fullmektig for Herr Hans og var nok handlanger for prosten.-- (Han var nok helst gift med prestedatteren Dorthe også. De var gjerne det på den tid. Min anm.)Vi må vel ut fra dette kunne anta at Jens Hals i Kvikne finnes, men at han også er prest i Eidanger er vel mindre sannsynlig. Det dreier seg vel heller om en navnebror i samme slekten.Kanskje noen andre kan veilede litt mer detaljert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

For de som ikke har lest dette tidligere.Utklipp fra Kjærulfske Studier av Klitgaard:Anders Jensen Kjærulf, Søn af ovennævnte Jens Andersen Kjærulf, ejede ved Midten af det 16. Aarh. i hvert Fald en Del af Kornumgaard og boede der4. Han nævnes (af Dyrskjøt) 1534, boede en Tid i Børglum Bispestols Gaard, Kjølskegaard, Hallund Sogn og var i Aarene omkring 1540 Foged i Jerslev Herred5. Da han ikke. nævnes som Selvejer i Præsteindberetningen af 1568, var han formodentlig død for denne Tid; hans Eftermand som Foged, Peder Jensen i Kjølskegaard, nævnes 15546. Hans Hustrus Navn kendes ikke og Antallet af hans Børn heller ikke, men han synes i hvert Fald at have haft 1 Søn, Jens Andersen Kjærulf, og 3 Døtre, at hvilke Døtrene omtales først, da vi hurtigst er færdige med dem. 1. . . . Andersdatter Kjærulf, gift med Anders Thomsen i Kongens - gaard i V. Brønderslev; han anføres 1568 (Præsteindberetningen) som Ejer af en jordegen Gaard, som han vel har faaet med sin Hustru. 2. . . . . Andersdatter Kjærulf kaldes 1568 (Præsteindb.) ªJens Kierulffs Søster´ og havde da en Bondegaard ªsom hendes egen´. Hun blev antagelig gift med Peder Mørk i Musted (Jerslev S.), der før 1680 solgte en Søsterlod i Kornumgaard til Admiral Peder Munk1. Peder Mørk var Søn af Herredsfoged Hans Mørk i Saltumgaard (Hvetbo H.) og Halvbroder til den senere Herredsfoged Vogn Hansen Mørk i Saltum. 3. Anne Andersdatter Kjærulf var gift med Anders Skriver (se S. 11) i Hals Fogedgaard, men er vel næppe identisk med den Anne Andersdatter, der havde Livsbrev paa nævnte Gaard af Abbed Anders Andersen i Vidskøl Kloster, kgl. Stadfæstelse 15. Aug. 1558. I Fæstebrevet hedder det bl. a., at hun skulde forbedre den forfaldne Gaard, og at hun ikke maatte gifte sig igen uden Abbedens Samtykke2. Anders Skriver, der maaske var Søn af Jens Kjærulf i Halne (se de Ældste Led S. 10), anføres i Præsteindberetning fra V. Brønderslev 1568 som Ejer af 3 smaa Bol der i Sognet; dem havde han antagelig faaet med sin Hustru3. 1580 blev han Medlem af Guds Legems Lav i Aalborg, døde 24. Juli, 1589 og ligger tilligemed sin Hustru begravet under Korgulvet syd for Døbefonten i Hals Kirke. Hans Bomærke ses paa Gravstenen. Hans Hustru overlevede ham og døde maaske i Kjærsgaard (i Hellevad Sogn). Ægteparret havde i Følge Dyrskjøt 2 Sønner og 2 Døre ªtil Alders´. — Den mest bekendte af Anders Skrivers Sønner var Jens Andersen Hals, der var Købmand og Raadmand i Aalborg, og som døde 1627 i Marstrand, hvortil han var flygtet, da de kejserlige Tropper rykkede mod Aalborg. Om ham kan navnlig henvises til A. H. Nielsen: Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg, S. 128, samt Tillæg I og II til samme; D. H. Wulff: Jens Bang og Lassen og Raschs Stamtavle over den norske Familie Hals, hvortil dog er at bemærke, at denne Familie i Følge nyere Undersøgelser — af Arkivar Finne Grøn — ikke nedstammer fra Raadmanden, men fra hans Broder1, der ligeledes hed Jens Andersen, men kaldte sig med Slægtsnavnet Juel. Han boede i Halsgaard og var Kronens Delefoged til Aalborghus i Aarene 1600—1613 og maaske ogsaa før. I Jordebøgerne 1609—13 staar ªJens Andersen Juell boendes udi Hals haver hans Gaards Landgilde fri, for hand er Delefoged i forskrevne Hals Birk´. Han døde o. 1614, thi i Regnskabsaaret 1. Maj 1614 til 1. Maj 1615 fik Niels Jensen Stedsmaal paa Halsgaard, ªsom Jens Andersen fradøde.´ I Gulvet i Hals Kirkeskib ligger nærmest Koret en Gravsten over ham og Hustru Anne Andersdatter, men hans Dødsaar er ikke udfyldt herpaa, hvorimod den bærer hans Bomærke. Hans Enke blev gift med Niels Jensen Skjelvig (Schel- wig, Skielwig osv.), død 1631, der ligeledes var Dele- foged her og som maaske, er identisk med den Niels Jensen, der 1609—13 var Birkefoged her. Han havde 1617—18 Hals Kongetiende i Fæste, og 16. Maj 1620 (maaske hans Bryllupsdag) gav han og hans Hustru et Alterbord til Hals Kirke eller lod Alterbordet staffere. Jens Andersen Juel havde følgende Børn: Anders Jensen Hals, Raadmand i Ystad, fra hvem den norske Slægt stammer, død 1667; Niels Jensen Juel, Knud Jensen Juel, Delefoged i Hals Birk, optraadte 18. Juni 1632 paa Aalborg Ting paa sin Broder Anders Jensens Vegne som Kreditor i Raadmand Jens Hals' Bo, levede 1661, da han nævnes i Hovedskattemandtallet som Enkemand, ingen hjemmeværende Børn, var død før Broderen i Ystad, og hans Arvinger angaves at bo i Hals; Birgitte Jensdatter, gift med Christoffer Christensen fra Ulsted; Anne Jensdatter, som 12. Marts 1630 tog Tingsvidne ved Hals Birketing angaaende sit Skudsmaal; hun har vel da forladt Egnen.Jeg kan ikke finne noe sted noen beretning om at Niels Jensen Schelwigs sønn Jens Nielsen skal ha beveget seg mot Norge. Ettersom det er noen som mener dette er tilfelle så finnes det sikkert kilder som bekrefter dette. Jeg kan akseptere at man ut i fra den setningen som Odd Roar siterer, kan anta at det har vært en Jens Hals i Kvikne på denne tiden - men hvordan blir han koblet til Danmark??? Og hva oppgir Østigaard som kilde for sin beretning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(286:) Skiftet på Storeng i 1723 etter Ingeborg Christensdatter (enke etter Jens Hansen Hals ?) viser at ekteparet ble g. før 1704 og derfor kanskje er f. rundt 1665-1680. Dette passer dårlig med antatt f.år på Jens far, som skal være ett av '1713-barna', Hans Jenssøn Hals (ca.1655?-et.1727). Hva er feil her ?Denne Jens Hansen skal hatt søsknene Hans, Rasmus, Anne og muligens Niels, hvorav altså Hans er den det var skifte etter på Storeng i 1752. I tillegg til de 6 barna som er nevnt i skiftet (blant disse riktig nok alle de som Aalborg i innlegg 287 mener burde finnes der), har jeg notert en datter Kirsten Hansdatter Hals (ca.1732-1769), g. Simen Nilssen Veen (1719-1806). Er dette feil, siden Kirsten ikke er nevnt i skiftet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for info, selv om den er litt langtrukken og uoversiktlig.Min og andres holdning til dette er altså at den Jens Hals som nevnes i Kvikne, antagelig er den samme som Jens Nilssen, som bebor en hytteskrivergård der, og som med stor sannsynlighet er far til neste generasjons Nils Jenssen ved siden av, som inngår i Hals-familien på stedet. Dette trenger vel ikke gjentas flere ganger nå.At det ikke er dokumentert hittil at Nils Jenssen Skjelviks sønn, Jens Nilssen, er i Norge, er, hvis han likevel er det, ikke mer merkelig enn at mitt opphav i samme miljøet, dvs. Kristen Anderssen Aalborg, er sønn av en Anders med tilknytning til Danmark, uten at denne Anders i det hele tatt hittil er funnet i dokumenter. (Eller er han det, uten at en er klar over linjen til Kvikne, det vet ikke jeg.) Likevel kjenner vi jo i hovedtrekk sammenhengen, det gjenstår bare å kartlegge den mer nøyaktig.Det ser ikke ut som om dette temaet når en konklusjon før tidsmaskinen blir oppfunnet (av Reodor Felgen?), eller Roger de Robelin utgir sitt varslede verk om slekten. (Han må vel arbeide ganske intenst med dette, siden han slett ikke har noen få ledige minutter til hverken å svare kort på enkelte spørsmål ang. fortåelsen av sin Skankebok, kfr. mitt godt besøkte, men dessverre ufullendte tema 37907 (som vel antyder at dette opptar folk), eller nevne et konkret bevis for hvilken Hals Kvikneslekten ætter fra.)Skal vi nå fortsette med å diskutere om tidsmaskinen eller Robelins bok om Hals kommer først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

(294) er svar til (292).Så til (293): Den Ingeborg Kristensd. som her nevnes kan vel gjerne være datter av Kristen Nilssen som over tid bruker flere gårder her, bl. a. Storeng.Hvorfor kan ikke Jens Hanssen Hals, som gjerne er født på andre halvparten av 1670-tallet, være sønn av Hans Jenssen, født på 1650-tallet?Jens Hanssen skal altså ifølge (293) ha søsknene Hans, Rasmus, Anne og Nils -- rimeligvis kalt etter oldefaren hr. Hans Lauritzen, tippoldefaren hr. Rasmus Madssen, oldemoren Anne Rasmusd. og oldefaren Nils (Hals), alt. oppkallinger av disse i nær slekt. Siden disse til dels er prestefolket i strøket, er det vel naturlig å kalle dem opp i flere påfølgende ledd. Jens selv har nok navn etter farfaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jens Hansen Hals (f. 1675-1680) blir dermed vesentlig eldre enn sin bror Hans (død 1752), som skal være f. ca. 1689. I innlegg 293 gjengir jeg forøvrig ordet 'muligens' om hvorvidt Niels i Bredvaslia hører hjemme som bror her (han er vel f. rundt 1695-1700).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

NKB angir på s. 511 at Nils Hanssen Brevadsli kommer fra Storeng, så han tilhører vel da Hans Jenssens sønner, noe Jens Hanssen Storeng nok også gjør, som betyr at NKB's opplysning på s. 465 om at han skal være sønn av sin bror Hans Hanssen og Mette Aalborg (som nok også angis med feil fødselsår) helt opplagt er gal. Det bør vel snart utgis et rettelseshefte kombinert med litt utdyping av slektsregistrene i nye Kvikneboka, som da kan bli et bind II av denne med omtrent samme tykkelse.Ellers synes jeg vel snart det har vært terpet nok på dette nå, da det også finnes mange andre interessante slekter i dette strøket, som en med fordel kunne legge litt mer innsats i å finne ut av. Hva galt har egentlig disse forfedrene gjort som til evig tid skal måtte forbli anonyme fordi ingen gidder å bruke litt tid på dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Iflg. det jeg kan lese ut av opplysningene i Kvikne Bygdebok om barna til Jens og Hans Jenssønner så skulle de eldste være født omkring 1690. Kan dette stemme? Og hvor sikker er konklusjonen om at eldste sønn blir nevnt først i skiftene. Dette kan jeg for lite om og stiller derfor spørsmålet. Og hvorfor er ikke teorien om hytteskriveren nevnt i den siste Kvikneboka. Under Totlund så støtter forfatterene seg på de tidligere opplysningene som går via Ystad til Hals i Kjær Herred.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Stein, kunne du identifisere litt nærmere hvem du mener, når du her nevner 'Jens og Hans Jenssønner', hvis eldste barn skal være født omkring 1690. Mao. hvem var deres foreldre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Ole Kjær

Nå må jeg prøve å holde tunga rett i munnen. Har sittet med skifter og kirkebøker fra Skåne så det går snart rundt.Hvis jeg ikke er helt på jordet så skal Niels Jenssøn Hals og Hans Jenssøn Hals fra skiftet i 1713 være identisk med de som satt på hhv. Totlund og Storeng og styrte for sin bror kaptein Knut Jenssøn Hals, som bodde på Åset i Åmot.Slik jeg tolker opplysningene i Kvikneboka så vil begge disse brødrene ha eldste-sønner som er født rundt 1690. Hvis jeg ser bort fra 'regelen' om at eldste bror nevnes først i skiftet så kan altså disse brødrene ha vært ca 20 år når barna blir født og vi er da på ca 1670. Hvis det er slik at de eldste alltid ble listet først i skiftene, så faller dette fra hverandre og både Niels og Hans må være født før Knut Jenssøn Hals som skal være født rundt 1660.Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.