[#35514] Slekten Hals i Kvikne

[Gjest Jan Erik Aas]

Innlegg 125: Det var avskriftsfeil fra Krokmoens side jeg hadde i tankene.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Finner du slike gjengitt i mine innlegg må du gjerne si fra.

[Gjest Stein Ole Kjær]

Til Rigmor (122) - iflg. boken 'Familien Hals' av W. Lassen så var Mette rimeligvis datter av Søfren Christensen Hals, skredder, gift med Maren Kaysdatter. Disse levde omkring 1729 i Christiania, hvor de 19/12 1729 hadde en datter til dåpen ved navn Karen. Karen ble samme sted gift 10/10 1755 med skredde Rasmus Rasmussen Bagge. Mette ble gift med Henrik Preben Ramm 5/5 1752. I tillegg så står det under også en Karen Sørensdatter som 24/11 1784 ble gift i Christiania med 'Slotts-Udrider' Jens Krog. Jeg vet ikke helt, men dette kan være den samme karen som nevnt ovenfor som ble gift evt. for 2. gang.Stein

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Hei Stein Ole :)Takk skal du ha for informasjonen.Mvh. og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg viser til (110) og vil forsøke å gi en oversikt over de data som finnes om Jens Nilssen og Nils Jenssen i ”Folk og buplasser i Nord-Østerdalen”:164-:BJØRGAN: Jens nevnes i skattelistene og i kontribusjonslisten 1646.165-:BJØRGAN: Jens Nilssen Bjørge er fullmektig for hr. Hans i 1650 og 1657. Bruker av Bjørgan i 1657 med 1 hest og 12 kyr. Sist nevnt i 1657.INNSET: Bygselbrev i 1652 til berghauptmann J.C. von Leppine fra hr. Hans etter ”opplatelse” fra Jens Nilssen. Dette gjelder Lille-Innset, som eies av hr. Hans.166-:STORLI: Hytteskrivergård for Brevad smeltehytte. Jens Nilssen skylder i 1661 1 skinn, og er i 1665-66 bruker med 1 hest og 3 storfe. I 1663-64 er hyttemester Valentin J. Hartung bruker. (Det er mulig at disse to alternerer som hyttemestere for hhv. Innset og Brevad hytter.)BØRLI: Jens Nilssen bruker Stor-Børli i 1668.Generelt: Jens Nilssen saksøkes av (svogeren lensmann) Hans Hanssen (Tønset Utby) for gjeld til Ole Evensen i Bragernes (Drammen).167-:STORLI: Jens Nilssen bruker 1 skinn i 1670-71. I 1673 er han avløst av Ole Arnesen og Svein Eriksen, med en halvpart hver.BØRLI: Jens Nilssen bruker 1 skinn 1670-71. I 1673 er han avløst av Kristen Nilssen (som også bruker Seter og Storeng).Generelt: Jens Nilssen stevner i 1670 Henrik Fisker, men møter ikke. I 1673 møter han i retten på vegne av Ole Ulsets dreng, Mads Arnesen.Nils Jenssen STORENG er i 1678 fullmektig i retten s.m. Syver Anderssen Frengstad. (Han er altså da myndig.)168-:STORENG: Nils Jonsen bruker 1 skinn i 1685-89 og er lagrettemann i 1685.169-:STORENG: Nils Hanssen bruker 1 skinn i 1690 og er lagrettemann i 1694. Nils Jenssen bruker samme arealet i 1692-93. (Utvilsomt samme person.)Hans Jenssen bruker 1 skinn fra 1699 med bygsel fra fenrik Knut Jenssen Hals, som kjøper gården i 1696.Knut Jenssen, f. 1677, er dreng på Totlund, rulleført 1697.VEEN: Knut Nilssen bruker 6 skinn i 1699 med bygsel fra fenrik Knut Jonsen Hals, som kjøper gården i 1698.Knut Jonssen, f. 1677 på ”Storsteigen” (Storeng?), rulleført 1699, bruker da 6 skinn.Kommentar: Det nevnes tre brukere av Veen i 1690, med til sammen 12 skinn, dvs. 1 hud, som er hele gården. I 1699 er disse avløst av Knut Nilssen og legdsmann Knut Jonssen, hver med 6 skinn. Dette kan tyde på at det muligens kan finnes to Knut her, men Knut Jonsen, f. 1677, er helst den samme som Knut Jenssen Storeng, f. 1677. Hvis de to Knut Veen er samme mannen, som også NKB antar, mangler i 1699 bruker av halve gården, eller Knuts skyld er feil angitt i FB. (Det er kanskje forklaringen?). Hele gården eies i 1700 av fenrik Ruud.Så får vi håpe at dette klarlegger stoffet litt bedre.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Et par detaljer til:Det er i 1662 at Jens Nilssen saksøkes for gjeld.Siden han 2. august 1673 opptrer i retten, vet vi at Jens Nilssen fortsatt lever da. Siden nye brukere nevnes på Storli og Børli i 1673, kan han være død senere dette året, men han kan jo også tenkes å ha sluttet med gårdsdriften da, men likevel leve videre og være bosatt på et annet sted.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har (tror jeg) en gang sett Niels Jenssøn Hals (f. ca.1653?) oppført som 'prest i Kvikne' men dette er vel kanskje en feilslutning, muligens basert på at hans far (hytteskriveren) var g.m. prestedatteren Dorthe Hansdatter fra Tynset ? Noen antydning om hvem Niels' kone kan ha vært (Guru?) (enken etter Mads Totlund) ?Dernest: Har man kommet noe nærmere et svar på hvilken 'prestedatter' (f. ca.1665-1670?) som Niels' bror Hans Jenssøn Hals (ca.1660?-ca.1720?) var gift med ? Jeg har sett Hans Lossius foreslått, men noen slik kjenner ikke jeg til. Christoffer Lorentsen Lossius (ca.1641-1683) (sønn av første direktør ved Røros kopperverk) var sogneprest i Tynset fra 1667, men hans 4 (5?) døtre skal visstnok være 'gjort rede for'. Og en Niels Hanssøn Thisted var altså kapellan i Kvikne. (Når ?)Den forrige sogneprest i Tynset (fra ca.1655? og inntil 1667 pluss en periode pånytt fra 1675) var nevnte CLL's stefar Nils Jenssøn Friis (1628-1704), som giftet seg enda to ganger etter CLL's mor Kristine Andersdatter Meldahl's død (i 1670?). Jeg kjenner bare ett ektefødt barn av Niels, en datter Clara Bolette (f.ca.1700?) i hans 3. ekteskap m. Gidsken Pedersdatter Schjelderup, pluss et par barn han skal ha fått utenom ekteskap før og under oppholdet på Tynset. Én av disse (en datter) skal hans 2. kone Boel Clausdatter Stabel Friis (1635-1698) har tatt til seg som sin egen. Sporty. (Boel skal ha vært enke etter Bredo Stabell, prest i Bodø). Nils Friis flyttet rundt 1655 inn på gården Vollan i Kvikne.Men altså, hvem var far til kona til Hans Jenssøn Hals på Storeng ?

[Gjest Roger Fossum]

Jeg må medgi at det er en interessant teori som Odd Roar har. Da jeg selv er etterkommer av Knut Jensen Hals har jeg ikke arbeidet med Kvikne delen, men kan det finnes en mulighet for at Nils og Hans Jensen Hals ikke var sønner av hytteskriver Jens Nilsen, men gift med døtre av ham ??Forøvrig så er det ikke noe som sier at Jens Andersen Hals var født i 1636. Anders Jensen Hals kan ha flyttet til Ystad rett etter morens skifte i 1630. Han er nevnt i Ystads told- og akciseregnskaper første gang 23/9 1635. Det er vel denne datoen som Finne-Grønn går etter når han skriver at Anders og Sidsel Ring giftet seg omkring 1635, men de kan ha giftet seg før og dermed kan også Jens Andersen Hals også ha vært født før omkring 1636 som Finne-Grønn skriver.Vil også nevne at navnet Dorthe er en gjenganger i Ring slekten.Mvh Roger

[Gjest Roger Fossum]

Bare for å få med alle aspekter vedr. Anne Jensen Hals tilknytning til Ystad. Odd Roar skriver i innlegg 84'FB forteller derimot at Nils Jenssen Storeng i 1678 er rettsfullmektig, og altså da myndig. Nils Jonsen bruker Storeng fra 1685, Nils Hanssen Storeng er bruker i 1690 og lagrettemann i 1694, mens Nils Jenssen driver gården i 1691-93. Jeg antar at disse tre er samme mannen og identisk med fullmektigen i 1678, og at det dreier seg om Nils Jenssen Hals, som vel da senest er født på midten av 1650-tallet. (De er vel neppe identiske med sogneprest Nils Jenssen Friis.)'Når Per (132) nå etterlyser en prestehustru til Hans Jensen Hals bør det nevnes at det finnes en stor Friis slekt i Ystad.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til Per (132): Har ikke funnet det igjen, men det er vel Torkild som her i temaet antar at Nils Jenssen Hals Storengs kone på Totlund er datter av Hallstein Knutsen Storeng, f. 1618, siden Nils har sønnene Hans, Hallstein og Jens. Dette passer også godt med at Amund Olsen Børli, Stae og Amundstuen må antas å være svigerfar til to av sønnene. (Hr. Even Stensen Meldal er det til de to andre barna.)Hans Jenssen Hals har en sønn Rasmus. Siden han selv må antas å være dattersønn av hr. Hans, er det nærliggende å gjette på at han kan være gift i etterslekten til dennes svigerfar, hr. Rasmus Madssen, med utgangspunkt fra Fløtten Utby på Tynset. Hans kommer jo ikke til Storeng før i 1699, og kan derfor tenkes å finne en kone litt unna. Dette er vel å merke tipping. (For øvrig er hr. Hans muligens fetter av sin første kone, i så fall med felles bestefar hr. Hans d.e.)Til Roger (133): Hvis det stemmer at Nils Jenssen Hals er gift med datteren til Hallstein Storeng, er det vel rimelig å anta at Nils er sønn av Jens Nilssen Storli, noe navnet også tilsier.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med en lenke til presterekken i Kvikne og Tynset: http://www.kvikne.no/page/440. Bruk også 'les mer'! Det er mye interessant her. Samme forfatter har som nevnt skrevet verkshistorie også, men den blir visst ikke noensinne utgitt.Ang. myndighetsalder (kfr. Nils Jenssen i 1678), så kan jeg nevne at en mangedobbelt forfar av meg her på Vestlandet sitter som lagrettemann i 1643, da han neppe kan være mer enn 21-22 år gammel. Han er av bra slekt, og tingstedet ligger like ved, så det kan vel ha litt betydning. Men uansett må han vel da være myndig.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt om gården Totlund (Tollan) og Hals:Det trengs mer opprydding ang. Hals-miljøet i Kvikne. NKB forteller at Nils Jenssen Hals Storeng gifter seg med enken etter Mads Totlund, og at hun har sønnen Lars Madssen, som dør ung og ugift.FB derimot beretter at Lars Madssen Totlund er født i 1648, og sist nevnes som bruker av 8 skinn i Totlund i 1693. Han er da 45 år, og altså ikke død helt ung. Hans mor må være født senest rundt 1630, og kan derfor umulig være mor til Nils Hals sine barn. Mads Totlund nevnes for øvrig sist i 1660.På Storeng nevnes ”Nils Hanssen” sist i 1694 og Nils Jenssen i 1693, men på Totlund er ikke nevnt noen bruker i perioden 1694-1700. (I 1700 er eieren også her fenrik Ruud, kfr. Veen.) Nils Jenssen gifter seg ut fra dette antagelig inn på Storeng, der han da overtar svigerfarens bruk rundt 1685. Hallstein Knutsen Storeng, f. 1618, er sist nevnt i 1684. (Nabobruket overtar samtidig Lars Brynildsen fra Kristen Nilssen. Dette antas ut fra rekkefølgen i FB. Nok samme Kristen Nilssen overtar Stor-Børli fra Jens Nilssen et tiår tidligere. )Nils Totlund nevnes kun med én datter, kalt Marit, som er navnet til Hallstein Knutsen Storengs mor, i følge NKB s.463. Nils har altså også sønnen Hallstein, og nokså sannsynlig Knut 'Jenssen' alias Nilssen, altså tre Storeng-navn.Det er lite sannsynlig at en såpass solid gård som Totlund ikke brukes fra 1694 til 1700, så det er rimelig å anta at Nils Jenssen Storeng da overtar bygselen der fordi gården rett og slett er blitt ledig. At Knut ”Jenssen” (Nilssen?) Storeng, f. 1677, samtidig er dreng på nettopp Totlund støtter dette, han hjelper vel muligens foreldrene med gårdsdriften, før han litt senere blir bruker av Veen. (I 1700 har disse to gårdene samme eier.)Min konklusjon: Nils Jenssen Hals, gift med en datter av Hallstein Knutsen Storeng, driver hennes gård Storeng fra 1685 til nær 1694, flytter deretter med sin kone til Totlund, får der hjelp av sønnen Knut (muligens eldst), og overlater Storeng til broren Hans, med deres bror Knut Hals i Åmot som eier frem til 1700, da fenrik Ruud kjøper gården. Sistnevnte eier da altså både Storeng, Totlund og Veen, og sikkert flere gårder i bygda. Men det ser ut til at Knut Hals senere kjøper tilbake en del av dette.Dette virker etter min mening rimelig klart. Tror noen fortsatt at Nils Jenssen Hals kommer fra Skåne?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med en sannsynlig mulighet til: Nils Hals sin flytting fra Storeng til Totlund kan evt. skyldes at han på midten av 1690-tallet er blitt enkemann, og derfor har anledning til å gifte seg med en evt. enke etter Lars M. Totlund, som kan passe i tid. Men i så fall er ikke hun mor til Nils sine barn, som til dels ser ut til å være født rundt 1690.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Odd Roar, ut fra ditt lett retoriske spørsmål i (137), siste linje, lurer jeg på følgende:Om vi nå er enige om at de personene som er nevnt i 1713-skiftet (98) er søsken, mener du da at det er høyst mulig/sannsynlig osv. at tre søsken kan ha flyttet fra Kvikne til Ystad/Købehavn mens det er umulig/usannsynlig osv. at fem søsken er flyttet nordover fra Ystad til Åmot/Kvikne?I tilfelle dette er riktig oppfattet, lurer jeg på hva du bygger dette på. Gikk ikke flyttestrømmen i det aktuelle tidsrommet like mye nordover som sørover? Minst? Hilsen Torgeir.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Den gikk begge veier, men her taler de fleste andre data så mye for at Nils Jenssen, antagelig inngiftet på Storeng, er sønn av naboen Jens Nilssen Storli på hytteskrivergården, at en må faktisk spørre: Hva i all verden er det egentlig som tilsier at han ikke skulle være det? Det er i alle fall langt mer sannsynlig enn at han kommer helt fra Skåne, og jeg velger prinsipielt den mest tenkelige løsningen som mer naturlig enn den minst sannsynlige, så lenge det ikke kan føres et helt konkret bevis for at sistnevnte er den riktige. Så har vi jo navneskikken da...Hva er det som gjør noen aktører her så skråsikre på at Jens Nilssen ikke har etterslekt, og at Nils Jenssen like ved derfor ikke har noe med han å gjøre?Jeg gjentar: Før i tiden trodde mange at Jorden var flat, men det er færre av dem nå... (Det er jo dette med 'øynene som ser' da, dvs. at synsvinkelen her kan ha litt å si for forståelsen av sammenhengene.)Kan noen snart fortelle meg hvor mange data jeg egentlig må legge frem her?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Vel, ikke er jg medlem av Flat Earth Society og ikke er jeg så veldig skråsikker. Tvertimot har jeg mer enn antydet at for min del må du svært gjerne ha rett.Men det betyr ikke at det ikke går an å stille spørsmål ved enkelte ledd i din indisiekjede. For bevis har du vel ikke lagt fram, du heller.For først ble det mer enn antydet at Finne-Grønn selv må ha tilføyd bostedene Kvikne osv. i skiftet fra 1713. Så viste det seg at han hadde opplysningene fra originalen. Nå ansees det nærmest som bevist at han må ha funnet på forbindelsen mellom søskenflokken nevnt i 1713 og Jens Andersen. Det er mulig det er slik, men vi vet det ikke. Så kanskje noen og enhver skal være litt mindre skråsikre, sånn i all vennskapelighet. Flat jord-argumentasjonen er neppe særlig fruktbar i så henseende. Hilsen Torgeir p.t. på lånt PC.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Folk trodde lenge den var flat, siden det stod i gamle skrifter, mens de i enhver by ved åpent hav ved selvsyn kunne sett at skipene 'kom opp av havet' med kun masten synlig først, og at horisonten krummet seg i det fjerne. Hvis de hadde sett etter. Men de leste gamle dokumenter i stedet...

[Gjest Roger Fossum]

Helt enig Torgeir (141), man skal være meget forsiktig med å påstå det ene eller det andre før det foreligger noe bevis. Odd Roar kan ha rett, men det er foreløpig ikke kommet frem noe konkret bevis, hverken for den ene eller andre teorien. Det er dog alt for tidlig å forkaste Finne-Grønn's teori, med tanke på at alle henvisninger han kommer med, foreløpig ikke er sjekket. Jeg tenker da spesiellt på alle skiftene, dommer etc. etter Anders Jensen Hals. Det kan finnes noe her, samt i Rådstueretten han nevner.Odd Roar skriver at man bør gå igjennom materialet med 'åpne øyne', men er vel selv den eneste i denne debatten som konsekvent har skyggelapper for sin egen teori. Det finnes mengder av utredninger i genealogien som tidligere er bygget på kun navnelikhet og geografi, som senere har blitt forkastet da det har dukket opp bevis for det motsatte.Når jeg og Stein begynte arbeidet med å kartlegge personene i Ystad, så var det med tanke på å finne foreldrene til Metta og Sidsel Pedersdatter Ring. Ettersom vi stammer fra Knut resp. Sofie Hals så hadde vi ikke satt oss så meget inn i Kvikne delen, der det nå har blitt stilt spørsmål vedr. Jens Andersen Hals' farskap.Jeg skal derfor nedenfor redegjøre med 'åpne øyne' hva vi foreløpig har funnet og der Anne Hals står sentralt. Det er her meget interessant at uansett hvilken teori man støtter seg på, så kommer vi inn på slekten Ring.Om vi begynner med Odd Roar's teori så mener han og andre i forumet at Anne var datter av hytteskriver Jens Nilsen Hals og har reist fra Kvikne til Benestad/Ystad, ukjent av hvilken grunn, men kanskje gjennom slekt- bekjentskap og giftet seg der. Andre ting som kan støtte denne teori er navneopkkalling og geografi.Finne-Grønn's teori går ut på det motsatte, at barn av Jens Andersen Hals reiste nordover til Kvikne. Hva som er rett er foreløpig for tidlig å si men jeg mener at den Anne Elisabeth Hals som gifter seg i Benestad i 1687 er identisk med Anne Hals fra skiftet i 1713 selv om hun ikke nevnes som Jensdatter ved dette giftermål. Det som her kan styrke denne teorien er at hun gifter seg i området rundt Bollerup/Ystad og den eneste kjente med navnet Hals i dette området er Jens Andersen Hals. (En forklaring på at Øllegard Hals ikke nevnes ved skiftet i 1713 kan være at Jens Andersen Hals var gift to ganger).Tilbake til Anne Hals så giftet hun seg med Jacob Jensen Bonaventur. Vi har foreløpig funnet 4 barn, men leter fortsatt. Den første som er funnet er datteren Margrete som ble døpt i St. Maria kirken i Ystad i 1690. Videre så finnes sønnen Jens som ble begravet i St. Petri kirke i Ystad 1693. (født 1692). Denne sønnen har jeg foreløpig ikke funnet som født. Datteren Catharina som ble døpt i St. Maria kirken i Ystad i 1694 og sønnen Jens som ble døpt i St. Maria kirken i Ystad i 1695. Dette tyder på at foreldrene til Anne Hals het Jens og Margrete, vel og merke om det ikke finnes flere barn, men det får vi komme tilbake til.Jacob Jensen Bonaventur er sønn av Rådmann og byfogde i Ystad, Jens Jacobsen og Katarina Asmusdatter Risoer. Jens Jacobsen er sønn av Dorthe Pedersdatter Ring og Jacob Jensen.For de som vil se litt mer på Ystad delen kan de se på min hjemmeside, selv om alt ikke er oppdatert enda, så vil det komme, uansett hva som kommer fram til slutt.http://slektsforskning.com/Hals.aspRandi skrev i innlegg (113) ' kan ikke fri meg fra den tanken at det er et misforhold når det gjelder økonomi/sosial stand mellom Øllegard på den ene siden og endel av de 8 søskenene i 1713. Kan det bare skyldes forskjellige ekteskap og antall barn? 'Det er nok meget mulig. F. eks. så hadde Anders Jensen Hals store problemer med å betale skatterestanser på 1650 tallet. Vi må også huske på at det var to kriger i Ystad området på 1600 tallet. Den ene ble avsluttet i 1645 og den andre på 1670 tallet. I den siste krigen ble stort sett alle dansker plyndret. Arent Brandenburg kan dog ha unngått dette fordi han og Øllegard ikke bodde i Ystad, men i Søvde.Mvh Roger

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk til Roger i (143) for et oversiktlig og informativt innlegg.Den Anne Elisabeth Hals som gifter seg i 1687 er altså ikke nevnt som datter av en Jens. Det finnes jo en del andre med etternavn Hals på denne tid, og muligens flere Jens Hals også. Det er dermed ikke sikkert at hun er søster av brødrene i Kvikne. Hun kan jo like gjerne komme fra Danmark, som ikke ligger mange milene unna, og hun kan være i slekt med Jens Andersen Hals uten å være datter av ham. Men hvis det viser seg at hun er datter av en Jens Hals:Når Anne Hals har en datter med navnet Margrethe, kan dette muligens være en oppkalling av for eksempel Marit, et navn som brukes i Kvikne. Det kan tenkes at Jens Nilssen Hals er gift to ganger (ikke akkurat uvanlig), først med Dorthe Hansd. og senere med en Marit, og at Anne er datter av et slikt evt. andre ekteskap. Siden hun gifter seg i 1687, er hun vel ikke nødvendigvis født før midten av 1660-tallet, og det er i så fall en del år etter Nils Jenssen, som altså er myndig i 1678. Men dette motsies kanskje av skiftet i 1713? (Nils J. Hals Totlunds ene oppgitte datter heter faktisk også Marit, mens Hans J. Hals Storeng kun har en Anne, i følge NKB.)Jeg bruker faktisk ”åpne øyne” her, siden jeg velger å se denne slekten ut fra langt nyere, til dels grundig, lokal litteratur i Nord-Østerdal, heller enn å sitere eldre (utenforstående og uforstående?) bøker, med de feil som slike gjerne inneholder. Jeg vil anta at kildeutdrag fra Kvikne gir mer presis informasjon om forhold der enn en fjernere synsvinkel fra Danmark og Skåne kan frembringe, men begge er selvsagt nødvendige for å oppnå en mest mulig riktig virkelighetsoppfatning av denne type slektsforhold.Mine påståtte ”skyggelapper” her bidrar til å konsentrere oppmerksomheten mot forhold som andre glatt (og nærmest bevisst?) overser. En laserstråle er jo langt mer konsentrert effektiv enn vanlig utspredt lys kan være.Ang. mine utlegninger om Hals i Kvikne så presiserer jeg at forslaget om at Jens Nilssen Hals der er far til Hals-brødrene på samme stedet i utgangspunktet er foreslått av andre enn meg, og at min andel av dette er å samle og ordne indisier som kan bidra til å belyse og gjerne bekrefte teorien.

[Gjest Randi Broli]

Jeg har fulgt Karen Jensdt Hals og Elias Erichsen gjennom trolovelse, vielse og dåp av 6 barn i København i tiden 1700-1712. De tilhørte Holmens (Bremerholms) kirke som var for flåtens folk. Karen kalles alltid bare Jensdatter. Elias kalles matros, båtsmann, kvartermester og tilslutt båtsmann igjen. De flytter flere ganger. Det er krigstid, og i 1711 bryter det ut en pest som gjør at dødeligheten mer enn fordobles.Forlovere og faddere ser stort sett ut til å tilhøre forskjellige kategorier innen det maritime miljø, dessuten håndverkere og arbeidere. De eneste jeg kan identifisere er Lars Jensen Hals og hans kone Kirsten som er faddere to ganger hver, og dessuten studiosus Knud Knudsen i 1707, han er vel sønn av Knut Jensen Hals. Var han der hele tiden mellom 1707 og 1713? Det var sikkert ikke uproblematisk å reise på denne tiden.Ved trolovelsen i august 1700 er de ungkar og pige. Forlovere er Peder Pedersen færgemann i Adelgade og Laurits Juel skipper i K.S. i Rosengaden 26. Trolovelsen fant sted i Rosengaden 26. (1697-1713/oppslag 46)Ved vielsen i september 1700 oppgis Rosengaden som adresse. (1691-1795/90)Dåp Jens 1701. Nå bor de i Adelgaden. Faddere: Løytnant Jens Juel i Gothersgaden, skipper Anders [ ? ] i Rosengaden, skipper Peder Thorstensen? i Roesgade, Kirsten Lars Jenssens skipperkone i Rosengaden, Ingebor Olle Woggensøns Confordiskipper kone i Borregade, Boel Erichsdt. (1694-1702/300)Dorethe 1702. De har flyttet til Prindsens gade. Faddere: Lars Jenssen, Hans Hanssen baasmand ibid, Kipper? Anders Cornelisen, Kirsten Lars Jensens baasmand, Anna Hans Hansens skredder i Kongens gade, Anne Maria Hansdt. (1702-13/21)Malena 1705. De har flyttet til Borregaden [antagelig Borgergaden]. Faddere: Peder Pedersøn ferremand i Adelgaden, Jonas Suendsøn ferremand i Prindsensgade, Niels Jenssøn baasmand i Rosengade, Else Larsis? skipper Jon [ ? ] i Borregaden, Boel/Bore? Erichsdatter til [ ?? ] i Løvestræde. (Oppslag 157)Erich 1707. De bor i Borgegaden. Faddere: Knud Knudsen studiosus, Søvren Taysen studiosus, Peder [ ?]mannsen baadsmand, Catharinna Elisabeth Schrøders i Borgergaden, Johanna Catharinna Schurremand(s). (Oppslag 292)Niels 1711. De har flyttet til Rævegaden. Elias er nå kvartermester i 18. kompani. Faddere: Lars Jensen Hals skipp. i Lille Kong Gade, Jacob Ols. skipper i Ulvegade, Rasmus Jens. bryggersvend, Else Pedersdatter saugskiæres i rævegaden, Boel/Bore? Niels Biørns: brende[ ? ] i Pilestrædet, Johanna Pedersdatter i Nyhafn. (Oppslag 527)Erich 1712. De bor i Rævegade. Elias er nå båtsmann i 18. kompani. Faddere: Skip? Jacob Olsøn i Kongens Gade, Hans Jensen [ ? ]kiøbmand i Nyehafn, Lars Joens. prammand i Rævegade, Ane Pedersdatter i [ ? ], Karen Hansdatter i Printzens gade, Anne Maria Biørnsdatter tien udi Lærstrædet ved Byefoged? (Oppslag 575)Alt er fra de skannede kirkebøkene på arkivalieronline.dk. Hvor nyttige alle disse navnene er kan jo diskuteres, men hvem vet. Det er iallfall interessant å se på kretsen rundt dem. Håper det ikke er altfor mange feil, jeg har forøvrig forenklet litt og ikke vært helt bokstavtro. Det er endel spørsmålstegn, så hvis noen føler seg kallet...mvh Randi

[Gjest Per Nermo]

Jeg har notert Anne Jensdatter Hals (1664-1728) som g.m. Gunder Sølvesøn Buer. Er ikke sikker på hvor jeg har dette fra. Hun bor altså i Ystad i 1713. Hvis det er samme dame som g. seg i Benestad, Ingelstad Härad (nabobygd til Bollerup, Ystad) i 1687 med Jacob Jönsson Bonaventur så er antakelig Gunder Buer hennes ektemann nr. 2. Det kan virke som Jacob er f. rundt 1650, og Gunder er ventelig yngre.

[Gjest Roger Fossum]

Per 146.Jacob Jensen (Jönsson) Bonaventur døde 45 år gammel i den store pesten i Ystad i 1712. Jacob ble gravlagt i Ystad Sankta Maria kirken den 12 mars 1712.Mvh Roger

[Gjest]

Per, Anne Jensdatter Hals, som ble gift med Gunder Sølvesen 17.1.1715 i Vestre Porsgrunn, var datter av Jens Andersen Hals, prost og sogneprest til Førslev og Sneslev fra 1659 til 1660. Han døde i 1665 (begr. 8.11.) og var da kaldet til biskop i Viborg. Han var gift 1.m. Anna Davidsdatter og g.2. m Beathe Ingeborg Moth, f. 23.1.1646 og d. 23.10.1697.Jens Andersen Hals var sønn av Anders Jenssen Hals, Magister, Prost og sogneprest til St. Peders Kirke i Slagelse (Han kalte seg også Aalborg). Gift med Mette Svane, datter av Rådmann i Ribe Jens Lagessøn og Dorothea Hansdatter Svane. Dette iflg. W. Lassen/A. W. RaschStein

[Gjest Stein Ole Kjær]

Repeterer innlegget da jeg ikke hadde som intensjon å være anonym ;-)Per, Anne Jensdatter Hals, som ble gift med Gunder Sølvesen 17.1.1715 i Vestre Porsgrunn, var datter av Jens Andersen Hals, prost og sogneprest til Førslev og Sneslev fra 1659 til 1660. Han døde i 1665 (begr. 8.11.) og var da kaldet til biskop i Viborg. Han var gift 1.m. Anna Davidsdatter og g.2. m Beathe Ingeborg Moth, f. 23.1.1646 og d. 23.10.1697. Jens Andersen Hals var sønn av Anders Jenssen Hals, Magister, Prost og sogneprest til St. Peders Kirke i Slagelse (Han kalte seg også Aalborg). Gift med Mette Svane, datter av Rådmann i Ribe Jens Lagessøn og Dorothea Hansdatter Svane. Dette iflg. W. Lassen/A. W. RaschStein

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Siden vel de færreste her tar seg tid til å lese Kviknes nettsider med Arne Dag Østigaards interessant beretning om prestene i Kvikne, BRUK LENKEN I (136 ), så velger jeg å gjengi to korte smakebiter av teksten om hr. Hans Lauritzen. Det finnes for øvrig noen mindre feil, f. eks. at Anne Rasmusd. flere ganger kalles ”Anne Madsd.”. (Kfr. Knut Nilssen og ”Knut Jenssen” på Veen og Nils Jenssen og ”Nils Hanssen” på Storeng, slike unøyaktigheter forekommer ikke sjelden i eldre dokumenter, bl.a. i skifter. Sistnevnte får gjerne feil farsnavn fordi han er svigersønn av hr. Hans?)Dette forteller Østigaard om Jens Hals i Kvikne:--Herr Hans hadde bergprester, kapellaner og fullmektiger til å hjelpe seg. Jens Nilssøn Hals på Bjørgan var fullmektig. Han var sønn av Nils Hals, en dansk prestesønn som skal ha hatt en gjev plass på slottet, men kom for nær ei av kong Christians vanskelige døtre. Herr Hans var rette mann til å ta Nils i sitt brød. Muligens ble prestedattera Dordi gift med fullmektig Jens. Kari Hansdotter ble iallfall gift med bergprest Even Stensson Meldal på Kvikne, men døde trulig i barselseng.--Tatt i betraktning Kristian Kvarts opphold hos hr. Hans, virker denne varianten faktisk ikke helt utenkelig, men jeg ser den foreløpig kun som en mulighet. I tilfelle en slik opprinnelig Nils Hals skulle forekomme i Kvikne, vil vel han vel være av omtrent samme generasjon som hr. Hans. Hvis ikke ”Nils” her er feilskrift for Jens (Nilssen) da? (Dvs. at hr. Hans ”tar Jens i sitt brød”, kfr. Anne ”Madsd.” nedenfor. Dette er kanskje den mest sannsynlige versjonen?)Jeg tar også med et avsnitt om hr. Hans sin andre kone, som er datter av hr. Mikkel Andersen Aalborg i Vang ved Hamar:--Den første kona til Herr Hans, Anne Madsdotter, døde om lag 1640. Den andre het Magnhild Mikkelsdotter, prestedatter fra Vang og søster til kapellanen til Herr Hans, Herr Anders Mikkelssøn på Sumundsa i Vinnilen.--Det riktige navnet til hr. Hans sin kone er som nevnt Anne Rasmusd. (Madssen). Jeg synes teksten skjemmes litt av slike unødvendige feil, men det betyr forhåpentligvis ikke at innholdet her ikke er til å stole på. Det later til at Østigaard, som skriver mye lokalhistorie, har satt seg ganske godt inn i dette miljøet.Det er altså den her nevnte hr. Anders Mikkelsen i Tolga jeg anser som en mulig far til Kristen A. Aalborg i Kvikne og Jens A. Aalborg i Sørum (han er i så fall helst gift med en Anne). Tidsmessig passer det noenlunde, men jeg finner ingen data i FB om denne påståtte presten i Vingelen (som i Vangsboka ikke nevnes på Skattum, der faren bor), så mer enn dette vet jeg ikke. Imidlertid er som tidligere nevnt hr. Mikkels datterdatter (altså den påståtte hr. Anders sin niese) gift og bosatt i Sørum, der hun vel nærmest er nabo med og i alle fall tilhører samme familiekretsen som Jens Aalborg på Val. Dette tyder på at disse to tilhører det samme danske miljøet i Norge (kan de være søskenbarn?), og muligens samme kretsen som Hals i Ålborg? Er det noen utenom Østigaard som har observert noe som helst om en hr. Anders Aalborg i Vingelen?