[#36555] Avskriver og korrekturleser i DA-baser?

[Gjest Heljar Westlie]

Har ennå ikke sett at den som har dataregistrert en kilde og korrekturleseren er blitt nevnt i databasene. Det burde være en selvfølge at disse nevnes på ihvertfall førstesiden når en database åpnes. Dette vil helt sikkert være både en inspirasjon og ikke minst en stor anerkjennelse av de som virkelig har gjort kilden digital. Vil DA innføre denne praksisen?

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Hvis du åpner en database og klikker 'Dokumentasjon', vil du finne informasjon om databasen og de som har registert/korrekturlest den. Det er ikke alle databaser som har slik dokumentasjon desverre.

[Gjest Heljar Westlie]

Det jeg ønsker er at det skal ligge på database-siden og som også står på siden når søkeresultatet kommer opp. Uten å måtte gå til ev. andre sider.

[Gjest Jan Oldervoll]

Denne praksisen har DA alltid hatt. Når me får ein database frå ein person/organisasjon blir denne alltid nemnd øvst på alle søkesider. Når det er ein organisasjon som sender inn er det berre denne institusjonen som er nemnt; det er insitusjonen som har eit rom hos oss. Men om nokon ønskjer å leggja databasanae i eit personleg rom legg ikkje me oss borti det. Det er eit spørsmål som registrator og organsasjon må avklara seg imellom.Eit unntak her er databaser registrerte av DIS innanfor rammene av samarbeidsavtalen mellom DIS og Arkivverket. Dei blir ikkje lagde i Digitalpensjonatet. Men om eg ikkje minnest feil er det etter ønskje frå DIS.

[Gjest Laila N. Christiansen]

I hvertfall når det gjelder Oslo/Akershus-materiale, så blir det som registreres av DIS-Medlemmer for DIS - men utenfor avtalen DIS/Riksarkivaren lagt i Digitalpensjonatet (KROA sitt rom)(F.eks folketellinger og andre kilder)Mens det som blir registrert innunder avtalen mellom DIS/Riksarkivaren (kirkebøker) blir lagt direkte i Digitalarkivet.Hvem som har 'ønsket dette' aner jeg ikke - men jeg synes det er riktig at ting som blir registrert i samarbeide med Arkivverket blir liggende i Digitalarkivet. (Altså ikke i pensjonatet) selvom det ikke er noen praktisk synlig forskjell.Laila Christiansen

[Gjest Heljar Westlie]

Vel, jeg har brukt mange baser i DA, men har fremdeles ikke sett at avskriver/korr.leser er nevnt. Dette tolker jeg dithen at praksisen med å nevne de som har slitt for digitalisering og kvalitet i svært sjelden grad blir nevnt. Men de har kanskje ikke gjort nok......Jeg kan si for mitt eget vedkommende at dersom det noen gang blir aktuelt at mine avskrifter kommer i DA, skal alle bidragsytere nevnes. Lagtilhørighet, avskriver, korr.lesere og andre som har bidratt i digitaliseringen. Dette skal ligge på hver eneste søkeside/søkeresultat, uansett om DA kaller det eller ditt og datt.Kan nevne at jeg sitter på noen titusener av posteringer. Disse finnes i dag på www.slektshistorielaget.no og dekker stort sett Toten.Jeg synes at personifiseringen i et digitaliseringsprosjekt skal settes høyt. Uten deres innsats; ittno resultat.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Jeg synes ikke at navnet på registrator i rett i fjeset på hver eneste søkeside er nødvendig - det får da være måte på???Men - på de databasene som for eksempel Trond Kielland har registrert - så kommer hans navn fram i dokumentasjonen for hans database slik LenkeNår jeg søker etter personer på www.slektshistorielaget.no så kommer da ikke navnet på registrator opp!

[Gjest Jan Oldervoll]

Heljar: Eg er heilt samd med Heljar i at dei som gjer ein friviljug innsats med å skriva av skal nemnast med namn. Difor kjem også namnet opp på dei fleste kyrkjebøkene. Sjå t.d. dei nye som det no ligg lenke til på framsida. Der kjem namnet med store bokstavar fremst på sida. Og det gjer det kanskje på 1000 andre databasar. Elles er det diverre ikkje rom for individuelle krav når det gjeld korleis data skal presenterast. Derimot vil me sjølvsagt nøye vurdera alle forslag til generelle forbetringar.

[Gjest Heljar Westlie]

Til Laila. Joda, når du bruker www.slektshistorielaget.no og tar opp linken for å få den fullstendige posteringen, så ligger både avskriver og korr.lesers navn der. Dette kommer også med dersom du printer ut posteringen. Når du skriver at du får det rett i fjeset når du søker, så er det kanskje fordi du ikke synes at jobben som ligger bak en avskrift er viktig nok. Uten oss som ofrer mange hundre timer hvert eneste år på å knotte inn fra kirkebøker etc. hadde slektsgranskingen i Norge vært fattigere. For oss som skriver er det 'bensin' å bli nevnt i avskriften.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Ok, gikk ikke så langt inn, Heljar, beklager.Jeg vet selvsagt alt om å registrere kilder, har gjort det i mange år selv, og er koordinator for i kilderegistrerignsarbeidet i Oslo/Akershus.Og, jeg har vært med på flere av databasene som ligger i Digitalarkivet uten at mitt navn er nevnt der i det hele tatt. Jeg vet selvsagt hvor mye jobb det er, og jeg setter utrolig pris på alle de som registrerer!Jeg mente ikke å være fornærmende i mitt innleggg 7 -Jeg synes det er greit at navnet på registrator står sånn som f.eks i Digitalarkivet, øverst på siden, (evt. at det er et DIS-prosjekt) da er det en del av Overskriften i skjermbildet.

[Gjest Heljar Westlie]

Flott Laila, at vi er på samme side. Det er godt å vite at du vet hvor mye arbeid som ligger bak en avskrift. Noe som jeg hittil ikke har nevnt er copyright, men det er ikke viktig for meg. Jeg synes det ligger et kvalitetsstempel på avskriften når søkeren kan se hvem som har gjort avskrift og korrektur. Disse skal og må ikke glemmes. Det er disses verk at hobbyen vår vokser og gjør kilder tilgjengelig.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jan Oldervoll skrev i innlegg 8: ''Elles er det diverre ikkje rom for individuelle krav når det gjeld korleis data skal presenterast. Derimot vil me sjølvsagt nøye vurdera alle forslag til generelle forbetringar.''Jeg har et forslag til noe jeg selv oppfatter som en forbedring. Og det er at det må være mulig å få med kursivert tekst i databaseinnholdet, i tillegg til normaltekst. Bruken av kursivert tekst kan effektivt brukes for å vise utfyllinger av forkortelser i originaltekstene. Ve då kursivere utfyllingene, kan en både bedre lesbarheten (ved at forkortelsene er utfylte) og markere hva som er utfylt. Det er ikke mange som på strak hånd forstår de fleste forkortelser, og jeg antar at det med tiden blir behov for å utfylle dem alle i eldre tekstmateriale.

[Gjest Geir Thorud]

Dette er diskutert i et annet tema i dette forum, men jeg klarer ikke å finne det igjen.Løsningen er å plassere det du vil ha i kursiv i 'firkantparenteser', f.eks p[ige]. [ige] er da en 'avskrivers merknad' jfr beskrivelsen av 'E:' i merknadsfeltet i Kyrre. Jeg regner med at neste versjon av Kyrre vil beskrive denne bruken av []. Men hvis forkortelsene er mye brukt er det vel bedre å presentere dem i en omtale av avskriften for bla. å spare arbeid og ikke forkludre avskriften.Kursiv skrift er problematisk teknisk sett.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har oppfattet at Kyrre først og fremst var et program for kirkebøker, og mitt spørsmål gjelder alle typer tekster. Selv anvender jeg hakeparentesene [..] for å angi ord og bokstaver som jeg som tekstutgiver / avskriver selv har satt inn i teksten, - det kan f eks dreie seg om ord som tilfeldigvis mangler i originalen men som skulle ha stått der etc. Og tegn som [-...-] anvende ofte i kildeutgaver som å angi ord i oroginalen som er ut- eller overstrøket. Hvis Kyrre anvender disse hake/firkantpatentesene om utfyllinger, trengs det andre tegn der for de øvrige markeringene.Og så skjønner jeg ikke hvorfor kursivert tekst skulle være teknisk vanskelig, men det henger sammen med min datamessige ukyndighet.

[Gjest Kristian Strømme]

Kyrre er en standard rettet mot kirkebøker, men mange momenter med hensyn til registrering kan med fordel brukes på alle kilder.Som dere begge er inne på (innlegg 13 og 14), så brukes [] til å indikere at det er registrators egen tilføying til kilden. Dette er beskrevet på side 19 i Kyrre, sammen med en del andre tegn som benyttes. Deriblant er %, som brukes til å indikere en overstrykning i kilden.Men som Geir Thorud nevner er en presentasjon av avskriften en mulighet. En god dokumentasjon er ikke bare alternativ, det er et veldig godt tillegg til enhver databse. Her vil en ha mulighet til å kunne forklare normer og forkortelser som er brukt.Når det gjelder kursiveringen: Databasene blir lagt ut som flate tekstfiler, og da er det ikke teknisk rom for formatering av tekst.