[#36646] Skifteforretninger - servering

[Gjest Ola Ljødal]

I skiftebrev fra 1700-tallet har jeg funnet opp til 4 forskjellige skrivemåter av samme navn pluss andre feilskrivninger. Jeg har lurt på om det kan være noen sammenheng mellom dette og hva som ble servert skriveren og hans folk under slike skifteforretninger. Hva tror du?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Tenker du på løse skiftebrev eller skiftebrev innført i protokoll? Når det gjelder protokollen, har jeg en ide om at den ikke var med rundt på gårdene - noen av dem jeg har sett på Statsarkivet Kongsberg var utrolig store (større enn A3) og tunge. Dessuten har jeg sett såkalte konseptbøker, som kan regnes som en kladd. Endelig finnes det skifter der det går opptil flere år mellom skiftets åpning og avslutning. I protokollen er disse skiftene ført inn i sin helhet og på den kronologiske plass i protokollen som tilsvarer skiftets avslutning. Så jeg tror protokollene er ført i etterkant av selve skiftebehandlingen, på grunnlag av en kladd, slik at skrivefeil der neppe er påvirket av servering på skiftedagen.Angående skiftebrevet, fikk man ikke nødvendigvis det utlevert med en gang. Da det ble skiftet etter sorenskriver Paul Kristoffersen Knoph i Larvik på 1730-tallet, satte man på inntektssiden opp uavhentede skiftebrev.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg trur dessutan ikkje at gamle dagars skrivarar såg det som noko stort poeng å skrive namn likt kvar gong. Det fanst ikkje 'rette' skrivemåtar for namn, så om det står Birthe i lista over arvingar og Brithe i utloddingslista, trur eg ingen i den tida oppfatta det som noko problem, og det bør ikkje vi gjere heller. (Det er verre om det står Birthe i den fyrste lista og Lisbet i den andre).

[Gjest Tor L. Larsen]

Se denne gode, gamle artikkelen om at stavemåte ikke har noen betydning ('Spelling Doesn´t Count') av Donna Przecha.http://www.genealogy.com/62_donna.html

[Gjest Harald Jarl Runde]

Sjå http://www.soga.no/remoy/ Her finn ein mange døme både på det eine og det andre - - .