[#36651] Hva betyr det å være født i legd

[Gjest Torkild Knudsen]

Er det noen som vet hva det vil si at et barn er født i legd på 1780 tallet? Moren er ved en senere anledning angitt som jordmor (etter 1800).mvh Torkild

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Kortversjon, legd = fattigpleieMvhKnut

[Gjest Yngve Nedrebø]

Her kan 'legd' like gjerne være brukt i militær betydning. Storparten av landet var delt inn i militære legder. Hver legd skulle stille en soldat. Man hadde 'landlegder', som stilte soldater til hæren, og 'sjølegder', som skulle skaffe matroser til marinen.

[Gjest Arild Kompelien]

Tror Yngves forklaring stemmer. I kirkeboka for Hof i Solør fører presten i tillegg opp nummeret på det legdet det gjelder, og siden det har med soldatemner å gjøre gjelder det bare gutter.Torkild kan derfor sjekke om dette bare blir brukt om gutter. Skulle det bli brukt om jenter, er det verre å forstå.

[Gjest Torleif Berg]

Har lite tro på at legd har noe militæ betydning i denne sammenheng - tviler på at noen av militærgutta fødte noe barn i 1780-åra, - og dette var mange mannsaldre før jentene blei innrullet i militæret.Her på mine trakter (sørlige det av Troms fylke) hadde betydningen av legd at fattigfolk gikk fra gård til gård som tiggere for å få såpass mat at livet kunne opprettholdes. Det var gjerne kvinnene som på denne måten gikk fra gård til gård. De blei gjerne kaldt for legdkjerringer. På slutten av 1700-tallet var enda ikke noen 'fattigpleie' kommet i stand her i landet, så jeg tror at Knut har tilnermet rett i sin forklaring på utrykket legd.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

En legd er et bestemt antall gårder som sammen var ansvarlig for en del samfunnsoppgaver, som f.eks. å stille med soldater, eller forsørge fattige. Rundt 1800 var det ikke uvanlig å føre inn hvilket (soldat) legd guttebarn tilhørte. Så lenge mor til gutten er identifisert og tydeligvis arbeidsfør, er det sannsynligvis militærlegd som er innført. Dersom du går inn i originalkilden og finner flere guttebarn ført inn i legd, er nok betydningen soldatlegd.Jeg har også erfart at ved innføring i soldatlegd er det bygdas navn som er oppgitt som legd, mens legdslemmer blir oppgitt som tilhørende legd med gårdsnavn, men dette kan sikkert variere.

[Gjest Arild Kompelien]

Til Torleif kan vel tillegges at det var lite sannsynlig at et dåpsbarn var kommet på legd i betydningen legdslem, en term man helst finner brukt blant eldre, særlig ved dødsinnførsler.Små barn kunne bli satt bort hos andre, men ble da kalt fosterbarn, pleiebarn eller noe i den dur.

[Gjest Torkild Knudsen]

Mange takk alle sammen. Jeg har mest tru på at dette hadde med soldatlegd å gjøre. Det er første gangen jeg har lagt merke til en slik note ved en dåp så jeg ble litt nysgjerrig. Barnet som ble døpt er Kristoffer Nilsen Ween og er plassert slik i folketellinga 1801 for Kvikne: Nils Simonsen Veen husbonde 50år bonde og bruker 1/2 av gården Berith Ingebrigtsdatter 60år hans kone Simen Nilsen 21år sønn Christopher Nilsen 16år sønn Esten Nilsen husbondens farbror 77år oppholder seg hos brorsønnen Jørgen Johnsen logerende 27år smed Jeg har problemer med å finne ut hvor Berit Ingebrigtsdatter kommer fra og tenkte i den forbindelse det var mulig å finne ut mere om henne via denne spesielle bemerkningen. Kan det være at Nils Simensen har vært soldat på den tiden som barnet ble født (han var da 34 år gammel)og at for eksempel Berith fødte barnet ett annet sted enn i Kvikne siden det ble nødvendig med en slik bemerkning når Christopher døpes i Kvikne Kirke. En annen ting jeg lurer på i samme slengen er om det rundt 1800 krevdes spesiell utdanning ved jordmorskole for å bli kalt jordmor eller var dette en form for 'bygdejordmor' som trådte til når det ble nødvendig.mvh Torkild

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Etter familieforholdene som er beskrevet i 1801 kan du være helt sikker på at innføringen ved dåpen gjelder innføring i soldatlegd. Dette betyr ikke at faren var soldat - det er en registrering av Christopher som framtidig soldat (man tenkte tydeligvis litt mer langsiktig i de dager enn i dag....:-)Skal du finne ut hvor Berit kommer fra, er vel ekteskapet som gir den beste informasjon. Er de ikke gift på stedet, kan du se om du finner en oversikt over innflyttede.

[Gjest Torkild Knudsen]

Mange takk for hjelpen Sissel. Jeg har nok sjekket giftermål etc allerede. Når det gjelder faddere, forlovere og slike ting er det en sterk binding til gården Støen (hun kaller seg faktisk Støen når hun gifter seg)i Kvikne. Det som er problemet er at hun ikke er ført opp som døpt i Kvikne rundt 1741.Det er lite sannsynlig at hun er eldre enn født 1741 pga alderen (45 år) i 1785. Ett alternativ kan være at hun er datter av lensmannen i Oppdal, Ingebrigt Snøva. Han har en datter Berit som født litt senere enn 1741. Det er forøvrig ingen indisier på at det skulle være tilfelle. Det kan jo være at alderen til Berit er blitt feil i folketellinga 1801. Jeg får prøve å finne hennes alder ved begravelsen. Vel det får være nok om dette. Jeg har fått svar på det jeg spurte om og er fornøyd med det.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Du fikk visst ikke svar på spørsmålet ditt om jordmødre. Fra Norsk historisk leksikon:Fødselshjelp ble tradisjonelt gitt av gifte vkinner som var ansett som særlig kyndige. Etter reformasjonen fikk prestene ansvar for å undervise fødselshjelpere (kirkeordinans 14. juni 1539). Fra slutten av 1600-tallet delte prestene ansvaret med legene, som utover på 1700-tallet overtok ansvaret for undervisningen (forrodn. 4. desember 1672, Kirkeritualet 25. september 1685, forordn. 30. november 1714). Et offentlig j. vesen i Norge ble først organisert i andre halvdel av 1700-tallet da leger ot uteksaminerte j. ga organisert undervisning (fra 1748 i Bergen, 1750-årene i Halden, 1780-årene i Model, Skien og Stavanger). Fra 1764 kunne norske j. utdannes ved Fødselsstiftelsen i København (reskr. 24 september 1764). I 1780 ble det opprettet fødestue i Christiania med fast ansatt j. som vederlagsfritt skulle betjene fattige kvinner (reskr. 27.september 1780). I 1810 ble Norge delt inn i j. distrikter, og det skulle ansettes offentlig uteksaminerte j. (regl. 21. november 1810). J. ble undervist og godkjent på j.skolen ved Fødselsstiftelsen i Christiania 1818-1837 (også kalt Den interimistiske Accouchement-Indretning), j.skolen 1837-1969 og j.skolen ved Fødselsstiftelsen i Bergen fra 1861.

[Gjest Torkild Knudsen]

Takk igjen til Sissel. Dette var jo ganske interessant. Det er vel lite sannsynlig at det går an å finne Berit i forbindelse med noe skole etc., men hun var vel en kjent dame i bygda da vil jeg tro og må ha hatt en viss opplæring i jordmoryrket. Det er ved dåpen av et barn at det står oppgitt at jordmor var Berit Ingebrigtsdatter. Er det sannsynlig at hun fikk denne opplæringen før hun giftet seg eller var dette noe, som kom etter at en var gift og etablert, gjerne med egne barn? Kanskje en litt eldre dame? Det kan vel kanskje også være slik at Berit har fungert som jordmor i mangel på en opplært jordmor i dette en tilfellet. Kanskje det er derfor presten nevner henne? Det er vel vanskelig å være sikker på dette.mvh Torkild

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

I utgangspunktet var det vel gifte kvinner som hadde født barn som ble jordmødre. Det er vanskelig å se hvordan dette kunne kombineres med skolegang - spesielt i bygde-Norge. Den overgangen gikk nok gradvis. Men opplæring har de nok fått, både av prest, eventuelle leger - og ikke minst av tidligere jordmor. Kanskje Berits mor var jordmor?Så lenge presten har nevnt henne som jordmor, var hun nok ikke en tilfeldig fødselshjelper. Min erfaring er at på 1700-tallet ble jordmoren omtalt i forbindelse med nøddåp - sannsynligvis for å dokumentere at hun hadde de nødvendige kvalifikasjoner for nøddåp. Men det er ren gjetning fra min side, og kan jo også ha variert fra område til område.

[Gjest Torkild Knudsen]

Takk igjen for ett fornuftig svar. Jeg er helt enig i at det er sannsynlig at Berit kan ha bakgrunn fra jordmor yrket fra før, fra nærmeste omgangskretsen eller slekta. Jeg begynner å få det intrykket at den som skulle være jordmor måtte ha en hvis anseelse kanskje visse kontakter. Da er det jo ikke så urimelig at hennes far kan være Lensmannen i Oppdal. Men dette er noe jeg får prøve å sjekke videre. Jeg vil i allefall anta at det ikke var de mest vanskeligstilte på denne tida, som tok på seg jobben som jordmor?mvh Torkild