Gå til innhold
Arkivverket

[#36678] Klokkere i Spydeberg 1600-1650?


Gjest Thor Bøhmer
 Del

Recommended Posts

Gjest Berit Knudsen

Jeg har sett i en gammel bok om Spydeberg og der var det dårlig med klokkere så tidlig. Den eneste som var nevnt var Peder Huseby (klokkerbolig) i 1650. Ca. 1700 var den en Amund Hansen og litt senere Nicolay Busch. Det var alt som sto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Bakgrunnen for min interesse er at en klokker i Spydeberg skulle være fra Elverum. Broren døde i 1642, så jeg vil tro at 1650 er i seneste laget. Jeg er ute etter farsnavnet, for det mangler for broren som het Gjetvold og var gårdbruker på Sæteren i Elverum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Klokkeren du tenker på er Per Olsson (tingboka Solør og Østerdalen 1641). Det kan vel hende han er identisk med 'Peder Huseby'? Det er vel ingen umulighet?Det framgår ikke av saken i 1641 at Per var fra Elverum. Heller ikke at han var bror til Jetvard. Så hvor har du det fra? Og hvordan kan du hevde så bastant at Jetvard (som var i live i 1641) døde i 1642?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Jeg er ikke opphavet til den informasjonen. Det har jeg fra Kristian Fredrik Sætren som var etterkommer. Jeg tør ikke å være bastant på slike år så langt tilbake. Ikke sitter jeg heller slik at jeg har tilgang til orginalkilder her.Ellers er Peder Husby en interessant person å studere nærmere.Broren til Gjetvold krever og det kan godt være uthangspunktet for året 1642?? arv etter sin far. Farsnavnet er ikke oppgitt. Heller ikke klokkerens navn, men er det Per Olsen, så er farens navn. Dersom Peder og Ole hadde felles far, så kan Gjetvold på Sæteren være Gjetvold Olsen? Jeg har antatt at de hadde felles far, men har vel vært litt for rask med den konklusjonen. Men det er ihvertfall noe å se nærmere på. Det kan selvsagt være feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Beklager. Å gi slike raske svar mens du er inne og spiser er ikke særlig vellykket. I forrige svar (5) skal det stå: Heller ikke klokkerens navn oppgis, men er det Per Olsen, så er farens navn Ole. Dersom Peder og Gjetvold har felles far, så............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Nei, det går ikke an å si at Jetvards patronym var Olsson på grunnlag av saken i 1641. I saken opptrer han som fjerholdsmann (formynder) for vedkommende som klokker Per Olsson i Spydeberg krever arv etter. Denne vedkommende var en avdød bror av Per.Opplysninger i en annen kilde _kan_ tyde på at familieforbindelsen mellom Jetvard og den avdøde gikk gjennom kona til Jetvard. Men det kan jeg komme tilbake til senere i tråden 'Gjetvold'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Jeg må rette litt på meg selv. Det jeg skrev i 2. avsnitt i innlegg 7 kan forstås som at det faktisk _var_ en familieforbindelse. Det vet jeg jo ikke noe om. Det jeg mente var at ting _kan tyde på_ at det var en familieforbindelse og at denne gikk gjennnom kona. Kommer tilbake til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Desverre noterte jeg ikke navnet på boka eller forfatteren, men det var kun litt lokalhistorie. Det står ikke stort i den boka. Den er vel max 1 cm. tykk. Men navnet begynte vel på Spydeberg.....Jeg så at det har kommet 2 nye bøker med gårdshistorie derfra, men ikke Huseby. Det er vel meningen at det skal komme mange flere bøker etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Randi Nesje Myhr

Jeg har funnet boka:Spydeberg bygdebok, Kirker og prester og prestegårder i Spydeberg. Skrevet av Torleif Skulberg og utgitt i 1949.Det er lite mer å finne i boka. Står at 'før 1866 var det bare en klokker i bygden. Om den lange rekke av disse bakover er det litet å finne, da de sto utenfor forvaltningen. Noen navne dukker opp i skattelister og pantebøker. Således fremgår det at Huseby (Huszebye) er klokkerens residentz og således skattefri i 1650. Mannen heter Peder Huszebye. Skattefriheten er nevnt videre til 1653, hvor det er anført om Peder: 'Er gandske forarmet'. Det var altså ikke noen særlig innbringende stilling. Omkring 1700 nevnes Amund Hansen og noe senere Nicolay Busch.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.