Gå til innhold
Arkivverket

[#36764] Slektshistorie gjennom DNA-test for National Geographics genprosjekt


Gjest Bente Haug
 Del

Recommended Posts

Gjest Bente Haug

Med utgangspunkt i y-kromosom kan en spore sitt opphav. En kan videre koble sitt DNA resultat til en base hvor en kan finne match på etternavn og dna markører. Virker som få nordmenn har vært interessert i å gjøre dette - ville ikke slik dna bekreftelse være et viktig bidrag i slektsforskning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Handegård

Det finnes faktisk en del tilløp, riktignok kanskje på en litt annen måte enn du tenker deg (?), se f.eks. Lars Løbergs bokanmeldelse i Genealogen nr. 2/2003 av 'Evas sju døtre' av Bryan Sykes (Pax). Slekt og Data hadde litt stoff i nr. 3/2005.Nettstedet til Oxfordanecestors gir mye interessant informasjon om de praktiske mulighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Som ihuga slektsgranskere kommer vi bare til å bli veldig irriterte over at det er umulig å finne alle leddene mellom vår farfars farfars....farfar som er nevnt i en skatteliste fra begynnelsen av 1600-tallet og nomaden som vandret over de russiske steppene for X antall tusen år siden :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

For de som måtte være interessert i å la seg genteste vil jeg anbefale National Geographic og også Family Tree DNA (FtDNA), som NG samarbeider med, heller enn Oxford Ancestors. Dette fordi OA bare tester 10 'markers' av Y-DNA uten mulighet for oppgraderinger og uten at man får rede på nærmere 'klan' enn R, dersom man f.eks. egentlig skulle høre til R1a eller R1b. Færre enn 25 'markers' er ikke særlig meningsfylt med tanke på å etterprøve en nærmere slektssammenheng, for selv ved 12 'markers' kan man være beslektet med folk på svært fjerne steder av kloden. Ved 25 eller enda bedre 37 'markers' er det mulig å finne slektninger innen historisk tid, litt avhengig hvor mange 'markers' som er identiske med dem man tester mot. Jeg har selv funnet en som må være en forholdsvis nær slektning i en amerikansk database, og som viser seg å komme fra samme fylke som der jeg har min farslinje fra. Men akkurat hvor vi er i slekt, vet jeg ikke ennå. Jeg vil tippe linken ligger tilbake på 1600-t.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Reither

Egentlig burde man kanskje la seg genteste hos begge? Så vidt jeg har skjønt tester NGs laboratorium på gener arvet fra far, mens OA tester på mitokondrielt DNA, og det arves kun fra mor. Altså kan en ved å teste på begge laboratorier få en oversikt over hvor en genetisk stammer fra på farfars farfars farfars (osv!) side, og fra mormors mormors mormors (osv) side. Mens det som ligger i mellom foreløpig er i 'genetisk tusmørke'! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Faktisk er FtDNA (og/eller NG) også bedre på mitokondrie-DNA. Grunnen til at jeg ikke nevnte dette i denne forbindelse, er at mtDNA ikke egner seg særlig godt til å oppspore NÆRE slektsrelasjoner (da snakker vi om historisk tid). Dette pga. mtDNAs lange mutasjonstid. Men moro er det å vite det, lell.Hilsen en som har testet både ved OA og FtDNA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
  • 2 år senere...
Gjest André Martinsen

Jeg tillater meg å trenge meg på her.Jeg er i ferd med å skulle påbegynne en fullstendig DNA-testing av nære og fjerne slektninger for således å kunne kartlegge min slekts genetiske arv og opphav. Hva som skal kartlegges, er hovedsakelig mine åtte tippoldefedres mannslinjer og mine åtte tippoldemødres kvinnelinjer (hvorav to av dem kartlegges gjennom meg selv, naturligvis).Jeg har besluttet å kjøpe DNA-tester fra Family Tree DNA (FTDNA). http://www.familytreedna.com/products.aspx Jeg skal ha enkle tester for mannslinjer og kvinnelinjer, og doble tester.Hva jeg skulle ville vite, er hva slags DNA-tester jeg burde anskaffe. Jeg ønsker i grunn det beste som kan fåes hos FTDNA, altså hva som gir flest opplysninger, men det kan selvsagt avveies i forhold til nødvendigheten av opplysningene.Mine spørsmål er: Hva er viktig eller nødvendig å vite i genealogisk henseende? Hva forteller en Y-DNA67-test som en Y-DNA37-test ikke gjør? Hva er forskjellen mellom en Y-DNA67 mtDNAPlus-test og SuperDNA-test, som begge forteller om det paternale og det maternale opphav? Bør man velge mtDNA, mtDNAPlus ellet mtFullSequence? Hva er forresten AncestryConvertionKit37, OxfordmtConversionPlus og så videre? Hva tilbyr disse som de ovennevnte tester ikke gir?Hvis man skulle kjøpe f.eks. en Y-DNA37-test; kan den oppgraderes til Y-DNA67 på et senere tidspunkt? Kan den likeledes utvides til å gjelde mtDNA? Kort og godt: Lagres mine DNA-prøver hos FTDNA for fremtidig benyttelse?Jeg takker for svar og tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan starte med siste spørsmål: Ja, testen hos FTDNA lagres, det er noe av det aller beste ved tjenesten derfra. Det betyr at man ikke behøver å ta en ny test for evt. oppgraderinger. Kan jo være kjekt hvis noen av de man har testet tidligere har avgått ved døden.Ja, man kan oppgradere fra Y-DNA37 til Y-DNA67. Idéen bak oppgraderingene er å 'forfine' testresultatet. Sett at du har en 37/37 match med en annen person. Da er nok slektskapet nokså nært, men dersom du så oppgraderer og får en 37/67 match, er nok slektskapet en del fjernere likevel. Testen kan også brukes til å sortere nærere eller fjernere slektskap i gamle slekter (for folk med slektsnavn med opphav i middelalderen, som det er mer av på kontinentet og i England enn her). Om det har noen særlig praktisk betydning for oss i Norge å ta en Y-DNA67-test, får enhver avgjøre for seg selv. (Jeg har gjort det).MtDNA-testene gir såvidt jeg forstår fortsatt bare en felles tilhørighet som går tilbake til forhistorisk tid. Det er interessant å vite, men kan ikke brukes som verktøy i en slektssammenheng vanligvis. Mutasjonsraten er altfor lang.AncestryConvertionKit37 og OxfordmtConversionPlus er for de som tidligere har testet seg hos Ancestry og Oxford Ancestors. Ancestry kjenner jeg ikke, men OA bør man holde seg unna av flere grunner: Dyre, har bare 10 markers på Y-DNA-testen og tar ikke vare på prøven. De gir faktisk mindre på MtDNA også, enda det var med de prøvene de startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Som dere vil se av det etterfølgende, så forstår jeg ingenting av dette : Hvordan fremskaffer dere DNA tilhørende tipptipptipptipp-forfedre ? Din egen DNA må da sammenliknes med noe for å få et gyldig svar ? (Jeg forstår forsåvidt det som er å sammenlikne gener mot andre nålevende sine.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Michaelsen

Jeg viser til innlegg nr. 65354 om samme sak. Det kan være interessant å få vite hva man kan oppnå ved en utvidet mtDNA- og Y-DNA analyse. Jeg har gjennomført en 'basic' mtDNA- og Y-DNA analyse hos National Geographic og FTDNA, men er i tvil om hva ytterligere analyser kan gi av informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

(12) Jeg er ikke på noen måte belest på feltet, men det er naturligvis ikke snakk om å skaffe DNA fra x-tippoldeforeldre. Men man må basere seg på mutasjonsrate, slik at om statistikk tilsier at gjennomsnittlig én markør muteres pr. ti generasjoner (for å ta et vilkårlig eksempel), vil en 36/37 match tilsi at én markør er mutert, og da må den felles anen (i rett mannslinje) ligge omkring ti generasjoner tilbake i tid. Men den ene mutasjonen kan for så vidt også ha skjedd for bare én generasjon siden eller for 20 generasjoner siden, så usikkerheten blir jo relativt stor. Dette illustrerer min forståelse av hvordan man bruker testene, og om jeg er helt på jordet, vil sikkert noen korrigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

For å komplisere det ytterligere kan man også oppleve tilbakemutasjoner. Det er defor ingen helt enkel oppgave å regne ut når den felles stamfaren kan ha levd. Men enkelt sagt: Dess flere markører to nålevende har felles, dess nærmere er de i slekt. Dette er nok årsaken til at testene har blitt stadig mer utvidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Takk for tilbakemeldingene, Bjørndal, Michaelsen og Hunskaar.Jeg slutter meg til innlegg 13, og håper at noen som har inngående kjennskap til arvelære kan belyse hva den ene test gir av opplysninger som den annen ikke gir. Hva kan hver av de 67 merker fortelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hver av de 67 markørene har ulik mutasjonsrate, dvs. at noen av dem regnes for å holde seg stabile i lang tid, dvs. tusenvis av år, men andre kan være flyktige. Du finner info om dette på FtDNAs hjemmeside, og også en hel masse om dette og relaterte emner i diskusjonsforumet genealogy-dna@rootsweb.com Der deltar det også mange genetikere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

I tillegg til Y-kromosomet kommer genene, som mennesket har titusener av. Genene kan fortelle meget, — om kroppslige egenskaper, anlegg for sykdommer og hva det måtte være, — men hvordan får man tilgang til slike opplysninger? Får man svaret kun gjennom blodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Davidsen

Det er nå snart 4 år siden jeg tok min første DNA test, 12 markør y-DNA test gjennom National Genographic, så det kan kanskje være interessant for noen å høre hva andre tester jeg har tatt og hva jeg har funnet/”kan gjette på” om mine ”urgamle” forfedre.Jeg har sporet min patrilineale familie 9 generasjoner tilbake, til ca 1600, i Vestfold så jeg ble veldig forbauset da jeg fikk det første resultatet tilbake som sa at jeg, min far, min farfar, etc, tilhørte Haplogruppen N, ikke I1a, R1b eller R1a som er de tre dominerende Haplogruppene i Norge (omtrent 95% av befolkningen).Hg N, som er karakterisert med SNP mutasjonen LLY22g, oppstod sikkert nok i Sibir ca 20 000 år siden og har spredd seg både østover og vestover. For eksempel i Finnland er ca 55% av samer og 63% av ”ikke samer” Hg N, men i Norge er mindre enn 4% Hg N og da for det meste i nord Norge hvor kvenene, som flyttet fra Finnland til Norge, sikkert nok er kilden. I syd Norge er Hg N omtrent ukjent så hvordan kan jeg forklare mine forfars ankomst der, og spesielt før 1600?Jeg hadde mange 12/12 treff med mine markør verdier i Finnland, men ingen i Norge. Men et 12/12 treff sier bare at jeg hadde en felles forfar med en del menn i Finnland over 1000 år siden (TMRCA) så for å forsøke å komme nærmere til dagens tid utvidet jeg testen til 37 markører med FTDNA (FTDNA hadde utført den første testen for National Genographic så de hadde min prøve på lager).Nå er mine beste treff fremdeles i Finnland, to 30/37 treff, men nå kommer også for eksempel Storbrittania inn i bildet med to 29/37 treff. Dessverre gir ikke 29/37 eller 30/37 treff noen stor forminking av TMRCA verdien, men vi kan nå snakke om ca 800 – 900 år siden, dvs mot slutten av vikingtiden, så kan jeg nå kanskje begynne å spekulere på at finner reiste på viking sammens med normennene og etterpå slo seg ned både i Storbritannia og Vestfold?I og med at jeg tilhører en minoritets Haplogruppe og at mitt beste treff er bare 30/37 ser jeg ingen grunn til å utvide STR testen til 67 markører, hovedskelig for at tilgjengelig databaser med 67 markørresultater for Hg N er fremdeles alt for liten. Hvis en tilhører en mer alminnelig Haplogruppe og har mange høyverdi treff, f. eks 35/37 er det selvfølgelig veldig viktig å utvide STR testen til 67 markører.Hva jeg har gjort imidlertid, er å ta ”Deep clade” SNP tester med både Ethnoancestry og FTDNA for å finne i mere detalje hva min Haplogruppe er. Resultatet er at jeg er positiv for SNP mutasjonene TAT og M178, men negative for mutasjonene P21, P67 og P119, dvs under den siste definisjonen av ISOGG Y-SNP treet er jeg Hg N1c1*, eller N-M178. (Dette var Hg N3a i den tidligere versjonen av ISOGG treet).M178 mutasjonen hendte muligens i nord Russland 6-7000 år siden så en av mine forfedre var sikkert nok en av de som var med og drepte den siste mammut der!I og med at jeg vet at jeg er Hg N1c1 trenger jeg nå, teoretisk, bare å sammenligne mine STR verdier med de som er i samme Haplogruppe, for det er bare etterkommerne av den mannen som hadde M178 mutasjonen 6-7000 år siden som kan være mine forfedre eller ”søskenbarn”. Jeg sier teoretisk for det er fortsatt ikke mange nok som har tatt en ”Deep clade” test for å bestemme nøyaktig hvilken Haplogruppe de tilhører, så til flere tester har blitt tatt og innsatt i tilgjengelig databaser leter jeg fremdeles etter når og hvorfra min patrilineale ane kom til Vestfold.Jeg kan skrive mye mere om en ”privat” STR mutasjon jeg har og om min mtHaplogruppe, J*, men dette innlegget har blitt mere enn langt nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Takk for en spennende redegjørelse, Davidsen.Kan man si, kort og godt, at jo flere av Y-kromosomets merker man kjenner, desto nøyaktigere kan man plassere sin forfader geografisk og kronologisk? (I forhold til hvilket objekt? Arkeologiske funn, andre NG- og FTDNA-deltageres resultater, eller teorier av hypotetisk art?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ja, jeg tror du kan si det. For min del har jeg f.eks. 12/12 matcher som spenner fra India i øst til Skottland i vest, og utvidede tester har i grunnen så langt begrenset det til Norge (Buskerud, der jeg har farslinjen min fra) og Skottland. De to matchene derfra, det er vel 34/37, tilhører en klan som visttnok kan føre sin farslinje tilbake til kongene av Man - og de var vel opprinnelig fra Norge. Dette sier meg at min haplotype av R1a1* nok har vært i Norge fra senest 800-tallet, trolig tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Arnstein Rønning

Jeg tar en slik test i løpet av dagen (8 timers mellomrom), hos Natural Geographic. Hva kan jeg egentlig forvente å få av opplysninger med bare denne ene testen? Er det fortsatt mulig å utvide testen seinere, uten å ta en ny?For en tid tilbake ble det opplyst om/lagt inn lenke til en debattgruppe, der man kunne lete etter slektningr osv. Dette finner jeg ikke nå. Debatten foregikk vel stort sett i USA, men er det noen som har lenke til dette forumet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Dette kan forventes:'When your results are ready Project Director Dr. Spencer Wells will introduce you to your earliest human relatives—the members of your specific haplogroup. You'll receive a personalized genetic analysis, including an online overview of your deep ancestral history. The analysis reveals where and when your haplogroup originated and how they lived. You'll also receive a dynamic map, specific to your lineage, on which to trace your relatives' journeys across the planet.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg TROR ikke du kan utvide hos NG, jeg vet derimot at man for en viss sum kan melde på sine egne data fra FamilyTree DNA hos NG. (Jeg har ikke sett noe poeng i det). Det er ikke så mange markører hos NG. Enten 12 eller 24, tror jeg. Matchene blir derfor mer grovmasket.Siden du tenker på er vel GENEALOGY-DNA på rootsweb.com. Det er først og fremst en side der man kan stille spørsmål og få svar på alt mulig vedr. DNA-tester, betydningen av forskjellige markører, hvor de forskjellige 'klanene' kan ha kommet fra og når, osv. FamilyTree DNA har derimot egne sider/diskusjonsgrupper for slektsnavn, for folk fra Skandinavia osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.