Gå til innhold
Arkivverket

[#36832] Martinus Ram, sorenskriver Nordmøre, svigerfar til Torstein Ivarsson i Aspa?


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nå kunne det også etter hvert være på tide å finne ut av hvor de kildene befinner seg, der Morten/Martinus Ram(us) er nevnt: Er de i Riksarkivet, på Statsarkivet i Trondheim, eller et tredje sted? Noen tingbok finnes jo ikke bevart fra så tidlig, så det må jo dreie seg om løse dokumenter? Og det mest nærliggende dokumentet å søke etter i første omgang er den registreringen av boet som fant sted på Blakstad i Gjemnes 10. og 11. februar 1641. Hvor ligger det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Litt om dette i mellom pausene i hopprennet.Endre, sjekk dine avskrifter fra 1641. I mine egne avskrifter fra 10. og 11. februar 1641 har jeg skrevet : 'ANNO 1641 dennd 10 och 11 february waar wi Effterschreffne Martinus Ramus Sorrennschriffuer paa Nordmørd, Aslach....' Jeg har altså Martinus Ramus og ikke Ram som det står i din artikkel i Gjemnes-minne. Hvilken avskrift er rett??Jeg kommer snart tilbake med noe fra skiftet på Or i 1677.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hjertelig takk, Jonny, jeg håpet at du ville komme på banen. Hvilken kilde har du den konkrete avskriften din fra? (dvs. hvor er kilden å finne?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Flott med både gull og bronse i normalbakken!!Kilden er lensrekneskapa for Nordmøre under Trondhjems len.Originalen finnes i RA, men jeg lånte mikrofilmene hit til Eide. Jeg har masse opptegnelser fra dem i perioden 1590 til 1686.Filmrullene har nummer NR - 448 til NR - 501 og NR - 643 til NR - 672.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Torgeir 221641-1643Martin (Matthias) RamusNevnt i lensregnskapet som sorenskriver og bevitner av tingsvitner bl.a. den 11/2 1641 da han var med på å vurdere tolleren Niels Christensen eiendeler (lensr.72.6). Nevnes videre den 24/6 1642, (lensr:73.7), den 10/10 1642 (lensr.77.2) og den 22/10 1643 (lensr.73.6)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Jonny (27) og Leiv (31): Det må da være samme kilde dere skriver om?Jeg blir midlertidig litt gal av disse parentesene. Er de skrevet av fra originalen eller markerer de f.eks. noe annet og mer usikkert? Problemstillingen gjelder selvsagt også denne Mathias/Matthias/osv. Hvor kommer 'han' fra, tro?Etter at Jonny kom inn mellom omgangene (!) i hopprennet, er vi kanskje på vei mot en Marthinus Ramus av presteslekta ved samme navn? Men mens Jonny har 'Martinus Ramus' har Leiv 'Martin (Matthias) Ramus' fra samme kilde.Det er kanskje Endre som sitter med fasiten?Artig dette her. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn H Nyheim

Har ikke undersøkt dette spesifikt, men finner i farten følgende:Landkommisjonen 1661. Jordebok for Nordmøre futedøme. (1971): s 76 Fredøy - 3 bruk: 1) som Sorenschriffueren Hinrich Nielssenn bruger 2) Olluff Amundssenn 3) Knud, Morten. .. En saug derunder.Amtregnskapet for Trondheim amt. Mikrofilm 1664.II.3 : Ole Graversen betaler 2 Rdr for øvre Fredøy sag og 2 Rdr for nedre Fredøy sag. Knut betaler 2 Rdr for Fredøy sag.Amtregnskap - mikrofilm 1662.I.2 Ole Graversen brukte sag på Or i Gjemnes og hadde forpantet gården (2 sp) fra Marsell: (Marcelius). Oppsittere var Elling og Einer. Saggrunnleie 1664 for Nordmøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Interessant. Så da vet vi at sorenskriveren brukte en av Frei-gårdene i 1661. Den Morten som nevnes som bruker nr. 3 på Frei er trolig bare en vanlig bonde, og tillater meg å tvile på at han er far til Kirsten Martinusdatter (Or), selv om vi vel IKKE vet når Ide faktisk giftet seg med Ole Graversen Riiber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Or var ikke noen sorenskrivergard. Her bodde Oluf Grafuersen da han var sorenskriver.Fra Legg 6 i Lensrekneskapene for året 1639 - 1640: 'Wuisse Regenschab som wdi Noermørs Lehn --- ph. jac (Philippi Jacobi dag) 1639 --- (samme dag) 1640' 'Pendinge som ehr annamitt wdi Bøxell'Her finner vi: 'Olluff Graffuersen steed och fest Tho Ringe Spandsleye wdj Oerd och gaff - penge - xxxvj (36) dr.'I 1639/1640 bøksler altså Oluf Grafuersen 2 spanns leie i Or og betalte 36 rdr. i førstebøksel.Torgeir, det som dette, (lensr:73.7), henviser til, ligger i lensrekneskapene i RA i Oslo. Dersom du ber om å få dette for Trondhjems len, får du et legg, bunke med papirer, hvor det er et skriv som er datert den 24/6 1642 og hvor navnet til Martinus Ramus finnes.Jeg tror foreløbig at Matthias er feillest for Martinus. Det viser seg at deler av det som STD skriver i sine bøker, ikke er sjekka opp mot originalene, men basert på hva andre har kommet fram til.Som jeg mange ganger har sagt, VI MÅ tilbake til originalkildene og lese dem skikkelig!! Ellers så famler vi i blinde, konstruerer opp forbindelser, gjentar feil etc.Kommer tilbake til skiftet i morgen. Fant mye artig der. Er nesten ferdig med å ga gjennom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det kan virke som om sorenskriveren ikke hadde noen fast gård tidligere, slik Torgeir er inne på i innlegg 16, men at den enkelte sorenskriver bodde forskjellige steder. Nå vet vi altså at sorenskriveren bodde på en av Frei-gårdene i 1661, og den korte tiden da Ole Graversen var sorenskriver bodde han på Or. Det er kanskje ikke 'livsviktig' for dette spørsmålet jeg har stilt å vite hvor Martinus Ramus bodde da han var sorenskriver, for embetsfamiliene hadde vel en tendens til å søke sammen over lengre avstander uansett, men det kunne jo vært artig og visst det, da. Men kildetilfanget er vel kanskje for magert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nå har jeg fått sjekket de leggene fra lensregnskapene som Leiv Skjerve nevner i innlegg 31.Først: Det er ingen tvil om at han kalles Martinus i de nevnte leggene.Når det gjelder etternavnet ser det ut til at han temmelig gjennomgående, både i selve dokumentene og i egenhendig underskrift, kalles 'Rauius'. Hvis man sammenligner med hvordan andre ord i teksten er skrevet, f.eks. 'Martinus', er det en prikk over i'en og en bue eller krøll over u'en. Slike buer og/eller krøller sees også over andre ord i teksten der det forekommer en u. Der Martinus' etternavn fremkommer i teksten, står det altså først en bue eller krøll i bokstaven etter 'a', deretter en prikk over 'i' og så igjen en krøll over 'u' før 's'. I hans navnetrekk bruker han temmelig konsekvent en strek over den første u'en, deretter en prikk over i'en, men ingen strek over siste u. Jeg vil spesielt anbefale en kikk på legg 73.6 22/10 1643, for der har han signert svært mange ganger.Når det gjelder det dokumentet som er nevnt innledningsvis, vurderingen av Niels Christensens eiendeler (legg 72.6), så er det akkurat i det dokumentet mulig å lese etternavnet hans som 'Ramus', dvs. 'Ram' i større bokstaver i øverste linje og 'us' i små bokstaver på neste linje uten bindestrek. Det kan derfor være lett å overse. Men STÅR det 'Ramus'? Det er jeg slett ikke sikker på, for dokumentet er konservert i moderne tid med noe gråhvitt materiale som gjør dokumentet noe utydelig.I legg 73.6 står det forresten et sted at man hadde 'ombedet Martinum Rauium (...)'Martinus'for- og etternavn står i omskrift rundt en valknutelignende figur i seglet hans, men det er IKKE lett å lese teksten rundt.Ikke vet jeg hva 'Rauius' skal bety, men 'Ravn' kalles han intet sted i de nevnte leggene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er åpenbart noen som har hett Rauius, et lite søk på Google ga i hvert fall to sikre treff:1) Christianus Rauius2) Johannes Eberhardus Rauius. Den siste forfattet i 1745 et sørgeskrift til en Philippus Maximilianus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg finner ikke 'rauius' i noen latinsk ordbok, men ser at ordet er benyttet hos Sallust (se Google). Men jeg lurer på om det kan dreie seg om en plante? På s. 125 i en tysk artikkel om planten 'Oncophorus rauii'Lenkestår dette (mine uthevinger): 'Das Basionym wurde als Syrrhopodon rauei bezeichnet. Nach Empfehlung durch § 23 a des ICBN werden von Personen abgeleitete Artennamen in der Form des Genitives des jeweiligen Substantives gebildet. Das Substantiv von Rau wäre RAUIUS, der Genitiv somit 'RAUII''.I innlegg 8 siterer Leiv Skjerve Yngvar Kjelstrup som skal ha funnet sorenskriver Martinus' formodede sønn Martinus Martinussen innført i kirkebøker i Orkdal som 'ravii' - det ligner jo svært på Rauii, da, som er avledet av Rauius. (Men det er feil hvis han hevdet at sorenskriveren skrev seg 'Martinius Raunius', det er en 'i' for mye i fornavnet og en 'n' som ikke sees der i etternavnet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Jeg har sitert Kjelstrup riktig.Jeg siterer fra Orkdalsboka III. side 62 vedr. gården Klemmetsmo.:'I 1700 kjøpte Martinus Martinussen garden - 1 øre. Han var gift med ei Rannei og hadde tri tenerar på garden. I 1723 er det skifte etter han'Etter kona Randi Olsdatter var det skifte 24/1 1743.Kanskje det er noe å hente i skifter og skattelister ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det kan nok i hvert fall ha noe for seg å sjekke kirkebøkene for Orkdal i den perioden der Martinus Martinussen skal ha vært kalt 'ravii'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Slik skrivmåten er skildra i innlegg 37 finst det to mulige lesemåtar, nemlig 'Rauius' og 'Rannius'; den doble n'en kjem fram av ein enkel n med ein krøll over. Ein u med krøll over og ein n med krøll over vil nesten ikkje vere til å skille fra kvarandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Når det gjelder Christianus Rauius nevnt i innlegg 38, het han egentlig Christian Raue og var f. i Berlin i 1613. Han oppholdt seg både i Nederland, England og Sverige, før han vendte tilbake til Tyskland.LenkeDet virker også som om Johannes Eberhardus Rauius var tysk.Når jeg søker på 'Raue' får jeg opp en mengde tyske sider. Kanskje Martinus Rauius hadde tyske aner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Bjørn: Da måtte det i så fall ha stått 'Ranius' ikke 'Rannius', altså en 'n' etter 'a' istf. 'u'. Jeg tror ikke det personlig, men kanskje du vil sjekke de aktuelle leggene selv? Skriften er meget sirlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dessuten er det bare Martinus selv som unnlater å sette strek eller krøll over den siste u'en. Hvis bokstaven 'u' i navnet hans i teksten ellers skulle ha vært 'n', måtte navnet bli 'Ranins', i og med at strek/krøll skrives over begge bokstavene på hver side av i'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Ja, det ville ha stått 'Ranius', men med ein krøll over n'en.Dersom lesemåten fra 1696-98 (innlegg 8) er rett, dvs 'Ravii', er det klart at namnet, slik du har registrert det, må vere Rauius eller, like gjerne, Ravius. Dette namnet har eg aldri sett, og eg finn inga rimelig forklaring på det heller. Det har neppe noke med Ravn/Raffn/Ram å gjøre, og slett ikkje Ramus.Namnet minner mest om eit studentnamn, og det kan vel hende at skrivaren hadde gått på latinskolen ein stad. At skrivaren sjølv skulle vere tyskfødd kan vi sjå vekk fra, for då ville han ikkje kunne vere skrivar i Norge. Embetsmenn i det nordfjellske Norge på denne tida hadde ellers i svært liten eller nær mikroskopisk grad tysk opphav (t.d tysk far).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Navnet 'Rauius' kan jo også ha opphav i den planten - han ville ikke vært den første som hadde gjort seeg bruk av botanikken, jfr. også Green/Ramus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg trur du først må finne ut kven som tilsette Martinus 'Rauius' som tingskrivar på Nordmøre, nemlig lensherren, for å sette opp hypoteser om opphavet hans. No veit ikkje eg kven som hadde Nordmøre i len først i 1640-åra, men dette kan ikkje vere vanskelig å finne ut. Kanskje var Nordmøre del av Trondheim hovedlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ja, Nordmøre var en del av Trondhjem hovedlen. Det ser ut til at det var Oluf Parsberg som var lensherre i perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.