[#36832] Martinus Ram, sorenskriver Nordmøre, svigerfar til Torstein Ivarsson i Aspa?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ovennevnte Christian Raue/Christianus Rauius gikk også under navnet Christiani Ravii Berlinatis, dvs. det er nok genitivsformen av navnet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kan forresten tilføye til innlegg 37 ang. legg 72.6, vurderingen av Niels Christensens eiendeler, at selv om Martinus' etternavn i selve teksten nok muligens kan leses 'Ramus', så har han underskrevet dokumentet på en måte som ikke ligner på 'Ramus' i det hele tatt, i og med at det her er et lite mellomrom mellom 'u' og 'i', slik at det (for å overdrive litt for tydelighetens skyld) ser ut som 'Rau ius'. Det var dette som fikk meg til å tvile på tolkningen av teksten i dette dokumentet i første omgang. Senere fant jeg mistanken styrket også i de senere tekstene, ikke bare i signaturen.

[Gjest Torkild Knudsen]

Er det noen som hvet hvor det er blitt av Klemmetsmo i mantallet 1701? Jeg har lett litt tidligere, men ikke funnet gården. Martinius Martiniusen ville vel eventuelt være nevnt der med alder og da muligens kunne identifiseres i fogdenes og prestenes mantall 1664-1666. Ellers lurer jeg på om det er en mulighet for at sorenskriver Martinius kan ha bodd på Knutset? Jeg synes vagt å ha sett noe slikt, kan være verdt å sjekke.mvh Torkild

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har sett på kirkebok for Orkdal. Da Martinus Klemmetsmos hustru ble innledet i 1696, står det at 'Martini Ravii' kvinne ble innledet. Ved dåpen i 1695 står det at barnet som ble døpt var 'Martini Clemetsmoes' barn. I 1698 ble introdusert 'Martini Ravii Clemetsmoes Qvinde', ved dåpen: 'Martini Ravii' barn - det er altså genitivsformen som er brukt - å kalle ham 'Martinus Ravii' (innlegg 8) blir derfor feil. Men siden innleggene over synes å vise at 'Rauius' bøyes 'Ravii' (evt. Rauii) i genitiv, vil det være naturlig å anta at han faktisk kalte seg 'Rauius', og da bør han være sorenskriverens sønn, slik Yngvar Kjelstrup antok.Så kan man jo spekulere på hvorfor han kom til Orkdal? Ved koppskatten i 1645 er det ikke en eneste kvinne (med forbehold om gifte, hvorav det i hvert fall var én) som heter Ide på Nordmøre, etter det jeg kan se, i hvert fall ikke blant de som bodde på full-, halv- og ødegårder, mens vi har sett at navnet er brukt nettopp i Orkdal (er Ide et navn som på den tiden var mer brukt i Trøndelag generelt?)DERSOM sorenskriver Martinus Rauius var gift med Ide, kunne man kanskje anta at sønnen reiste til Orkdal der han kanskje hadde morsslekt? Jeg vet i hvertfall fra noen eksempler i mer moderne tid at barn har reist til den ene eller begge foreldrenes hjemsted for å finne ektefelle, eller i hvert fall har dét blitt resultatet.Jeg har også sett på forekomsten av Martinus/Morten på Nordmøre i koppskatten 1645. Så vidt jeg kan se var det følgende:I Halsa: Morten Løeuig, quinde, Anne. Morten Sollumb, quinde.I Sunndal: Morten Aacher (var trolig sønn eller tj.dreng på gården)I Gangnat: Morten Harholt, quinde, SigriI Gimnes: Morten Fredøe, quinde, Baard og Gøye. Martinus Knudset, quinden, Amund, Jon, Lauritz, Baard, Karen og IngeborgI Smøla: Morten Steensøen, quinden, Erik.I alt 7 stk., dvs. blant hel-, halv- og ødegårdsmenn., hvorav bare mannen på Knutset kalles Martinus.Jeg går ut fra at Ole Graversen Riiber på Or i samme koppskatt er identisk med den 'Olle Oerd' som nevnes med 'quinden', Knut, Gunder, Knut, Anne og Riborg. Hvis denne 'quinden' er Ide, må man anta at ingen av de nevnte 7 mennene ved navn Morten/Martinus i listen over er aktuelle som farskanddater til Kirsten Martinusdatter - men vi VET altså ikke når Ide kom til Or. Det kan jo tenkes at Ole Riiber var gift flere ganger. Men muligens er det et indisium om at Ide var lenge gift med Ole Riiber at Kirsten og Torstein på Aspa ikke hadde noe barn til dåpen ved navn Martinus, mens derimot stefaren er oppkalt? På den annen side er ikke Ide oppkalt, heller.Det neste jeg tenker å gjøre, er å se på diverse skattelister som måtte eksistere rundt 1642, for å se om det kan dukke opp en Martinus som kanskje kan være identisk med sorenskriveren.Et par ord til om de krusedullene som er brukt over u'ene: Jeg har lagt merke til det samme gjennom hele koppskatten, og de ligner mest av alt et to-tall eller en omvendt 's', dette til forskjell fra den flate streken som av og til settes over bokstaven 'n' eller 'm' for å markere dobbel konsonant.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Knutset var en ødegård - jeg kan ikke helt se for meg at Kirsten kom derfra, ei heller at sorenskriveren skulle ha bodd der, og man får vel anta at han er død rundt 1643, kanskje, siden det kom ny sorenskriver da?

[Gjest Torkild Knudsen]

Når det gjelder slekter i Orkdalen på 1700 tallet vil jeg gjøre oppmerksom på at det finnes noen svært verdifulle overformynderi ruller, som angir formyndere med deres slektstilhørighet til den myndige. Ole Martiniusen Klemmetsmo er nevnt flere steder hvor det er nevnt slektskap, som jeg tror tilsvarer også bl.a. den generasjonen Randi Olsdatter og Martinius Ravii hører til.mvh Torkild

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Er disse overformynderirullene filmet, eller må man til Trondheim?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Svein Arnolf (43) + (51):Men kan ikke Rauius leses som Ravius? Bokstavene u og v ble vel brukt litt om hverandre i datidens skriftlige kilder. Og det er Christian Ravius han kalles den lærde tyskeren (opprinnelig kalt Rau) som på 1600-tallet satt i ledende akademiske stillinger ved mange ærverdige læreseter.Kanskje var Martinus også en kar fra den kanten eller med samme familienavnet? Det er ihvertfall mange tyskere som heter Rau. Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dette har sikkert andre bedre rede på enn jeg, men siden 'Rauius' tydeligvis kan bli både 'Rauii' og 'Ravii' i genitiv, ser jeg ikke bort fra at 'Rauius' også kan ha blitt skrevet 'Ravius'. Men i de dokumentene jeg sjekket i går, jfr. innlegg 31 og 37, virker det som om det bare er over bokstav 'u' man har brukt krusedull, og ikke over 'v', slik at navnet i hvert fall i de dokumentene trolig er stavet 'Rauius'.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ser ut til at Christian Raue har skrevet seg både Rauius og Ravius, etter hva man kan se på nettet. Her er også en fyr: Pfarrherrn Johann Rauw (Ravius). Ser ut til at de fleste ved navn Ravius er tyske - bortsett fra noen som har brukt navnet i fantasy-fortellinger, av alle ting ;-)

[Gjest Jonny Lyngstad]

Så er jeg ferdig med skiftet. Jeg deler det jeg har skrevet i 2 deler. Jeg har ikke hatt tid til å skrive kommentarer til det jeg har skrevet av, eller tenk gjennom hva som står her.Skiftet finnes på s. 54b i skifteprotokoll nr. 2 for Nordmøre.Skiftet er etter Ole (Olluff) Grafuersen og hans sal. Hustru ”Ide N:” Ide N: er nevnt 2 ganger i skiftet. Er det noen som kan tenke seg hva N-en kan stå for?Anders Christensen, visiterer, møtte på vegne av arvingene til Ole Grafuersen, mens Tosten Iversen i Aspa (står Asspøen flere ganger) møtte på vegne av sin hustru.Det ble framvist en suplikasjon fra Anders Christensen datert 29. mars 1677 til amtmann Friderich von Offenberg, samt en resolusjon fra sistnevnte datert 31. mars. Begge disse skriva er gjengitt i skiftet.Anders skriver at ”Jeg Neste Slecht er blodtz foruandt, effter sahl: Olluf Graffuerssen nu her paa Steeden verende, Till forren hafuer søgt Hr. Amptmandz Resolution till danne mænd, dens Sal: mandtz brefue oc vijdere som fantiss at forseijle, daa som ey lenge med en fuldkommen Registering och schiffte kan henholdiss aff aarsag mueligt Thorsten Asspøen paa sin Koenes Veigne som hand meener dend Halffue arff sig at tillkomme” etter at all skyld, gjeld og begravelsesomkostninger var betalt. Så fortsetter han: ”daa som her ingen findes af dend Sahl: Mandz Neste Arffuinger men er j danmark boesiddende, Indfalder till HøyEdle Hr. Amptmand saa som utt Supra melt, Jeg neste mand er her dend Sahl: Mand i forvendt berørende, att HøyEdl: Hr: Amptmand ville Ordinere at mig motte vdj sorreschrifuerens oc dannemænds Ofuerverelsse Leffueriss huis effter dend Sahl: Mand /:naar Skyld och Gield med anden omkostning er fra Boen Tagen (:/) som ofuer blifuer, det uere sig Løssøre, fast Godtz, Bord, Thømmer och aldt som forefindess, at Jeg det j min bevarning och Heffd maa Nyde, Indtill de rette vedkommende Arffuinger der om giør anfordring saa som nu allerede forhen, breffue j danmarch hafuer dennem det Erkyndige.”Amtmannens resolusjon starter som følger: ”Jeg finder Anders Christenssens begiering ey ubillig at vere, i det hand begierer sah: Oluff Grauessens Effterlatte midler i sin foruaring at hafue, saa vitt af dennem hans Neste Arfuinger bør at Nyde Effter Lougen, saa vell Løst som fast, Thj Hand som Een aff dend Sah: mandz blodtz forvandte det kan begiere, dend Sahl: mandz Nermere Arfuinger till beste indtill de der om kunde bliffue forstendiget.” Han anbefalte nå sorenskriveren å holde skifte. Samt at ”saa flitteligen at shiønne, huor Nær dend danneMand Thosten Asspøen, bør paa hans Quindess Vegner, at gaa i Arff med.”Så settes skiftet på Or den 5. april 1677 med Anders Christensen på vegne av arvingene etter Ole Grafuersen og ”dend dannemand Thosten Ifuersen Asspøen paa hans hustruiss veigne som er sah. Oluff Grafuerssens Sah. Quindess daatter paa dend anden Side.”I boet fantes også en arvepart som ”Sahl: Hr. Jacob Olsens barn paa Qværnes Naffnlig Olle Jacobsen tilkommende, huillchen Effter HøyEdle och Velb: Hr: Amptmand Friderich von Offenbergs befalning, Thosten Aspøen blef offuerlefuerit.”Så blir det rekna opp det som var i boet av rede penger, gull, sølv, tinn etc. I Freiboka b. 1, s. 318, har man prøvd å få med seg noe av det som var i boet, men dessverre med dårlig resultat. Her er mange feillesinger og mangler. Nok om det.I et slikt skifte er det allveg mye artig. Her var en svart kledes kjol (knelang kjortel, ytterplagg) med revskinn under til 8 rdr. verdi. Ei raud ”sorssis” (sarses) nattrøye med gull galoner skrammeret og med 39 sølvknapper i til 5 rdr. Galon er ei tykk snor som var fletta, kniplet eller vevd.Odelsgodset: ”Daa effter it Skiøde, som paa hans Kongl: Mayst: Veigne aff Sah. Cantzler Offue Bielche Commissarier Hanss Hanssen och Hermand Gaardmand udgifuen af dat: Trundhj: dj 2 Martj 1663 Till kommer dens sah: Mand her udj Oehr j Spand Oddel och Bøxell af Tuende, for huilche dend sah: Mand haffuer gifuet och betahlt effter skiødenss formelding 130 Rdr.”Peder Andersen ”Quærness” var skyldig 10 rdr. etter en obligasjon.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Svein Arnolf har du tatt kopi av de ulike navnetrekka da du var i RA? Hvis ikke må du gjøre dette, slik at vi kan få se dem og vurdere dem, tyde dem.Så kommer resten av skiftet:På s. 61 står det så videre: Etter at boet var registrert og vurdert pretenderte Anders Christensen på arvingenes vegne, at han ”først og forud burde folge dend jode (10-ende) og fierde Part aff ald boens formue effter it Thiende och fierdings gaffue bref, som dend Sahl: Mand Olle Graffuerssøn och hans hustrue Sah. Ide N: schulle vere i mellem giort, som hand formeener for Rum tid siden offentlig paa Tinge Skulle vere publicerit huor aff fantiss i Boen Een Copie.”Imot dette svarte Tosten Iversen Aspa ”/:som paa hans hustruis Veigne neste arfuing:/ at dend Sahl: mand paa hans yderste Lofuet hannem och hans hustru, at de schulle gaa Lige i arff med hans andere arfuinger /:Efftersom hand effter hans Sahl: hustru Ingen Schiffte hafr holden:/ och at de Ingen jode eller fierde Penge schulle Prætendere,” hvilket han med Elling Or hans kvinne Kirsten Iversdatter så vel som tjenestepiken Kirsten Jensdtr. ville bevise.Disse to personen tok skifteretten for seg og spurte dem ut om dette. Begge to bekjente ”att de haffde hørt dend Sah. Mand paa sit yderste sige at Tosten schulle gaa Lige i Arff med Hans andere arfuinger, huilchet de om det giøriss fornøden med høyeste Eed ville bekreffte.”Denne Kirsten Iversdtr. som var gift m. Elling Knutsen på Or, kaller Hyldbakk for K. I. Aspen.Men da originalen ikke fantes i boet, kunne ”vij (skifteretten) der udj iche anderledis kiende, End der som dend her Eftter opdagis, och Parterne der paa Ancher, daa dend at udsøge med Loug oc Rett, huor fore Boen” etter at bortskyldig gjeld, så vel som begravelses og boens bekostning var klarert, ble delt mellom Anders Christensen og Tosten Aspen.Anders Christensen hadde lagt ut 61-2-4 til begravelsen. Her er det mye artig som står bl.a.: 3 fat med øl til 15 rdr, 5 kanner brennevin, 7 kanner vin, 1 lodd safran (”saffren”), 2 lodd muskatblomme, 2 lodd kanel, 4 pund risengryn, 5 pund korinter (”Korender”), 24 mark svisker, hvetemjøl til bakels (”bachelss”), 2 pund tobakk, gitt 3 rdr. til Hr. Friderich, gitt 2 ort 16 sk. til klokkeren, gitt 2 rdr. for hans ”Testement och begrafuelsis brefue at schrifue.” 10 rdr. gikk til ”min Koenes V-mage med sin Pige for at Opvarthe.” Sjøl skulle han ha 4 rdr. for reiser og omkostninger tid etter annen med roersfolk.Tosten Iversen kom så med si regning i forbindelse med begravelsen, bl.a.: 2 fat med godt øl, enda 1 tønne med godt øl, 1 pund skjærost (”skiør ost”), 6 rdr. til Hr. Hans på Tingvoll, 2 ort for å ordne grava, 1 kanne brennevin, kjøtt, fersk mat. Han skulle også ha 2 rdr. for sin umake med å besøke presten 2 ganger, samt andre steder han hadde vært i forbindelse med begravelsen. Han skulle ha 10 rdr. for ”Quindfolchenes umage som de i 3 Vgger hafuer hafft.”Avdøde hadde på sitt ytterste utlova 20 rdr. på deling til kirkene på Frei, Kvernes og Øre, og dette ble nå tatt ut av boet.Avdøde var skyldig til bl.a.: Christopher Rollfsen 23-2-20, Jarich Broers 0-2-3, Anne M: Peters 1 rdr., M: Wolff 2 ort, Niels Pedersen Lehm 1-2-0.Så kommer noe som jeg ikke var klar over: ”Her foruden effter gl. Seduanne udloffuet En Dischretion till Kongl. Maytz. Fouget och Lensmanden.” Det står ikke noe hvor mye de fikk.Anders Christensen fikk utlevert 345-2-7 og Tosten like mye.Tosten fikk bl.a.: ”Sl. Olle Grafuersens hustruis Contrefej med hindes datter” til en verdi av 2 rdr.Den siste setninga med bildet tyder på at Kirsten Mortensdtr. var enebarn.Hva betyr 10-endeparten og fjerdeparten i arv?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for gjennomgangen av skiftet!Hvis Kirsten Mortensdatter var enebarn, og hvis Martinus (Martinussen)Klemetsmo er sorenskriverens sønn, slik det ut fra navnet ser ut, er det to muligheter: Enten var Kirsten ikke datter til sorenskriveren, eller sorenskriveren hadde to kull barn.Når det gjelder teksten i dokumentene og Martinus' navnetrekk: Jeg har ikke digitalkamera, så det blir ikke så enkelt å få lagt inn dette her. Men kanskje noen andre interesserte som bor i Oslo har det? Hvilke legg det dreier seg om, går jo frem over.Kan 'Ide N' bety at ingen til stede på skiftet kjente farsnavnet hennes?

[Gjest Torkild Knudsen]

Til innlegg 57. Det vet jeg desverre ikke. Det er mange år siden jeg brukte disse kildene. Jeg bor ikke altfor langt unna Statsarkivet (når jeg er hjemme), jeg drar derfor dit hvis jeg ønsker å sjekke noe. De siste årene har jeg vel mer eller mindre lagt slektsforskninga på hylla, men det begynner å bli litt interessant igjen nå, med diskusjonene her på forumet. Det er flere interessante temaer her. Ett av barna til Martinius Klemmetsmo hette vel Sebilla Magdalena (eller var det Magdalena Sebilla?) som kanskje kan være en oppkalling av Stiftamtskriver? Knut Andersen Hammer (eller Anders Knudsen Hammer?)sin hustru med samme navn?. Kanskje dette kan kanskje være en ledetråd? Dette er ett skudd i mørke, men en vet jo aldri. Det må jo være en grunn til at hun har fått dette spesielle navnet. Beklager alle disse spørsmålstegnene (virker vel temmelig klønete), men dette hva jeg greier å huske.mvh Torkild

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvordan har det seg at Ole Jacobsen (Kvernes) hadde arvemidler stående i boet til Ole Riiber? Jeg går ut fra at det skyldes at han ble verge for ham ved skifte etter faren Hr. Jacob Olsen, men kan det være noe slektskap her? Kanskje med Ide?

[Gjest Torkild Knudsen]

Rettelse til innlegg 64: Søkte litt på nettet og fann følgende: Ole Knutsen Hammer Stiftskriver f.ca.1639 på Storhamar gm Magdalena Sibylla Andreasdatter Tønder f.ca 1666. Martinius Klemmetsmos datters navn var vel da Magdalena Sibylla Martiniusdatter. Jeg tror hun bruker navneformen Malena for det meste senere.mvh Torkild

[Gjest Leiv Skjerve]

Innlegg 54.Så kan man jo spekulere på hvorfor han kom til Orkdal?Mit innlegg 8'1685. Lensregnskap Orkdal, M.M.,skrive- og reisetjener for stiftsskriver Ole Knutsen Hammer på Evjen'Tilføies ifølge STD at Hammer virket 1674-1700 og avsto stillingen i 1700 til Morten Vium, Han døde i 1703. Han fikki1680 tillatelse til å gifte seg med Magdalene Sibylle Tønder

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, yrket KAN være grunnen til at MM kom til Orkdal - hvis han ikke allerede var der?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 53: Jeg har sett på mt. for Orkdal 1701 (i fotokopi) og heller ikke funnet Klemmetsmo, og nå ligger jo tellingen også ute på nett fra i dag. Det ser ut til å være flere uregelmessigheter der, idet det i et tilfelle er registrert tre Mortenssønner på en gård, mens den Morten som de er sønn av, ikke er registrert. Men vites det når Martinus (Martinussen) Klemmetsmo døde? I så fall burde han jo være å finne i kirkebok for Orkdal.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Fra Universitetet i Bergen fikk jeg for 20 år sia tilsendt noen dokumenter, deriblant dette som jeg nå legger ved som bilde.Det er datert 27(?)mars 1643 i Vik tinglag. Her blir bekrefta at Oluff Størker(sen)på Gjelen (Gielhen)har overdratt til sønnen Sivert Olsen et halv spann jordegods med bøksel i garden Schare i Fosen len i Oure pr.gjeld. Olluff Gjelen (Giellen)hadde makeskifta 18 mrkl med Anders Dromnes, samt kjøpt resten, 18 mrkl., av Lauritz Røssuold, Olluff Heim og Anders Poulsen på Ouden (Oudne?)Her står navnet til Martinus Rauius klart og tydelig 2 ganger, inne i dokumentet og som underskrift.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk, Jonny. Da kan vi vel i hvert fall konkludere med at sorenskriveren over Nordmøre ca. 1640-43 het Martinus Rauius.Ut fra det som nevnes i 'Nordmøre herredsretts historie', ved Fredrik Charlo Borchsenius, Kristiansund 1993, ser jeg ikke bort fra at han også kan ha sittet lenger som sorenskriver, for her nevnes han bare i tiden 1640-42 (da som 'Morten Ravn' og 'Martinus Ramus'). Den neste sorenskriveren som nevnes er Knud Jensen, 1645-46. Det er jo mulig at ikke tilstrekkelig kildemateriale eksisterer for 1644 til å fastslå hvem som satt da?En annen ting jeg har merket meg er at nesten alle disse tidlige sorenskriverne har sittet korte perioder, og de har neppe avgått ved døden alle sammen. Noen er blitt fradømt embetet, mens Thomas Christensen, som nevnes som sorenskriver 1646-51, skal ha dødd i 1653. Noen kan ha vært konstituerte.Dette åpner opp for den mulighet at Martinus KAN ha levd i 1645, kanskje på Nordmøre, men ikke nødvendigvis. Hvis hans sønn kom til Orkdal, kan jo faren også ha reist dit?I boken 'For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991' ved Hans Eyvind Næss (red.), Justisdepartementet/Fabritius 1991, finnes et par kapitler om rekruttering og arbeidsvilkår for de tidlige skriverne før 1660. Praktisk talt alle var danskfødte, mange hadde vært fogder og endte som rådmenn eller hadde andre bybestillinger. Mange drev næringsvirksomhet ved siden av. En gang etter 1630 ble det bestemt at sorenskriverne skulle innvilges egne skattefrie gårder av en viss størrelse. Det var lensherrene som måtte tilvise slike skrivergårder blant kongens jordegods i sorenskriveriet. Men enkelte skrivere foretrakk likevel å bo i nærmeste by for å pleie omgang med sine standsfeller (s. 36)Av dette kan vi kanskje slutte at Martinus Raunius neppe vil være å finne i vanlige skattelister, akkurat som at jeg heller ikke har funnet prestene nevnt der, men dersom han levde ETTER sin sorenskrivertid, kunne han kanskje finnes? Tydeligvis drev han i hvert fall ikke med trelastvirksomhet, er i hvert fall ikke nevnt blant dem som skattet av flomsager i unionsskatten 1642.Uansett spørs det om det er mulig å komme stort lenger her i forhold til Ide og den Martinus hun hadde vært gift med, for det er for mange løse tråder:Vi vet at Ole Graversen Riiber var gift i 1645, men vi vet ikke om det var med Ide. Svein Tore Dahl skriver at Ole Riiber og Ide bodde på Or fra 1640, men jeg tillater meg å tvile på om det faktisk er nevnt noe sted.Sorenskriver Martinus Raunius levde så sent som oktober 1643, og kan godt ha levd senere også.Ut fra bemerkningen om kontrafeiset av Ide og hennes datter som ble nevnt på skiftet etter Ole Riiber, kan det virke som om Kirsten Martinusdatter/Mortensdatter var enebarn, mens sorenskriveren trolig har hatt en sønn Martinus i Orkdal, ut fra det navnet denne brukte. Dersom Martinus og Kirsten skulle ha vært i hvert sitt kull måtte Ide likevel ha vært Martinus' stemor, og med mindre aldersforskjellen var veldig stor, burde vel Martinus ha vokst opp hos Ide og Ole Riiber. Det er vel ikke noe som tyder på at Martinus Raunius d.y. ('Ravii', genitivsformen, har så langt ikke sett selve slektsnavnet brukt) var spesielt gammel rundt 1700? I så fall er det mindre trolig at Martinus Raunius var Kirstens far og Ides første mann.Men i så fall er tusenkronersspørsmålet: Hvilken Martinus/Morten kan i da ha vært aktuell?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, nå har jeg jo selv kommet i skade for å kalle ham 'Raunius' flere ganger her. Det skal selvfølgelig være Rauius. Jeg får skylde på en lang dag og at jeg fortsatt ikke har fått spist middag.

[Gjest Torkild Knudsen]

Så vidt jeg kan forstå, så må det være en mulighet for at Martinius Martiniusen Klemmetsmo også kan være en sønnesøn og ikke sønn av Martinius Rauius (på Knutset?). Det er vel ikke helt umulig at Martinius Martiniusen er en ung mann på den tida han er oppgitt som reiseskriver og reisetjener. Han kan være født for eksempel omkring 1665, altså bare fem år eldre enn sin hustru og dermed 20 år gammel i 1685 (da han nevnes som reiseskriver). Det er jo heller ikke noen hvem som helst han er reiseskriver for, nemlig stiftskriveren Ole Knudsen Hammer. Han må vel kanskje ha hatt noen gode kontakter for å få stillingen? Det hadde jo vært interessant hvis noen hadde andre eksempler på reiseskrivere og hva slags slektsmiljø disse ble rekruttert fra og hva slags videre karriere disse hadde.Ole Knudsen Hammers kone Magdalena Sibylla Andreasdatter Tønders slekt har vel også forbindelse med Nordmøre.Navnet Kirsten finnes blant barna til Martinius Klemmetsmo. Altså en annen fellesnevner med Martinius navnet på Nordmøre.Det er også litt rart at Ole Martiniusen Klemmetsmo og hans søsken aldri (så vidt jeg vet) bruker noe familienavn Ravii.En liten ting litt på sidelinjen. Det kan se ut, som om Maret Olsdatter f.ca 1697 gm Ole Martiniusen Klemmetsmo er en søster til Gunhild Olsdatter gm Lars Larsen Berge og søster til Trond Rønningen i Orkdal. Er det noen som vet noe mere om dette? Det kan være litt greit å få kartlagt hennes foreldre også, fordi jeg mener å huske at jeg hjemme, har notater som nevner nestsøskenbarn av Martinius Olsen Klemmetsmo. Dette vil da gi felles forfedre i generasjonen til Martinius Martiniusen Klemmetsmo. Det er vel mest sannsynlig at dette slektskapet blir hos Maret Olsdatter gm Ole Martiniusen sin slekt eller Randi Olsdatter gm Martinius Martiniusen sin slekt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det kunne vært interessant, Torkild, om du kan finne papirene med henvisning til kilden der det nevnes nestsøskenbarn av Martinus Olsen Klemmetsmo.Men selv om reiseskriveren Martinus Klemmetsmo evt. skulle være barnebarn av sorenskriveren, løser ikke dette problemet med at Kirsten Martinusdatter Or synes å være eneste barn av Ide og hennes tidligere mann Martinus (hvem dette enn kan ha vært). Da blir det evt. bare en ukjent sønn eller datter til sorenskriveren vi må forholde oss til midt oppe i det hele, med problematikk som nevnt i innlegg 71. Men finnes det ikke opplysninger om når Martinus Klemmetsmo døde, da, slik at det kan være mulig å finne alderen hans?Når det gjelder Ole Martinussen Klemmetsmo og hans evt. manglende bruk av slektsnavn (og det burde da være Rauius og ikke Ravii, ettersom 'Ravii', som nevnt flere ganger, er genitivsformen av slektsnavnet, på sammme måte som formen 'Kristi legeme' ikke betyr at mannen heter Kristi, men Kristus) så har jeg sett i andre sammenhenger at slektsnavn kan forsvinne etter et par generasjoner.En annen ting det kunne vært interessant å få bragt på det rene, er om sorenskriveren i Orkdal, Morten Knudsen, som var sorenskriver både før og etter 1645, nevnes i noen skatteliste, f.eks. koppskatten 1645, eller om han var skattefri, som antydet i innlegg 71. Siden vi vet at han både levde og var sorenskriver på det tidspunkt, vil han være en god kandidat å sjekke.Kan forresten nevne at ingen Martinus eller Morten nevnes på Knutset i unionsskatten 1642, det er vel i det hele tatt bare to av de personene Morten/Martinus jeg fant på Nordmøre i koppskatten 1645, som også nevnes i unionsskatten 1642.

[Gjest Leiv Skjerve]

Spørsmål i innlegg 73 om mulige reisetjenere i området. Christen Jacobsen Schult 1655 ? - 1719 var 'reisetjener' for Maren Schøller på Gjølme i Orkdal.http://leskjerv.seria.no/aner/1404.htm